1. Samandrag

       Regjeringa gjer i proposisjonen framlegg om endringar i lov av 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon og om forkjøpsrett for det offentlege ved kjøp av fast eigedom (konsesjonslova). Det er framlegg om å innføre konsesjonsplikt for utanlandsbuande privatpersonar og utanlandske juridiske personar ved kjøp av fritidseigedom i Noreg. Lovframlegget er ei oppfølging av EØS-avtala.

       Utanlandske statsborgarar må ha konsesjon ved kjøp av fast eigedom og langvarige bruksrettar til fast eigedom etter konsesjonslova av 1974. Sjølv om det ikkje skulle vere konsesjonsplikt etter 1974-lova, må utanlandske statsborgarar og utanlandske juridiske personar ha konsesjon etter industrikonsesjonslova av 14. desember 1917.

       Det er fastsett i forskrift at utanlandske statsborgarar som er fast busett i Noreg utan konsesjon kan skaffe seg eigedomsrett eller bruksrett til fast eigedom som skal brukast til bustad-, fritids- eller næringsføremål.

       EU sitt direktiv om kapitalliberalisering gir personar vid rett til å plassera kapital og kjøpe eigedom i ein annan EU-stat. Det er unntak for kjøp av fritidseigedom, grunngjeve med at full liberalisering kan skape vanskar på marknaden for fritidseigedomar. Nasjonal lovgjeving for kjøp av fritidseigedom kan oppretthaldast til Rådet vedtek andre reglar. Direktivet er med tilpassingar gjort til ein del av EØS-avtala. Det er overgangsperiode fram til 1. januar 1995 når det gjeld utanlandske statsborgarar sin rett til å kjøpe fast eigedom. I overgangsperioden kan EFTA-statane innføre lovgjeving som er i samsvar med avtala, særleg reglar om kjøp av fritidseigedom.

       Gjeldande lovgjeving om kjøp av fast eigedom er i strid med EØS-avtala, da den gjer skilnad på grunnlag av nasjonalitet. Landbruksdepartementet meiner det fortsatt er nødvendig med restriksjonar på kjøp av fritidseigedom. Ei konsesjonsordning treng etter departementet sitt syn ikkje medføre vesentlege avgrensingar i utanlandsbuande sitt høve til å kjøpe fritidseigedom her i landet. Etter gjeldande regelverk blir nesten alle konsesjonssøknader innvilga. Departementet ser ingen grunn til å endra praksis om etterspurnaden ikkje aukar nemnande.

       Departementet peikar på at oppheving av reglar som gjer skilnad mellom nordmenn og utanlandsbuande, i seg sjølv kan føre til at etterspurnaden vil auke. Sjølv om det skulle bli stor etterspurnad og auka prisar på fast eigedom i eit område og dette fører til fleire avslag på konsesjonssøknader, føreset departementet konsesjon etter same liberale line som i dag i område med låg etterspurnad.

       Departementet har lagt vekt på at Danmark, Finland og Sverige har tilsvarande konsesjonsreglar. Ønske om eins reglar i Norden er bakgrunnen for at departementet gjer framlegg om at Noreg skal nytte retten til å halde på nasjonale restriksjonar på kjøp av eigedom innan EØS.

       Departementet tek sikte på lage ein terskel for konsesjonar som er høg nok til å fange opp dei fleste utanlandsbuande sine kjøp til fritidsføremål og til å hindra dei fleste uønska kjøp av fritidseigedomar. Samstundes skal den ikkje unødig hindra eller gjere det vanskeleg for utanlandsbuande å kjøpe eigedom i Noreg.

       Konsesjonsplikta blir knytta bare til kjøp av fritidseigedom. Ved å knyte konsesjonsplikta til føremålet meiner departementet ein kan unngå auka etterspurnad etter heilårsbustader og små landbrukseigedomar eigna til fritidsføremål. Reglar i konsesjonslova §§ 5, 6 og 9 kan hindra at heilårsbustad blir nytta til fritidseigedom eller at landbrukseigedom blir kjøpt og nytta til fritidsføremål.

       Etter EØS-avtala er det ikkje mogleg å skilje mellom norsk og utanlandsk statsborgarskap når ein skal vurdere om eit kjøp er konsesjonspliktig eller ikkje. Departementet gjer framlegg om at konsesjonsfritak gjeld dei som er melde til norsk folkeregister eller tidlegare har budd i landet i minst fem år. Konsesjonsplikta bør også gjelde juridiske personar. Juridiske personar busett i Noreg vil bli omfatta av konsesjonsplikta om kontrollen reelt blir utøvd av utanlandsbuande.

       Det er ikkje venta at lovframlegget vil føre med seg økonomiske eller administrative konsekvensar av noko omfang.

       Det er i framlegget ikkje skilt mellom kva land kjøparen kjem frå. Departementet har kome til at det er naturleg å nytte same reglar for tredjeland som for EØS-land.

       Som kjøp blir også rekna tileigning av delar eller partar i ein eigedom. Tomtefeste og annan leigerett til eit grunnstykke er omfatta av reglane.

       Vurdering av om eit kjøp er konsesjonspliktig vil skje med utgangspunkt i ei ordning med eigenmelding på særskild skjema. Vurdering av om ein bør gi konsesjon, må byggje på konkret skjønnsmessig vurdering i det einskilde tilfellet.

       Alle konsesjonspliktige kjøp utløyser forkjøpsrett for det offentlege. Det er framlegg om unntak frå forkjøpsretten.

       Det er framlegg om at lova skal tre i kraft 1. januar 1995. Det blir to typar overgangstilfelle. Saker der det er søkt om konsesjon før den nye lova trer i kraft, vil bli avgjort etter tidlegare gjeldande reglar. Dersom kjøp var konsesjonsfritt etter tidlegare reglar, kan ikkje ny lov utløyse konsesjonsplikt.

2. Merknader frå komiteen

       Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, frå Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, frå Høgre, leiaren, Kristin Krohn Devold og Dag C Weberg, frå Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, frå Kristeleg Folkeparti, Lars Gunnar Lie, og frå Framstegspartiet, Øystein Hedstrøm, viser til at lovforslaget er ei oppfølging av EØS-avtala som fleirtalet i Stortinget har slutta seg til. Komiteen viser vidare til dei einskilde partia sine merknader om konsesjonsreglane i Innst.S.nr.248 (1991-1992), jf. St.prp. nr. 100 (1991-1992).

       Komiteen støttar at ein treng restriksjonar på kjøp av fritidseigedomar. Dette særleg ut frå å sikre at moglegheitene for innanlandsbuande til å skaffe seg fritidseigedom ikkje må verte svekka. Dette må ein sjå på bakgrunn av at å eige og bruke fritidseigedomar er ein del av norsk ferie- og fritidskultur.

       Komiteen konstaterer at EØS-avtala gjer det nødvendig å endre regelverket når det gjeld konsesjon. Komiteen meiner at det i denne situasjonen er praktisk å følgje konsesjonsreglane for utanlandsbuande slik Danmark, Finland og Sverige gjer. Komiteen er av den meining at det bør etablerast ein konsesjonsterskel som er så høg at ein fangar opp utanlandsbuande kjøp til fritidsføremål, og at ein dermed kan hindre kjøp av fritidseigedomar som ikkje er ynskjeleg.

       Komiteen støttar at konsesjonsplikta for utanlandsbuande vert knytt til føremålet med kjøpet, dette for å kunne hindra at heilårsbustader og mindre landbrukseigedomar vert kjøpte opp og nytta som fritidseigedomar.

       Komiteen vil vise til bupliktreglane i konsesjonslova sin § 6, og moglegheitene for å setja vilkår om buplikt for å hindre at landbrukseigedomar vert kjøpte og nytta til fritidsføremål.

       Komiteen er samd i at reglane ikkje vert avgrensa til EØS-landa, men at lova også gjeld for kjøparar frå andre land. Komiteen sluttar seg til at det offentlege ikkje skal ha forkjøpsrett i saker der konsesjonslova vert nytta for å kontrollere utanlandsbuande sine kjøp av fritidseigedomar.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner det er nødvendig å ha konsesjonslover som gjer det mogleg å setja vilkår ved konsesjon for dermed å ta i vare nasjonale interesser. Desse medlemene meiner det er uheldig å endre regelverket vi har i dag slik EØS-avtala krev. Desse medlemene meiner at sjølv med denne omlegginga kan ein få auka prispress på fritidseigedomar, press om auka utbygging og nedprioritering av miljø- og ressursomsyn. Desse medlemene viser ellers til merknadene frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst.S.nr.248 (1991-1992).

3. Tilråding frå komiteen

       Komiteen har elles ikkje merknader og sluttar seg til dei endringsforslag som ligg føre. Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjere slikt

       I lov av 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon og om forkjøpsrett for det offentlige ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) gjøres følgende endringer:

Ny § 5 a (særregler for utenlandsboendes erverv av rett til visse eiendommer) skal lyde:

       Konsesjonsfriheten etter § 5 første ledd nr. 1 og nr. 2 gjelder ikke ved utenlandsboendes erverv av eiendomsrett eller bruksrett til eiendom som ikke skal tjene som nødvendig helårsbolig eller som forutsetning for utøvelse av selvstendig næringsvirksomhet eller levering av tjenesteytelser.

       Fysiske personer regnes som utenlandsboende dersom de ikke er fast bosatt i Norge og heller ikke tidligere har vært fast bosatt i Norge i minst fem år. Juridiske personer regnes som utenlandsboende dersom de ikke har hovedkontor, vedtektsfestet forretningskontor, eller annet hjemsted i Norge. Juridiske personer som har hjemsted i Norge, regnes likevel som utenlandsboende dersom personer som ikke er fast bosatt her har bestemmende innflytelse over den juridiske personen.

       Konsesjon for en utenlandsboende er ikke nødvendig der ektefeller erverver en eiendom sammen, og den ene av dem ikke trenger konsesjon.

       Departementet kan gi forskrifter om hvilke opplysninger som må foreligge for at et erverv kan anses konsesjonsfritt etter denne paragraf.

§ 10 nr. 5 og nytt nr. 6 skal lyde:

§ 11 første ledd annet punktum skal lyde:

       Unntakene i § 10 nr. 1 til nr. 6 gjelder også for kommunenes forkjøpsrett.

       Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser.

       Denne lov trer i kraft 1. januar 1995.

       Er det før lovens ikrafttredelse søkt om konsesjon, skal søknad om konsesjon avgjøres på grunnlag av de regler som gjaldt før lovens ikrafttredelse. Det samme skal gjelde for erverv som etter de eldre regler ikke var konsesjonspliktige, såfremt hjemmelsdokument er tinglyst eller eiendommen tiltrådt før lovens ikrafttredelse.