I lovutkastet § 7 foreslås det at kontrollutvalget skal kunne påkjære rettslige kjennelser og beslutninger om straffeprosessuelle inngrep når siktede ikke er kjent med dem. Regjeringens kontrollutvalg har i prinsippet vært forsiktig med å utøve materiell kontroll med overvåkningens beslutninger. Kommisjonen viser til at nye lovbestemmelser om telefonavlytting i narkotikasaker er utformet med utgangspunkt i at man ikke ønsker å oppnevne en person til å ivareta siktedes interesser i hans sted. Etableringen av en kjæremålsrett for andre enn påtalemyndighet og mistenkte/siktede er en rettslig nyskapning. Det foreslås at kjæremål skal kunne fremmes selv om inngrepet er opphørt. Utvalget skal anta en prosessfullmektig ved kjæremål.

       Flere av høringsinstansene er positive til kjæremålsadgangen. I politi- og påtalemyndigheten er man mer skeptiske, og mener at kontrollutvalget langt på vei vil oppnå det samme ved å forelegge rettsavgjørelser for overordnet påtalemyndighet. Flere høringsinstanser hevder at en kjæremålsrett som foreslått ikke vil gi utvalget den nødvendige avstand til saken.

       Departementet konstaterer at det er til dels sterke innvendinger mot kommisjonens forslag, og understreker at en kjæremålsadgang ikke er til hinder for at utvalget tar opp spørsmålet administrativt. Departementet støtter forslaget og uttaler at dette er et utslag av utvalgets hovedformål, nemlig å utøve en kritisk kontroll og sikre rettssikkerhet for den enkelte.

       Sikkerhetsutvalget foreslo i sin utredning i NOU 1993:3 Strafferettslige regler i terroristbekjempelsen, at regelen om telefonkontroll i saker vedrørende rikets sikkerhet og terrorisme skulle knyttes til reglene om telefonkontroll i narkotikasaker. Kommisjonen fulgte opp dette forslaget i sitt lovutkast, mens departementet foreslår at en eventuell endring utstår inntil behandlingen av Sikkerhetsutvalgets utredning.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at det i lovutkastets § 7 blir foreslått en rettslig nyskapning ved at det gis kjæremålsrett for andre enn påtalemyndighet og den mistenkte/siktede. Det blir foreslått at kontrollutvalget skal kunne påkjære rettslige kjennelser og beslutninger om straffeprosessuelle inngrep når siktede selv ikke er kjent med dem. Adgangen til å påkjære skal være tilstede også etter at inngrepet er opphørt. Ved kjæremål skal utvalget bruke en prosessfullmektig som oppnevnes av retten. Komiteen konstaterer at denne ordningen spesielt vil være aktuell i forbindelse med kontroll av telefonavlyttinger.

       Komiteen konstaterer at det er reist mange innvendinger mot dette forslaget. Flere høringsinstanser hevder at en slik kjæremålsrett ikke vil gi utvalget den nødvendige avstand til saken. Overvåkingssjefen mener at forslaget kan oppfattes som en underkjennelse av den domstolskontroll som har vært foretatt i saken, og både han og flere andre høringsinstanser innen politiet og påtalemyndigheten mener at det burde være tilstrekkelig at kontrollutvalget fremlegger rettsavgjørelser for overordnet påtalemyndighet.

       Komiteen forstår at den foreslåtte ordningen kan oppfattes som en styring av overvåkingspolitiets arbeid, og ikke en etterfølgende kontroll, slik hovedintensjonen er med kontrollutvalgets arbeid. Komiteen mener imidlertid at kjæremålsadgangen på vegne av den mistenkte/siktede er et vesentlig skritt fremover når det gjelder styrking av den mistenktes/siktedes rettsikkerhet. I de fleste andre tilfeller der en person er mistenkt/siktet for et straffbart forhold vil han kunne skaffe seg advokathjelp og muligheter for å kunne påkjære en kjennelse. I forbindelse med kjennelser om telefonavlytning vil han ikke vite hva som skjer, og kan derfor ikke gripe inn med påkjæring ved hjelp av sin advokat. Derfor mener komiteen at disse tilfellene er spesielle.

       Komiteen vil også understreke at kontrollutvalget ikke vil bli gitt anledning til å overprøve eller tilsidesette rettslige avgjørelser. Det dreier seg kun om en adgang til å bringe rettslige kjennelser og beslutninger inn for en høyere rett. Utvalget skal kunne bringe til overprøving avgjørelser som etter en vurdering framstiller seg som tvilsomme faktisk eller rettslig.

       Komiteen mener at intensjonene med kontrollutvalgets arbeid er å foreta etterfølgende kontroll. Det er sentralt for å forhindre at utvalget blir medansvarlig for beslutninger. Komiteen vil imidlertid påpeke at telefonavlytninger ofte pågår over lang tid, slik at det kan bli behov for å gripe inn med kontrolltiltak mens en telefonavlytning pågår. Ettersom kontrollen ikke foretas i forkant, men underveis, mener komiteen at den ikke fratar statsråden det konstitusjonelle ansvaret. Komiteen vil også understreke at den forutsetter at kontrollutvalget bare vil påkjære saker hvor det mener at det foreligger et åpenbart galt skjønn, og ikke fungere som bedreviter på nyanser og i detaljspørsmål.

       Komiteen har konstatert at det også er reist spørsmålstegn ved om det skal være adgang til kjæremål i de saker der inngrepet har opphørt. En slik adgang, som blir foreslått av departementet, vil være et unntak fra de vanlige reglene hvor kjæremålsadgangen bortfaller når det ikke lenger er noen rettslig interesse knyttet til en omgjøring. Komiteen er imidlertid enig med departementets begrunnelse som går ut på at slike saker fra kontrollutvalgets synsvinkel kan ha prinsipiell interesse og at det derfor er ønskelig med kjæremålsinstansens syn.

       Komiteen er også enig med departementets understrekning av at en kjæremålsadgang for kontrollutvalget ikke vil være til hinder for at utvalget tar opp spørsmål om iverksatte telefonavlyttinger administrativt.