Regjeringens kontrollutvalg for overvåkings- og sikkerhetstjenesten ble opprettet i 1972. Utvalgets medlemmer oppnevnes for fire år med adgang til forlengelse. Utvalget har en rent kontrollerende funksjon og behandler klager fra enkeltpersoner og organisasjoner. Av eget tiltak kan utvalget ta opp enhver sak som den finner riktig å behandle. Utvalget gjennomfører jevnlige inspeksjoner av Overvåkingstjenesten og Sikkerhetstjenesten. Ved klagebehandling gir kontrollutvalget en ubegrunnet konklusjon om hvorvidt klagen foranlediger kritikk eller ikke. Utvalgets årsberetninger som avgis til Regjeringen har vært fremlagt for Stortinget. Forsvarets etterretningstjeneste omfattes ikke av kontrollutvalgets virksomhet.

       Våren 1993 vedtok Stortinget at det skulle opprettes et parlamentarisk kontrollutvalg for de hemmelige tjenester. Det ble oppnevnt en egen kommisjon som skulle utrede og klargjøre de spørsmål som etableringen av Kontrollutvalget reiste. Utvalget skulle kontrollere både den sivile overvåkingstjenesten, den militære etterretningstjenesten og sikkerhetstjenesten.

       Kommisjonen avga en enstemmig innstilling som er trykket som NOU 1994:4 Kommisjonen introduserte begrepet EOS-tjenestene som er en fellesbenevnelse for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste. Benevnelsen brukes om virksomhet som etter sin art kan betegnes som EOS-tjeneste uten hensyn til hvordan tjenesten er organisert.

       Egne kontrollordninger for EOS-tjenestene er vanlig i andre land, men det er store forskjeller i måten kontrollen er organisert på. Flere land har lovgivning om EOS-tjenestenes organisering og oppgaver. Kommisjonen fastslår at kontroll i vid betydning er en styringsbeføyelse som tilligger overordnede administrative ledd. Kontrollorganet må være bevisst på å unngå at det utvikler seg til å bli et styre som legitimerer tjenestenes disposisjoner. I kommisjonens innstilling gis en redegjørelse for kontrollbehovene for de enkelte EOS-tjenestene.

       Sikkerhetsinstruksen er ikke direkte anvendelig i forhold til Stortinget, men i praksis blir sikkerhetsgradering av opplysninger respektert i Stortinget. Kommisjonen påpeker at hvis en ny kontrollordning forutsetter at graderte opplysninger skal gis fra kontrollorganet til Stortinget, vil det innebære økt risiko for at uvedkommende får tilgang til opplysninger.

       Kommisjonen peker på at kontrollutvalget ikke skal utøve parlamentarisk kontroll, men være et hjelpemiddel for Stortinget til å sikre at den etterfølgende parlamentariske kontroll blir mer effektiv. Kommisjonen mener at statsrådene og departementenes ansatte bør høre inn under kontrollområdet, men unntas fra personlig forklaringsplikt. Utvalget skal heller ikke ha tilgang til statsrådens og departementenes arkiver og dokumenter, men departementene må på anmodning uttale seg skriftlig til utvalget.

       Kommisjonen anbefaler at det gis en egen lov om EOS-tjenestene, og at den lov som nå foreslås om kontroll bør være midlertidig. Stortinget skal utpeke kontrollutvalgets syv medlemmer, og skal gi instruks om utvalgets virksomhet, dets sammensetning, funksjonsperiode og sekretariat. Kontrollorganets oppgaver skal være tilsyn, klagebehandling og undersøkelser av eget tiltak.

       Kommisjonen foreslår at enhver skal kunne pålegges å møte for kontrollutvalget, men bare personer som er eller har vært ansatt i forvaltningen skal ha forklaringsplikt. Pliktmessig avgitte forklaringer skal ikke kunne fremlegges i straffesak mot avgiveren uten vedkommendes samtykke.

       Kommisjonen går videre inn for at kontrollutvalget skal kunne begjære bevisopptak for domstolene, herunder rettslig avhør. Utvalget skal også ha rett til benytte kjæremål mot rettslige kjennelser og beslutninger. Kommisjonens innstilling har vært sendt på høring til en rekke instanser.