Når en skattyter på tjenestereise mottar diettgodtgjørelse o.l. fra arbeidsgiver ved opphold og reise utenfor hjemmet, er det mottatte beløp normalt beregnet ut fra de utgifter han har hatt, ikke bare de merutgifter det innebærer å innta sine måltider utenfor hjemmet. Skattyter ville hatt kostutgifter (som ikke ville vært fradragsberettiget) også om han hadde oppholdt seg i hjemmet. Det er bare arbeidsgivers dekning av merutgiftene ved opphold utenfor hjemmet som i utgangspunktet ikke skal anses som en skattepliktig fordel. Den del av kostgodtgjørelsen som overstiger dette skattefrie nivå, vil derimot være skattepliktig. Tilsvarende er kostbesparelsen for inntektsåret 1993 beregnet til 57 kroner pr. døgn. Det har alltid vært klart at denne kostbesparelsen prinsipielt er en skattepliktig fordel for mottakeren.

       Av praktiske grunner har det tidligere ikke vært beregnet skatt av kostbesparelsen før etter 50 døgn i de tilfeller der skattyter mottar kostgodtgjørelse fra arbeidsgiver etter hotellsats eller høyere, eller utgiftene har vært dekket etter regning. For arbeidstaker som selv dekker slike utgifter for så å kreve fradrag ved ligningen, er kostbesparelsen derimot alltid blitt beskattet fra første dag.

       Det har vist seg at skattlegging først fra det 25. reisedøgnet, som for fra det 50. reisedøgnet, gjør det vanskelig å gjennomføre forskuddstrekk. Slikt forskuddstrekk kan dermed innebære en betydelig kompliserende faktor ved arbeidsgivers lønningsarbeid ved at det må holdes løpende oversikt over hvor mange døgn skattyter har hatt dekning av utgifter til kost på en av flere aktuelle måter, både hos vedkommende arbeidsgiver og hos eventuelle andre arbeidsgivere. Beskatningen av kostbesparelsen beregnes derfor som før først ved ligningen ved at antall innberettede døgn under de aktuelle koder i lønns- og trekkoppgavene fra en/flere arbeidsgivere summeres og gir en skattepliktig kostbesparelse for det antall døgn som overskrider 24. Selv om mange skattytere selv har oversikt over antall reisedøgn og sørger for å justere sitt skattetrekk deretter, vil en slik skattepliktig fordel som det ikke beregnes forskuddstrekk av, lett føre til at det blir differanse mellom skattetrekk og utlignet skatt. Både hensynet til skattyter såvel som til skatteinnkrevingen tilsier generelt at forskuddstrekk i størst mulig grad bør tilsvare den endelige utlignede skatt.

       Siden fordelsbeskatning først fra det 25. døgn innebærer at forskuddstrekk vanskelig kan foretas, vil det heller ikke bli beregnet arbeidsgiveravgift av kostbesparelseselementet i kostgodtgjørelsene. Det fremgår av folketrygdloven § 16-3 annet ledd at arbeidsgiveravgift av overskudd på kostgodtgjørelser bare skal beregnes i den utstrekning det foretas forskuddstrekk. Folketrygdloven bygger på at arbeidsgiver av eget tiltak skal beregne og innbetale arbeidsgiveravgiften. Dette forutsetter at reglene er enkle å praktisere både for arbeidsgiver og ligningsmyndigheter. Det er derfor ikke tilrådelig å innføre plikt til å svare arbeidsgiveravgift uten at kostbesparelsen samtidig gjøres trekkpliktig.

       Ved å innføre trekkplikt på kostbesparelseselementet i kostgodtgjørelser fra første reisedøgn oppnår en at det blir større samsvar mellom forskuddstrekk og utlignet skatt, samtidig som skattytere som mottar kostgodtgjørelse fra arbeidsgiver blir likebehandlet med skattytere som selv må dekke slike utgifter. Trekkplikt fører videre til at det også kan beregnes arbeidsgiveravgift av kostbesparelsen. Finansdepartementet foreslår derfor at det fra og med inntektsåret 1995 innføres trekk- og avgiftsplikt på kostbesparelseselementet i kostgodtgjørelser fra første reisedøgn for skattytere som på tjenestereiser har mottatt godtgjørelse etter hotellsats eller mer samt der skattyter får utgiftene til kost dekket etter regning. For skattytere som får dekke oppholdsutgifter etter pensjonat- eller brakkesatser er kostbesparelsen allerede hensyntatt i satsen, slik at det blir ingen endring for disse.

       Endringene iverksettes gjennom Skattedirektoratets takseringsregler, og trenger ikke lovendring.

Merknader frå komiteen

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at skattereglene inntil for ett år siden er blitt praktisert slik at kostbesparelse for de første 50 døgn har vært fritatt for beskatning. I Innst.O.nr.15 (1993-1994) gikk komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, inn for at det skal legges til grunn en praksis der fordel ved reduserte kostutgifter først blir regnet fra 25. reisedøgn. Høyre og Fremskrittspartiet ville opprettholde dagjeldende ordning med fritak for de første 50 døgn. Disse medlemmer gikk av praktiske grunner inn for at det burde være et viss omfang av reisevirksomheten før fordelsbeskatningen kunne komme på tale. Det ble i flertallet enighet om et kompromiss på 25 døgn. Disse medlemmer legger stor vekt på å holde inngåtte kompromiss og støtter derfor ikke Regjeringens forslag om å innføre skatteplikt for kostbesparelse allerede fra første reisedøgn av.

       Komitémedlemmene frå Arbeidarpartiet viser til at ved forenkla overskotsutrekning etter brakke- eller pensjonatsatsane blir det ikkje rekna noko overskot knytt til kostinnsparing i heimen, fordi det allereie er teke omsyn til kostinnsparinga ved fastsetjing av satsane.

       Desse medlemmene peiker på at dersom arbeidet med å gjere naturalytingar skattepliktige på linje med løn skal førast vidare, bør kostinnsparing ved tenestereiser gjerast trekkpliktige frå første reisedøgn frå 1. januar 1995.

       Desse medlemmene strekar under at dette fører til at det skal svarast både inntektsskatt og arbeidsgjevaravgift av fordelen ved kostinnsparing i heimen, noko som inneber full skattemessig likebehandling med løn.

       Desse medlemmene peiker på at det framleis ikkje skal reknast fordel av kostgodtgjersle etter brakke- og pensjonatsats.

       På dette grunnlaget sluttar desse medlemmene seg til forslaget frå Regjeringa.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at de i behandlingen av Ot.prp. nr. 1 (1993-1994) i Innst.O.nr.15 gikk imot flertallets innstramning av antallet fridøgn før beskatning av kostbesparelse. Disse medlemmer mener det fortsatt bør være 50 fridøgn før man beregner beskatning av kostbesparelse. Dette innebærer også at det ikke skal trekkes forskuddstrekk og svares arbeidsgiveravgift av kostnadsbesparelsen.

       Disse medlemmer viser til at mye reising i seg selv er en belastning og finner ingen grunn til å skjerpe skatten på dette området. For øvrig vil disse medlemmer vise til at den reelle kostbesparelse ved korte reiser kan være meget beskjeden. Særlig gjelder dette for personer med familie. Disse medlemmer vil subsidiært støtte et forslag om 25 fridøgn.