6.1 Beregning av pensjonsgivende fartstid og arbeidstakeravgift for del av kalendermåned

       Etter lov om pensjonstrygd for sjømenn § 3 nr. 4 regnes del av kalendermåned som en halv fartsmåned ved beregning av pensjonsgivende fartstid. Etter lovens § 27 nr. 2 svares arbeidstakeravgift med månedlige beløp. Varer tjenesteforholdet 15 dager eller mindre i en kalendermåned, svares ingen avgift, ellers svares full månedsavgift, jf. § 27 nr. 3.

       Det er således ikke samsvar mellom reglene for godskriving av fartstid og avgiftsbetaling for del av en kalendermåned. Dette innebærer at det godskrives pensjonsgivende fartstid for tjeneste det ikke er betalt arbeidstakeravgift for.

       I samråd med pensjonstrygdens styre foreslår departementet at det innføres halv arbeidstakeravgift når tjenestetiden i en kalendermåned er 15 dager eller mindre. Ved lengre tjenestetid svares hel avgift.

       Forslagene vil gi en mer korrekt avgiftsberegning og vil være enklere å praktisere enn dagens regler.

6.2 Beregning av arbeidstakeravgift i forbindelse med sykepenger fra Folketrygden

       Etter pensjonstrygdloven § 1 nr. 3 bokstav b omfattes arbeidstakere av trygden også mens vedkommende mottar sykepenger etter kapittel 3 i lov om folketrygd for sykdom inntruffet i tid som er pensjonsgivende. Det skal da svares arbeidstakeravgift av sykepengene, jf. lovens § 28.

       Etter § 28 annet ledd er det den som utbetaler sykepenger, som er ansvarlig for trekk av arbeidstakeravgiften.

       Trygdekontorenes arbeid med beregning av sykepenger - som ytes etter dagsatser - er i stor grad automatisert. Trygdekontorene har hatt vanskelig for å innpasse beregning av arbeidstakeravgift ved full månedsavgift eller ingen avgift i sine rutiner. Det er avdekket feil som har medført atskillig ekstraarbeid både for Pensjonstrygden og for trygdekontorene.

       På denne bakgrunn foreslås at det benyttes dagsatser for beregning av arbeidstakeravgift i sykepengetilfellene.

       Samtidig korrigeres en henvisning i § 28 andre ledd fra § 1 nr. 8 til § 1 nr. 3, som ble forsømt ved lovrevisjon av 29. januar 1993.

6.3 Beregning av rederavgift

       Etter pensjonstrygdloven § 29 nr. 1 første ledd utgjør rederavgiften ordinært 3,3 % av arbeidstakerens bruttoinntekt om bord m.v.

       Arbeidstakeravgiften utgjør et fast månedsbeløp for henholdsvis overordnet og underordnet mannskap, jf. § 27 nr. 2.

       For arbeidstaker som driver fiske og fangst, er rederavgiften 150 % av arbeidstakerens avgift, jf. § 29 nr. 1 første ledd. Dette skyldes at avlønningsformen gjerne helt eller delvis består i lott. Derved blir rederavgiften for disse et fast månedsbeløp.

       Rederavgift som beregnes etter lovens hovedregel i prosent av inntekten, svares vanligvis med høyere beløp enn for arbeidstakere på fiske- og fangstfartøyer med faste månedlige beløp.

       Pensjonstrygden for sjømenn opplyser at det i en del tilfelle oppgis svært lav bruttoinntekt som grunnlag for beregning av rederavgift, slik at avgiftsbeløpet blir uvanlig lavt. Ofte gjelder det reder/partreder eller annen selvstendig næringsdrivende som tjenestegjør om bord, men som tar ut liten inntekt for dette arbeidet.

       Pensjonstrygdens styre finner det lite rimelig at det svares unormalt lav avgift for enkelte som tjenestegjør om bord, når det tjenes opp like pensjonsrettigheter.

       På denne bakgrunn foreslås at pensjonstrygdens styre gis adgang til å fastsette en minste rederavgift tilsvarende avgiften som gjelder på fiske- og fangstfartøyer.

       Etter pensjonstrygdloven § 29 nr. 2 kan Kongen etter forslag fra styret bestemme at rederavgift helt eller delvis skal fastsettes på annen måte enn etter nr. 1. Bestemmelsen anvendes ikke i praksis. I samråd med pensjonstrygdens styre foreslås derfor § 29 nr. 2 opphevet.

6.4 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

       Det foreslås at endringene i lov om pensjonstrygd for sjømenn trer i kraft 1. mars 1995.

       Endringene ville innebære merinntekter for trygden på anslagsvis 1,5 mill. kroner.

       Administrativt medfører endringene en viss forenkling.

       Komiteen har ingen merknader til forslagene under kap. 6.