Hovedlovene om krigspensjonering er av 13. desember 1946 - en for militærpersoner (militærloven) og en for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner (sivilloven). Lovene omfatter også etterlatte.

       Ved tilleggslov av 22. mars 1968 ble krigspensjoneringen betydelig utvidet. Tilleggsloven omfatter visse innsatsgrupper som har vært utsatt for usedvanlig hard påkjenning under tjenesten.

       Krigspensjon er en invalidepensjon som skal dekke tapt arbeidsinntekt på grunn av krigsskade.

       Etter forslag fra Krigsskadekomiteen, bygger disse lover på et inntektsgradert pensjonsgrunnlag.

       Etter gjeldende bestemmelser fastsettes pensjonsgrunnlaget for innsats- og overgrepspersoner skjønnmessig i forhold til den årsinntekten som den skadde eller avdøde antas å kunne ha hatt pr. 1. juli 1946 hvis skaden eller ulykken ikke hadde inntruffet.

       Det påpekes i proposisjonen at denne gruppeinndelingen har vært omdiskutert opp gjennom årene, og de laveste grunnlagene er etter hvert blitt fjernet. Det gjenstår nå tre grunnlag.

       Krigsinvalideforbundet har ved flere anledninger anmodet om at de laveste grunnlag avvikles.

       Departementet framholder at det er forståelig at krigspensjonistene nå 50 år etter krigens slutt - og etter at de fleste er kommet i vanlig pensjonsalder - ønsker mer likt pensjonsgrunnlag.

       På denne bakgrunn foreslår departementet at laveste pensjonsgrunnlag økes til 9.000 kroner. Det vil da bare bli igjen de to høyeste pensjonsgrunnlag for innsats- og overgrepspersoner.

       Forslaget innebærer en årlig pensjonsøkning på kr 3.768 for pensjonister som i dag er i laveste gruppe.

       Etter forslaget blir det samlet en hovedgruppe på vel 7.000 invalider og vel 5.000 enker som får likt grunnlag. Rundt 2.000 invalider og 2.000 enker, dvs. ca 1/4 av pensjonistene har fortsatt et noe høyere grunnlag.

       Det foreslås at endringene skal tre i kraft 1. mai 1995.

       Øking av laveste pensjonsgrunnlag for innsats- og overgrepspersoner til grunnlag 9.000 kroner fører til merutgifter for krigspensjoneringen med ca 25 mill. kroner i året. En endring fra 1. mai 1995 innebærer merutgifter i 1995 på 17 mill. kroner.

       Endringene anses ikke å føre til merarbeid av betydning.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at laveste pensjonsgrunnlag øker til 9.000 kroner, som innebærer en årlig pensjonsøkning på kr 3.768 for pensjonister som i dag er i laveste gruppe. Komiteen har merket seg at Krigsinvalideforbundet ved flere anledninger har anmodet om et mer likt grunnlag. Komiteen merker seg at endringen vil gi 3/4 av krigspensjonistene likt grunnlag, mens 1/4 fortsatt har et noe høyere grunnbeløp.