Etter forvaltningsloven § 11 har forvaltningsorganene en alminnelig veiledningsplikt innenfor sitt område. Departementet har gitt forskrifter om veiledningsplikten. Forskriften gjengis i proposisjonen. I høringsnotatet foreslo departementet at deler av forskriften skulle tas inn i forvaltningsloven for å gjøre reglene lettere tilgjengelige.

       Høringsinstansene er gjennomgående positive til forslaget, og det er enighet om at bare et utvalg av bestemmelsene bør tas inn i loven. Mange instanser gir også sin tilslutning til det utvalget departementet har foreslått i høringsbrevet. Noen høringsinstanser bemerker at dette utvalget av bestemmelser kan gi et fortegnet bilde av forvaltningens plikter, og at også begrensningene i veiledningsplikten bør tas med.

       Departementet viderefører forslaget om at de mest sentrale reglene i forskriften om veiledningsplikt tas inn i forvaltningsloven. Lovutkastet tar utgangspunkt i det utvalg av bestemmelser som ble foreslått i høringsnotatet. Dette gjelder bl.a. reglene i forskriftene § 2 om veiledning overfor partene i en sak. Videre gjelder det reglene om veiledning ved underretning om enkeltvedtak i § 3, reglene i § 6 om henvendelser til urette myndighet og § 7 om retting av feil. I tillegg foreslår departementet en utvidelse på bakgrunn av høringsuttalelsene. Dette gjelder forskriften § 1 andre ledd om formålet med veiledningen, og § 1 tredje ledd om at veiledningen skal tilpasses det enkelte forvaltningsorgans situasjon og kapasitet. Det samme gjelder regelen i § 2 om at veiledning skal gis til enhver som spør om sine rettigheter og plikter i et konkret forhold som har aktuell interesse for ham selv om vedkommende ikke er part.

       Forslag fra Finansdepartementet om å utelate bestemmelsen om at forvaltningsorgan av eget tiltak skal vurdere partenes behov for veiledning, følges ikke opp.

       Enkelte høringsinstanser har foreslått at forskriften § 5 bør tas inn i loven. Departementet støtter ikke dette, og peker på at bestemmelsen ikke er rettet mot publikum, men presiserer forvaltningsorganets plikt til å sette opp søknad m.v.

Komiteens merknader

       Komiteen ser det som en fordel at lovens § 11 om veiledningsplikt blir supplert med regler som i dag bare finnes i forskriftene til loven. Det er større muligheter for at den enkelte blir klar over sin rett til veiledning dersom denne rett fremgår av selve lovteksten. Komiteen er særlig tilfreds med at forslaget i § 11 annet ledd innebærer at loven pålegger forvaltningen av eget tiltak å vurdere partenes behov for veiledning, slik at veiledningsplikten ikke er avhengig av at den enkelte part henvender seg til forvaltningen og ber om veiledning. Komiteen er glad for at departementet ikke har tatt hensyn til Finansdepartementets forslag om å utelate denne bestemmelsen.