Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen, Kristin Krohn Devold og Dag C Weberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie, og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, har merket seg at Regjeringen med Ot.prp. nr. 86 (1993-1994) fremmer forslag om endringer i følgende lover:

-	lov av 17. juni 1932 nr. 6 om kvalitetskontroll med landbruksvarer m.v. (landbrukskvalitetsloven),

-	lov av 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler m.v. (næringsmiddelloven),

-	lov av 12. april 1957 nr. 2 om slakterier, kjøttindustri og offentlig kjøttkontroll m.v. (kjøttkontrolloven),

-	lov av 28. mai 1959 nr. 12 om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o.a. (fiskekvalitetsloven).

       Komiteen ser det som viktig at en ved de foreslåtte endringer vil gi hjemmel for:

1.	at Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) delegerer myndighet til kommunale eller interkommunale næringsmiddeltilsyn (KNT) og å gjøre SNT til klageinstans for vedtak fattet av KNT etter delegert myndighet fra SNT,

2.	å delegere myndighet fra Fiskeridepartementet, slik at KNT kan treffe vedtak etter regelverket for fiskevarer,

3.	å innføre internkontrollsystem på næringsmiddelområdet.

       Komiteen vil vise til at SNT etter opprettelsen i 1988, med styrket ressurstilgang, har utviklet seg til et hensiktsmessig sentralt forvaltningsorgan på næringsmiddelområdet. SNTs oppgave er å gjennomføre en samordnet næringsmiddelkontroll på vegne av Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet og Sosialdepartementet.

       Komiteen mener at dagens modell for næringsmiddelkontroll som bygger på et desentralisert kontrollapparat ved KNT og Fiskeridepartementets Kontrollverk har sikret et landsdekkende tilsyn på høyt kompetansenivå.

       Komiteen ser det som viktig av næringsmiddelvirksomheter og næringsmiddeltilsyn gjennom de foreslåtte lovendringer bedre settes i stand til å møte de nye krav som stilles til matvaresikkerhet og -kvalitet.

       Komiteen er kjent med at direktiver akseptert av Norge gjennom EØS-avtalen og forvaltningsmessige endringer siden gjeldende lovverk ble vedtatt, nå reiser nye krav til lovverket og praktiseringen av det.

       Komiteen ser det som viktig at de foreslåtte endringer gir grunnlag for en bedre koordinering og effektivisering av de ressurser som anvendes til matvarekontroll. Komiteen vil derfor understreke betydningen av at staten ved SNT får et klart definert ansvar. Komiteen vil i denne forbindelse peke på de signaler som har kommet fra norsk næringsmiddelindustri. Disse understreker behovet for at regelverket og fortolkningen av dette blir samordnet. Etter komiteens syn vil dette være viktig for å unngå konkurransevridning mellom norske og utenlandske bedrifter, og mellom bedrifter i de ulike landsdeler.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen i proposisjonen viser til behovet for en mer samordnet importkontroll, og at det fremtidige antall importkontrollsteder vurderes redusert fra 82 i dag til 10-15 KNT.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti forutsetter at departementet kommer tilbake til Stortinget med forslag til eventuelle endringer.

       Komiteen understreker betydningen av at norsk næringsmiddelkontroll fortsatt skal bygge på et desentralisert system, og at det faktiske tilsynet med virksomheter skal utøves av det lokale apparat og den kompetanse som KNT representerer. Komiteen ser det som viktig at en ved dette unngår å bygge opp nye statlige organer med parallell kompetanse selv om primæransvaret for matvarekontroll vil være tillagt SNT.

       Dette tilsier etter komiteens syn at SNT i tråd med de foreslåtte lovendringer får instruksjonsmyndighet overfor KNT på de aktuelle områder, og at SNT blir klageinstans for vedtak fattet av KNT etter delegasjon fra SNT. Komiteen ser det i denne forbindelse som viktig at SNT påser at kontrollen skjer på en tilfredsstillende måte hva angår ressursforbruk og myndighetsutøvelse.

       Komiteen mener de foreslåtte endringer til eksisterende lovverk vil sikre gjennomføringen av en hensiktsmessig ansvarsfordeling mellom staten og de kommunale organer. Komiteen vil allikevel peke på at organiseringen av landets næringsmiddeltilsyn må følges opp for å sikre at struktur og ressursanvendelse tilpasses den aktuelle utvikling.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen i proposisjonen varsler at en rent statlig modell for næringsmiddeltilsyn vil bli vurdert i lys av prinsippene for oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåer. Komiteen antar at en slik vurdering bør utstå til en har høstet nødvendige erfaringer med de foreslåtte lovendringer.

       I proposisjonen foreslås innført internkontroll på næringsmiddelområdet. Komiteen ser dette som et viktig virkemiddel for å øke effekten av det offentlige næringsmiddeltilsyn, og for å styrke bedriftenes mulighet til å følge opp næringsmiddelregelverket og produktansvarsloven. Komiteen regner med at dette vil bedre forbrukernes sikkerhet for varer av helse- og kvalitetsmessig høy standard, samtidig som disse frembys på en redelig måte.

       De foreslåtte lovendringer vil sikre at næringsmiddelregelverket blir tilpasset EUs regelverk, som forutsetter at staten har det formelle ansvar for tilsyn med produksjon og omsetning av næringsmidler av animalsk opprinnelse.

       Komiteen har merket seg at det for fiskeprodukter brukes egenkontroll basert på kritisk kontrollpunktanalyse (Hazard Analysis Critical Control Point, HACCP), og at et slikt kvalitetssikringssystem ligger innenfor rammene av internkontrollbegrepet.

       Komiteen er kjent med at det er utarbeidet en mal for egenkontroll, og anser det som viktig at en voksende eksport til land med strenge kvalitetskrav kan sikres gjennom god oppfølging basert på prinsippene om kritisk kontrollpunktanalyse.

       Komiteen ser det som viktig at dette nå gjøres obligatorisk for produsenter av fisk og fiskeprodukter til eksport, og at de foreslåtte lovendringer vil tilfredsstille EUs regelverk på området.

       Komiteen har merket seg at Fiskeridirektoratet vil være den sentrale kompetente myndighet for eksport av fisk og fiskeprodukter og med det formelle ansvar for gjennomføring av kvalitetskontroll.

       Komiteen er kjent med at det er etablert en samarbeidsavtale mellom Fiskeridirektoratet og SNT om tilsyn med fisk og fiskeprodukter.

       Komiteen er likeledes kjent med at dette innebærer at SNT/KNT i dag har ansvar for bedrifter som produserer kun for innenlandsk forbruk, mens Kontrollverket har tilsyn med alle eksportbedrifter.

       Komiteen viser til tidligere merknader, bl.a. i B.innst.S.nr.8 (1993-1994), hvor det pekes på de senere års økte bevilgninger til SNT og Kontrollverket, og behovet for at de ansvarlige departementer løpende vurderer muligheten for en større grad av samordning av disse etaters ansvarsområder.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke den store betydning arbeidet med å holde høy og jevn kvalitet på fisk og fiskeprodukter har for renommeet for norsk fisk i markedene og dermed for lønnsomheten for næringen. Kvalitetskontrollen bør derfor etter disse medlemmenes syn holdes på et høyt nivå og samordnes slik at det kan settes et mest mulig ensartet kvalitetsstempel på norske fiskeprodukter uavhengig av landings- og produksjonssted. For å nå et slikt mål er det viktig at en etat har ansvar for regelverk og den utøvende kontrollen, samt krav til kompetanse hos det personell som skal utøve den.

       Disse medlemmene viser til den samarbeidsavtale som er inngått mellom Fiskeridirektoratet og SNT og avventer evaluering av de erfaringer en høster av dette samarbeidet før en vurderer en videre oppsplitting av utøvende kontroll.

       Disse medlemmene vil peke på at Kontrollverkets arbeid med ressurskontrollen i første rekke bygger på oppsøkende virksomhet i fiskemottakene når fisken landes, og kontroll i produksjon og lager. Kombinasjonen ressurskontroll og kvalitetskontroll kan således utføres parallelt uten ekstra kostnader. Økt ressursbruk på ressurskontrollen vil således også utløse muligheter for økt kvalitetskontroll uten økt bruk av ressurser. Overføring av flere kontrolloppgaver til SNT/KNT kan bety økt ressursbruk for disse etater og dessuten medføre behov for opplæring av inspektører som vil kreve økonomiske ressurser, dersom en skal unngå varierende kvalitet på kontrollarbeidet.

       Disse medlemmene vil understreke at de forhold som det er pekt på, må legges til grunn når en eventuelt vurderer en videre samordning og delegering av kontrollarbeidet til SNT/KNT.

       Det er komiteens syn at en bedret ressursanvendelse bl.a. bør kunne frigi kapasitet til en styrking av kontrollen med fiskeressursene og til å oppfylle økte krav til kvalitetssikring av tilsynsarbeidet når det gjelder inspeksjon, laboratorievirksomhet og saksbehandling.

       Komiteen vil i denne forbindelse peke på at Regjeringen i proposisjonen legger til grunn at en omlegging av tilsynsstrategien skal skje innenfor de nåværende ressursmessige rammer for tilsynsmyndighetene.

       Komiteen har merket seg at det for fiskeindustrien også anbefales at tilbud om leveranse av kontrolltjenester kan skje gjennom private miljøer, som f.eks. Norconserv og Sildolje- og Sildemelindustriens Forskningsinstitutt.

       Komiteen er kjent med at en styrking av næringsmiddelregelverket, bl.a. når det gjelder internkontroll, vil representere en kostnad for bedriftene. Komiteen anser allikevel at slike kostnader vil dekkes inn av de fordeler dette gir i form av bedret kvalitetssikring og markedsadgang. Komiteen har når det gjelder finansieringen, merket seg at departementet i proposisjonen varsler en nærmere utredning om finansieringen av importkontrollen og tilsynet med større næringsmiddelbedrifter. Komiteen ser dette som positivt, da en er kjent med at dagens regelverk kan synes å ha gitt ikke tilsiktede virkninger.