1. Generelt

       Regjeringen legger i proposisjonen frem forslag til endringer i fire lover på næringsmiddelområdet.

       Formålet med lovforslaget er å legge primæransvaret for næringsmiddeltilsynet til et statlig organ med mulighet for å delegere myndighet til kommunalt organ, og å gi hjemmel for å innføre internkontroll på næringsmiddelområdet.

       Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) ble opprettet i 1988 som et sentralt forvaltningsorgan på næringsmiddelområdet. Det utøvende næringsmiddeltilsynet er i hovedsak desentralisert og foretas av kommunale eller interkommunale næringsmiddeltilsyn (KNT) og Fiskeridirektoratets Kontrollverk. KNT er både tilsynsorgan og et viktig desentralisert kompetanseorgan for lokale næringsmiddelvirksomheter. Fiskeridirektoratets Kontrollverk fører tilsyn med fangstfartøy og fiskevirksomheter.

       I og med EØS-avtalen møter næringsmiddelvirksomheter og næringsmiddeltilsyn en rekke nye krav ved harmonisering av norske bestemmelser til EU-direktiver. Regelverksforvaltningen er endret siden næringsmiddellovene ble vedtatt.

       Regjeringen mener at behovet for sterkere koordinering, samordning og effektivisering taler for at staten bør tillegges et større ansvar. Importkontrollen kan effektiviseres ved å samordne kontrollen og redusere antall importkontrollsteder. Det øvrige tilsynet kan samordnes og effektiviseres.

       Regjeringen mener KNT fortsatt bør føre det faktiske tilsynet, for å opprettholde et desentralisert næringsmiddeltilsyn, bruke offentlige ressurser rasjonelt og distriktsvennlig og utnytte eksisterende fagekspertise. Nye statlige organer med parallell kompetanse skal ikke bygges opp, selv om primæransvaret er i SNT.

       Landbruksdepartementet forutsetter at SNT får instruksjonsmyndighet overfor KNT på de aktuelle områdene, og at SNT blir klageinstans for vedtak fattet av KNT etter delegasjon fra SNT. SNT må veilede og tilrettelegge kontrollen og føre tilsyn med at den utføres betryggende, samt påse at ressursbruk og myndighetsutøvelse holder mål.

       Endret ansvarsdeling mellom statlige og kommunale organer kan gjennomføres ved endring av næringsmiddellovens § 4. Forslaget til endring er tilpasset den endring som Stortinget vedtok i juni 1994 med bakgrunn i Innst.O.nr.65 (1993-1994), jf. Ot.prp. nr. 60 (1993-1994) .

       Organisasjonsstrukturen for næringsmiddeltilsynet vil være under stadig tilpasning og utvikling. Regjeringen vil vurdere en rent statlig modell i lys av prinsippene for oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene, bl.a. muligheten for å opprettholde et desentralisert tilsyn og utnytte eksisterende fagkompetanse gjennom statlige regionale etater.

       Det foreslås innført internkontroll på næringsmiddelområdet for å effektivisere offentlige næringsmiddeltilsyn og gjøre virksomhetene bedre i stand til å følge næringsmiddelregelverket. Departementet mener dette vil gi større sikkerhet for at næringsmidler er helsemessig trygge, av riktig kvalitet og frembys på en redelig måte.

       Virksomhetenes bevissthet om eget ansvar i forhold til produktansvarslovens regelverk anbefales styrket.

       For fiskeprodukter brukes egenkontroll basert på kritisk kontrollpunktanalyse som kvalitetssikringssystem. Egenkontrollbegrepet ligger innenfor rammene av internkontrollbegrepet. Det vesentlige av produktene fra fiskerinæringen eksporteres, og 40 % av dette til land utenfor EU. USA og Canada krever offentlige kontrollsystem basert på prinsippene om kritisk kontrollpunktanalyse - HACCP (Hazard Analysis Critical Control Point). Det er utarbeidet mal for egenkontroll. Krav om egenkontrollsystem basert på HACCP-konseptet foreslås gjort obligatorisk for produsenter av fisk og fiskevarer for eksport. Det ansees viktig å ha en klar hjemmel for innføring av det kontrollsystemet som vil bli lagt til grunn ved eksport til land utenfor EU.

       Etter EØS-avtalen skal næringsmiddelregelverket tilpasses EUs regelverk. Det er krav om statlig ansvar for tilsyn med produksjon av næringsmidler av animalsk opprinnelse. Alt tilsyn skal foregå lokalt. Det samlede kontrollsystemet er ansvarlig for koordinering og samordning av det lokale tilsynet og for at tilsynet utføres tilfredsstillende. Krav til kvalitetssikring av tilsynsarbeidet som gjelder inspeksjon, laboratorievirksomhet og saksbehandling vil øke.

       Internkontrollsystem på næringsmiddelområdet vil være et godt fundament for videre etablering av et kvalitetssikringssystem. Departementet understreker at norske næringsmiddelvirksomheter med et fungerende internkontrollsystem vil ligge i forkant av mange av sine konkurrenter i EU når det gjelder systematisk arbeidsmåte.

       Omlegging av tilsynsstrategien skal skje innenfor de nåværende ressursmessige rammer for tilsynsmyndighetene. Tilsynsmyndighetenes ressurser må omprioriteres, bl.a. for å sikre nødvendig innsikt og kompetanse i oppfølging av virksomhetenes utøvelse av sin internkontrollplikt og i systemrevisjoner.

       Anslagsvis 40.000 virksomheter omfattes av tilsyn etter næringsmiddellovgivningen. Ca 1.100 bli berørt av forslaget om endring i ansvarsdeling. Endringene vil ikke medføre direkte konsekvenser for dem.

       Virksomhetene bærer allerede i dag kostnadene ved å etterleve næringsmiddelregelverket. Departementet mener at de innføringskostnader og systemkostnader for internkontroll som virksomhetene påføres, langt vil overskygges av de besparelser et slikt system vil medføre.

       Landbruksdepartementets prosjekt Konkurransestrategier for norsk mat har allerede bidratt til å gi et godt grunnlag for innføring av internkontrollsystem i en del av bransjen. Likeså har Fiskeridepartementets Kvalitetsbølge lagt grunnlag for innføring av egenkontroll i fiskeforedlingsvirksomheter.

2. De enkelte lovene

2.1 Landbrukskvalitetsloven ( lov av 17. juni 1932 nr. 6 )

       I § 2 foreslås tatt inn et nytt ledd som gir hjemmel for å fastsette forskrifter om internkontroll og internkontrollsystemer.

2.2 Næringsmiddelloven ( lov av 19. mai 1933 nr. 3 )

       I § 1 foreslås det tatt inn hjemmel for å fastsette forskrifter om internkontroll og internkontrollsystemer.

       § 4 foreslås endret slik at tilsyns- og vedtaksmyndighet når det gjelder importkontroll og tilsyn med næringsmiddelvirksomheter som har regional, landsdekkende eller eksportrettet karakter, legges til departementet ved SNT. Paragrafen skiller mellom tilsynsmyndighet og vedtaksmyndighet. Det foreslås også hjemmel for statlig organ til å delegere myndigheten til et kommunalt eller interkommunalt næringsmiddeltilsyn.

       I et nytt tiende ledd i § 4 foreslås en endring som presiserer klageadgangen over vedtak fattet av KNT.

2.3 Kjøttkontrolloven (lov av 12. april 1957 nr. 2)

       I § 30 foreslås tatt inn et nytt ledd som gir hjemmel for å fastsette forskrifter om internkontroll og internkontrollsystemer.

2.4 Fiskekvalitetsloven ( lov av 28. mai 1959 nr. 12 )

       I § 2 foreslås tatt inn et nytt ledd som gir hjemmel for å fastsette forskrifter om internkontroll og internkontrollsystemer.

       I § 5 foreslås hjemmel for å delegere myndighet til kommunalt organ, slik at dette kan treffe vedtak etter regelverket for fiskevarer.