5. Komiteens tilrådning
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt
I.
I lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende endringer:
§ 2 nr. 6 nytt annet ledd skal lyde:
Kongen kan videre bestemme at lovens regler helt eller delvis skal gjelde for arbeidstakere som utfører husarbeid, tilsyn eller pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold, og kan herunder fastsette særregler for slike arbeidstakere.
§ 3 nr. 2 bokstav g) skal lyde:
g) personer som uten å være arbeidstakere deltar i arbeidsmarkedstiltak,
§ 12 nr. 1 første ledd skal lyde:
| 1. | Generelle krav. |
Teknologi, arbeidsorganisasjon, utførelse av arbeidet, arbeidstidsordninger og lønnssystemer skal legges opp slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, eller slik at deres mulighet for å vise aktsomhet og ivareta sikkerhetshensyn forringes. Nødvendige hjelpemidler for å hindre uheldige fysiske belastninger skal stilles til arbeidstakernes disposisjon. Arbeidstakerne skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.
§ 12 nr. 2 nytt fjerde ledd skal lyde:
Arbeidet må tilrettelegges på en slik måte at den ansattes verdighet ikke krenkes.
§ 13 nytt nr. 4 skal lyde:
4. Arbeidsgiveren plikter etter krav fra trygdekontoret å gi en redegjørelse om muligheter for tiltak på arbeidsplassen for at en sykmeldt arbeidstaker skal kunne komme tilbake i arbeid, jf folketrygdloven § 18-2 fjerde ledd.
§ 13 gjeldende nr. 4 blir nytt nr. 5.
§ 14 annet ledd bokstav f) skal lyde:
f) sørge for at det drives et planmessig vernearbeid og at arbeidstakere som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere har nødvendig innsikt i vernespørsmål til å føre kontroll med at arbeidet blir utført på en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte.
§ 20 første ledd skal lyde:
Arbeidsgiveren skal sørge for at alle personskader som oppstår under utførelsen av arbeid registreres. Det samme gjelder sykdom som antas å ha sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsplassen.
§ 20 nytt tredje ledd skal lyde:
Arbeidsgiveren plikter å føre statistikk over sykefravær og over fravær ved barns sykdom etter nærmere retningslinjer fra Rikstrygdeverket, jf folketrygdloven § 18-2 tredje ledd.
§ 22 første ledd skal lyde:
Enhver lege som gjennom sitt arbeid får kunnskap om en arbeidstaker som lider av yrkessykdom som er likestilt med yrkesskade etter folketrygdloven § 11-4, eller annen sykdom som legen antar skyldes arbeidstakerens arbeidssituasjon, skal gi skriftlig melding om det til Arbeidstilsynet.
§ 22 annet ledd oppheves. Gjeldende tredje og fjerde ledd blir nye annet og tredje ledd.
§ 24 nr. 2 bokstav d) skal lyde:
| d) | andre planer som kan få vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, så som planer om byggearbeider, innkjøp av maskiner, rasjonalisering, arbeidsprosesser, og forebyggende vernetiltak. |
§ 24 nr. 2 ny bokstav f) skal lyde:
f) helse- og velferdsmessige spørsmål knyttet til arbeidstidsordninger.
§ 29 nr. 3 skal lyde:
3. Verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg skal få den nødvendige tid til å utføre oppgavene etter §§ 24 og 26 på forsvarlig måte. I alminnelighet skal oppgavene utføres innenfor vanlig arbeidstid. Må vedkommende forlate arbeidsplassen, skal den nærmeste overordnede underrettes på forhånd, eller snarest mulig. Vernearbeid som må utføres ut over den alminnelige arbeidstid etter § 46 jf § 47 godtgjøres som for overtidsarbeid. Dette gjelder likevel ikke for arbeidstakere som er unntatt fra arbeidstidsreglene etter § 41.
§ 30 nr. 1 skal lyde:
1. Når det er nødvendig å gjennomføre særlig overvåking av arbeidsmiljøet eller helsekontroll med arbeidstakerne, skal det være verne- og helsepersonale ved virksomheten.
Overskriften i kapittel VIII skal lyde:
| Kap. VIII. Rett til fri fra arbeidet. |
§ 31 nytt nr. 4 skal lyde:
4. Hver av foreldrene har i tillegg til permisjon etter nr. 3, rett til inntil 1 års permisjon for hvert barn. Permisjon etter denne bestemmelsen må benyttes i tilknytning til permisjon etter nr. 3.
Retten etter første ledd gjelder ikke når arbeidstakeren benytter seg av delvis permisjon etter § 31 A. Retten gjelder likevel dersom avtale om delvis permisjon opphører etter § 31 A nr. 4.
§ 31 gjeldende nr. 4 blir nytt nr. 5 og skal lyde:
5. Bor foreldrene ikke sammen, kan farens rett etter nr. 2 utøves av en annen som bistår moren under svangerskapet. Tar ikke begge foreldrene omsorgen for barnet, kan retten til den som ikke tar omsorgen etter nr. 3 utøves av en annen som tar omsorgen for barnet. Arbeidstaker som er alene om omsorgen for barnet, har rett til permisjon etter nr. 4 i inntil 2 år.
§ 31 gjeldende nr. 5 blir nytt nr. 6 og skal lyde:
6. Den som gjør bruk av retten til permisjon etter nr. 1, skal varsle arbeidsgiveren snarest mulig, og senest 1 uke i forveien, dersom permisjonen skal vare mer enn 2 uker.
Den som gjør bruk av retten til permisjon etter nr. 2, skal varsle arbeidsgiveren snarest mulig.
Den som gjør bruk av retten til permisjon etter nr. 3, skal varsle arbeidsgiveren snarest mulig, og dersom permisjonen skal vare mer enn 12 uker, skal varsel gis senest 4 uker i forveien.
Den som gjør bruk av retten til permisjon etter nr. 4, skal varsle arbeidsgiveren snarest mulig og senest 3 måneder i forveien.
Oversittelse av fristene medfører ikke at arbeidstakeren må utsette permisjonen dersom permisjon er nødvendig på grunn av forhold som arbeidstakeren ikke hadde kjennskap til ved fristens utløp, og varsel gis snarest mulig.
Tvist om permisjonsvarsel er gitt til rett tid, avgjøres av Arbeidstilsynet.
§ 31 gjeldende nr. 6 blir nytt nr. 7.
§ 32 nr. 1 annet ledd oppheves.
§ 32 nr. 3 skal lyde:
3. Reglene i § 31 nr. 4, nr. 5 tredje punktum og nr. 6 gjelder tilsvarende.
§ 32 nr. 4 skal lyde:
4. Den som tar i mot fosterbarn har rett til omsorgspermisjon etter reglene i nr. 1 og nr. 3 fra det tidspunkt omsorgen for barnet overtas.
Ny § 33 C skal lyde:
| § | 33 C. Rett til fri på grunn av utføring av offentlige verv. |
En arbeidstaker har rett til permisjon fra arbeid i det omfang det er nødvendig for å oppfylle lovbestemt møteplikt i offentlige organer
.§ 41 første ledd bokstav e) oppheves.
§ 41 nytt annet ledd skal lyde:
Unntaket i første ledd bokstav a) gjelder likevel ikke i forhold til bestemmelsen i § 46 A.
§ 41 gjeldende annet ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde:
Tvist om arbeidet faller inn under første ledd, bokstav a-f, avgjøres av Arbeidstilsynet.
§ 41 gjeldende tredje ledd blir nytt fjerde ledd og skal lyde:
Når arbeidet er av så særegen art at det ikke lar seg tilpasse bestemmelsene i dette kapittel, kan Direktoratet for arbeidstilsynet gi samtykke til at arbeidstida blir ordnet på annen måte. Ved vurderingen av om samtykke skal gis, skal det legges vekt på om den arbeidstidsordning som etableres sikrer arbeidstakerne like gode vernemessige og sosiale forhold som reglene i dette kapittel.
§ 41 nye femte, sjette og sjuende ledd skal lyde:
Fagforening som har innstillingsrett etter lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister § 11 nr. 1 eller lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister § 25 første ledd nr. 2, kan slutte tariffavtale om ordning av den alminnelige arbeidstid uten hinder av reglene i dette kapittel om arbeidstidas lengde og plassering.
Arbeidsgiver som er bundet av tariffavtale som nevnt i foregående ledd kan gjøre avtalens bestemmelser om arbeidstida gjeldende for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art avtalen omfatter dersom et flertall er bundet av avtalen. Er bare et mindretall bundet av avtalen, kreves godkjenning av Direktoratet for arbeidstilsynet.
Bruk av utvidet overtid etter femte og sjette ledd kan bare avtales for arbeidstakere som i det enkelte tilfelle har sagt seg villig til det, og når vilkårene i § 49 er oppfylt.
§ 42 første ledd skal lyde:
Arbeid mellom kl. 21.00 og kl. 06.00 er nattarbeid, og må ikke drives i andre tilfeller enn dem som er nevnt i denne og neste paragraf. Arbeidsgiveren skal på forhånd konferere med arbeidstakernes tillitsvalgte om nødvendigheten av å nytte nattarbeid.
§ 42 annet ledd ny bokstav q) skal lyde:
q) nødvendig arbeid i forbindelse med produksjon av bakervarer.
§ 42 tredje ledd oppheves.
§ 42 gjeldende fjerde ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde:
Tvist om arbeidet er tillatt som nattarbeid avgjøres av Arbeidstilsynet.
§ 43 nr. 1 første ledd skal lyde:
Ved virksomhet som er bundet av tariffavtale kan arbeidsgiveren slutte skriftlig avtale med arbeidstakernes tillitsvalgte om utføring av nattarbeid i til sammen inntil 6 måneder i løpet av en periode på ett år:
| a) | når det til regelmessig tilbakevendende tider av året oppstår særlig arbeidspress, |
| b) | når det er oppstått uventet arbeidspress, |
| c) | når naturhendinger, ulykkeshendinger eller andre upåregnelige begivenheter har forstyrret eller truer med å forstyrre den jevne drift, |
| d) | når det er forbundet med betydelige driftstekniske ulemper å avbryte produksjonen, |
| e) | når viktige samfunnsinteresser eller andre viktige hensyn gjør det særlig påkrevet. |
§ 43 nr. 2 oppheves. Gjeldende nr. 3 blir nytt nr. 2.
§ 44 første ledd skal lyde:
Det skal være arbeidshvile fra kl. 18.00 dagen før en søn- eller helgedag og til kl. 22.00 dagen før neste virkedag. Jul-, påske- og pinseaften skal det være arbeidshvile fra kl. 15.00 til kl. 22.00 dagen før neste virkedag. Arbeid innenfor disse tidsrom regnes som søn- og helgedagsarbeid og må ikke utføres i andre tilfeller enn dem som er nevnt i denne og neste paragraf. Arbeidsgiveren skal på forhånd konferere med arbeidstakernes tillitsvalgte om nødvendigheten av å nytte søn- og helgedagsarbeid.
§ 44 annet ledd ny bokstav p) skal lyde:
p) begrensede arbeidsoperasjoner i bakerier som er nødvendige for at neste dags produksjon skal kunne gå normalt.
§ 44 tredje ledd oppheves.
§ 44 gjeldende fjerde ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde:
Tvist om arbeidet er tillatt som søn- eller helgedagsarbeid avgjøres av Arbeidstilsynet.
§ 45 nr. 1 første ledd skal lyde:
Ved virksomhet som er bundet av tariffavtale kan arbeidsgiveren og arbeidstakernes tillitsvalgte slutte skriftlig avtale om søn- og helgedagsarbeid i virksomheten på inntil 8 søn- og helgedager i kalenderåret:
| a) | når det til regelmessig tilbakevendende tider av året oppstår særlig arbeidspress, |
| b) | når det er oppstått uventet arbeidspress, |
| c) | når naturhendinger, ulykkeshendinger eller andre upåregnelige begivenheter har forstyrret eller truer med å forstyrre den jevne drift, |
| d) | når det er forbundet med betydelige driftstekniske ulemper å avbryte produksjonen, |
| e) | når viktige samfunnsinteresser eller andre viktige hensyn gjør det særlig påkrevet. |
§ 45 nr. 2 første ledd skal lyde:
I de tilfeller som nevnt i nr. 1 første ledd bokstavene a)-e), kan Arbeidstilsynet tillate at det blir utført søn- og helgedagsarbeid. Arbeidstilsynet skal ved sin avgjørelse legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.
§ 45 A oppheves.
§ 46 nr. 3 annet ledd skal lyde:
Tvist om lengden av den alminnelige arbeidstid etter første ledd avgjøres av Arbeidstilsynet.
§ 46 nr. 4 annet ledd skal lyde:
Tvist om lengden av den alminnelige arbeidstid etter første ledd avgjøres av Arbeidstilsynet.
§ 46 nr. 6 skal lyde:
6. Forlengelse av arbeidstida ved passiv tjeneste.
For arbeid der arbeidstakeren, bortsett fra kortvarige eller tilfeldige avbrytelser, er fritatt for arbeid og plikt til å vise aktpågivenhet, kan Arbeidstilsynet samtykke i at den daglige og ukentlige arbeidstida blir forlenget utover det som er fastsatt i nr. 5.
§ 46 nr. 9 tredje ledd skal lyde:
Dersom det ikke er inngått avtale etter annet ledd og beregningen av arbeidstida etter første ledd vil virke åpenbart urimelig, kan Arbeidstilsynet etter krav fra arbeidsgiveren eller arbeidstakernes tillitsvalgte, fastsette en annen beregningsmåte.
§ 46 nytt nr. 10 skal lyde:
| 10. | Unntak fra reglene om arbeidstidas lengde i visse tilfeller. |
Arbeidstilsynet kan gjøre unntak fra reglene i denne paragraf for arbeidstakere som frivillig påtar seg arbeid av sosial karakter i tillegg til sitt ordinære arbeid for samme arbeidsgiver.
§ 46 A ny overskrift skal lyde:
| § 46 A. Rett til redusert arbeidstid. |
§ 46 A nr. 1, 2, 4 og 6 skal lyde:
1. En arbeidstaker som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for å få redusert sin arbeidstid, har rett til dette dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten særlige ulemper for virksomheten. Arbeidstidsreduksjonen kan tas ut som arbeidsfrie perioder.
2. Arbeidstaker som ønsker redusert arbeidstid, skal gi skriftlig varsel om dette til arbeidsgiveren snarest mulig og senest 4 uker i forveien. Varselet skal angi den arbeidstidsordningen som ønskes, grunnene til at det søkes redusert arbeidstid og hvor langt tidsrom ordningen ønskes for. Det kan søkes om redusert arbeidstid for inntil 2 år av gangen.
4. Arbeidstaker har plikt til å underrette arbeidsgiver og gå tilbake til full arbeidstid når de forhold som ligger til grunn for arbeidstidsreduksjonen faller bort. Når avtalt periode med redusert arbeidstid er over, har arbeidstaker rett til å gå tilbake til tidligere arbeidstid.
6. Tvist om hvorvidt vilkårene for rett til arbeidstidsreduksjon eller arbeidsfrie perioder foreligger avgjøres av Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet kan også treffe vedtak om reduksjonens omfang, ordningens gjennomføring og varighet.
§ 47 nr. 3 skal lyde:
| 3. Gjennomsnittsberegning etter tillatelse fra Arbeidstilsynet. |
I de tilfeller som er nevnt i nr. 2 første ledd bokstav a)-d) kan Arbeidstilsynet samtykke i at arbeidstiden i løpet av en periode på høyst 1 år blir gjennomsnittlig så lang som foreskrevet i § 46, uten hinder av grensene for den daglige og ukentlige arbeidstid.
Før Arbeidstilsynet treffer sin avgjørelse, skal ordningen av arbeidstida drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte. Referat fra drøftingene skal vedlegges søknaden. Arbeidstilsynet skal ved sin avgjørelse legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.
§ 48 første ledd skal lyde:
Dersom arbeidet skal utføres til forskjellige tider av døgnet, skal det utarbeides en arbeidsplan som viser den enkelte arbeidstakers arbeids- og fritid. Arbeidsplanen skal utarbeides i samarbeid med arbeidstakernes organisasjoner eller deres tillitsvalgte. Ved utarbeidelse og ved endring av arbeidsplanen skal det legges særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og sikkerhet på arbeidsplassen.
§ 48 nytt annet ledd skal lyde:
Dersom ikke annet framgår av tariffavtale skal arbeidsplanen drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte så tidlig som mulig og senest 2 uker før arbeidsplanen iverksettes.
§ 48 gjeldende annet, tredje og fjerde ledd blir nye tredje, fjerde og femte ledd.
§ 49 nr. 1 nytt tredje ledd skal lyde:
Før overtidsarbeid og merarbeid iverksettes, skal arbeidsgiveren dersom det er mulig drøfte nødvendigheten av det med arbeidstakernes tillitsvalgte.
§ 49 nr. 1 gjeldende tredje ledd blir nytt fjerde ledd. Bokstav d) skal lyde:
d) når det på grunn av mangel på arbeidskraft med spesiell kompetanse, sesongmessige svingninger e.l. har oppstått særlig arbeidspress.
§ 49 nr. 1 gjeldende fjerde ledd oppheves.
§ 49 nr. 4 oppheves.
§ 50 nr. 2 første ledd skal lyde:
Ved virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiveren og arbeidstakernes tillitsvalgte for et tidsrom på inntil tre måneder slutte skriftlig avtale om overtidsarbeid inntil 15 timer pr uke, men slik at det samlede overtidsarbeid ikke overstiger 40 timer i fire sammenhengende uker. Den samlede arbeidstid må ikke være over 16 timer i et enkelt døgn. Overtidsarbeidet må ikke overskride 300 timer i kalenderåret for den enkelte arbeidstaker.
§ 50 nr. 2 nytt tredje ledd skal lyde:
Utvidet overtidsarbeid etter avtale med tillitsvalgte kan bare pålegges arbeidstakere som i det enkelte tilfelle har sagt seg villig til det.
§ 50 nr. 3 oppheves.
§ 50 gjeldende nr. 4 blir nytt nr. 3. Nytt annet ledd skal lyde:
Før samtykke gis skal bruken av overtid utover lovens alminnelige ramme drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte. Referat fra drøftingene skal vedlegges søknaden. Fremmer virksomheten søknad om overtid innenfor grensene i denne paragraf nr. 2, skal årsaken til at saken ikke er løst ved avtale med de tillitsvalgte alltid oppgis. Arbeidstilsynet skal ved sin avgjørelse legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.
§ 50 nr. 5 oppheves.
§ 51 nr. 1 fjerde ledd skal lyde:
Tvist om arbeidsgiverens rett til å nytte bestemmelsen i foregående ledd avgjøres av Arbeidstilsynet.
§ 51 nr. 2 første og annet ledd skal lyde:
Arbeidstida må ordnes slik at arbeidstakerne får en arbeidsfri periode på minst 10 timer mellom to arbeidsperioder. Likevel kan det i den arbeidsfrie perioden muntlig avtales kortvarige arbeidsoppdrag med den enkelte arbeidstaker når det brått oppstår fare for alvorlig driftsforstyrrelse.
Ved virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiveren og arbeidstakernes tillitsvalgte slutte skriftlig avtale om at overtidsarbeid når det er nødvendig for å unngå alvorlige driftsforstyrrelser og hjemmevakter, kan utføres i den arbeidsfrie perioden. Ved virksomhet som ikke er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiveren og arbeidstakernes representanter på samme vilkår slutte skriftlig avtale om at overtidsarbeid kan foregå i den arbeidsfrie periode. Ved virksomhet i jordbruket som ikke er bundet av tariffavtale, kan slik avtale inngås muntlig, med mindre en av partene krever skriftlig avtale.
§ 51 nr. 3 nytt femte ledd skal lyde:
Ved virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte for en periode på inntil 6 måneder avtale en arbeidstidsordning som gir arbeidstakerne fri gjennomsnittlig hvert annet søn- og helgedagsdøgn, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver tredje uke faller på en søn- eller helgedag.
§ 51 nr. 3 gjeldende femte ledd blir nytt sjette ledd og skal lyde:
For arbeid i herberge- og bevertningsbedrifter eller for arbeid som drives uken rundt uten avbrytelser, kan det i arbeidsplanen fastsettes en annen fordeling av fridøgnene enn nevnt i fjerde ledd, men slik at det ukentlige fridøgn minst hver tredje uke skal falle på en søn- eller helgedag.
§ 55 nr. 3 første ledd bokstav d) skal lyde:
d) når det ved tariffavtale er fastsatt regler om lønnstrekk for fagforeningskontingent, herunder premie til kollektiv hjemforsikring, eller avgift til opplysnings- og utviklingsfond, eller til lavtlønnsfond,
§ 55 nr. 3 første ledd ny bokstav f) skal lyde:
f) når det på grunn av gjeldende rutiner for beregning og utbetaling av lønn ikke har vært praktisk mulig å ta hensyn til fravær på grunn av arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning i avregningsperioden,
§ 55 nr. 3 annet ledd skal lyde:
Trekk i lønn eller feriepenger etter bokstavene e) og f) skal begrenses til den del av kravet som overstiger det arbeidstakeren med rimelighet trenger til underhold for seg og sin husstand.
§ 56 A nr. 2 nytt fjerde punktum skal lyde:
Arbeidstakernes representanter kan la seg bistå av sakkyndige.
§ 57 nr. 1 nytt annet ledd skal lyde:
Før arbeidsgiver fatter beslutning om oppsigelse, skal spørsmålet så langt det er praktisk mulig, drøftes med arbeidstakeren og med arbeidstakerens tillitsvalgte, med mindre arbeidstakeren selv ikke ønsker det.
§ 57 nr. 2 annet ledd skal lyde:
Oppsigelsen skal inneholde opplysninger om arbeidstakerens rett til å kreve forhandling og reise søksmål og om retten til å fortsette i stillingen etter bestemmelsene i § 61, og om de frister som gjelder for å kreve forhandling, reise søksmål og for å fortsette i stillingen. Er oppsigelsen begrunnet i arbeidsmangel, skal den også inneholde opplysninger om fortrinnsretten til ny tilsetting etter § 67. I oppsigelsen skal det også opplyses om hvem som er arbeidsgiver og rett saksøkt i en eventuell tvist.
§ 57 nr. 2 nytt fjerde ledd skal lyde:
Er oppsigelsen ugyldig, kan arbeidstakeren kreve erstatning. Det samme gjelder dersom oppsigelsen er mangelfull, men arbeidstaker ikke krever dom for ugyldighet. Erstatningen fastsettes til det beløp som retten under hensyn til det økonomiske tap, arbeidsgiverens og arbeidstakerens forhold og omstendighetene for øvrig finner rimelig.
§ 58 nr. 1 skal lyde:
1. Hvis annet ikke er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på én måned. Før oppsigelse har funnet sted, kan avtale om kortere oppsigelsesfrist bare inngås mellom arbeidsgiveren og arbeidstakerens tillitsvalgte ved virksomhet som er bundet av tariffavtale.
§ 58 nr. 7 oppheves.
§ 58 gjeldende nr. 8 og nr. 9 blir nye nr. 7 og nr. 8.
Ny § 58 A skal lyde:
| § 58 A. Midlertidig tilsetting. |
1. Arbeidsavtaler som gjelder for et bestemt tidsrom eller for et bestemt arbeid av forbigående art skal inngås skriftlig og kan bare rettsgyldig avtales i følgende tilfeller:
| a) | når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet adskiller seg fra det som ordinært utføres i bedriften, |
| b) | for praksisarbeid eller vikariater, |
| c) | når deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med arbeidsmarkedsetaten tilsettes ekstraordinært. Departementet kan fastsette i forskrift at dette også skal gjelde ved ekstraordinær tilsetting i andre arbeidsmarkedstiltak, |
| d) | med øverste leder i virksomheten (åremålstilsetting). |
2. Midlertidige arbeidsavtaler opphører ved det avtalte tidsrommets utløp, eller når det bestemte arbeidet er avsluttet, med mindre noe annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale.
3. En arbeidstaker som har vært tilsatt i mer enn ett år, har krav på skriftlig varsel om tidspunktet for fratreden senest en måned før fratredelsestidspunktet. Dette gjelder likevel ikke deltaker i arbeidsmarkedstiltak som omfattes av nr. 1 bokstav c). Slikt varsel skal leveres til arbeidstakeren personlig eller sendes i rekommandert brev til arbeidstakerens oppgitte adresse. Varselet skal anses for gitt når det er kommet fram til arbeidstakeren. Unnlatelse av å gi varsel medfører at arbeidsgiver ikke kan kreve fratreden før en måned etter at varsel er gitt.
4. Ved tvist om det foreligger lovlig midlertidig tilsetting, får §§ 61 og 62 tilsvarende anvendelse. Fristene for å kreve forhandlinger og reise søksmål regnes fra det aktuelle fratredelsestidspunktet. Retten til å fortsette i stillingen, jf § 61 nr. 4, gjelder ikke for midlertidig tilsatte. Retten kan likevel bestemme, etter krav fra arbeidstakeren, at en midlertidig tilsatt kan fortsette i stillingen inntil saken er rettskraftig avgjort.
§ 60 nr. 2 nytt annet ledd skal lyde:
En oppsigelse som skyldes at arbeidsgiver setter ut eller tar sikte på å sette ut virksomhetens ordinære drift på oppdrag, er ikke saklig med mindre det er helt nødvendig av hensyn til virksomhetens fortsatte drift.
§ 61 overskriften og nr. 1 skal lyde:
| § 61. Tvist om usaklig oppsigelse m.v. |
1. I søksmål om innholdet av en arbeidsavtale, om et arbeidsforhold består eller om erstatning i forbindelse med opphør av et arbeidsforhold, gjelder lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene og lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmaaten for tvistemaal, men med de særregler som går fram av paragrafen her og §§ 61A, 61B og 61C. I søksmålet kan det også tas med krav som står i sammenheng med eller kommer i stedet for de krav som kan reises etter første punktum.
§ 61 nr. 2 første ledd skal lyde:
2. Arbeidstaker som vil gjøre gjeldende at et arbeidsforhold ikke lovlig er brakt til opphør eller vil kreve erstatning på grunn av opphør av et arbeidsforhold, kan kreve forhandlinger med arbeidsgiveren. Arbeidstakeren må i så fall skriftlig underrette arbeidsgiveren om dette senest innen to uker etter at oppsigelsen er mottatt. Arbeidsgiveren skal sørge for at forhandlingsmøte blir holdt snarest mulig og senest innen to uker etter at kravet er mottatt.
§ 61 nr. 4 nytt tredje ledd skal lyde:
Retten kan bestemme at arbeidstaker som er urettmessig utestengt fra arbeidsplassen etter oppsigelsesfristens utløp, har rett til å gjeninntre i stillingen, dersom arbeidstaker ber om dette innen 4 uker fra utestengningen.
§ 61 nr. 4 gjeldende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 61 A overskriften og første ledd skal lyde:
| § 61 A. Behandling av andre krav, forliksmegling m.v. |
I forbindelse med søksmål om et arbeidsforhold består eller om erstatning i forbindelse med opphør av arbeidsforhold, kan retten også behandle spørsmål om oppgjør av lønn og feriepenger og tvist om andre bestemmelser i arbeidsmiljøloven kap. XII. Det samme gjelder krav som står i innbyrdes sammenheng med hovedkravet eller helt eller delvis kan bringes til motregning, dersom dette ikke vil være til vesentlig ulempe for behandlingen av oppsigelsessaken. Rettens avgjørelse etter foregående punktum kan ikke angripes ved kjæremål eller anke.
§ 61 B overskriften og annet ledd skal lyde:
| § 61 B. Særskilte herreds- og byretter og meddommerutvalg. |
Departementet oppnevner et særskilt arbeidslivskyndig meddommerutvalg for hvert fylke. Utvalget skal bestå av 10 meddommere eller et høyere antall delelig med fem, som fastsettes av departementet. Av meddommerne skal minst to femdeler være arbeidsgivere og minst to femdeler være arbeidstakere. Minst en femdel skal oppnevnes etter forslag fra Landsorganisasjonen i Norge og minst en femdel etter forslag fra Næringslivets Hovedorganisasjon.
§ 61 C overskriften skal lyde:
| § 61 C. Hovedforhandling, ankefrist m.v. |
Ny § 61 D skal lyde:
| § 61 D. Voldgiftsavtaler. |
Arbeidsgiver kan inngå skriftlig avtale med øverste leder i virksomheten om at tvister i forbindelse med opphør av arbeidsforholdet skal løses ved voldgift.
§ 63 nye tredje, fjerde og femte ledd skal lyde:
Denne bestemmelse kommer til anvendelse bare dersom oppsigelsen blir gitt innen utløpet av den avtalte prøvetiden, som maksimum kan være seks måneder, jf likevel fjerde ledd.
Dersom arbeidstaker har vært fraværende fra arbeidet i prøvetiden, kan arbeidsgiver forlenge den avtalte prøvetiden med en periode som tilsvarer lengden av fraværet. Forlengelse kan bare skje når arbeidstaker skriftlig er orientert om adgangen ved tilsettingen, og arbeidsgiver skriftlig har orientert arbeidstaker om forlengelsen innen utløpet av prøvetiden. Adgangen til forlengelse gjelder ikke fravær som er forårsaket av arbeidsgiver.
Ved tvist om oppsigelse som er gitt innen utløpet av prøvetiden, får bestemmelsene i §§ 61 og 62 tilsvarende anvendelse, men slik at arbeidstakeren ikke har rett til å fortsette i stillingen under behandlingen av tvisten, med mindre retten bestemmer dette ved kjennelse.
§ 63 gjeldende tredje ledd oppheves.
§ 63 gjeldende fjerde ledd blir nytt sjette ledd.
§ 64 overskriften og nr. 5 skal lyde:
| § 64. Oppsigelsesvern ved sykdom m.v. |
5. Blir arbeidstaker som er borte fra arbeidet etter reglene i § 33 A eller § 33 B, oppsagt under fraværet, forlenges fristen for å kreve forhandlinger med det antall dager som svarer til fraværet etter at oppsigelsen er mottatt. Fristen for å gå til søksmål forlenges med tilsvarende antall dager fra oppsigelsen fant sted.
§ 65 overskriften skal lyde:
| § 65. Oppsigelsesvern ved svangerskap, etter fødsel og adopsjon. |
§ 65 nr. 2 første ledd skal lyde:
2. Arbeidstaker som er fraværende fra arbeidet i henhold til bestemmelsene i §§ 31 og 32 må ikke sies opp med virkning i fraværsperioden når arbeidsgiveren er klar over at fraværet skyldes disse grunner eller arbeidstakeren uten unødig opphold gir beskjed om at dette er grunnen for fraværet. Er arbeidstakeren lovlig sagt opp til fratreden på et tidspunkt som faller innenfor det i §§ 31 eller 32 nevnte tidsrom, er oppsigelsen gyldig, men oppsigelsen forlenges med dette tidsrom.
§ 65 nr. 2 nytt annet ledd skal lyde:
Første ledd gjelder for permisjon i inntil ett år. For permisjon utover ett år og for permisjon etter § 31 A, gjelder nr. 1 første og annet punktum tilsvarende.
Ny § 65 A skal lyde:
| § 65 A. Oppsigelsesvern ved militærtjeneste m.v. |
1. Arbeidstaker som er fraværende fra arbeidet på grunn av pliktig eller frivillig militærtjeneste eller liknende allmenn vernetjeneste, kan ikke av den grunn sies opp.
Det samme gjelder ved frivillig tjenestegjøring av inntil 14 måneders varighet i styrker organisert av norske myndigheter for deltakelse i internasjonale freds- og tvangsoperasjoner, såfremt arbeidstaker så snart som mulig etter å ha inngått bindende avtale om tjenestegjøring i slike styrker, melder fra om det til arbeidsgiver.
2. Arbeidstaker som ønsker å fortsette i stillingen etter tjenestegjøringen, plikter på forespørsel å underrette arbeidsgiver om dette før tjenesten begynner.
Arbeidsgiver plikter ikke å ta arbeidstaker tilbake i arbeid før 14 dager etter mottak av melding om fra hvilken dag arbeidstaker kan gjenoppta arbeidet.
3. Oppsigelse som finner sted umiddelbart før eller innenfor det tidsrom arbeidstakeren er vernet mot oppsigelse etter denne paragraf, skal anses å ha sin grunn i tjenestegjøringen, dersom ikke noe annet gjøres overveiende sannsynlig.
4. Ved tvist om en oppsigelses rettmessighet etter denne paragraf får bestemmelsene i §§ 61 og 62 tilsvarende anvendelse. Har arbeidstaker oversittet fristene for å kreve forhandling eller gå til søksmål, kan retten gi oppreisning for fristoversittelsen, dersom arbeidstaker krever det og retten finner det rimelig.
§ 66 nr. 1 annet punktum oppheves.
§ 66 nr. 3 skal lyde:
Ved tvist om avskjedens rettmessighet, har arbeidstakeren ikke rett til å bli i stillingen under behandlingen av tvisten, med mindre retten bestemmer dette ved kjennelse.
§ 67 skal lyde:
1. Arbeidstaker som er sagt opp på grunn av arbeidsmangel har fortrinnsrett til ny tilsetting i samme virksomhet, med mindre det gjelder en stilling arbeidstakeren ikke er skikket for. Dette gjelder også arbeidstaker som har vært tilsatt i begrenset tid etter § 58 A, og som på grunn av arbeidsmangel ikke får fortsatt tilsetting, samt den som har akseptert tilbud om redusert tilsetting i stedet for oppsigelse. Dette gjelder likevel ikke tilsatte i vikariater.
Fortrinnsretten etter foregående ledd gjelder bare for arbeidstaker som har vært tilsatt i virksomheten i til sammen minst 12 måneder i de to siste år.
2. Fortrinnsretten gjelder fra oppsigelsestidspunktet og i ett år fra oppsigelsesfristens utløp.
3. Har arbeidstakeren ikke akseptert et tilbud om ny tilsetting i en passende stilling senest 14 dager etter mottakelsen, faller fortrinnsretten bort.
4. Er det flere fortrinnsberettigede til en stilling plikter arbeidsgiveren å følge de samme regler for utvelgelse ved inntak som de som gjelder ved oppsigelser som skyldes driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak.
5. Reglene i denne paragraf gjelder tilsvarende for arbeidstaker som er sagt opp i forbindelse med at virksomheten går konkurs. Dette gjelder bare når virksomheten fortsetter eller gjenopptas og den under hensyn til sted, art, omfang o.l. må anses som en fortsettelse av den opprinnelige virksomhet.
Bestemmelsen i nr. 4 kommer likevel ikke til anvendelse i forbindelse med konkurs, offentlig skifte av insolvent dødsbo eller ved overdragelse av virksomhet etter at det er åpnet gjeldsforhandlinger, jf. lov om gjeldsforhandling og konkurs, første del.
6. Ved tvister etter denne paragrafen, får §§ 61 og 62 tilsvarende anvendelse. Fristene for å kreve forhandlinger og reise søksmål i § 61 nr. 2 og nr. 3, regnes fra det tidspunkt arbeidsgiver har avslått et krav fra arbeidstaker på ny tilsetting.
Kommer retten til at en fortrinnsberettiget skulle vært tilsatt i en bestemt stilling, skal retten etter krav fra den fortrinnsberettigede avsi dom for tilsetting i stillingen, med mindre dette finnes urimelig.
§ 74 nr. 1 første ledd skal lyde:
Arbeidstilsynet består av Direktoratet for arbeidstilsynet og det lokale arbeidstilsyn. Direktoratet for arbeidstilsynet leder Arbeidstilsynets virksomhet og skal sørge for at de oppgaver Arbeidstilsynet er pålagt blir utført i samsvar med gjeldende lover og regler. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at bestemmelsene gitt i og i medhold av denne lov blir overholdt. Kongen kan bestemme at tilsynet med deler av den offentlige forvaltning og transportbedrifter som drives av staten skal ordnes på annen måte enn det som følger av loven.
§ 74 nr. 2 og nr. 3 oppheves. Gjeldende nr. 4 blir nytt nr. 2.
§ 75 oppheves.
§ 76 oppheves.
§ 77 nr. 4 skal lyde:
Dispensasjon fra lovens bestemmelser skal for å være gyldig gis skriftlig.
§ 78 første ledd annet punktum oppheves.
§ 80 nr. 1 skal lyde:
Representanter for Arbeidstilsynet og sakkyndige eller granskingskommisjon, som er oppnevnt etter denne lov, skal til enhver tid ha fri adgang til ethvert arbeidssted som går inn under loven eller som det er spørsmål om å bringe inn under den, til husvær som kommer inn under § 8 nr. 3 og til bygning, transportmiddel, lager, område m.v. hvor maskin, tekniske innretninger og utstyr eller giftige og andre helsefarlige stoffer som nevnt i §§ 17 og 18 befinner seg.
§ 80 nr. 3 skal lyde:
3. Arbeidstilsynets tilsatte skal ved inspeksjon på arbeidsplassen sette seg i forbindelse med arbeidsgiveren og verneombudet og, om nødvendig, med annet verne- og helsepersonale ved bedriften. Verneombudet kan kreve at også annen tillitsvalgt ved virksomheten deltar i inspeksjonen. I virksomheter hvor verneombud ikke er valgt, skal Arbeidstilsynet ved inspeksjoner sette seg i forbindelse med annen tillitsvalgt.
Inspeksjoner kan skje uanmeldt.
§ 81 skal lyde:
| § 81. Beskyttelse av kilder |
Når Arbeidstilsynet får melding om at det ved en virksomhet er forhold som er i strid med loven, skal melderens navn holdes hemmelig. Taushetsplikten gjelder også i forhold til den hvis forhold er anmeldt.
§ 82 oppheves.
§ 83 overskriften og nr. 1 skal lyde:
| § 83. Avgifter - Gebyrer. |
1. Virksomhet som går inn under denne lov kan pålegges å betale til statskassen en årlig tilsynsavgift eller avgifter/gebyrer til å dekke utgifter til inspeksjon og kontroll, godkjenning og sertifisering samt til pålagte undersøkelser/prøver.
Nærmere regler om avgifter/gebyrer fastsettes av Kongen. Avgiftene/gebyrene er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 83 nr. 2 oppheves. Gjeldende nr. 3 blir nytt nr. 2.
§ 84 oppheves.
§ 90 første ledd skal lyde:
Enhver som er knyttet til Arbeidstilsynet, er overfor den alminnelige straffelov å regne som offentlig tjenestemann.
II.
I lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gjøres følgende endring:
§ 3 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Vedtak om oppsigelse eller avskjed som treffes av et kommunalt eller fylkeskommunalt organ, er unntatt fra reglene om klage i §§ 28-34.
III.
Fra de tidspunkt Kongen bestemmer oppheves følgende lover:
| (1) | Lov av 15. februar 1918 nr. 2 om industrielt hjemmearbeide. |
| (2) | Lov av 24. mai 1929 nr. 3 om delvis forbud mot å bruke blyhvitt m.v. ved malerarbeide. |
| (3) | Lov av 29. mars 1940 om forbud mot at arbeidere blir berøvet sin stilling på grunn av innkalling til militærtjeneste m.v. |
| (4) | Lov av 31. mai 1963 nr. 3 om arbeidsvilkår for hushjelp. |
| (5) | Lov av 18. juni 1965 nr. 8 om arbeidstida i bakerier. |
IV.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen fastsetter.
| Oslo, i kommunalkomiteen, den 13. oktober 1994. |
Roger Gudmundseth, Ola T Lånke,
ordfører og leder. sekretær.