Bakgrunn for forslaget

       Barnevernloven setter enkelte rammer for kommunenes frihet til å organisere barneverntjenesten i forhold til kommuneloven, men gir kommunene større frihet enn tidligere til å velge en organisatorisk løsning for barneverntjenesten. Det er opp til den enkelte kommune om den velger å beholde barneverntjenesten som en del av sosialadministrasjonen eller knytte den til en omsorgs- og oppvekstetat, eventuelt velge andre løsninger.

       Med bakgrunn i den nye lovgivningen har enkelte kommuner foretatt en permanent omorganisering, mens andre deltar i forsøksprosjekter.

       Bestemmelser om taushetsplikt i særlover begrenser kommunenes frihet til å organisere seg etter eget ønske idet taushetspliktlovgivningen setter klare begrensninger for utveksling av opplysninger innenfor en organisasjon. Reglene om taushetsplikt vil, i den grad det foreligger motstrid, gå foran de mer generelle prinsipper om frihet til organisering.

       I proposisjonen gis det en omtale av de forskjellige taushetspliktreglene som gjelder, og en redegjørelse for i hvilken utstrekning regelverket om taushetsplikt og personvern er til hinder for tverretatlig samarbeid og samorganisering.

       Barne- og familiedepartementet mener det er klarlagt at loven om forsøk i offentlig forvaltning (forsøksloven) hverken gir hjemmel for å etablere forsøk som gir unntak fra taushetspliktsbestemmelsene i forvaltningsloven eller etter særlovgivningen. For å kunne iverksette forsøk som det her er snakk om, vil det være nødvendig med en egen forsøksbestemmelse på området.

       Barne- og familiedepartementet foreslår derfor at det skal tas inn en ny bestemmelse i barnevernloven der det slås fast at det kan iverksettes forsøk hvor det kan fravikes fra den taushetsplikt som er fastsatt i en rekke særlovgivninger og som er spesifikk nevnt i lovforslaget.

       Det foreslås at slike forsøk kan iverksettes både i kommuner og fylkeskommuner, og at myndigheten til å gi samtykke til slikt forsøk legges til Kongen i statsråd.

       Det foreslås også at det kan gis samtykke til at det på forsøksstedet opprettes et felles registreringskartotek, og i særlige tilfeller, der det er en samorganisert etat, kan det gis samtykke til opprettelse av felles arkiv.

Resultatet av høringsrunden - departementets forslag

       Barne- og familiedepartementet foreslår på bakgrunn av høringen en bestemmelse som i hovedsak samsvarer med det fremlagte høringsnotatet, men med en nærmere presisering av rammene for forsøksvirksomheten og nærmere saksbehandlingsregler. Departementet foreslår også at Kongen gis myndighet til å foreta mindre endringer i vedtektene i forbindelse med godkjenningen, samt i allerede godkjente vedtekter. Departementet foreslår videre at det i lovteksten inntas en generell fullmakt for Kongen til å fastsette nærmere regler om forsøksvirksomheten etter bestemmelsen.

       De som uttaler seg negativt til forslaget, legger særlig vekt på viktigheten av taushetsplikt og personvern. Enkelte nevner også behovet for å ha et tillitsforhold til klientene, og redsel for at brukerne i mindre grad vil ta kontakt med hjelpeapparatet. Flere instanser mener at dagens regelverk ikke er til hinder for samarbeid, men at opplysningsplikten til barnevernet og muligheten for samtykke og anonymisering er tilstrekkelig. Etter disse instansenes mening er det andre grunner til at tverretatlig samarbeid ikke fungerer, så som profesjonsstrid og dårlige metoder og tiltak.

       De høringsinstanser som i det vesentlige stiller seg positive til forslaget, legger særlig vekt på at forsøksvirksomhet er nødvendig for å sikre en helhetlig og mer effektiv behandling av barnevernssakene. Utsatte familier har ofte behov for tjenester fra flere instanser, og samlet kunnskap om en familie vil bidra til at flere arbeider mot samme mål. Enkelte instanser nevner at et utvidet samarbeid på forebyggende nivå vil kunne begrense utviklingen av de mer alvorlige barnevernsakene. Flere høringsinstanser trekker frem viktigheten av at hjelpen er samlet og koordinert, og at disse ofte krever en forpliktende organisatorisk samordning. Reglene om taushetsplikt og personvern må derfor etter disse instansenes mening ikke praktiseres slik at de blir en hindring for riktige og nødvendige hjelpetilbud fra samfunnets side.

Nærmere om innholdet i forslaget

Bestemmelsens plassering i lovverket

       Barne- og familiedepartementet mener at det på det nåværende tidspunkt er hensiktsmessig å ta en egen forsøksbestemmelse inn i barnevernloven, men at det bør tas sikte på at bestemmelsen senere innpasses i lov om forsøk i offentlig forvaltning.

Saksbehandlingsregler

       Som en følge av kommentarer fra Kommunal- og arbeidsdepartementet og Justisdepartementet foreslår Barne- og familiedepartementet at det er kommunestyret eller fylkestinget som skal fastsette vedtekter for det enkelte forsøk, og at vedtektene skal godkjennes av Kongen.

       Departementet foreslår videre at det i forbindelse med godkjenning kan gjøres mindre endringer i vedtektene.

       Departementet antar at det i visse tilfeller vil være behov for å foreta mindre endringer i vedtektene også etter at godkjenning er gitt, og foreslår at det åpnes for dette.

Grensene for og innholdet i forsøkene

       Barne- og familiedepartementet sier seg enig med Justisdepartementet i at adgangen til å motta ellers taushetsbelagte opplysninger bør begrenses til personer som i andre sammenhenger har taushetsplikt etter forvaltningsloven. Departementet er også enig med Justisdepartementet i at det bør presiseres at forsøksbestemmelsen gjelder samarbeidsformer mellom barneverntjenesten og aktuelle samarbeidspartnere i statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning.

       Videre er Barne- og familiedepartementet enig i at det bør fremgå av lovteksten hvilke konkrete taushetspliktbestemmelser i de aktuelle lovene det kan gis samtykke til å fravike, fordi enkelte av lovene har flere bestemmelser om taushetsplikt.

       Andre høringsinstanser er opptatt av de nærmere grenser for det enkelte forsøk, og Barne- og familiedepartementet mener det er viktig at det klart framgår hvilke etater som skal delta i forsøket og hvilke regler det skal gjøres unntak fra. Det bør også påhvile den enkelte forsøksenhet å tilse at allmennheten blir godt informert om hva forsøket går ut på og å informere fylkesmannen om de forsøk som skal iverksettes. Departementet mener også at det er sentralt å avgrense forsøksperioden tidsmessig. I lov om forsøk i offentlig forvaltning er hovedregelen at godkjenning til forsøk kan gis for en periode på inntil fire år, og at forsøksperioden kan forlenges med inntil to år. Departementet mener at det bør overlates til godkjenningsmyndigheten å fastsette den tidsmessige avgrensning av det enkelte forsøk. Man forutsetter imidlertid at det bare i særlige tilfeller vil være aktuelt å fastsette denne perioden mer vidtrekkende enn det som følger av forsøksloven § 3 siste ledd.

Registreringskartotek og arkiv. Konsesjon

       Få av høringsinstansene har uttalt seg til forslaget om at det kan gis samtykke til opprettelse av et felles registreringskartotek på forsøksstedet. Barne- og familiedepartementet uttaler at et felles registreringskartotek vil kunne være et svært nyttig hjelpemiddel i hjelpeinstansenes arbeid. Dette vil medføre at instansene på et tidlig tidspunkt blir klar over at de arbeider med samme familie, og vil dermed kunne medføre en mer helhetlig og bedre koordinert hjelpeinstans. Når det gjelder adgangen til å opprette felles arkiv, er flere instanser skeptiske til at det skal være adgang til å samtykke til dette, andre er opptatt av at man bør utvise forsiktighet med å gi slikt samtykke, mens enkelte mener at det er behov for å kunne opprette felles arkiv.

       Departementet er klar over at et felles arkiv i noen grad vil øke risikoen for utilsiktet spredning av opplysninger. Departementet mener likevel at man i spesielle tilfeller bør ha mulighet til å samtykke til utprøvelse av et slikt arkiv. De kommuner/fylkeskommuner som ønsker å opprette felles registreringskartotek/arkiv må søke konsesjon på vanlig måte. Departementet foreslår at søknad om konsesjon legges fram for Datatilsynet før søknad om godkjenning av forsøket legges fram for Kongen.

Tilsyn og evaluering

       Enkelte høringsinstanser mener at det er positivt at departementet skal føre overordnet tilsyn med forsøksvirksomheten, men Kommunal- og arbeidsdepartementet er uenig i dette.

       Barne- og familiedepartementet opprettholder forslaget og mener at departementet har et overordnet ansvar for å påse at forsøkene foregår innenfor de rammer som er satt i godkjenningen. Departementet mener videre at det er viktig at det for hvert enkelt forsøk foretas en grundig evaluering, og mener at regler om slik evaluering bør inntas i hver enkelt godkjenning.