Selskapene må ta med eventuelle korreksjonsinntekt i selvangivelsen på linje med andre inntektsposter, og avsette til også korreksjonsskatt i regnskapet. Ved en nærmere kontroll av korreksjonsskatteplikten, har ligningsmyndighetene grunnlag i selskapets balanse fra dette inntektsåret og eventuelt året før. Balansen vil fremgå av dokumenter som selskapene allerede er forpliktet til å sende inn som vedlegg til selvangivelsen.

       Også etter dagens regler må balansen i årsoppgjøret gjennomgås når en skal kontrollere om utbytteutdelinger er lovlig gjennomført, og videre for å fastslå aksjonærenes grunnlag for formuesskatt på ikke børsnoterte aksjer. I mange tilfeller vil det også være åpenbart, uten noen særskilt kontroll, at korreksjonsskatt ikke er aktuelt. Hvorvidt selskapet skal inntektsføres en korreksjonsinntekt og gjøre avsetning til korreksjonsskatt vil videre være forhold som revisor må ta i betraktning ved revideringen av selskapets regnskap. På denne bakgrunn antar departementet at reglene om korreksjonsskatt bare i beskjeden grad vil øke arbeidsbyrden for ligningskontorene.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, sluttar seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.1.