Forslaget i denne proposisjonen kan ikke uten videre anvendes direkte for selskaper som driver særskattepliktig virksomhet på kontinentalsokkelen. Slike selskaper er i tillegg til den alminnelige inntektsskatten med sats 28 % pålagt særskatt med 50 % av inntekt ved utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum. Den høyere skattesatsen for særskattepliktige selskaper medfører i seg selv at det ville måtte fastsettes særskilte regler for oljeselskaper, dersom disse skulle omfattes av ordningen med korreksjonsskatt. Slike særregler ville eventuelt også måtte ta hensyn til at utsatt skatt påvirkes av friinntekten, slik at en automatisk anvendelse av en beregningsmetode basert på den formelle skattesatsen ikke kunne gjennomføres. Særreglene ville også måtte løse særlige fordelingsproblemer som følge av at enkelte særskattepliktige selskaper også driver landbasert virksomhet. Endelig ville regler om korreksjonsskatt for norske særskattepliktige aksjeselskaper også måtte anvendes på filialer av utenlandske selskaper.

       Departementet arbeider med spørsmålet om mulige endringer i petroleumsbeskatningen som følge av oljeselskapenes kapitaltilpasninger etter skatte- og regnskapsreformen. Under forutsetning av at det finnes tilfredsstillende løsninger på problemer knyttet til oljeselskapenes kapitaltilpasninger, antar departementet at det ikke vil være nødvendig å innføre en tilpasset ordning med korreksjonsskatt for disse selskapene.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, sluttar seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.1.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti reiste spørsmålet om oljeselskapenes skattetilpasning ved å omgjøre reservefond til aksjekapital og deretter foreta tilbakebetaling til aksjonærer, i brev til departementet den 28. oktober 1992.

       I svarbrev fra departementet 28. oktober 1992 opplyses følgende:

« Som det fremgår av Ot.prp. nr. 1 (1992-1993) vurderer departementet tiltak med sikte på å motvirke en slik reduksjon av statens skatteinntekter fra petroleumsvirksomheten. Departementet tar sikte på å komme tilbake med tiltak som vil få virkning fra og med inntektsåret 1992. »

       Disse medlemmer konstaterer at dette ikke er fulgt opp. Den 29. januar 1993 nedsatte Finansdepartementet en arbeidsgruppe som skulle motvirke tap av skatteinntekter fra petroleumssektoren. Arbeidsgruppens rapport ble lagt fram i september 1993, men departementet har ennå ikke fremmet forslag til endring av skattereglene for petroleumssektoren. Som svar på henvendelse fra disse medlemmer skriver departementet den 10. desember 1993 følgende:

« Arbeidsgruppen har anslått at ekstraordinære overføringer av kapital fra de utenlandske selskapene i løpet av 1992 som følge av endrede skatte- og regnskapsregler kan beløpe seg til minst 7 mrd. kroner, og at dette innebærer reduserte petroleumsskatteinntekter på 400-500 mill. kroner pr. år. »

       Som medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti bemerket i B.innst.S.nr.II (1993-1994) utgjør dette skattetapet om lag halvparten av « solidaritetsmilliarden ».

       Disse medlemmer må konstatere at departementet heller ikke i denne proposisjonen tar opp lovendringsforslag som ble varslet for to år siden. På denne bakgrunn vil disse medlemmer stemme mot unntaksbestemmelsen i § 1-6 nr. 7.