Departementet foreslår lovpålagt obligatorisk jordmortjeneste i kommunene for å sikre nødvendig faglig nivå på svangerskapskontrollen. Forslaget berører ikke fylkeskommunens plikt til å yte fødselshjelp etter sykehusloven. Det understrekes at departementet er på det rene med at innføringen av jordmortjenesten i kommunene må skje gradvis fordi kommunene trenger tid til praktisk tilrettelegging.

       Som begrunnelse for forslaget pekes det bl.a. på at en helhetlig omsorg før, under og etter fødselen vil være klart fordelaktig for den gravide og hennes familie. Det framholdes at svangerskapsomsorgen bør være lagt til kommunehelsetjenesten som en naturlig del av førstelinjetjenesten, og i tråd med kommunehelsetjenestens grunnleggende ansvar for forebyggende arbeid.

       Departementet peker på at det er flere måter å organisere jordmortjenesten på, bl.a. nevnes muligheten til å opprette deltidsstillinger der behovet for tjenestene ikke er så stort. Det nevnes videre at kommunen, i tillegg til de tjenestene som gir rett til godtgjørelser fra folketrygden, kan la jordmors arbeid omfatte varierende grad av forebyggende arbeid. Departementet peker også på at jordmor kan inngå i beredskapsvakter og være kompetent ledsager og fødselshjelper hvis fødsel skjer underveis til sykehus.

       Med hjemmel i kommunehelsetjenestelovens § 2-2 vil departementet gi forskrifter som hjemler egenbetaling for f.eks. fødselsforberedende kurs som jordmor holder.

       Med hensyn til administrative konsekvenser framholdes det at kommunene i dag har et plansystem som omfatter alle deltjenestene i kommunene, og at jordmortjenesten vil inngå i allerede eksisterende planer og således ikke føre til administrativt merarbeid i form av planlegging og budsjettering av betydning. Der kommunene finner det aktuelt, kan de inngå avtaler med andre kommuner, sykehus eller fødestuer for deling av jordmorstillinger, noe som allerede i utstrakt grad gjøres i dag.

       Når det gjelder økonomiske konsekvenser, vises det til at alle kommuner i dag har helsestasjon som en del av sin helsetjeneste, og at disse kan sende regning til folketrygden for utgifter til svangerskapskontroll og veiledning i forbindelse med familieplanlegging. Dersom jordmor knyttes til helsestasjon og foretar svangerskapskontroll, gjelder samme rett til refusjon. Det påpekes at ved å øke mulighetene til svangerskapskontroll på helsestasjonene, kan ressurser frigjøres hos allmennpraktiserende leger, som ellers ville foretatt slike kontroller.

       I forbindelse med innføringen av denne refusjonsordningen, ble det i 1991 overført 4 mill. kroner fra kommunenes rammetilskudd til folketrygdens budsjett. Det er en forutsetning at den del av jordmortjenesten som ikke dekkes av refusjonsordningen, dekkes innenfor kommunenes ordinære budsjett.

       For kommuner hvor det er aktuelt med beredskapsvakt og følgetjeneste, gis det særskilt godtgjørelse fra trygden til dekning av utgifter til fødselshjelp utenfor institusjon. For ledsagelse dekkes utgifter enten av trygden eller fylkeskommunen. Merkostnaden for kommunene er derfor begrenset til kostnader forbundet med beredskap.

       For trygden medfører forslaget ingen økte kostnader, fordi antallet konsultasjoner og ledsagelser som det gis refusjon for, bestemmes ut fra antallet graviditeter.

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Vidar Bjørnstad, Mimmi Bæivi, Anders Hornslien, Asmund Kristoffersen og Signe Øye, medlemmene fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, Inga Kvalbukt og Tove Kari Viken, medlemmene fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Annelise Høegh, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Sortåsløkken, medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, og medlemmet fra Fremskrittspartiet, John Alvheim, støtter forslaget om å gjøre jordmortjenesten til en obligatorisk deltjeneste i kommunene. Komiteen vil i likhet med departementet understreke viktigheten av at den kommunale jordmortjenesten deltar i omsorgen for den gravide i graviditetsperioden og i særdeleshet etter at fødselen har funnet sted. Dette vil etter komiteens skjønn styrke familiepleien i de første leveår for barna.

       Siden NOU 1984:17 « Perinatal omsorg i Norge » ble framlagt i 1984, har det vært bred faglig og politisk enighet om at jordmortjeneste i kommunene er nødvendig for en optimal svangerskapsomsorg og redusert spebarnsdødelighet.

       Komiteen mener at et utvidet samarbeid mellom lege, jordmor og helsesøster vil gi de beste svangerskapskontrollene. Jordmorens funksjon er sentral i en helhetlig omsorg i fødselsforberedelse, barselsomsorg og hjemmebesøk før og etter en fødsel. Ordningen vil også innebære et bedre fagmiljø ved helsestasjonene.

       Komiteen er enig i at svangerskapsomsorg er et grunnleggende ansvar i kommunehelsetjenestens forebyggende arbeid og bør derfor være forankret i kommunehelseloven.

       Komiteen har også merket seg at i kommuner med lang avstand til fødeavdeling er jordmorens ledsagertjeneste av stor betydning for den gravides trygghet og for hennes familie.

       Komiteen vil påpeke at kommunene står fritt til å organisere en hensiktsmessig jordmortjeneste. I enkelte små kommuner mener komiteen at interkommunale løsninger vil kunne være et godt alternativ.

       Komiteen er innforstått med at behovet for oppfølging og omsorg ved jordmortjenesten i kommunene i dag er blitt større ved at liggetiden på sykehus etter fødsel er blitt stadig kortere.

       Komiteen vil også påpeke at lovfesting av jordmortjeneste i kommunene også setter krav til utdanningskapasiteten, men har merket seg at det har skjedd en betydelig økning av antall utdanningsplasser i de siste årene, samt at det fortsatt planlegges opprettet ytterligere 20 nye plasser i Trondheim.

       Komiteen mener at det i jordmødrenes arbeidsområde også bør inngå pregravid veiledning, familieplanlegging/prevensjonsveiledning, samlivskunnskap i skolen og andre forebyggende tiltak.

       Komiteen har merket seg at kommunene ikke pålegges flere oppgaver enn det de har ansvaret for i dag. Ved at jordmødrene kan overta en del av svangerskapskontrollen som tidligere er blitt utført av legene, vil legenes tid kunne frigjøres til enten andre konsultasjoner eller til forebyggende arbeid.

       Kommunene vil ikke bli pålagt utgifter som det ikke gis full kompensasjon for, i og med at det gis trygderefusjon for konsultasjoner, veiledning i familieplanlegging, følgetjeneste og fødselshjelp utenfor institusjon som jordmor utfører.

       Innføringen av jordmortjenesten som obligatorisk deltjeneste i kommunene er et tilbud til den gravide. Endringen innebærer ingen innskrenking av legers rett til refusjon fra folketrygden. Den gravide kan derfor velge om hun vil gå til den kommunale jordmor eller til en lege for svangerskapskontroll.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til at lov om jordmødre fra 1985 gir anledning til privat jordmortjeneste, og det er i dag takster for følgende tjenester utenfor institusjon: fødselshjelp, følgetjeneste, vendereis og blindalarm. Det er imidlertid ikke innført takst for svangerskapskontroll og hjemmebesøk både under svangerskapet og etter fødsel. Disse medlemmer vil peke på at det i dag likevel er over 200 jordmødre som arbeider i privat praksis i samarbeid med lege.

       Disse medlemmer vil avvise en utvikling der graviditetskontrollene i sin helhet skal knyttes opp til den kommunale helsetjeneste og kun være et tilbud fra det offentlige. Det må fortsatt stå den gravide fritt å foreta kontrollene hos allmennpraktiserende jordmor.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere lovfesting av trygderefusjon for svangerskapskonsultasjon og hjemmebesøk utført av jordmødre i privat praksis. »