Det er i praksis opp til de militære myndigheter å avgjøre om en sak skal avgjøres ved refselse eller ved straffeforfølging. De fleste forhold avgjøres ved refselse. Myndighet til å ilegge refselse tilligger militært befal. En praktisk forskjell på behandlingen av militære straffesaker og andre straffesaker i fredstid, er at de militære straffesaker etterforskes av militærpolitiet. Det foretas sjelden ytterligere etterforskning fra den borgerlige påtalemyndighetens side.

       Utvalget foreslår å gi militærjuristene en begrenset påtalekompetanse til å avgjøre saker ved forelegg, jfr lovutkastet § 474. Dette vil kunne effektivisere etterforskningen og behandlingen av de militære straffesakene. Utvalgets syn har fått sterk støtte fra flere høringsinstanser. Også Justisdepartementet mener at forslaget om å gi militærjuristene en begrenset påtalekompetanse vil være arbeidsbesparende og vil redusere mulighetene for forskjellsbehandling.

       Når det gjelder de straffeprosessuelle tvangsmidler (f.eks. fengsling, beslag og ransaking), skal de alminnelige regler i straffeprosessloven kapitlene 14 til 16 anvendes. Det foreslås likevel en spesialregel om ransaking av militære områder, jf. utkastet § 193, 2. ledd.

Komiteens merknader

       Komiteen er generelt opptatt av effektivisering og ser at å gi militærjuristene en begrenset foreleggskompetanse, vil kunne effektivisere etterforskningen og behandlingen av de militære straffesakene. Komiteen legger også vekt på at dette vil kunne redusere mulighetene for forskjellsbehandling.