Gjeldende regelverk om militær rettergang er til dels uoversiktlig og vanskelig tilgjengelig. Rettergangsordningen som er fastsatt for krigstid, er svært forskjellig fra den man har i borgerlige straffesaker, og militærjuristenes oppgaver hviler i stor grad på en praksis som bare delvis har formell hjemmel.

       Departementet mener det er behov for en revisjon av de militære rettergangsreglene, og at det bør legges vekt på å få en harmonisering mellom rettergangsreglene i militære - og borgerlige straffesaker. Samtidig er det behov for visse særregler for militære straffesaker, bl.a. som følge av at antallet straffesaker vil øke kraftig i en krigssituasjon. Vanskeligheten med å planlegge for en krigssituasjon understreker nødvendigheten av å skape en rettergangsordning som gir den nødvendige fleksibilitet. Selv om landet ikke er i krig, vil norske styrker kunne delta i operasjoner i utlandet, f.eks. i FN-regi. Det kan da være behov for å anvende de særlige rettergangsregler som gjelder for krigstid.

Komiteens merknader

       Komiteen ser behovet for å få regelverket mer oversiktlig og tilgjengelig. Komiteen ser også behovet for at hjemlene blir tilpasset praksis og at reglene mellom militære og borgerlige straffesaker harmoniseres.

       Komiteen vil understreke viktigheten av at det gis rettergangsregler for militære straffesaker som lar seg praktisere i den unntakstilstand som en krigssituasjon vil utgjøre. Det må stilles særlige krav til fleksibilitet, og til å få en smidig overgang fra en freds- til en krigssituasjon. Samtidig må rettssikkerheten for de tiltalte tillegges avgjørende vekt.

       Komiteen viser for øvrig til at disse reglene også skal kunne brukes overfor FN-personell i fredstid, og slutter seg til dette.