Grunnlaget for en egen militær rettergangsordning ble etablert i 1646. En fullstendig revisjon av den militære rettspleie ble gjennomført ved lov av 29. mars 1900 nr. 2 om rettergangsmåten i militære straffesaker. Ordningen med særlige militære domstoler ble opprettholdt, og den militære påtalemyndighet forble knyttet til militær kommandomyndighet. I 1921 kom en ny lov om rettergangsmåten i militære straffesaker i fredstid. I denne loven ble den militære rettergangsordning satt ut av kraft for fredstid. Dette medførte at det militære juridiske apparat ble nedlagt, og påtalefunksjonene overført til den borgerlige påtalemyndighet. Siden 1956 har den militære rettergangsloven ikke vært brukt. Den er imidlertid fortsatt anvendelig i krigstid. Spørsmålet om samordning mellom den militære og den borgerlige rettergangslovgivningen har vært oppe til debatt flere ganger.

       I proposisjonen omtales kort de militære rettergangsreglene i Danmark, Sverige og Finland.