Regjeringen legger i proposisjonen frem forslag til endringer i lov av 31. mai 1974 nr. 20 om importavgift og råvareprisutjevning ved eksport (eksportrestitusjon) for produkter framstilt ved bearbeidelse av jordbruksråvarer.

       En tidligere klage til Stortingets ombudsmann for forvaltningen om etterberegning av variabel importavgift, avdekket behov for endring i forskrifter gitt med hjemmel i loven. Toll- og avgiftsdirektoratet pekte ved høring på forskriftsutkast på en del bestemmelser i loven som burde endres.

       Landbruksdepartementet har ut fra uttalelsen til Toll- og avgiftsdirektoratet utarbeidet utkast til ny lov, der bestemmelsene om råvareprisutjevning for industrielt bearbeidede jordbruksvarer blir mer i samsvar med tolloven. Forholdet mellom tollmyndighetene og Landbruksdepartementet med hensyn til etterberegning av avgift blir klargjort. Det blir mulighet for å innarbeide bestemmelser om utlegg og renteplikt.

       Straffebestemmelsene foreslås også å omfatte alminnelig uaktsomhet. Strafferammen utvides fra 3 til 6 måneder.

       Det foreslås innført tilleggsavgift som reaksjonsform og supplement til straffebestemmelsene. I samsvar med tolloven foreslår departementet at det kan ilegges tilleggsavgift på inntil 60 %.

       Protokoll 3 i EØS-avtalen medfører endringer i ordningen for råvareprisutjevning. Endringene innebærer bl.a. overgang til å beregne importavgifter og prisnedskriving etter faktisk råvareinnhold, og at det utjevnes for forskjell mellom innenlands pris og laveste pris innen EØS i stedet for verdensmarkedspris. Råvaren blir ikke gjenstand for prisutjevning dersom den utgjør mindre enn 1 % av de andre råvarene som deklareres (for fettstoffer og kjøtt mindre enn 4 %).

       Landbruksdepartementet tolker bestemmelsen i loven om utjevning mot verdensmarkedspris slik at den er minimumsreferansepris. Laveste EØS-pris er lik eller i de fleste tilfeller høyere enn verdensmarkedsprisen. Innføring av laveste EØS-pris som referanse medfører derfor ikke behov for lovendring.

       Protokoll 3 har krav om sanksjon overfor personer som handler i strid med protokollens bestemmelser. Den foreslåtte innføring av tilleggsavgift vil være en naturlig oppfølgning av EØS-avtalen på dette punktet.

       Departementet finner at EØS-avtalen ikke medfører krav til endring i loven, men at forskriften må tilpasses EØS-avtalens bestemmelser.