1. Innledning

       Til Odelstinget.

       Departementet foreslår en endring av velferdsloven § 3 slik at fylkeskommuner ikke gis anledning til å kreve egenandel for skoleskyss. Forslaget fremmes i henhold til vedtak i Stortinget 16. juni 1992, jf. Innst.S.nr.210 (1991-1992).

       Departementet legger til grunn at elever ved videregående skoler skal ha rett til fri skoleskyss for reisestrekningen i sin helhet, når denne er på minimum 6 km én vei. Refusjonen tilsvarer utgifter ved bruk av billigste offentlige transportmiddel.

       Adgangen til fri skoleskyss vil gjelde elever som bor innenfor fylket, og som tar minst halvårig utdanning under lov om videregående opplæring. For å unngå forskjellsbehandling legger departementet til grunn at alle elever som er tatt opp ved videregående skoler, blir omfattet av § 3 i velferdsloven. Fylkeskommunen skal på dette grunnlag dekke skysskostnadene i forbindelse med skolegang ved offentlige videregående skoler innenfor fylket og ved godkjente private videregående skoler. Skoleskyss kan også dekkes ved skolegang i andre fylker, dersom særlige forhold tilsier det. Dette vil særlig være aktuelt dersom skoleplassen er « kjøpt » i et annet fylke. Når utplassering av elever inngår som en obligatorisk del av undervisningen, skal fylkeskommunen dekke skyssutgiftene.

       Elever med varige eller midlertidige funksjonshemminger får etter legeerklæring fri daglig skyss eller full skyssgodtgjørelse uten hensyn til minsteavstand. Etter særskilt vurdering gjelder dette også ledsagere.

       Departementet forutsetter at fylkeskommunene skal dekke utgiftene til skoleskyss innenfor egne budsjettrammer. Departementet ber om fullmakt til å fastsette overgangsregler slik at de tre fylkeskommunene som har egenandel for skoleåret 1993-94, får opprettholde den vedtatte ordning ut budsjettåret 1994.

2. Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at departementet med forslaget til endringer av velferdslovens § 3 følger opp komiteens flertall i Innst.S.nr.210 (1991-1992) og Stortingets vedtak av 16. juni 1992, hvor Stortinget ba Regjeringen foreta en endring av velferdslovens § 3 slik at det ikke skulle gis anledning for fylkeskommunene til å innføre egenandel for skoleskyss for elever i videregående skole. Flertallet er enig i dette.

       Flertallet mener fri skoleskyss er i tråd med målet om lik rett til utdanning. Prinsippet om lik rett til utdanning uavhengig av foreldreøkonomi, bosted og geografi står sentralt i norsk utdanningspolitikk, og i lov om videregående opplæring slås det fast at elever ikke skal betale skolepenger.

       Flertallet vil understreke at egenandel på skoleskyss ikke skal tillates.

       Flertallet er kjent med at det i flere fylkeskommuner praktiseres ordninger med « ungdomskort »/« miljøkort ». Dette er et rimelig tilbud til all ungdom mellom 16 og 20 år for reise til/fra skole, arbeid og fritidsaktiviteter. Kortet kan benyttes både på dagtid og kveldstid alle dager.

       Flertallet er kjent med at det vil være vanskelig å opprettholde disse tilbudene uten at også skolereiser er med. Flertallet mener disse ungdoms/miljøkortene er positive, idet både ungdom som har krav på fri skoleskyss og ungdom som ikke har det, kan benytte kollektive transportmidler også utenom skolereiser.

       Flertallet vil derfor åpne for at det kan søkes om dispensasjon fra departementet for fri skoleskyss under følgende strenge kriterier: Ungdoms/miljøkortet skal være sterkt subsidiert, og det må finnes et godt utbygd kollektivtilbud på stedet. Kortet må være tilgjengelig for all ungdom i de aktuelle aldersgrupper og må kunne benyttes alle ukens 7 dager.

       Flertallet forutsetter at disse kriteriene nedfelles i forskrift til velferdsloven.

       Flertallet vil understreke at for enkelte fylker der kollektivtilbudet er svært forskjellig utbygd i ulike deler av fylket, skal det ikke gis generell dispensasjon for hele fylket, men kun for de deler av fylkene som kommer inn under de ovennevnte kriterier. De øvrige elever i fylket vil ha krav på fri skoleskyss etter gjeldende regler.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen viser til merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet i Innst.S.nr.210 (1991-1992), hvor disse partier avviste forslaget om å endre velferdslovens § 3 om skoleskyss.

       Disse medlemmer støtter prinsippet om lik rett til utdanning uavhengig av foreldreøkonomi, bosted og geografi. Disse medlemmer kan imidlertid ikke se at regjeringens forslag, som innebærer at de som bor mer enn 6 km fra skolen får fri skoleskyss, mens elever som bor mindre enn 6 km fra skolen må betale, ivaretar dette prinsippet på en bedre måte enn de praktiske løsningene fylkeskommunene har kommet frem til. Disse medlemmer viser til at flere fylkeskommuner har innført et ungdomskort eller miljøkort som er en svært gunstig ordning for all ungdom mellom 16 og 20 år.

       Disse medlemmer viser videre til uttalelse om endring i velferdsloven fra Kommunenes Sentralforbund av 16. april 1993, hvor det bl.a. skrives:

       Disse medlemmer har registrert at fylkeskommunene ikke har kunnet delta i høringsrunden om endringen av velferdsloven, men at flere fylkeskommuner med tverrpolitisk støtte har protestert mot lovforslaget direkte overfor komiteen.

       Disse medlemmer er opptatt av å bevare det lokale selvstyre. En statlig reformiver som pålegger kommunene og fylkeskommunene nye kostnadskrevende tiltak uten økonomisk dekning, undergraver det lokale selvstyre. Slike reformer vil måtte komme på bekostning av andre lokale prioriteringer. Disse medlemmer viser til proposisjonen s. 2 hvor det slås fast:

       For enkelte fylkeskommuner vil derfor lovforslaget innebære at utgiftene til skoleskyss vil øke med flere millioner kroner hvert år. Utgiftene vil øke uten at løsningen nødvendigvis blir bedre eller mer rettferdig for elevene. Tvert imot vil lovforslaget kunne hindre bedre og lokalt tilpassede løsninger.

       Disse medlemmer vil også påpeke at lovforslaget vil kunne svekke elevenes frie skolevalg der dette eksisterer, fordi fylkeskommunen på grunn av 6 km-grensen har en økonomisk interesse i å styre elevene mot den nærmeste skolen.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn avvise forslaget.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til ovenstående og rår Odelstinget til å gjøre slikt

       I lov av 9. mai 1986 nr. 19 om organisering av velferd for elever og studenter gjøres følgende endring:

§ 3 første ledd skal lyde:

       For elever i videregående skole som må nytte daglig skyss til skolen, skal fylkeskommunen sørge for fri skoleskyss eller gi full skyssgodtgjørelse hvis veilengden fra hjem til skole er minst 6 km én vei. Departementet kan i særskilte tilfeller dispensere fra retten til fri skoleskyss, når andre ordninger ivaretar dette hensynet. For elever med varig eller midlertidig funksjonshemming skal fylkeskommunen om nødvendig sørge for fri skoleskyss eller gi full skyssgodtgjørelse uten hensyn til veilengden. Departementet gir utfyllende forskrift om skoleskyss og skyssgodtgjørelse.

       Loven trer i kraft fra 1. august 1994. Departementet kan gi forskrift om overgangsbestemmelser for fylkeskommuner som har innført egenandel for skoleåret 1993-94.