1. Innledning

       Til Odelstinget.

       Departementet foreslår en endring av velferdsloven § 3 slik at fylkeskommuner ikke gis anledning til å kreve egenandel for skoleskyss. Forslaget fremmes i henhold til vedtak i Stortinget 16. juni 1992, jf. Innst.S.nr.210 (1991-1992).

       Departementet legger til grunn at elever ved videregående skoler skal ha rett til fri skoleskyss for reisestrekningen i sin helhet, når denne er på minimum 6 km én vei. Refusjonen tilsvarer utgifter ved bruk av billigste offentlige transportmiddel.

       Adgangen til fri skoleskyss vil gjelde elever som bor innenfor fylket, og som tar minst halvårig utdanning under lov om videregående opplæring. For å unngå forskjellsbehandling legger departementet til grunn at alle elever som er tatt opp ved videregående skoler, blir omfattet av § 3 i velferdsloven. Fylkeskommunen skal på dette grunnlag dekke skysskostnadene i forbindelse med skolegang ved offentlige videregående skoler innenfor fylket og ved godkjente private videregående skoler. Skoleskyss kan også dekkes ved skolegang i andre fylker, dersom særlige forhold tilsier det. Dette vil særlig være aktuelt dersom skoleplassen er « kjøpt » i et annet fylke. Når utplassering av elever inngår som en obligatorisk del av undervisningen, skal fylkeskommunen dekke skyssutgiftene.

       Elever med varige eller midlertidige funksjonshemminger får etter legeerklæring fri daglig skyss eller full skyssgodtgjørelse uten hensyn til minsteavstand. Etter særskilt vurdering gjelder dette også ledsagere.

       Departementet forutsetter at fylkeskommunene skal dekke utgiftene til skoleskyss innenfor egne budsjettrammer. Departementet ber om fullmakt til å fastsette overgangsregler slik at de tre fylkeskommunene som har egenandel for skoleåret 1993-94, får opprettholde den vedtatte ordning ut budsjettåret 1994.