7. Komiteens tilråding
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt
I lov av 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjøres følgende endringer:
§ 5a skal lyda:
Lovlig opphold
For å inngå ekteskap i Norge må en utenlandsk statsborger ha lovlig opphold i riket.
§ 7 bokstav k skal lyda:
Utenlandsk statsborger som skal inngå ekteskap i Norge, må legge fram dokumentasjon som viser at vedkommende har lovlig opphold i riket.
§ 16 skal lyda:
Ekteskap er ikke inngått dersom bestemmelsene i § 11 første ledd, jf. § 12, ikke er overholdt.
Kongen kan likevel etter begjæring fra en av partene godkjenne ekteskapet som gyldig når særlige grunner foreligger. Slik godkjenning kan også gis når én eller begge parter er død.
Hver av ektefellene kan reise søksmål for å få kjent ekteskapet ugyldig dersom han eller hun er blitt tvunget til å inngå ekteskapet ved rettsstridig atferd.
Adgangen til å reise søksmål bortfaller hvis sak ikke er reist innen seks måneder etter at ektefellen er blitt fri for tvangen. Søksmål kan ikke i noe tilfelle reises senere enn fem år etter ekteskapets inngåelse.
Tredje og fjerde ledd blir femte og sjette ledd.
§ 84 skal lyda:
Hver av partene kan kreve at bidrag som er fastsatt av bidragsfogd eller domstol, blir endret eller opphevet dersom særlige grunner foreligger. Når sterke grunner taler for det, kan avgjørelsen også gjelde bidrag som er forfalt før krav om endring ble satt fram. Bestemmelsene i barneloven § 57 tredje ledd gjelder tilsvarende. Hver av partene kan kreve endringskravet avgjort av bidragsfogden hvis bidraget er fastsatt av bidragsfogden. Hvis begge partene ønsker det, skal endringskravet avgjøres av domstolen. Er bidraget fastsatt av domstol, gjelder § 83 andre og tredje punktum.
Loven trer i kraft 1. januar 1995.
Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 24. mai 1994. |
Solveig Sollie, | Kjellaug Nakkim, | Eli S Øveraas, |
fung. leder. | ordfører. | sekretær. |