De materielle vilkår for inngåelse av giftermål er nedfelt i kap. 1 i ekteskapsloven. Pr. i dag fastsettes bl.a. en minste giftemålsalder, hvilken anledning personer som er umyndiggjorte eller som har fått oppnevnt hjelpeverge har til å gifte seg, forbud mot ekteskap mellom nære slektninger og forbud mot inngåelse av ekteskap når tidligere ekteskap står ved lag.

       Barne- og familiedepartementet legger nå frem forslag om at det skal settes som vilkår for å inngå ekteskap i Norge at begge partene har lovlig opphold i landet. Endringen vil få virkning/betydning for visse utenlandske borgere:

-	Utenlandske borgere fra visumpliktige land som er kommet til Norge uten visum.

-	Borgere fra ikke-visumpliktige land som oppholder seg i Norge utover 3 måneder.

-	Borgere fra visumpliktige land som oppholder seg i Norge etter at visumet er utgått.

-	Utenlandske borgere som har fått endelig avslag på søknad om asyl, oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse.

-	Utenlandske borgere som er bortvist eller utvist fra Norge.

       Endringene vil ikke gjelde eller omfatte:

-	Utlendinger som oppholder seg i Norge innenfor de 3 månedene en ikke-visumpliktig utlending kan være her uten tillatelse.

-	Utlendinger fra visumpliktige land som har gyldig visum i den tiden de er her.

-	Utlendinger som oppholder seg i Norge i påvente av behandling av asylsøknad eller søknad om oppholdstillatelse.

-	Asylsøkere som har anket avslag i førsteinstans og som har fått tillatelse til å være i landet mens anken avgjøres.

       Det presiseres at vilkåret om lovlig opphold i Norge bare gjelder for ekteskap som kommer i stand i Norge. Det vil si at det samme kravet ikke blir stilt dersom man gifter seg på en utenriksstasjon eller dersom man gifter seg på Svalbard. Departementet legger til at når en norsk statsborger gifter seg på f.eks. en norsk utenriksstasjon med en som ikke har lovlig opphold i Norge, må den utenlandske ektemaken søke om oppholdstillatelse i Norge på vanlig måte på grunnlag av ekteskapet.

       Når det gjelder ekteskap som er kommet i stand i strid med vilkåret om lovlig opphold i landet, mener departementet at slike ekteskap bare kan oppløses ved separasjon eller skilsmisse. Ekteskap som er kommet i stand i strid med vilkåret bør imidlertid ikke være grunnlag for oppholdstillatelse. Det vises for øvrig til at det er knyttet visse straffereaksjoner til å bryte vilkårene, jf. straffeloven § 338.

       Når det gjelder prøvingen av om vilkåret for lovlig opphold er oppfylt, skal denne utføres av den som foretar vigselen det stedet der brudefolket bor eller der de holder til.

       Etter departementets mening bør vilkåret om lovlig opphold også gjelde ved registrering av partnerskap. Dette foreslås løst ved å innføre et nytt punkt i forskriftene til partnerskapsloven.

       Proposisjonen redegjør for forholdet til internasjonale rettsregler og forpliktelser og det konkluderes med at et vilkår om at man må ha lovlig opphold i Norge for å kunne gifte seg ikke er i strid med de folkerettslige forpliktelser Norge har påtatt seg.

Komiteens merknader

       Komiteen har registrert at det er et økende problem at utenlandske statsborgere oppholder seg ulovlig i landet. Ekteskapsloven inneholder i dag ingen hjemmel for å kreve at de som vil gifte seg, skal dokumentere at de har oppholdstillatelse eller oppholder seg i Norge på lovlig vis. Det samme gjelder for partnerskap.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre er enig i at det er inkonsekvent at norsk lovgivning på den ene siden slår fast at en person som ikke har rett til å være i landet allikevel på den andre siden gis tillatelse til å gifte seg. Selv om giftemål i seg selv ikke alltid gir automatisk grunnlag for oppholdstillatelse, så gir ekteskap en sterk tilknytning til landet. Det understrekes at komiteen ser på proforma-ekteskap som et misbruk av ekteskapsinstitusjonen.

       Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens endringsforslag til § 5 og § 7.

       Disse medlemmer vil videre peke på at vilkår om lovlig opphold i landet også bør gjelde ved registrering av partnerskap. Disse medlemmer slutter seg til at prøving av vilkårene ved registrering av partnerskap, reguleres ved at det innføres et nytt punkt i forskriftene til partnerskapslovens § 2.

       Disse medlemmer er enig i den definisjon Regjeringen gir av hvilke personer som fyller ekteskapsvilkåret om lovlig opphold i landet.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Kristeleg Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti meiner at det etter norsk rett aldri har vore noko prøving av kva motiv folk har for å inngå ekteskap. Etter desse medlemer si meining vil begrensinga om lovleg opphald ramme særleg dei som ønsker eit varig samliv.

       Desse medlemer vil vise til verdserklæringa om menneskerettane, der det står:

« Art. 16:1. Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion.

2. Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller. »

       Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen uttaler:

« Art. 8:1. Enhver har rett til respekt for sitt privat- og familieliv. »

       Då EØS-avtalen frå 1. januar 1994 gir EØS-borgarar utvida adgang for å oppnå opphaldsløyve, vil ei endring av ekteskapslova sine § 5 og § 7 i hovudsak ramme borgarar utanfor EØS-området. Dette er i strid med verdserklæringa sin art. 16, pkt. 1: nasjonalitet.

       Desse medlemer er samde i at ein skal begrense ulovleg innvandring, men finn det ikkje rett at slike begrensingar vert hjemla i lov om ekteskap.

       Desse medlemer vil på denne bakgrunn avvise departementets forslag til endring av § 5 og § 7.

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad ser positivt på at det erkjennes at proformaekteskap for å omgå norsk utlendingslovgivning er blitt et utbredt problem. Om omfanget av problemet skriver førstebyfogd Bergby i Oslo i sin høringsuttalelse:

« Det er selvsagt meget vanskelig å anslå omfanget. Etter drøftelser med de øvrige dommere og dommerfullmektiger ved embetet samt med en av funksjonærene som arbeider med ekteskapssaker, vil jeg imidlertid anslå at ca 5 % av ekteskapene som inngås i Oslo er proformaekteskap. Med proformaekteskap mener jeg ekteskapsinngåelser hvor partene gifter seg med hverandre for å oppnå en eller annen form for tillatelse e.l, f.eks. oppholdstillatelse. Partene ønsker ikke å leve sammen ut fra kjærlighet til hverandre. I disse tilfellene er det nok meget sannsynlig at ekteskapsinngåelsen skjer mot betaling fra den ene part (utenlandsk mann) til den annen part (norsk kvinne). »

       Førstebyfogden presiserer i brev av 28. januar 1994 at det vil være riktigst å si at minst 5 % av alle inngåtte ekteskap ved embetet er proforma-ekteskap.

       Dette medlem ser forslaget om å lovfeste krav om oppholdstillatelse som et skritt i riktig retning, men tror ikke dette er tilstrekkelig for å demme opp for problemet med proforma-ekteskap. Det vises i denne sammenheng til høringsuttalelse fra Asker og Bærum politikammer:

« Det tilsiktede formål med forslaget vil ikke nås med mindre det settes begrensninger i adgangen til å inngå ekteskap for utlendinger som er her i påvente av behandling av asylsøknad/søknad om oppholdstillatelse. Dersom utlendinger hindres i å inngå ekteskap først etter at søknad om oppholdstillatelse er endelig avgjort, vil det trolig medføre at spørsmålet om ekteskapsinngåelse blir vurdert på et tidligere tidspunkt. Sett i sammenheng med at utlendingsmyndighetenes/domstolenes behandling av denne type saker ofte kan forutses, antas forslaget i så henseende å kunne føre til at tidspunktet for ekteskapsinngåelse kun forskyves i forhold til hva som er situasjonen i dag og at antallet proformaekteskap forblir like stort. En finner også grunn til å framheve at det i saker om asyl vil kunne være tvil om utlendingers identitet, og at dette er gjenstand for utredning helt fram til det foreligger endelig avgjørelse i saken. Det kan således synes som om grunnlaget for å prøve ekteskapsvilkårene ofte vil være for svakt før saken er endelig tatt stilling til. »

       Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme forslag om at det lovfestes krav om at utlendinger må ha bodd to år i landet for å få gifte seg her. Formålet med et slikt krav er å gjøre det reelt vanskeligere å omgås vår lovgivning. Det må imidlertid være enkelt å få dispensasjon fra en slik toårsregel når det ikke er mistanke om at det dreier seg om et proforma-ekteskap.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

« § 5a skal lyde:

       For å inngå ekteskap i Norge må en utenlandsk statsborger har fast/varig opphold i riket, samt ha hatt opphold i riket i minst to år.

« § 7 bokstav k skal lyde:

       Utenlandsk statsborger som skal inngå ekteskap i Norge må legge frem dokumentasjon som viser at vedkommende har lovlig opphold og har vært i riket de to siste årene. »