4. Sakkyndige
Staten dekker utgifter til sakkyndige i straffesaker og i enkelte sivile saker. Det skal som hovedregel oppnevnes to sakkyndige.
I høringsbrevet foreslo departementet å endre reglene slik at det som hovedregel bare skulle oppnevnes én sakkyndig med mindre særlige hensyn tilsa at det burde være flere. Høringsinstansene er delt i synet på forslaget. Advokatenes organisasjoner mener at forslaget går for langt, og at det bør utstå i påvente av en vurdering av sikringsinstituttet. Økokrim viser til at det ikke sjelden er strid mellom partene om hvem som skal oppnevnes, og at det vil være lettere å få aksept for valget av sakkyndige når flere oppnevnes. Den norske Dommerforening mener at det bør være opp til retten å avgjøre om det skal oppnevnes en eller to sakkyndige.
Departementet mener at man ved å snu hovedregelen vil oppnå en særskilt vurdering fra rettens side av hvor mange sakkyndige som bør oppnevnes, og ikke en automatikk i å oppnevne to slik det synes å være i dag. Lovteksten er gitt en mer elastisk utforming enn i høringsbrevet. Det foreslås at det skal oppnevnes en sakkyndig, med mindre retten finner at saken krever to eller flere sakkyndige. Forslag om at de sakkyndige alltid skal utarbeide en skriftlig erklæring, og bare i særlige tilfeller møte i retten, har møtt stor motstand og blir ikke fulgt opp.
Komiteens merknader
Komiteen mener det er riktig å snu hovedregelen om at det alltid bør oppnevnes to sakkyndige.
Komiteen viser til at retten da særskilt må vurdere i hver enkelt sak hvor mange sakkyndige de mener bør oppnevnes, og ikke automatisk oppnevne to, som det nå blir gjort. Endringen som blir foreslått legger ikke hindringer i veien for å oppnevne to eller flere sakkyndige hvis retten finner det nødvendig.
Komiteen har merket seg at flere høringsinstanser er skeptiske til den endringen som her foreslås.
Komiteen viser til at i mange saker vil retten bare ha behov for en sakkyndig redegjørelse av mer teknisk karakter, og det skulle da være unødvendig å oppnevne to sakkyndige.
Komiteen anser de foreslåtte bestemmelsene som så elastiske at de kan imøtekomme behovet for en, to eller flere sakkyndige etter det retten mener å ha behov for.