7.1 Innledning

       Arbeidsgruppen foreslo loven inndelt i fire kapitler:

-	Kapittel I Innledende bestemmelser,

-	Kapittel II Bestemmelser om hvilke båter som skulle omfattes av registreringsplikten,

-	Kapittel III Forskjellige bestemmelser om innsynsrett og utlevering av opplysninger fra registeret, kontroll og ulike reaksjoner ved overtredelser,

-	Kapittel IV Regler om ikrafttredelse.

       Ingen av høringsinstansene har kommentert forslag til kapittelinndeling i loven.

       Departementet anser arbeidsgruppens forslag til kapittelinndeling som hensiktsmessig.

       Arbeidsgruppen foreslo i sitt utkast til § 4 i loven at det skulle gis en egen definisjon av begrepene « fritidsbåt » og « hjemhavn ». Departementet antar at det ikke er behov for egne definisjoner, og foreslår at gruppens utkast til bestemmelse om dette ikke innarbeides i loven.

7.1.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.2  Til lovens tittel

       Någjeldende lov har følgende tittel: « Lov om registrering og merking av småfartøyer ». Arbeidsgruppen foreslo at lovens tittel skulle være « Lov om registrering av fritidsbåter ».

       Departementet viser til at både begrepene « fritidsbåtregisteret » og « småbåtregisteret » kan benyttes som betegnelse for registeret. Begrepet « fritidsbåt » synes oftest brukt i daglig tale, og er muligens mer anvendt enn begrepet « småbåt » selv om sistnevnte inngår i någjeldende lovbetegnelse. Dertil kommer at spørsmålet om hvilke båter som konkret skal omfattes, uansett må reguleres nærmere i loven eller forskrift gitt i medhold av loven. Det vil også klart fremgå av loven at den gjelder båter som brukes i næringsvirksomhet eller offentlig virksomhet. Departementet mener imidlertid for å unngå enhver tvil om dette, at registeret bør betegnes som « fritids- og småbåtregisteret ».

7.2.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.3  Til kapittel I

7.3.1  Til § 1 - Opprettelse av et sentralt fritids- og småbåtregister. Organisering

       Departementet er enig med Datatilsynet i at den første paragrafen i loven bør slå fast at det skal opprettes et sentralt båtregister, og dette er innarbeidet i det fremlagte forslaget. En har videre ingen innvendinger mot å innarbeide Brønnøysundregistrenes forslag. I stedet for at dette inntas i gruppens forslag til § 3, foreslår departementet en omredigering av bestemmelsene i forhold til gruppens opplegg slik at bestemmelsen om opprettelse og organisering av registeret blir gitt i § 1. Det vil der fremgå at registeret skal være felles for hele landet, og at det skal føres av en registreringsmyndighet.

       Departementet finner det hensiktsmessig at det fremgår av loven at registeret skal føres av en registerfører som utnevnes av departementet.

7.3.2  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.3.3  Til § 2 - Formål

       Departementet har vurdert behovet for en formålsbestemmelse i loven, og en finner det i samsvar med Datatilsynets uttalelse, mest hensiktsmessig at loven har en slik bestemmelse.

       Registeret vil som nevnt bl.a. i kap. 3 kunne nyttiggjøres for å tilfredsstille en rekke behov. Formålsbestemmelsen er derfor gjort vid og er hovedsakelig bygget opp etter mønster av formålet som gjelder for Det sentrale motorvognregister (AUTOSYS).

       I tillegg til disse formålene mener departementet at formålsbestemmelsen for fritids- og småbåtregisteret klart bør tilkjennegi at registeret ved siden av å kunne benyttes i forbindelse med avgiftsinnkrevingen, også skal kunne benyttes i forbindelse med innkreving av skatt og toll. Videre bør det som påpekt fra Justisdepartementet, klart fremgå at registeret skal kunne nyttes til forsikringsformål til sjøs. Finansdepartementet mener at det er hensiktsmessig at det klart tilkjennegis at registeret skal kunne nyttiggjøres til informasjon. På samme måte som for AUTOSYS mener departementet at registeret ikke bør brukes til kommersielle formål.

       Departementet viser i denne forbindelse til at opplysninger fra registeret kan utgis i henhold til reglene i offentlighetsloven. Departementet forutsetter at vegstyret skal kunne brukes av namsmyndighetene ved tvangsfullbyrdelse.

       Formålsparagrafen har med dette fått følgende ordlyd:

« Fritids- og småbåtregisteret kan bare nyttes til trafikksikkerhetsformål til sjøs, forskning og samfunnsplanlegging, ivaretakelse av miljøvernhensyn, beredskapsformål, innkreving av skatt, avgifter, toll og gebyrer i tilknytning til båter og båtmotorer, forsikringsformål, politietterforskning, forbruksundersøkelser og informasjon. Registeret skal ikke benyttes eller utleveres til kommersielle formål. »

7.3.3.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, har merket seg Datatilsynets påpekning av at en ivaretakelse av personvernet i et register er avhengig av konkretisering av hvilke bruk registeret skal ha i en formålsparagraf. Flertallet viser til at den foreslåtte formålsparagraf for registeret ivaretar dette hensyn. Flertallet forutsetter at registeret ikke kommer til utnyttelse for kommersielle formål.

       Flertallet slutter seg på denne bakgrunn til den foreslåtte formålsparagraf for registeret. Flertallet understreker at eventuell bruk av registeret utover det som framgår av denne innstilling skal forelegges Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.3.4  Til § 3 - Lovens virkeområde

       Bestemmelsen angir lovens anvendelsesområde - både saklig (første og annet ledd) og geografisk (tredje ledd).

a)  Lovens saklige anvendelsesområde:

       Finansdepartementet mener at loven bør gjelde alle fritids- og småbåter som har fast havn her i landet. Loven bør videre gjelde alle båter som brukes her i landet. I lovutkastets § 4 er det angitt nærmere hvilke båter som skal registreres og om unntak fra registeringsplikten.

       Departementet er enig i at begrepet « hjemhavn » ikke bør brukes i loven. For å unngå forvekslinger foreslås at det i stedet benyttes begrepet « fast havn ».

       Begrepet vil om nødvendig bli nærmere definert eller avgrenset i forskrift. Departementet viser til at lovens anvendelsesområde alternativt kunne vært knyttet kun til eierens bosted eller domisil. Departementet anser imidlertid at en slik avgrensing er lite treffende i forhold til båtregisterets ulike formål slik de er angitt i lovutkastet § 2. Dersom loven kun skulle gis anvendes på eiere med bosted i Norge vil loven og registreringsplikten ikke omfatte båter som har fast havn i Norge, men som eies av person som er bosatt i utlandet. Videre ville båter som har fast havn i utlandet, men som eies av person med bosted i Norge, blitt omfattet.

       Departementet er enig med Justisdepartementet i at det bør klargjøres i loven at den også gjelder for båter som brukes i næringsvirksomhet eller offentlig virksomhet. Dette er innarbeidet i det fremlagte lovutkastet.

       I lovforslaget avklares forholdet til båter som er registreringspliktige i andre registre. Større båter vil ofte være registrert i skipsregisteret frivillig. Departementet finner det lite hensiktsmessig at registrering for båter med lengde mellom 10 og 15 meter skal være frivillig, mens det for båter over 15 meter og for den under 10 meter vil være registreringsplikt henholdsvis i skipsregisteret og i det nye fritids- og småbåtregisteret.

       Departementet er kommet til at også båter med lengde mellom 10 og 15 meter må omfattes av loven. I lovutkastets § 3 er dette innarbeidet slik at det kun vil være de båter som pliktes registrert i henhold til annen lov som ikke skal omfattes av loven om registrering av fritids- og småbåter. Båter over 15 meter vil da være omfattet av sjølovens bestemmelser. For andre båter mellom 10 og 15 på frivillig basis vil kunne registreres i skipsregisteret, men denne registreringen kommer i tillegg til den pliktige registreringen i fritids- og småbåtregisteret.

b)  Lovens geografiske anvendelsesområde:

       Arbeidsgruppen foreslo at loven ikke skulle gis anvendelse på Svalbard.

       Justisdepartementet viste i denne forbindelse til at det hersker noe usikkerhet om utviklingen på Svalbard når det gjelder fritids- og småbåter. Ifølge Sysselmannen har man hatt en svak økning av antall båter i de senere år. Den videre utviklingen er ikke forutsigbar, men vil bl.a. avhenge av den generelle utvikling på Svalbard. Justisdepartementet anbefaler derfor at det i lovutkastet inntas: « Kongen bestemmer om, og i hvilken utstrekning, loven skal gis anvendelse på Svalbard. » Finansdepartementet er enig i Justisdepartementets synspunkter, og forslaget er innarbeidet i bestemmelsens siste ledd.

7.3.4.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.4  Til kapittel II

7.4.1  Til § 4 - Registreringspliktige fritids- og småbåter

       Finansdepartementet bemerker:

       Det legges opp til at registreringen skal være pliktig, og at unnlatelser av å registrere båten vil bli møtt med strenge reaksjoner. Bakgrunnen for registreringsplikten og reaksjonene er hensynet til å etablere et fullstendig og troverdig register som kan nyttiggjøres i ulike sammenhenger. Departementet mener at det bør være anledning til også å registrere båter som etter loven ikke omfattes av registreringsplikten. Dette kan f.eks. være aktuelt for dem som vil ha frihet til å benytte båten med motor etter behov.

       I bestemmelsens første ledd angis hovedreglen for hvilke båter som skal registreres, og i annet ledd angis unntakene fra registreringsplikten.

       Første ledd slår fast at registreringsplikten omfatter fritids- og småbåt som har fast havn her i landet. Dette gjelder uten hensyn til hvem som er eier eller bruker av båten. Således vil også en båt som eies av utenlandsk person, måtte registreres her i landet dersom dens faste havn er her.

       Dernest skal registreringsplikten gjelde for fritids- og småbåter som brukes i norsk farvann m.v. av person med fast oppholdssted i Norge. Således vil en person med fast oppholdssted i Norge ikke lovlig kunne bruke her i landet båt som har fast havn e.l. i utlandet, med mindre båten blir registrert i Norge. I lovutkastet legges imidlertid opp til at departementet i forskrift kan gjøre unntak fra dette. Videre innebærer dette at utenlandsk båt som brukes i Norge (f.eks. i forbindelse med ferie) av person med fast oppholdssted utenfor Norge, ikke er registreringspliktig i Norge, med mindre båten får fast havn her.

       Begrepet « fast oppholdssted » er velkjent fra bilsiden og er bl.a. benyttet i regelverket om toll- og avgiftsfri innførsel av utenlandsregistrert motorvogn til midlertidig bruk i Norge. Det legges opp til at begrepet skal presiseres i forskrift.

       Annet ledd angir unntakene fra hovedreglen. Ut fra de behov som de ulike interessentene har tilkjennegitt for opplysninger fra registeret, mener departementet at det bør være færrest mulig unntak fra registreringsplikten, og registeret bør omfatte så mange båter som mulig og at også de små båtene bør omfattes av registreringsplikten dersom de er utstyrt med motor. Det at disse båtene kun leilighetsvis påsettes motor, vil nok til en viss grad virke urimelig og muligens noe upraktisk, men det bør her være båteier som må ta et valg. Enten registrerer han båten slik at det senere vil være anledning til å benytte motor på den, eller han unnlater det med den følge at det ikke er anledning til å bruke motor. Departementet er enig med arbeidsgruppen i at det her bør settes en nedre grense, og foreslår grensen satt til 4,5 meter.

       For seilbåter som ikke er utstyrt med motor foreslo arbeidsgruppen en nedre grense på 5 meter. Departementet finner ut av behovet om at flest mulig båter skal registreres, i samsvar med flere høringsinstanser, at grensen bør settes lavere. En er blitt stående ved at grensen bør settes til 4,5 meter som tilsvarer båter på ca. 14-15 fot. Således vil seilbåter med lengde 4,5 meter eller mer være registreringspliktig.

       Departementet kan ikke se spesielle grunner for å unnta fra registreringsplikten båter som eies eller brukes av det offentlige. Det antas imidlertid at de fleste av disse vil være registreringspliktige i skipsregisteret. Departementet foreslår at det ikke gjøres unntak for disse båtene. En viser i denne forbindelse til utkastets § 3 hvor det er foreslått presisert at loven også gjelder båter som brukes i næringsvirksomhet eller offentlig virksomhet.

       Departementet mener også at vannscootere og konkurransebåter bør omfattes av registreringsplikten selv om bruken av disse er knyttet til avgrenset bane. I bestemmelsens annet ledd nr. 3 foreslås imidlertid at spesielle fritidsbåter kan unntas fra registreringsplikten etter departementets nærmere bestemmelser.

       Departementet ser ikke noen grunn til å ha et generelt unntak for hjelpebåter. Det kan ikke utelukkes at det kan være behov for å unnta enkelte hjelpebåter fra registreringen. Etter forslaget vil opplysninger om disse båtene uansett fremgå av registeret. Avslutningsvis presiseres at grensen for ulike tiltak som er knyttet til registrerte båter, ikke nødvendigvis må være ensbetydende med grensen for registreringsplikten. Her må de respektive myndigheter ut fra det konkrete formålet til det aktuelle tiltaket, trekke nærmere grenser.

7.4.1.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Flertallet vil presisere at grensen for ulike tiltak som kan benyttes overfor registrerte båter, ikke er ment å være sammenfallende med grensen for registreringsplikten.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.4.3  Til § 5 - Eierens ansvar

       Finansdepartementet er enig med høringsinstansene i at det ikke er hensiktsmessig å pålegge bruker av båten ansvaret for at båten blir registrert. Hvilken person, som i det enkelte tilfellet skal anses som eier, må avgjøres ut fra alminnelige regler. Departementet foreslår også at det i loven presiseres at tidligere eier ved eierskifte plikter å sende melding om dette til registreringsmyndighetene.

7.4.3.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.4.4  Til § 6 - Når registreringsplikten oppstår

       Bestemmelsen fastslår når registreringsplikten oppstår. Arbeidsgruppen foreslo at registreringsplikten skulle oppstå ved sjøsettingen, og for båt som ikke har hatt motor, ved påsetting av motor, og videre at båten deretter skulle være registrert selv om den i den vesentligste del av tiden ikke er i bruk.

       Ingen av høringsinstansene har kommentert denne bestemmelsen.

       Finansdepartementet slutter seg i hovedsak til arbeidsgruppens forslag på dette punkt. Således vil sjøsetting av båt med motor utløse registreringsplikt. Dersom sjøsatt båt senere påsettes motor, oppstår registreringsplikten ved påsettingen. Registreringsplikt ved sjøsetting skal også gjelde når sjøsetting skjer fra tilvirker eller forhandler. En viser her til at en båt kan tas i bruk etter sjøsetting - også ulovlig som ved tyveri e.l. - og da oppstår et behov for å kunne identifisere båten. For båt som innføres til landet på egen kjøl, oppstår registreringsplikten ved innførelsen til Norge.

       Båter som f.eks. tas ut av fiskebåtregisteret og deretter faller inn under de båter som er pliktig til registrering i fritids- og småbåtregisteret, skal registreres i sistnevnte. Det legges opp til at de aktuelle registre samkjøres for å fange opp slike endringer.

       Det er ikke ønskelig med stadige endringer i registeret. En foreslår derfor at det skal fremgå av loven at båten skal være registrert med samme kjennemerke helt til den endelig tas ut av bruk. Departementet mener således at det vesentlighetskriterium som arbeidsgruppen foreslo, ikke er hensiktsmessig. Det legges for øvrig opp til at det i forskrift skal gis nærmere regler om sletting av registrerte båter.

       Det kan være behov for nærmere bestemmelser om tidspunktet for registreringsplikten. Utover arbeidsgruppens forslag foreslås derfor en bestemmelse som gir departementet fullmakt til å gi nærmere forskrift om dette.

       Finansdepartementet presiserer at båter som i dag er på sjøen også er omfattet av registreringsplikten.

7.4.4.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.4.5  Til § 7 - Båtkort og kjennemerke

       Finansdepartementet viser til at det av flere grunner er vesentlig at båter pliktes utstyrt med kjennetegn som er lett synlig. Båtkortet vil også ha en sentral betydning for kontroll m.v. - i likhet med det som gjelder for biler.

       Selv om det i lovutkastet sies at det er registreringsmyndigheten som skal utstede båtkort og tildele kjennemerker er det meningen at registreringsmyndigheten skal ha anledning til å bestemme hvilket organ/nivå som skal ivareta denne oppgaven. Hvorvidt kjennemerkene skal anskaffes fra det offentlige eller om den enkelte selv plikter å anskaffe slike, er det ikke tatt stilling til. Det legges opp til at disse forholdene skal reguleres i forskrifter.

       Departementet ser at det kan være upraktisk å medbringe båtkortet under bruk. På den annen side er det av vesentlig betydning i forbindelse med kontroller o.l. på sjøen at vitale data om båt og eier kan fremvises. På samme måte som det for biler er krav om at vognkort skal følge med i bilen, bør også båtkort medbringes under bruk. Departementet antar at det vil være mulig å lage båtkort som egner seg til bruk i båt.

       Departementet mener at det av hensyn til jevnlige oppdateringer av registeret, kan være hensiktsmessig å ha regler om gyldighetstid for båtkortet. Samme formål vil oppnås ved å innføre en eventuell ordning med oblat i likhet med det en nylig har etablert for biler. Departementet anser det imidlertid først aktuelt med oblat dersom det blir innført en avgift eller obligatorisk forsikring på båter. Bestemmelsen er utformet med sikte på en eventuell fremtidig oblatmerking. I utkastet er det foreslått at departementet skal få fullmakt til å gi bestemmelser om merkingen, om gyldighetstid, og om utforming.

7.4.5.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.4.6  Til § 8 - Gebyr

       Arbeidsgruppen foreslo en bestemmelse som vil innebære at driften av registeret ble gjort selvfinansierende og at departementet ble gitt fullmakt til å gi forskrift om betaling av gebyr ved førstegangsregistrering, omregistrering og ved utsending av opplysninger fra registeret. Gruppen foreslo at den registreringspliktige skulle være ansvarlig for gebyret ved førstegangsregistrering, og at eierne var solidarisk ansvarlige dersom det var mer enn en eier til båten.

       Finansdepartementet er enig med arbeidsgruppen i at loven bør gi mulighet/hjemmel for innkreving av gebyr som i denne forbindelse er ment å skulle gjøre registeret selvfinansiert. Gebyr vil som arbeidsgruppen har påpekt, være særlig aktuelt ved registreringer i registeret. Det vil dessuten være aktuelt å kreve gebyr fra de ulike brukergrupper. Departementet foreslår at det inntas i loven en bestemmelse om at det også kan kreves betaling for oppslag, utskriving og andre tjenester knyttet til registeret. Dette samsvarer med det som gjelder for biler. Det vises for øvrig til at det nylig er nedsatt et utvalg som skal utrede spørsmålet om prising av offentlig informasjon. Utvalgets arbeid er forventet avsluttet i løpet av 1994.

       Departementet har merket seg synspunkter fra Statens Innkrevingssentral om gebyrets størrelse, og en vil vurdere dette i det videre arbeidet. Prinsipielt bør det imidlertid legges opp til at betalingens størrelse gjenspeiler de aktuelle kostnader knyttet til tjenesten.

       Når det gjelder Norges Båtbransjeforbunds ønske om at et omregistreringsgebyr skal erstatte merverdiavgiften ved omsetning av brukte båter, bemerker departementet at gebyret i denne forbindelse er å anse som betaling for en tjeneste, og at det ikke vil være fiskalt begrunnet. Gebyret kan derfor heller ikke sammenliknes med omregistreringsavgiften for biler.

       Departementet finner ikke å kunne foreslå endringer i dagens regler om merverdiavgift ved omregistrering av brukte båter.

7.4.6.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til departementets forutsetning om at gebyrets størrelse skal gjenspeile de faktiske kostnader knyttet til tjenesten. Gebyret skal utover dette ikke være en inntektskilde for staten.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at omsetningen av brukte båter i dag i stor grad foregår utenom registrerte kanaler og at statens inntekter fra merverdiavgift ved omsetning av brukte båter er beskjedne. Flertallet viser til at det ville være ønskelig både for båteiere og samfunnet for øvrig at bruktbåtomsetningen ble stimulert til å komme inn i organiserte former. Flertallet viser til at dagens regler innebærer at moms beregnes av hele kjøpesummen, men at den altoverveiende del av omsetningen faktisk skjer utenfor etablerte kanaler uten at mva beregnes.

       Flertallet vil henstille til Regjeringen om å vurdere et system der verdiøkningen ved bruktbåtomsetning avgiftsbelegges. På en slik måte vil bruktbåtomsetningen lettere komme i organiserte former, og statens inntekter vil kunne øke gjennom en positiv stimulans ved at organisert omsetning vil gi økt trygghet for både kjøper og selger.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at finansministeren i brev av 10. mai 1994 til saksordføreren, Erik Dalheim, meddeler at spørsmålet om merverdiavgift ved omsetning av bl.a. brukte båter vil bli omtalt i den varslede stortingsmeldingen om EU. Disse medlemmer avventer nevnte omtale og vil vurdere det aktuelle spørsmålet i sammenheng med de generelle merverdiavgiftsreglene ved omsetning av brukte gjenstander.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse mener at gebyrene må variere omtrent i samsvar med båtens verdi ved nyanskaffelse. Det er usosialt og urettferdig hvis en alminnelig småbåteier skal betale samme gebyr som de som eier cabincruisere til mange millioner kroner. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

       « Regjeringa bes utarbeide gebyrsatser som varierer etter båtens verdi da den var ny, slik at små og billige båter får svært lave gebyrer og dyre båter får tilsvarende høyere gebyr. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.5  Til kapittel III

7.5.1  Innledning

       Kapitlet inneholder nødvendige bestemmelser som følge av at fritids- og småbåtregisteret er å anse som et personregister. Videre har kapitlet regler om kontroll og om ulike reaksjoner ved overtredelse av loven.

       Arbeidsgruppen foreslo at nærmere regler om innsynsrett og utlevering av opplysninger fra registeret skulle gis i forskrift. Gruppen mener derimot at bestemmelser om innsamling av data fra forsikringssiden burde fremgå av loven.

       Datatilsynet viser til at utkastet forutsetter at oppbyggingen av registeret skal skje på grunnlag av opplysninger fra bl.a. private forsikringsselskaper. I likhet med arbeidsgruppen, mente Datatilsynet at det var nødvendig med en lovhjemmel for å kreve disse opplysningene. Datatilsynet mener videre at det også ellers bør fremgå av loven hvor opplysningene kan hentes fra.

       Datatilsynet har videre anmodet om at det i reglene sonderes mellom innsynsrett for den enkelte og innsynsrett for andre. Videre mener Datatilsynet at også den registrertes rettigheter bør fremgå.

       Datatilsynet har også pekt på at det bør settes regler for hvem som skal få opplysninger fra registeret og tilgang til registeret. Hensikten er å forhindre misbruk av opplysningene til skade for den registrerte. Datatilsynet anbefaler således at de nærmere regler om bruk og adgang til registeret legges opp etter mønster av den konsesjon som er gitt for AUTOSYS.

       Finansdepartementet mener, særlig under henvisning til Datatilsynets uttalelse, at loven bør utbygges i forhold til arbeidsgruppens opplegg. I denne forbindelse viser en til personregisterloven § 41 hvor det fremgår at konsesjonsplikt ikke gjelder for personregistre i organ for stat eller kommune som er opprettet ved egen lov. Dette vil være tilfellet for fritids- og småbåtregisteret. Ifølge § 41 skal det imidlertid også for slike registre fastsettes regler som er nevnt i personregisterloven § 11 i den utstrekning ikke annet er fastsatt i hjemmelsloven.

       I personregisterloven § 11 er det inntatt en liste over forhold som det bør gis nærmere regler om. Departementet finner det hensiktsmessig at det i den nye loven tas utgangspunkt i denne listen, og en foreslår således flere nye bestemmelser i forhold til arbeidsgruppens opplegg. Det er lagt opp til at bestemmelsene i store trekk bygges opp etter mønster av den konsesjon Datatilsynet har gitt for AUTOSYS. Som det vil fremgå av omtalen nedenfor finner departementet at hovedparten av disse bestemmelsene bør fremgå direkte av loven. På områder hvor lovregulering anses upraktisk, legges det opp til at reglene gis i forskrift.

7.5.2  Til § 9 - Opplysninger i registeret

       I § 9 foreslår departementet inntatt en bestemmelse om hvilke opplysninger som kan lagres. Hensikten med bestemmelsen er bl.a. å gjøre det klart at det er anledning til å legge inn fødselsnummer. Det er særlig opplysninger om eieren, båten og motoren som er av interesse. Opplysning om eieren er navn, firma, adresse, fødselsnummer, foretaksnummer, tidligere eiers navn og adresse, samt VHF (kallesignal og selvkall). Opplysninger om båten kan være kjennemerke (registreringsnummer) og andre nummer egnet for identifisering av båten, båttype, fabrikat, materiale, farge, lengde, byggeår og dens faste havn. Opplysninger om motoren kan være plassering, fabrikkmerke, motornummer og andre nummer egnet for identifisering av motoren, ytelse, drivstofftype og byggeår. Departementet mener også at loven bør åpne for å legge inn opplysninger av forsikringsmessig art, herunder opplysninger om forsikringsselskapets navn. Dessuten legges det opp til at det skal være mulig i fremtiden å legge inn opplysninger om verdi.

7.5.2.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.5.3  Til § 10 - Innsamling av opplysninger og samkjøring

       I § 10 foreslås en bestemmelse om innsamling av opplysninger til registeret. I forbindelse med etableringen av registeret vil det være behov for å overføre opplysninger om båter som er samlet i de private forsikringsselskaper. I likhet med arbeidsgruppens og Datatilsynets konklusjoner, mener departementet at det her må inntas en klar lovhjemmel som ved siden av å gi bestemmelse om at opplysninger som nevnt i § 9 kan kreves på angitt båt og person, også gir mulighet for en generell overføring uten slik angivelse. Videre vil det være behov for å overføre data som i dag ligger i politiets lokale småbåtregistre. Av andre registre det vil være behov for opplysninger fra kan nevnes skipsregisteret som i dag bl.a. inneholder opplysninger om større båter (over 10 meter). Videre vil det være behov for opplysninger fra Fiskeridirektoratet som administrerer register over merkepliktige norske fiskefarkoster, f.eks. for å få opplysninger i de tilfeller fiskebåter selges og ikke lenger oppfyller vilkårene for registrering i det registeret. Til slutt vil det være behov for å innhente korrekte opplysninger om personer i det sentrale personregisteret. Det kan også være behov for overføringer av opplysninger fra avgifts- og skattemyndighetene.

       Innsamling av opplysninger til registeret vil ellers skje fra båteieren selv, båtorganisasjoner, samt fra importører, tilvirkere og forhandlere av båter og motorer.

       I siste ledd foreslås en bestemmelse om samkjøring med andre personregistre. Ut fra de grunner som er angitt over, legges det opp til at fritids- og småbåtregisteret skal kunne samkjøres med det sentrale personregisteret, skipsregisteret (NOR), samt registre som forvaltes av fiskerimyndighetene, politiet og skatte- og avgiftsmyndighetene. Slik samkjøring vil skje etter innhentet samtykke fra Datatilsynet.

       Finansdepartementet foreslår dessuten at loven åpner for samkjøring hvor dette følger av annen lov eller av vedtak etter personregisterloven.

       I etableringsfasen legges det opp til at opplysninger som ligger i de lokale registre, etter at de er kontrollert av politiet, skal overføres til sentralregisteret, og da bli sammenholdt med opplysninger som er hentet fra forsikringsselskapene. Videre legges det opp til at opplysningene som legges inn skal bli sammenholdt og evt. korrigert med opplysninger som hentes fra skipsregisteret. Båteier vil bli orientert om de data som hentes fra andre registre for innlegging i fritids- og småbåtregisteret. Videre vil båteier ved slik utsendelse av informasjon få anledning til å supplere/korrigere opplysningen.

       Senere vedlikehold av registeret vil skje løpende på grunnlag av innsendte opplysninger og gjøres ved innhenting av opplysninger fra forsikringsselskapene. Videre vil løpende kontroller hvor det oppdages forhold av betydning for registeret, føre til en korrigering. Også en eventuell fremtidig oblatordning, obligatorisk ansvarsforsikring eller avgift kan anvendes for vedlikehold av registeret. Som det fremgår vil kvaliteten av fremtidig vedlikehold i stor grad avhenge av melding fra den registrerte. Som det vil fremgå senere er det lagt opp til strenge reaksjoner ved unnlatelser m.v., noe som bør bidra til å sikre et godt registervedlikehold.

7.5.3.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.5.4  Til § 11 - Innsynsrett

       I § 11 gis en regel om innsynsrett for den registrerte. Bestemmelsen henviser til personregisterloven § 7 som gir alle rett til å få opplyst hvilke opplysninger om dem selv som lagres eller bearbeides med elektroniske hjelpemidler. I likhet med konsesjonen gitt for AUTOSYS vurderte departementet først at innsynsretten etter personregisterloven § 7 første og annet ledd kun skulle gjelde den som opplysningene direkte angår.

       Justisdepartementets lovavdeling har ansett en slik begrensning overflødig og vist til at dette direkte følger av personregisterloven § 7.

       Finansdepartementet slutter seg til Lovavdelingens uttalelse på dette punkt.

7.5.4.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.5.5  Til § 12 - Utlevering av opplysninger

       I § 12 gis en regel om utlevering av opplysninger fra registeret. I likhet med konsesjonen gitt for AUTOSYS foreslås at enkeltvise utleveringer skal skje i henhold til reglene i offentlighetsloven.

       Det foreslås videre en bestemmelse om at departementet kan gi forskrift om omfanget av og innholdet i de opplysninger som gis, og at det ved utarbeidelsen tas hensyn til den bruk mottaker skal gjøre av opplysningene. Således kan departementet bestemme hvilke søkerkriterier som kan benyttes f.eks. ved on-line-tilgang til registeret. Eksempelvis vil politiet ha behov for å få utlevert andre opplysninger fra registeret enn det en vanlig privatperson har behov for. Utlevering og bruk av fødselsnummer forutsettes nærmere regulert i forskrift.

       Departementet finner det hensiktsmessig at loven åpner for at departementet i forskrift kan gi regler om hvilke brukere som skal gis anledning til direkte oppslag i databasen. Det er særlig offentlige organer som vil ha ønsker om slik tilgang. Utkastet til forskrift vil bli forelagt Datatilsynet før vedtakelse.

7.5.5.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, legger til grunn at det er fullt forsvarlige hensyn som ligger til grunn for ønsket om et samlet register over småbåter for offentlig bruk og offentlige organer. Flertallet viser i den forbindelse til trafikksikkerhet, miljøhensyn og politietterforskning.

       Flertallet mener at et slikt register også vil kunne være nyttig for private interesser, og vil derfor ikke gå imot at private på klart definerte premisser får adgang til å hente utvalgte opplysninger fra registeret. Flertallet ser det imidlertid ikke som en primær oppgave for det samlede registeret å levere oppgaver til private interesser. De praktiske fordelene for private brukere må i en slik sammenheng veies opp mot personvern-interessene.

       Flertallet vil på denne bakgrunn ta opp følgende forslag:

« § 12 annet og nytt tredje ledd skal lyde:

       Utlevering av opplysninger ved samkjøring (kobling) må ikke skje overfor andre personregistre enn dem som er nevnt i § 10 første ledd bokstav a, eller når adgang til kobling følger annen lov eller vedtak etter lov om personregistre.

       Departementet kan for øvrig gi bestemmelser om omfanget av og innholdet i opplysninger som utgis. »

       Flertallet slutter seg for øvrig til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.5.6  Til § 13 - Retting, ajourføring m.v.

       I § 13 foreslås inntatt en bestemmelse som overlater til departementet å gi nærmere bestemmelser om retting, ajourføring, sletting eller ikke bruk av opplysninger etter en viss tid, og om overføring av opplysninger i registeret til arkivverket.

7.5.6.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.5.7  Til § 14 - Registermyndighetens ansvar

       I § 14 foreslås en bestemmelse som klart angir hvilken etat som har ansvaret for at bestemmelsene i §§ 9-13 blir fulgt. I bestemmelsen henvises til den etat som er angitt i utkastets § 1.

7.5.7.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.5.8  Til § 15 - Kontroll

       Bestemmelsen fastslår at departementet kan gi nærmere bestemmelser om kontroll, herunder hvilken myndighet som skal utøve kontroll.

       Arbeidsgruppen foreslo at politiet og tollvesenet skulle være kontrollmyndighet, men åpnet også for at departementet kunne gi slik myndighet til andre.

       Justisdepartementet fremhever i sin høringsuttalelse, viktigheten av å ha kontrollsystemer som fungerer, og har uttalt:

« For innføring av en obligatorisk forsikring er det viktig at mulighetene for å unnlate registrering er små. Fra vår side er det imidlertid ikke ønskelig at kontrollen overlates til private, f.eks. vaktselskaper. »

       Finansdepartementet viser til at det er meget viktig at kontrollsiden følges opp av de som blir pålagt kontrolloppgaver. Etter någjeldende lov av 3. desember 1948 nr. 3 påhviler det politiet, havnemyndighetene og tollvesenet å føre tilsyn med overholdelse av loven. I praksis er det imidlertid politiet som ivaretar de mest omfattende kontrollfunksjonene til sjøs. Det er naturlig at politiet også under den nye registreringsordningen får vesentlige kontrolloppgaver. Videre er det hensiktsmessig at tollvesenet i sterkere grad utøver kontrollvirksomhet til sjøs. Både for politiet og for tollvesenet vil kontrollen til sjøs kunne tilpasses andre kontrolloppgaver disse etatene har i kystområder og på sjøen.

       Departementet er enig med Justisdepartementet i at det ikke er hensiktsmessig at private skal utøve kontrollfunksjoner, og en forutsetter at kontrollen kun skal utføres av offentlige myndigheter - først og fremst politiet og tollvesenet.

       Imidlertid vil forsikringsselskapene også kunne utøve en viss form for kontroll, men som forsikringsforbundet selv uttaler, vil denne kontrollen hovedsakelig ligge til det offentlige apparat. Forsikringsselskapene vil i forbindelse med deres virksomhet kunne stille krav om at båten er registrert med riktige data. Selv om denne kontrollformen ikke lovfestes, men isteden tilrettelegges gjennom de avtaler forsikringsselskapene inngår med sine kunder, antas det at slike avtaleklausuler indirekte vil ha en positiv virkning i forhold til det å få båteierne til å overholde de fastsatte plikter.

7.5.8.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.5.9  Til § 16 - Fjerning av kjennemerke, forvaring

       Et viktig element for at registreringsplikten skal bli overholdt er at det fra det offentliges side reageres mot båteiere som ikke har registrert båten.

       Finansdepartementet finner det hensiktsmessig at bestemmelsen om tvangsmulkt settes sammen med bestemmelsen om tvangssalg.

       Justisdepartementet fremhever viktigheten av å ha kontroll- og sanksjonssystem som fungerer.

       Finansdepartementet viser til at det er en nødvendig forutsetning for å få etablert et fullstendig og troverdig register at flest mulig overholder de plikter de gjennom regelverket blir pålagt. Således er reaksjonene og tiltakene ved unnlatelser av å overholde pliktene helt avgjørende. Departementet er derfor enig med arbeidsgruppen i at reaksjonene må være tilstrekkelige.

       Det må antas at enkelte av de reaksjonene arbeidsgruppen har foreslått neppe vil anvendes i stort omfang. Dette gjelder særlig retten til å fjerne kjennemerkene fra båten (avskiltingsretten). En slik reaksjon vil trolig først ha effekt når de fleste båtene er registrert, slik at uregistrert båt lett skiller seg ut ved ikke å ha kjennetegn.

       Forvaring og nekting av bruk antas derimot å kunne være aktuelle virkemidler. Men dette forutsetter at politi og tollvesen disponerer egnede steder for oppbevaring av båtene. Departementet antar at det vil være hensiktsmessig at det på lokalt plan tas skritt for å legge forholdene til rette for slik oppbevaring.

       Både avskiltingsretten og nekting av bruken vil kunne iverksettes ved enhver overtredelse av lovens eller forskriftens bestemmelser.

       Under forutsetning av at båter tas under forvaring, er det ikke urimelig at dette skjer for eiers regning og risiko. Departementet er således enig med arbeidsgruppens vurderinger på dette punktet.

       Departementet vil gi nærmere forskrift om adgangen til å fjerne kjennemerker, nedlegge brukerforbud og å ta båten i forvaring.

7.5.9.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.5.10  Til § 17 - Tvangsmulkt og tvangssalg

       Finansdepartementet mener det er behov for bestemmelser som både åpner for tvangsmulkt og tvangssalg.

       I de fleste tilfeller hvor det gjennom kontroll blir avdekket mangler ved registreringsforholdet, bør en i første omgang oppfordre båteier til å få ordnet i forholdet. Det synes da hensiktsmessig at politiet eller tollvesenet kan pålegge vedkommende å rette forholdet. Det bør alltid fastsettes en frist for dette. Båteier vil med dette ha mulighet for å følge opp pålegget. Ved overtredelse av denne fristen bør det fastsettes en tvangsmulkt som er slik utformet at den gir et incitament for båteier til å få ordnet registreringsforholdet. Det kan også være aktuelt å ilegge straff.

       Tvangsmulkten må anses som en administrativ beføyelse, og det legges opp til at departementet, for å sikre ensartet praksis, utarbeider klare retningslinjer, herunder om mulktens størrelse.

       Departementet anser i likhet med arbeidsgruppen at regler om tvangssalg er et egnet virkemiddel for å få båteier til å følge opp et slikt pålegg. Det forutsettes at det i normaltilfellene først vil bli forsøkt med ileggelse av tvangsmulkt.

       Dersom det ikke er mulig å oppspore båteier, bør det være mulig å selge båten etter disse bestemmelser.

       Departementet har endret bestemmelsen om tvangssalg noe i samsvar med de synspunkter Lovavdelingen har gitt uttrykk for. Således er det inntatt en bestemmelse om at salg tidligst kan kreves 14 dager etter at eier er varslet. Videre har en i utkastet klargjort forholdet til reglene om tvangssalg.

       Finansdepartementet vurderte tidligere å gi registreringsmyndigheten særnamsmyndighet når det gjelder å inndrive tvangsmulkten.

       Justisdepartementets lovavdeling er betenkt over en slik bestemmelse og uttaler:

« Det dreier seg i dette tilfellet om krav som både i antall og størrelse trolig ikke vil bli særlig omfattende. Det synes av den grunn unødvendig å gi særlig namsmyndighet til registreringsmydigheten. Kravet er gjort til særlig tvangsgrunnlag, og det vil derfor være enkelt å inndrive det gjennom de vanlige namsmyndighetene. »

       Finansdepartementet vurderte i forbindelse med utarbeidelsen av proposisjonen å sanksjonere unnlatt betaling av tvangsmulkt med tvangssalg av båten. Lovavdelingen mente at dette var unaturlig. Departementet slutter seg til Lovavdelingens uttalelse på dette punktet, og har ikke tatt med en slik bestemmelse i det fremlagte lovforslaget.

7.5.10.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.5.11  § 18 - Straff

       Arbeidsgruppen foreslo i § 14 følgende ordlyd:

« Den som overtrer bestemmelser gitt i denne lov eller i medhold av denne lov, straffes i henhold til straffeloven § 419. »

       Riksadvokaten har reist spørsmål om straffebestemmelsen bør være videre, slik at også brudd på forskriftenes regler om kontroll kan rammes.

       Justisdepartementets lovavdeling har om dette uttalt:

« Lovforslaget er tilsynelatende allerede formulert med sikte på at også overtredelser av forskriftsbestemmelser skal være straffbare, jf. passusen « i medhold av denne lov ». Henvisningen til straffeloven § 419 begrenser imidlertid bestemmelsens virkeområde fordi § 419 ikke omfatter overtredelse av slike plikter som følger av forskriftsutkastet § 22. Lovavdelingen deler Riksadvokatens standpunkt og begrunnelse om at straffebestemmelsen bør gjøres mer vidtrekkende slik at den ikke bare rammer unnlatt registrering.

Lovavdelingen er enig med Riksadvokaten i at det bør presiseres i forarbeidene at de forhold som rammes av straffebestemmelsen i lov om småbåtregister, utelukker anvendelse av straffeloven § 419. Selv om lovtolkningsprinsipper vil føre til samme resultat, er det en fordel å avklare spørsmålet i motivene for å unngå tvil.

Lovavdelingen mener det må være tilstrekkelig at overtredelse kan straffes med bøter. Det bør etter vårt syn overveies om skyldkravet skal være bare fortsett eller også uaktsomhet, og om medvirkning skal være straffbart.

Vi har følgende forslag til formulering av straffebestemmelse:

« Den som (forsettlig eller uaktsomt) overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter. (Medvirkning straffes på samme måte.) » »

       Finansdepartementet finner i likhet med Lovavdelingen det tilstrekkelig at overtredelser kan straffes med bøter. En mener videre at skyldkravet også skal være straffbart. Departementet slutter seg således til Lovavdelingens utkast til straffebestemmelse, og denne er innarbeidet i det fremlagte lovutkast.

7.5.11.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.5.12  Til § 19 - Utfyllende bestemmelser

       Departementet foreslår her en bestemmelse som gir departementet fullmakt til å gi utfyllings- og gjennomføringsbestemmelser. Det forutsettes at det i medhold av denne bestemmelsen bl.a. også kan gis bestemmelse som pålegger eier e.a. å gi ulike meldinger av eget tiltak.

7.5.12.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.6  Til kapittel IV

Til § 20 - Ikrafttredelse. Overgangs- bestemmelser

       Kapitlet gir regler om ikrafttredelse og overgangsbestemmelser.

       Arbeidsgruppen foreslo ikke iverksettelsestidspunkt.

       Det er antatt at det vil ta ett til to år å etablere et fritids- og småbåtregister. Som ledd i etableringen er det behov for at en del av denne lovs bestemmelser iverksettes straks. Departementet anser det derimot hensiktsmessig at lovens kapittel II iverksettes på det tidspunkt Kongen bestemmer.

       Inntil det nye registeret er etablert vil registrering foregå i dagens lokale småbåtregistre. Det foreslås at Kongen gis fullmakt til å oppheve gjeldende lov av 3. desember 1948 nr. 3 om registrering og merking av småfartøyer. Det legges opp til at departementet skal gi nærmere overgangsregler.

7.6.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.