3.1 Arbeidsgruppen og høringsuttalelser

       Høsten 1991 nedsatte Finansdepartementet en arbeidsgruppe med mandat å legge frem utkast til lov om registrering av fritidsbåter. Mandatet forutsatte at loven skulle gi grunnlag for sentral registrering med avgrensing av hvilke båter som skal omfattes av registerloven. Ved siden av å utarbeide utkast til lov, gjennomgikk arbeidsgruppen de ulike behov for et register.

       Arbeidsgruppens utredning ble den 29. september 1992 sendt på høring til 85 instanser som omfattet departementer, fylkesmenn, fylkeskommuner, offentlige registre og brukerorganisasjoner. Departementet har mottatt 52 uttalelser med merknader til sentrale punkter. I tillegg har departementet mottatt uttalelser fra instanser som ikke sto på departementets høringsliste, bl.a. politikamre.

       Med få unntak ser høringsinstansene opprettelse av et sentralt EDB-register for båter som nyttig til mange formål.

       Brukerorganisasjonene representert ved Kongelig Norsk Motorbåtforbund, Oslofjorden Båteierunion, Norges Seilforbund, Norges Båt- og Motorforhandleres Forening, Norges Fritidsfiskarlag og Norges Fritids- og småfiskarforbund er imidlertid imot sentralregister.

       Norges Båtbransjeforbund er i utgangspunktet positiv til opprettelse av et sentralt register, men har tilkjennegitt en viss skepsis dersom registeret tas i bruk til avgiftsbelegging av båtlivet.

       For nærmere om høringsinstansenes vurderinger, vises det til proposisjonen.

3.2  Finansdepartementets kommentarer

       Tanken om å etablere et sentralt fritids- og småbåtregister har som nevnt vært gjenstand for vurdering i Stortinget, ulike komiteer og departementer i tilknytning til problemstillinger som miljøvern, kontroll samt avgifter og ulike planleggingsformål.

       Departementet viser til høringsuttalelsene som klart bekrefter et behov for et slikt båtregister. Sentrale instanser har også pekt på viktigheten av at båtregisteret bør gjøres så fullstendig som mulig, dvs. at det inneholder nødvendig informasjon om de båter brukerne er interessert i data om, og at informasjonen både er à jour og lett tilgjengelig. Det er departementets forutsetninger at båtregisteret så langt som mulig skal legges til rette for å ivareta disse behov.

       Når registeret er bygget opp og satt i drift vil det umiddelbart kunne benyttes for ivaretakelse av planleggingsvirksomhet lokalt og sentralt, ved identifisering av båter ved etterforskning av straffbare handlinger som bl.a. tyveri, skadeverk, kollisjoner/påkjørsler m.v. og bekjempelse av ulovlig innførsel og oppsporing ved leteaksjoner. Likeledes bør registeret umiddelbart kunne tas i bruk i skattemyndighetenes arbeid med ligningskontrollen. Interesserte vil også kunne klarlegge eierforhold ved kjøp og salg.

       Enkelte virkninger av registeret vil først skje dersom det iverksettes andre tiltak. Dette gjelder f.eks. dersom Stortinget i fremtiden innfører en avgift på båter basert på opplysninger i båtregisteret, og dersom Stortinget innfører obligatorisk ansvarsforsikring for båter. Det samme gjelder også dersom det senere vedtas innført et vrakingssystem for båter. Felles for alle disse er at registeret vil gi grunnlag for iverksettelse av tiltakene. For nærmere om registre i andre land, vises det til proposisjonen.

3.3  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt Høyre, Venstre og representanten Bråthen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Erik Dalheim, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Reidar Sandal, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland og fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, slutter seg til opprettelse av et båtregister basert på de intensjoner som er framlagt fra departementet.

       Flertallet forutsetter at eventuelle virkninger/bruk av registeret ut over dette blir å framlegge for Stortinget som særskilte saker.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Per-Kristian Foss, Harald Ellefsen og Erna Solberg, ønsker å styrke arbeidet med registrering av fritidsbåter for bl.a. å kunne lette politiets og tollmyndighetenes arbeid i forbindelse med etterforskning av straffbare forhold. En slik styrking vil også kunne være til hjelp for å klarlegge eierforhold ved kjøp og salg. Disse medlemmer har merket seg at dagens registre i stor grad er manuelle og ført ved de enkelte politidistrikt.

       Disse medlemmer viser til at fritidsbåter er et av de få områder der skatte- og avgiftsnivået ikke er særskilt høyt i Norge, og har som mål at det heller ikke skal innføres nye skatter og avgifter på dette området. Disse medlemmer ser på denne bakgrunn med bekymring på at dette arbeidet i stor grad er begrunnet med innføringen av en fremtidig båtavgift.

       Disse medlemmer vil foreslå at dagens ordning med lokale registre opprettholdes, og vil se positivt på forslag om en felles plan for hvordan slike registre kan knyttes opp mot eksisterende EDB-systemer ved det enkelte politidistrikt. Disse medlemmer viser til at en slik organisering vil vanskeliggjøre innføring av en båtavgift, samt at enkelte andre av de oppgavene registeret er tenkt å omfatte, som sentral planlegging av båt- og kystliv m.v., vil falle bort. Disse medlemmer viser til at både kostnadsmessige aspekter og mangelen på reelle behov for en rekke av disse oppgavene gjør at det vil være en fordel om et slikt sentralt register ikke opprettes.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Bråthen ønsker ikke at fritidsbåten gjøres til et nytt skatteobjekt, og vil i tråd med dette gå mot opprettelse av et sentralt båtregister.

       Disse medlemmer registrerer at det ved denne korsvei ikke foreslås innført årsavgift eller lignende, men at premissen om at registeret skal være selvfinansierende vil medføre at det innføres omregistreringsavgift som av Finansdepartementet anslås å kunne bli i størrelsesorden 215-250 kroner. Disse medlemmer har ikke tillit til at det blir med dette. Etter all sannsynlighet vil omregistreringsavgiften bli langt høyere, samtidig som nye fiskale avgifter og krav om obligatorisk ansvarsforsikring m.v. innføres.

       Selv om det i proposisjonen oppgis en rekke gode intensjoner med registeret, synes det helt klart at hovedintensjonen er ønske om effektiv skatteoppkreving. Den administrative tilknytningen registeret får til Finansdepartementet bare understreker dette ytterligere. Det sies i proposisjonen: « Bakgrunnen for arbeidet med båtregistersaken har i stor grad vært knyttet til en mulig fremtidig båtavgift. Et register vil dessuten forenkle kontrollen med skatteligningen, fastsettelse av den skattepliktige formue og bidra til en bedre og mer effektiv skatteinnfordring. »

       Disse medlemmer har med bakgrunn i disse perspektiver ingen problemer med å forstå den samlede motstand mot registerplanene i norske båtorganisasjoner. Fritidsbåten søkes gjort til skatte- og avgiftsobjekt på linje med bilen.

       Disse medlemmer vil i likhet med en rekke av høringsinstansene stille spørsmålstegn ved om kostnadene ved etablering og drift av et sentralt båtregister står i rimelig forhold til omkostningene. Det faktum at denne siden av saken knapt omtales skyldes trolig at det er norske fritidsbåteiere som skal betale regningen.

       Disse medlemmer vil ta avstand fra en politikk som i all hovedsak synes å ta sikte på å gjøre det mer kostbart for vanlige folk å eie en fritidsbåt.

       Komiteens medlem fra Venstre, Lars Sponheim, oppfatter forslaget om båtregister først og fremst som et utgangspunkt for å innføre en ny fiskal avgift på det å eie fritidsbåter. Dette blir også antydet i proposisjonen. Dette medlem viser til Venstres generelle forslag om vridning fra skatt på arbeid og arbeidsinntekt til økt skattlegging av energibruk og miljøskadelig forbruk. Skatte- og avgiftssystemet bør brukes aktivt for å få en riktigere prising av arbeid, kapital og naturressurser. Dette medlem er på denne bakgrunn skeptisk til innføring av et sentralt båtregister som skal danne grunnlag for en ny avgift. I samsvar med Venstres generelle miljøavgiftspolitikk bør skattlegging av fritidsbåter skje gjennom høyere avgifter på drivstoff-forbruk, ikke ved en ny særavgift på det å eie båt. I en situasjon hvor det er bred enighet om å bruke skatte- og avgiftspolitikken som virkemiddel for å oppnå miljømessige mål, mener dette medlem det er urimelig å innføre en ny avgift som gir samme belastning på seilbåter og motorbåter med stort drivstofforbruk. Dette medlem slår fast at skattlegging av energibruk er mer effektivt enn skattlegging av det å eie båt. Dette medlem kan ikke se at behovet for et båtregister, utover å være grunnlag for en ny båtavgift, er tilstrekkelig dokumentert i proposisjonen. Nye offentlige registre bør bl.a. av personvernhensyn ikke innføres uten at det er et åpenbart behov. Dette medlem kan ikke se at det er tilfelle i denne saken, og går derfor mot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, støtter opprettinga av et båtregister, først og fremst fordi det er bruk for å få en lettere tilgjengelig oversikt over de mange luksusfartøyer som reelt står til rådighet for privatpersoner, men som formelt ofte eies på ulike og nokså uoversiktlige måter. Dette medlem vil foreslå at gebyrene som skal finansiere drifta av registeret må fastsettes slik at gebyrene varierer etter båtens verdi. Det er uakseptabelt hvis det blir fastsatt et registreringsgebyr som er slik at eieren av en fritidsbåt på 4,5 meter må betale like mye som eieren av en cabincruiser som koster millionbeløp og som derfor er forbeholdt den fåtallige overklassen som ikke betaler slike utgifter av egen inntekt men kan flytte utgiftene over på et eller annet selskap, herunder selskap som bare er oppretta for det ene formålet å eie en slik farkost på en måte som er kostnadsfri eller tilnærma kostnadsfri for brukeren. Dette medlem vil ikke støtte at registeret blir brukt til å legge en ny skatt på alle som eier en fritidsbåt.