Ofre for grove sedelighetsforbrytelser har rett til hjelp av en bistandsadvokat. Det er også gitt regler om fri rettshjelp for ofre for kvinnemishandling og voldsofre. Offerutvalget foreslår at ordningen med bistandsadvokat utvides slik at også ofre for andre typer forbrytelser kan få oppnevnt bistandsadvokat der offeret er påført skade eller andre særlige forhold gjør det tilrådelig. Det foreslås at bistandsadvokaten som hovedregel bare skal følge straffesaken inntil fornærmede har avgitt forklaring.

       I Sverige har fornærmede rett på bistandsadvokat i saker om sedelighetsforbrytelser. I andre nærmere bestemte sakstyper kan advokat oppnevnes når det er behov for det. Det er foreslått en utvidelse av ordningen slik at bistandsadvokat skal kunne oppnevnes ved flere typer lovbrudd. I Danmark skal det på begjæring oppnevnes advokat for fornærmede i saker om grove sedelighetsforbrytelser. Retten kan oppnevne advokat i saker om andre nærmere bestemte forhold.

       De fleste høringsinstansene er positive til, eller har ingen innvending mot, at ordningen utvides. Det uttrykkes imidlertid skepsis fra noen der det påpekes at det er uheldig å innføre tre parter i en lang rekke saker. Oslo Politikammer foreslår at bistandsadvokat automatisk skal tilstås til ofre som er over en viss alder, f.eks. 67 eller 70 år. Blant annet Redd Barna foreslår en automatisk rett til bistandsadvokat for alle seksual-/voldsofre.

       Det må antas at offerets stilling i straffesaker styrkes betydelig der de har bistandsadvokat, og departementet går derfor inn for at bistandsadvokatordningen utvides, men at ordningen skal være forbeholdt ofre som har særlig behov for slik hjelp. Retten til bistandsadvokat foreslås etter dette utvidet til å gjelde flere typer sedelighetsforbrytelser enn utuktig omgang, og vil omfatte overtredelser av § 197 (utuktig omgang med noen under 18 år som står under lovbryters myndighet eller oppsikt), §§ 198-199 (utuktig omgang ved misbruk av stilling eller overordningsforhold), § 207 (utuktig omgang med slektninger), § 209 (utuktig omgang med stebarn eller lignende person), og § 212 annet ledd annet punktum (utuktig handling med noen under 16 år under skjerpende omstendigheter). Når det gjelder andre typer forbrytelser, foreslår departementet at det skal være adgang til å oppnevne bistandsadvokat, dersom fornærmede vil få betydelig skade på legeme eller helbred og fornærmede har behov for bistandsadvokat.

       Etter dagens regler skal bistandsadvokaten ikke stille spørsmål til siktede og andre vitner under hovedforhandlingen, men har rett til å uttale seg om et erstatningskrav, også når dette fremmes av påtalemyndigheten. Når bevisførselen er over, kan retten bestemme at bistandsadvokaten skal fratre. Offerutvalget mener at loven i dag er uklar mht. om bistandsadvokaten skal prosedere et erstatningskrav som fremmes av fornærmede under saken. Utvalget peker på at forberedelsen av erstatningskravet vil være en av de viktigste oppgavene for bistandsadvokaten, men mener at selve prosedyren av kravet som hovedregel bør utføres av påtalemyndigheten. Utvalget foreslår dessuten at bistandsadvokaten som hovedregel skal fratre når fornærmede har avgitt forklaring.

       Høringsinstansene er delt i synet på utvalgets forslag. Noen mener bistandsadvokaten er best egnet til å prosedere fornærmedes erstatningskrav, og at en slik ordning også vil gi fornærmede større reell medinnflytelse på erstatningskravet.

       Departementet mener det er flere grunner som taler for at bistandsadvokaten bør kunne prosedere erstatningskravet. Bl.a. er det advokaten som har forberedt kravet, og det er unødvendig dobbeltarbeid at også aktor skal sette seg inn i erstatningskravet. Departementet slutter seg derfor ikke til utvalgets syn om at påtalemyndigheten som hovedregel skal prosedere erstatningskravet. I tråd med dette vil departementet heller ikke foreslå noen endring av regelen om når bistandsadvokaten skal fratre slik Offerutvalget har foreslått.

Komiteens merknader

       Komiteen mener at bistandsadvokatordningen er en god ordning for å ivareta kriminalitetsofres interesser og velferd før, under og etter en rettssak, slik at ofrene opplever saken minst mulig belastende. Møtet med systemene som skal ivareta lov og orden kan være både komplekst og vanskelig, og det kan føles helt nødvendig for den fornærmede å ha en advokat på sin side. Komiteen ser at dette behovet godt kan være til stede i andre saker enn bare i de groveste sedelighetsforbrytelsene. Det er tatt et lite skritt på vei utover disse forbrytelsene gjennom reglene om fri rettshjelp, men komiteen understreker at det er viktig at advokaten som bistår kriminalitetsofrene har alle de rettigheter og plikter som en bistandsadvokat har.

       Komiteen slutter seg derfor til forslaget om at det skal oppnevnes bistandsadvokat i de fleste typer sedelighetsforbrytelser. Komiteen er også enig i at ordningen skal gjelde for andre typer forbrytelser der det er grunn til å tro at fornærmede vil få en betydelig skade, men at det foretas en konkret vurdering av om fornærmede anses å ha behov for en bistandsadvokat. Komiteen understreker at en oppnevnt bistandsadvokat alltid skal ha de fulle rettigheter som er fastlagt i straffeprosessloven kapittel 9 a.

       Komiteen understreker at bistandsadvokaten skal bistå fornærmede etter behov før, under og etter rettssaken slik at fornærmede opplever saken minst mulig belastende. Dette er forsøkt ivaretatt gjennom bistandsadvokatens pålagte oppgaver.

       Komiteen slutter seg til departementets syn om at bistandsadvokaten fortsatt skal ha rett til å prosedere erstatningskravet. Det er bistandsadvokaten som er nærmest til å gjennomføre en slik prosedyre. Bistandsadvokaten har en helt annet kjennskap til fornærmede enn det aktoratet har mulighet til å skaffe seg, og er den som forbereder erstatningskravet. Aktoratet vil ha hendene fulle med selve straffespørsmålet, og er nødt til å prioritere det.

       Komiteen ser det kan være svært nyttig for offeret å ha bistandsadvokaten til stede under hele hovedforhandlingen. Det er nødvendig når bistandsadvokaten prosederer erstatningskravet, og også dersom påtalemyndigheten prosederer, siden bistandsadvokaten da kan uttale seg om det. Også når det ikke er fremmet erstatningskrav ser komiteen at det kan ha stor betydning for å ivareta offerets interesser at bistandsadvokaten er til stede. Når toinstans-reformen blir gjennomført er det nødvendig at bistandsadvokaten har fått med seg hele førsteinstansbehandlingen av saken dersom den ankes. Bistandsadvokaten må også være til stede for å kunne avverge at det stilles irrelevante spørsmål til vitner som kan være svært belastende for offeret. En av bistandsadvokatens oppgaver er å forklare offeret hva som skjer i saken, og det kan også kreve en tilstedeværelse. Komiteen mener etter dette at bistandsadvokaten som hovedregel bør være til stede under hele hovedforhandlingen.