Komiteen viser til at kringkastingsreklame er regulert i lov av 22. desember 1990 nr. 77 om reklame i kringkasting og videre til midlertidig lov av 2. april 1993 om sanksjoner ved brudd på lov om reklame i kringkasting m.v.

       Flertallet i komiteen, alle unntatt Fremskrittspartiet, er enig i at det er av avgjørende verdi å ha et sanksjonssystem som gjør at kringkastingsselskapene følger det regelverket for kringkastingsreklame som er vedtatt. Ut fra den allmenne respekten for lovverket og de hensyn som ligger bak dette, er det for det første viktig at reglene kan håndheves. For det andre er det vesentlig i et rettssamfunn at det hersker like konkurransevilkår for alle reklamefinansierte kringkastingsselskap i Norge. En situasjon der et kringkastingsselskap kan bryte reglene uten reelle følger, kan ikke aksepteres. For det tredje vil Norge gjennom ratifikasjon av Europarådets konvensjon om fjernsyn over landegrensene og EØS-avtalen, forplikte seg til å sørge for at kringkastingssendinger fra norsk territorium følger visse reklameregler. Dette gjelder bl.a. reklamemengde i forhold til sendetid pr. dag og pr. time, og det gjelder plassering av reklameinnslag i forhold til ordinære kringkastingsprogram.

       Flertalet viser til at sanksjonssystemet ble forbedret ved den midlertidige loven av 2. april 1993 nr. 37. Det har likevel vært behov for å vurdere utsiktene for å innføre økonomiske sanksjonsmidler i form av administrativt fastsatte gebyrer ved brudd på reglene.

       Flertallet viser til at det er behov for et mer effektivt sanksjonssystem fordi dagens administrative sanksjonsmidler har vist seg ha begrenset preventiv effekt. Økonomiske sanksjonsmidler kan være et godt tillegg til de tiltak som inngår i den midlertidige loven.

       Det vil i de fleste tilfeller være aktuelt med en advarsel først, og det antas at dette vil være tilstrekkelig. Ved flere eller alvorlige regelbrudd vil det være behov for å reagere raskt både av preventive hensyn og for å stanse regelbrudd umiddelbart. Sanksjonsmidler kan i slike tilfeller benyttes uten at advarsel først er gitt.

       Det er viktig at Statens Medieforvaltning har en bredde i sanksjonsmulighetene, alt etter lovbruddets art. Innføring av overtredelsesgebyr vil kunne fylle det tomrom man i dag har mellom advarsel på den ene siden, og reklamenekt på den andre.

       Flertallet mener derfor at innføring av overtredelsesgebyr vil være hensiktsmessig for å etablere et effektivt og rettferdig sanksjonssystem. Flertallet legger videre vekt å at dette kan virke fleksibelt i forhold til lovbruddets art. Flertallet vil imidlertid understreke at dette ikke må innebære at holdningen til bruk av reklamenekt som sanksjonsmiddel blir forandret sett i forhold til gjeldende praksis. Overtredelsesgebyr skal nyttes som reaksjonsform for mindre lovbrudd som innenfor dagens system ikke blir sanksjonert med reklamenekt.

       Flertallet mener at et slikt gebyr i gitte situasjoner kan gis uten advarsel.

       Det er viktig å håndheve sanksjonene etter lovbruddets art. Størrelsen på gebyret blir fastsatt i hvert enkelt tilfelle, og skal være større enn den økonomiske vinning ved lovovertredelsen. Ved gjentatte overtredelser trappes det videre opp til et nivå som gir selskapet betydelige økonomiske tap.

       Det foreslås videre et tidsavgrenset forbud mot å sende reklame. Dette vil være mer lempelig enn f.eks. tidsavgrenset inndragning av konsesjonen, og rammer kun de kommersielle innslag. Ved å håndheve dette er det også mulig å stoppe spekulasjon i brudd på reklamereglene for å oppnå konkurransefortrinn.

       Ved flere eller ved grove regelbrudd vil det være nødvendig å innføre reklamenekt/overtredelsesgebyr uten først å måtte gi advarsel. Ved ytterligere gjentatte grove overtredelser kan Statens Medieforvaltning inndra konsesjonen helt eller tidsavgrenset.

       Flertallet vil derfor foreslå følgende:

« Ny § 10-3 skal lyde:

§ 10-3 Overtredelsesgebyr.

       Statens Medieforvaltning kan ved overtredelse av lovens kapittel 3 eller forskrift gitt i medhold av kapittel 3 ilegge overtredelsesgebyr til staten beregnet etter nærmere regler fastsatt av Kongen.

       Overtredelsesgebyr pålegges den som etter § 2-1 har eller er gitt rett til å drive vedkommende kringkasting eller nærkringkasting. Kongen kan gi regler om forhøyet gebyr ved gjentatt overtredelse. Statens Medieforvaltning kan i særlige tilfeller frafalle ilagt overtredelsesgebyr.

       Ilagt overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragraf, herunder om inndrivelse og om betalingsfrist. Det kan fastsettes at det skal betales renter av ilagt overtredelsesgebyr.

Ny § 10-4 første ledd skal lyde:

§ 10-4

Tidsavgrenset forbud mot å sende reklame, inndragning av konsesjon m.v.

       Når bestemmelsene i kapittel 3 eller forskrift gitt i medhold av kapittel 3 gjentatt eller grovt er overtrådt av noen som handler på vegne at et kringkastingsselskap, kan Statens Medieforvaltning forby selskapet å sende reklame i en tidsavgrenset periode.

Ny § 10-4 tredje ledd:

       Kongen kan gi nærmere regler om vedtak om forbud mot å sende reklame og inndragning av konsesjon, herunder om opplysningsplikt for kringkastingsselskap.

Nåværende § 10-2 blir § 10-5. »

       Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti:

« Ny § 10-4 annet ledd:

       Ved gjentatte eller grove overtredelser av denne lov eller bestemmelse eller vilkår fastsatt i medhold av loven foretatt av noen som har handlet på vegne av person eller foretak som er gitt konsesjon i medhold av §§ 2-1 eller 2-2, kan Statens medieforvaltning inndra konsesjonen. Inndragningen kan gjøres tidsavgrenset. »

       Komiteen vil understreke at signaldistributørene har plikt til å treffe tiltak som er nødvendige for å gjennomføre vedtak om forbud mot sending av reklame.

Medlemene frå Høgre, Hallgrim Berg og Kjellaug Nakkim, viser til merknaden frå Høgre då sanksjonsreglane var til mellombels handsaming i Stortinget i 1993, og at ein då streka under det prinsipielt uheldige i sanksjonar som betyr inngrep i sendingar. Høgre gjekk difor inn for eit nytt sanksjonselement mellom (1) åtvaring og (2) forbod mot å sende reklame.

       Desse medlemene vil støtte ei ordning med økonomiske sanksjonar for mishald av reklamereglane som er enkel å praktisere og følgjer objektive kriteria.

       Ved gjentatte brot på reglane meiner desse medlemene at det er ei høveleg reaksjonsform at selskapet misser retten til å sende reklame i ein periode og viser til at det berre på ein eller to dagar kan oppstå vesentlege økonomiske tap for selskapet gjennom reduserte inntekter og tillitssvikt i marknaden.

       Desse medlemene viser til fråsegnene frå Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag om det prinsipielt tvilsame ved å nytte konsesjonsinndraging som sanksjonsmiddel. Desse medlemene er samde i dette og går ut frå at inndraging av konsesjon er nærmast utenkjeleg og berre må nyttast i heilt spesielle tilhøve.

       Desse medlemene vil i samsvar med dette gjera framlegg om å endre § 10-4 annet ledd slik at konsesjonsinndraging berre kan nyttast « ved ytterligere gjentatte grove brudd ».

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet har gått imot at mengden av reklame i kringkastingsselskap skal lovreguleres. Dette medlem anser markedet for å være den beste regulator også på dette området. For stor reklameandel vil ramme seeroppslutningen, og dermed også gjøre det mindre interessant å annonsere i en slik kanal.

       Dette medlem mener Norge bør arbeide for en liberalisering av EØS-direktivet om fjernsynsvirksomhet av 3. oktober 1989, som bl.a. regulerer reklame og sponsing.

       Dette medlem innser at den loven som stortingsflertallet har vedtatt må håndheves. Derfor er det nødvendig med sanksjonsregler. Det må imidlertid legges til grunn for disse reglene at retten til å sende reklame er en viktig del av ytringsfriheten. Reklameforbud vil være et inngrep i ytringsfriheten, og må derfor avvises. Det bør isteden kunne fastsettes gebyrer eller idømmes bøter ved gjentatte brudd på bestemmelsene. Dette medlem viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Innst.O.nr.64 (1992-1993), og gjentar sitt forslag derfra:

« § 2 Sanksjoner skal lyde:

       Ved brudd på reglene nevnt i § 1 kan Statens Medieforvaltning gi selskapet advarsel.

       Ved gjentatte brudd på reglene nevnt i § 1 kan Statens Medieforvaltning fastsette et gebyr til staten. Gebyret fastsettes slik at det tilsvarer selskapets gevinst ved å bryte reglene nevnt i § 1.

       Ved ytterligere gjentatte brudd på reglene kan det idømmes bøter. »