Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rolf Terje Klungland, Rune E. Kristiansen og Leif Lund, fra Senterpartiet, Terje Riis Johansen, Eva Lian og Morten Lund, fra Høyre, Tore A. Liltved og Arild Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, og fra Kristelig Folkeparti Anne Marit Rognes, viser til at Stortinget den 16. desember 1993 besluttet å oversende til kommunalkomiteen nedenstående forslag fra representanten Børre Rønningen på vegne av Sosialistisk Venstreparti:

« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som sikrer at den enkelte bedrift, etter søknad til departementet, kan fritas for lønnsplikt under permitteringer ved forskjellige former for rullerende permitteringer. »

       Komiteen finner det hensiktsmessig å se forslagene fra representantene Erling Folkvord og Børre Rønningen i sammenheng. Forslaget fra Børre Rønningen er i samsvar med Stortingets forretningsorden undergitt egen komitébehandling i Innst.S.nr.122.

       Komiteen har i brev av 20. januar 1994 til Kommunal- og arbeidsdepartementet bedt departementet vurdere alle sider ved forslagene fra Erling Folkvord og Børre Rønningen. Svarbrevet fra Kommunal- og arbeidsdepartementet av 16. februar 1994 er vedlagt innstillingen som trykt vedlegg.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at de endringer som nå er vedtatt i lov om lønnsplikt under permittering, gir en utvidet mulighet også til å bruke rullerende permitteringer.

       Disse medlemmer vil også peke på at lov om lønnsplikt under permittering ikke innebærer noe forbud mot rullerende permitteringer, men at arbeidsgiveren vil ha lønnsplikt i en arbeidsgiverperiode ved starten av hver enkelt ny permittering.

       Disse medlemmer mener at hovedformålet med lov om lønnsplikt under permittering, hele tiden har vært å unngå de helt kortvarige og de svært langvarige permitteringene.

       Disse medlemmer viser til at slike permitteringer både kan få uheldige virkninger for arbeidsmarkedet, og være uheldig ut fra trygdefinansielle hensyn.

       Disse medlemmer viser til at arbeidsmarkedshensynet har sin bakgrunn i at arbeidstakere som er permittert for en kort periode og spesielt ved rullerende permitteringer i praksis vil være nesten umulige å formidle til annet arbeid.

       De trygdefinansielle hensyn henger sammen med at arbeidsgiver i slike tilfeller, gjennom dagpengeordningen, kan overføre lønnsutgifter til folketrygden.

       Disse medlemmer mener at dersom det - som forslagene legger opp til - kostnadsfritt skal kunne gjennomføres rullerende permitteringer, innebærer det at arbeidsgiveren uten egne kostnader kan opprettholde et tilknytningsforhold til langt flere arbeidstakere enn det som trengs for å utføre det arbeidet som det er behov for i virksomheten. Disse medlemmer vil også påpeke at dette kan føre til en konkurransevridning i forhold til store og små virksomheter, da større virksomheter vil ha flere arbeidstakere og dermed en større mulighet til rullering.

       Disse medlemmer viser til at dette vil medføre at de « store » virksomhetene får en større anledning til å overføre lønnskostnader på de offentlige budsjetter.

       Disse medlemmer mener også at forslaget til Børre Rønningen på vegne av Sosialistisk Venstreparti vil føre til en ekstrabelastning for departementet, samtidig som kriteriene synes uklare og derfor vanskelige å fastsette.

       Disse medlemmer mener at forslagene kan føre til en svekkelse av arbeidstakernes rettigheter i arbeidslivet og dermed igjen føre til et dårligere arbeidsmarked i helhet.

       Disse medlemmer mener at forslagene i realiteten vil føre til at lov om lønnsplikt oppheves for store deler av det norske næringsliv. Disse medlemmer vil vise til uttalelsen fra komiteen da loven ble vedtatt i 1988, jf. Innst.O.nr.50 (1987-1988) s. 2-3 der det sies følgende:

« Komiteen har under høringene og ved henvendelser ellers fått sterke argumenter for at også deler av offshoreindustrien er i en slik stilling at man er nødt til å ty til både kortvarige permitteringer og mer langsiktige avtalefestede rullerende permitteringer. De forskjellige bransjer fremholder i sin argumentasjon for å gå imot lovforslaget, eller kreve unntak, at problemene er knyttet til klimatiske forhold, råstofftilgang, prisfastsettelse, utenlands/markedsforhold, ordretilgang og sesongsvingninger med varierende behov for arbeidskraft. Komiteen vil peke på at hvis en skulle ta hensyn til alle slike forhold ville det neppe ha noen hensikt å innføre en ny lov på dette område. »

       Disse medlemmer vil også vise til at LO og NHO har inngått en avtale som sier at permitteringer utover 6 måneder tilsier enighet mellom partene om saklig grunn for videre permitteringer. Denne avtalen er inngått med bakgrunn i den nye lov om lønnsplikt under permittering.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn avvise forslaget fra representanten Erling Folkvord.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i Innst.O.nr.11 (1993-1994) der disse medlemmer gikk inn for midlertidig å oppheve permitteringsloven. Disse medlemmers argumentasjon var i nøye samsvar med den felles uttalelse fra medlemmene fra LO og NHO i utvalget som evaluerte permitteringsloven - jf. NOU 1993:19 . Disse medlemmer ser ikke behovet for å beholde en spesiallov som av partene i arbeidslivet oppfattes som svært negativ for bl.a. sysselsettingen og for arbeidstakernes rettigheter. Disse medlemmer mener derfor fortsatt det beste ville vært å oppheve hele loven.

       Når det gjelder vurdering av permitteringslovens virkninger for bruk av rullerende permitteringer for bl.a. å fordele belastningene ved permitteringene på flere i arbeidsstokken, vil disse medlemmer vise til ovenfornevnte felles uttalelse fra LO og NHO i NOU 1993:19 :

« Permitteringsloven slik den blir praktisert gjør rullerende permitteringer spesielt ugunstig for bedriften. Rullerende permitteringer er imidlertid langt å foretrekke framfor oppsigelser for arbeidstakerne ved at det gjør at arbeidstakerne opprettholder sin kompetanse. »

       Disse medlemmer mener at den siste endring av permitteringsloven ikke i vesentlig grad endrer grunnlaget for denne vurdering.

       Disse medlemmer vil derfor, siden det ikke er flertall for å oppheve loven, gå inn for den forbedring som det reviderte forslaget fra Børre Rønningen innebærer.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Innst.O.nr.11 (1993-1994) om endring i lov av 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering. Høyre fremmet i innstillingen forslag til endringer i loven som ville gitt bedrifter som permitterer mindre økonomisk belastning og arbeidstakerne større muligheter til å være tilknyttet bedriften. Disse medlemmer viser til at Stortingets flertall stemte mot dette forslaget og for Regjeringens forslag til endringer i loven. Selv om disse medlemmer mener Høyres forslag burde ha fått flertall, vil disse medlemmer ikke fremme forslaget på nytt nå da det ikke er grunn til å tro at Stortingets flertall har endret oppfatning. Disse medlemmer vil vise til at den vedtatte lov bare har fått virke siden 1. januar 1994 og at det ikke nå er saklig grunnlag i noe erfaringsmateriale for endring. Det bør også kunne kreves av Stortinget at det når lovendringer blir foretatt sørger for en behandling som gir noen forutsigbarhet. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at forslaget fra Rød Valgallianse avvises.

       Komiteens medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til at endringane av reglane i permitteringsinstituttet, vedteke av Odelsting og Lagting i desember 1993, er positivt motteke i arbeids- og næringsliv.

       Denne medlemen vil vise til at det særleg er endringa i § 3 nr. 2 - med utviding av den øvre grensa frå 26 veker til 52 veker over ein 18 månaders periode - som har gjeve nødvendig stimulans i ein pressa arbeidsmarknad.

       Denne medlemen finn det likevel tenleg med ei ytterlegare oppmjuking av permitteringsinstituttet ved å innføre ei ordning med rullerande permittering. Det vil seie at permitteringsperioden kan fordelast mellom bedriftens arbeidstakarar, utan lønsplikt for arbeidsgjevar når nye arbeidstakarar vert teke ut i permittering.

       Denne medlemen finn dette viktig for at arbeidstakar framleis kan ha tilknyting til bedrifta i perioden hun/han er permittert og at ein gjennom rullering kan fordele belastninga, både økonomisk og livsmessig. Det er også viktig for bedrifta å kunne vise til at den har ein solid velkvalifisert arbeidsstokk som kan ta nye oppdrag/anbod. Det er ofte avgjerande å kunne vise til dette i konkurransen med andre bedrifter om oppdrag.

       Denne medlemen vil også hevde at ein eigen arbeidsstyrke reduserer behovet for innleige, kontraktørar m.m. Ved å bruke permittering i staden for oppseiing tar ein vare på personar som kjenner bedriftens rutinar generelt og reglane for helse, sikkerheit og miljø spesielt. Skade- og ulykkesstatistikken innanfor t.d. bygg- og anleggsbransjen viser at dette er ei viktig prioritering.

       Denne medlemen fremmar difor fylgjande framlegg:

       « I lov av 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering gjøres følgende endring:

§ 3 nr. 1 nytt tredje ledd skal lyde:

       Ved såkalte rullerende permitteringer - dvs. ved fordeling av permitteringsperioden mellom bedriftens arbeidstakere - skal arbeidsgiver ikke ha lønnsplikt når nye arbeidstakere tas ut i permittering. Forutsetningen er at antall permitterte ikke øker. Rullering kan ikke skje oftere enn hver fjortende dag. »