Til Odelstinget.
Under Odelstingets behandling den 9. desember 1993 av innstilling fra kommunalkomiteen om lov om endring i lov av 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering (Innst.O.nr.11 (1993-1994)), ble følgende forslag fra representanten Erling Folkvord på vegne av Rød Valgallianse besluttet oversendt kommunalkomiteen:
« § 3 nr. 1 nytt tredje ledd skal lyde:
Ved såkalte rullerende permitteringer dvs. at permitteringsperioden fordeles mellom bedriftens arbeidstakere, skal arbeidsgiver ikke ha lønnsplikt når nye arbeidstakere tas ut i permitteringer forutsatt at antallet permitterte ikke øker. »
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rolf Terje Klungland, Rune E. Kristiansen og Leif Lund, fra Senterpartiet, Terje Riis Johansen, Eva Lian og Morten Lund, fra Høyre, Tore A. Liltved og Arild Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, og fra Kristelig Folkeparti Anne Marit Rognes, viser til at Stortinget den 16. desember 1993 besluttet å oversende til kommunalkomiteen nedenstående forslag fra representanten Børre Rønningen på vegne av Sosialistisk Venstreparti:
|
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som sikrer at den enkelte bedrift, etter søknad til departementet, kan fritas for lønnsplikt under permitteringer ved forskjellige former for rullerende permitteringer. » |
Komiteen finner det hensiktsmessig å se forslagene fra representantene Erling Folkvord og Børre Rønningen i sammenheng. Forslaget fra Børre Rønningen er i samsvar med Stortingets forretningsorden undergitt egen komitébehandling i Innst.S.nr.122.
Komiteen har i brev av 20. januar 1994 til Kommunal- og arbeidsdepartementet bedt departementet vurdere alle sider ved forslagene fra Erling Folkvord og Børre Rønningen. Svarbrevet fra Kommunal- og arbeidsdepartementet av 16. februar 1994 er vedlagt innstillingen som trykt vedlegg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at de endringer som nå er vedtatt i lov om lønnsplikt under permittering, gir en utvidet mulighet også til å bruke rullerende permitteringer.
Disse medlemmer vil også peke på at lov om lønnsplikt under permittering ikke innebærer noe forbud mot rullerende permitteringer, men at arbeidsgiveren vil ha lønnsplikt i en arbeidsgiverperiode ved starten av hver enkelt ny permittering.
Disse medlemmer mener at hovedformålet med lov om lønnsplikt under permittering, hele tiden har vært å unngå de helt kortvarige og de svært langvarige permitteringene.
Disse medlemmer viser til at slike permitteringer både kan få uheldige virkninger for arbeidsmarkedet, og være uheldig ut fra trygdefinansielle hensyn.
Disse medlemmer viser til at arbeidsmarkedshensynet har sin bakgrunn i at arbeidstakere som er permittert for en kort periode og spesielt ved rullerende permitteringer i praksis vil være nesten umulige å formidle til annet arbeid.
De trygdefinansielle hensyn henger sammen med at arbeidsgiver i slike tilfeller, gjennom dagpengeordningen, kan overføre lønnsutgifter til folketrygden.
Disse medlemmer mener at dersom det - som forslagene legger opp til - kostnadsfritt skal kunne gjennomføres rullerende permitteringer, innebærer det at arbeidsgiveren uten egne kostnader kan opprettholde et tilknytningsforhold til langt flere arbeidstakere enn det som trengs for å utføre det arbeidet som det er behov for i virksomheten. Disse medlemmer vil også påpeke at dette kan føre til en konkurransevridning i forhold til store og små virksomheter, da større virksomheter vil ha flere arbeidstakere og dermed en større mulighet til rullering.
Disse medlemmer viser til at dette vil medføre at de « store » virksomhetene får en større anledning til å overføre lønnskostnader på de offentlige budsjetter.
Disse medlemmer mener også at forslaget til Børre Rønningen på vegne av Sosialistisk Venstreparti vil føre til en ekstrabelastning for departementet, samtidig som kriteriene synes uklare og derfor vanskelige å fastsette.
Disse medlemmer mener at forslagene kan føre til en svekkelse av arbeidstakernes rettigheter i arbeidslivet og dermed igjen føre til et dårligere arbeidsmarked i helhet.
Disse medlemmer mener at forslagene i realiteten vil føre til at lov om lønnsplikt oppheves for store deler av det norske næringsliv. Disse medlemmer vil vise til uttalelsen fra komiteen da loven ble vedtatt i 1988, jf. Innst.O.nr.50 (1987-1988) s. 2-3 der det sies følgende:
|
« Komiteen har under høringene og ved henvendelser ellers fått sterke argumenter for at også deler av offshoreindustrien er i en slik stilling at man er nødt til å ty til både kortvarige permitteringer og mer langsiktige avtalefestede rullerende permitteringer. De forskjellige bransjer fremholder i sin argumentasjon for å gå imot lovforslaget, eller kreve unntak, at problemene er knyttet til klimatiske forhold, råstofftilgang, prisfastsettelse, utenlands/markedsforhold, ordretilgang og sesongsvingninger med varierende behov for arbeidskraft. Komiteen vil peke på at hvis en skulle ta hensyn til alle slike forhold ville det neppe ha noen hensikt å innføre en ny lov på dette område. » |
Disse medlemmer vil også vise til at LO og NHO har inngått en avtale som sier at permitteringer utover 6 måneder tilsier enighet mellom partene om saklig grunn for videre permitteringer. Denne avtalen er inngått med bakgrunn i den nye lov om lønnsplikt under permittering.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn avvise forslaget fra representanten Erling Folkvord.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i Innst.O.nr.11 (1993-1994) der disse medlemmer gikk inn for midlertidig å oppheve permitteringsloven. Disse medlemmers argumentasjon var i nøye samsvar med den felles uttalelse fra medlemmene fra LO og NHO i utvalget som evaluerte permitteringsloven - jf. NOU 1993:19 . Disse medlemmer ser ikke behovet for å beholde en spesiallov som av partene i arbeidslivet oppfattes som svært negativ for bl.a. sysselsettingen og for arbeidstakernes rettigheter. Disse medlemmer mener derfor fortsatt det beste ville vært å oppheve hele loven.
Når det gjelder vurdering av permitteringslovens virkninger for bruk av rullerende permitteringer for bl.a. å fordele belastningene ved permitteringene på flere i arbeidsstokken, vil disse medlemmer vise til ovenfornevnte felles uttalelse fra LO og NHO i NOU 1993:19 :
|
« Permitteringsloven slik den blir praktisert gjør rullerende permitteringer spesielt ugunstig for bedriften. Rullerende permitteringer er imidlertid langt å foretrekke framfor oppsigelser for arbeidstakerne ved at det gjør at arbeidstakerne opprettholder sin kompetanse. » |
Disse medlemmer mener at den siste endring av permitteringsloven ikke i vesentlig grad endrer grunnlaget for denne vurdering.
Disse medlemmer vil derfor, siden det ikke er flertall for å oppheve loven, gå inn for den forbedring som det reviderte forslaget fra Børre Rønningen innebærer.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Innst.O.nr.11 (1993-1994) om endring i lov av 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering. Høyre fremmet i innstillingen forslag til endringer i loven som ville gitt bedrifter som permitterer mindre økonomisk belastning og arbeidstakerne større muligheter til å være tilknyttet bedriften. Disse medlemmer viser til at Stortingets flertall stemte mot dette forslaget og for Regjeringens forslag til endringer i loven. Selv om disse medlemmer mener Høyres forslag burde ha fått flertall, vil disse medlemmer ikke fremme forslaget på nytt nå da det ikke er grunn til å tro at Stortingets flertall har endret oppfatning. Disse medlemmer vil vise til at den vedtatte lov bare har fått virke siden 1. januar 1994 og at det ikke nå er saklig grunnlag i noe erfaringsmateriale for endring. Det bør også kunne kreves av Stortinget at det når lovendringer blir foretatt sørger for en behandling som gir noen forutsigbarhet. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at forslaget fra Rød Valgallianse avvises.
Komiteens medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til at endringane av reglane i permitteringsinstituttet, vedteke av Odelsting og Lagting i desember 1993, er positivt motteke i arbeids- og næringsliv.
Denne medlemen vil vise til at det særleg er endringa i § 3 nr. 2 - med utviding av den øvre grensa frå 26 veker til 52 veker over ein 18 månaders periode - som har gjeve nødvendig stimulans i ein pressa arbeidsmarknad.
Denne medlemen finn det likevel tenleg med ei ytterlegare oppmjuking av permitteringsinstituttet ved å innføre ei ordning med rullerande permittering. Det vil seie at permitteringsperioden kan fordelast mellom bedriftens arbeidstakarar, utan lønsplikt for arbeidsgjevar når nye arbeidstakarar vert teke ut i permittering.
Denne medlemen finn dette viktig for at arbeidstakar framleis kan ha tilknyting til bedrifta i perioden hun/han er permittert og at ein gjennom rullering kan fordele belastninga, både økonomisk og livsmessig. Det er også viktig for bedrifta å kunne vise til at den har ein solid velkvalifisert arbeidsstokk som kan ta nye oppdrag/anbod. Det er ofte avgjerande å kunne vise til dette i konkurransen med andre bedrifter om oppdrag.
Denne medlemen vil også hevde at ein eigen arbeidsstyrke reduserer behovet for innleige, kontraktørar m.m. Ved å bruke permittering i staden for oppseiing tar ein vare på personar som kjenner bedriftens rutinar generelt og reglane for helse, sikkerheit og miljø spesielt. Skade- og ulykkesstatistikken innanfor t.d. bygg- og anleggsbransjen viser at dette er ei viktig prioritering.
Denne medlemen fremmar difor fylgjande framlegg:
« I lov av 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering gjøres følgende endring:
§ 3 nr. 1 nytt tredje ledd skal lyde:
Ved såkalte rullerende permitteringer - dvs. ved fordeling av permitteringsperioden mellom bedriftens arbeidstakere - skal arbeidsgiver ikke ha lønnsplikt når nye arbeidstakere tas ut i permittering. Forutsetningen er at antall permitterte ikke øker. Rullering kan ikke skje oftere enn hver fjortende dag. »
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
I lov av 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering gjøres følgende endring:
§ 3 nr. 1 nytt tredje ledd skal lyde:
Ved såkalte rullerende permitteringer - dvs. ved fordeling av permitteringsperioden mellom bedriftens arbeidstakere - skal arbeidsgiver ikke ha lønnsplikt når nye arbeidstakere tas ut i permittering. Forutsetningen er at antall permitterte ikke øker. Rullering kan ikke skje oftere enn hver fjortende dag.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til forslaget og det som står foran og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak:
Forslag fra stortingsrepresentant Erling Folkvord om endring av § 3 nr. 1 i lov av 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering - avvises.
|
Oslo, i kommunalkomiteen, den 28. april 1994.
|
| Roger Gudmundseth, |
Rolf Terje Klungland, |
Morten Lund, |
| leder. |
ordfører. |
fung. sekretær. |
Lov om lønnsplikt under permittering - rullerende permittering.
1) Kommunal- og arbeidsdepartementet viser til brev fra kommunalkomiteen av 20. januar 1994 der komiteen ber departementet vurdere alle sider av to forslag til endringer i lov om lønnsplikt under permittering (permitteringsloven).
Det ene forslaget er fremmet av Erling Folkvord på vegne av Rød Valgallianse og det andre er et forslag fra Børre Rønningen på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslagene går ut på at arbeidsgiver skal kunne gjennomføre såkalt rullerende permittering uten lønnsplikt. Med rullerende permittering menes ulike ordninger der arbeidstakerne veksler mellom å være permittert og å være på arbeid. Alternativet til rullerende permittering er å permittere færre arbeidstakere en lengre periode.
Permitteringsloven innebærer ikke noe forbud mot rullerende permittering, men det følger av loven at arbeidsgiver i forhold til hver enkelt arbeidstaker som permitteres vil ha lønnsplikt i en arbeidsgiverperiode i starten av hver enkelt permittering. Arbeidsgiver vil på denne bakgrunn ofte velge å permittere færre arbeidstakere lengre perioder fremfor å spre permittering på flere. Dette er resultatet av en bevisst utforming av reglene.
Hovedformålet bak permitteringslovens regler om lønnsplikt har hele tiden vært å begrense antallet helt kortvarige og svært langvarige permitteringer. Kortvarige permitteringer er sett på som uheldige særlig ut fra arbeidsmarkeds- og trygdefinansielle hensyn. Arbeidsmarkedshensynene har sin bakgrunn i at arbeidstakere som er permittert for en kortere periode i praksis er umulig å formidle til annet arbeid. De trygdefinansielle hensyn henger sammen med at arbeidsgiver i slike tilfeller, gjennom dagpengeordningen, kan overvelte lønnsutgifter på folketrygden. Før permitteringsloven trådte i kraft var det eksempler på at arbeidsgivere og arbeidstakere ble enige om rullerende permitteringer som i realiteten var en til to ukers ekstra ferie med dagpenger.
Dersom det slik forslagene legger opp til kostnadsfritt skal kunne gjennomføres rullerende permitteringer innebærer det videre at arbeidsgiver uten egne kostnader kan opprettholde et tilknytningsforhold til langt flere arbeidstakere enn det som trengs for å utføre arbeidet. På bakgrunn av at det også i dag er bransjer og deler av landet som har problemer med å få tak i visse typer arbeidskraft vil slike ordninger etter departementets oppfatning være uheldige. I en kommende konjunkturoppgang vil dette problemet lett forsterkes.
Kostnadsfri bruk av rullerende permitteringer slik forslaget antyder innebærer også en konkurransevridning til fordel for store bedrifter, som i motsetning til små bedrifter, har muligheten til å fordele permitteringene på flere av arbeidstakerne.
Vi mener det er gode grunner for at reglene er utformet slik at de begrenser bruken av ulike former for rullerende permitteringer og at denne utformingen derfor ikke bør endres.
Permitteringsloven gir nå arbeidsgiver mulighet til å permittere uten lønnsplikt i 52 uker i løpet av en løpende periode på 18 måneder. Dette bør arbeidsgivere etter vår oppfatning kunne tilpasse seg.
2) Forslaget fra Erling Folkvord på vegne av Rød Valgallianse lyder:
|
« § 3 nr. 1 nytt tredje ledd skal lyde: |
|
Ved såkalt rullerende permitteringer dvs. at permitteringsperioden fordeles mellom bedriftens arbeidstakere, skal arbeidsgiver ikke ha lønnsplikt når nye arbeidstakere tas ut i permittering forutsatt at antallet permitterte ikke øker. » |
For det første defineres ikke begrepet rullerende permitteringer på annen måte enn at « permitteringsperioden fordeles mellom bedriftens arbeidstakere ». det oppstår da bl. a. spørsmål i tilknytning til bedrifter med grupper av arbeidstakere som utfører ulike funksjoner. Det vil kunne bli reist spørsmål om det er et vilkår for å falle inn under bestemmelsen at behovet for permittering, og dermed fordelingen av permitteringsperioden, knytter seg til en enkelt arbeidstakergruppe eller om bedriftens arbeidstakere skal ses på som en gruppe uavhengig av funksjoner.
For det annet er det ingen tidsbegrensning i den foreslåtte bestemmelsen. Dette innebærer at en bedrift ved å permittere f.eks 10 arbeidstakere, og betale lønn i en arbeidsgiverperiode for hver enkelt av de 10, har skaffet seg en inngangsbillett til å permittere kostnadsfritt i lang tid fremover forutsatt at antall permitterte til enhver tid ikke overstiger 10.
For det tredje fører bestemmelsen til at det bare er ved første gangs permittering reglene om lønnsplikt vil gi arbeidsgiver en oppfordring til å vurdere om det virkelig er behov for permittering. Det vil mao. ikke lenger være noe som begrenser arbeidsgivers bruk av kortvarige permitteringer.
3) Forslaget fra Børre Rønningen på vegne av Sosialistisk Venstreparti lyder:
|
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som sikrer at den enkelte bedrift, etter søknad til departementet, kan fritas for lønnsplikt under permittering ved forskjellige former for rullerende permittering. » |
Slik forslaget lyder vil fritak for lønnsplikt knytte seg både til arbeidgiverperioden med lønnsplikt i begynnelsen av permitteringen og arbeidsgivers lønnsplikt etter 52 ukers permittering uten lønn.
Departementet har problemer med å se hvilke kriterier som eventuelt skulle legges til grunn ved vurderingen av om en bedrift skulle fritas for lønnsplikt. Dette vil lett føre til at søknader der både arbeidsgiver og arbeidstaker går inn for rullerende permittering vil måtte innvilges. Med slike regler vil loven i realiteten oppheves for store deler av norsk næringsliv. Vi vil i denne forbindelse vise til uttalelser da loven ble vedtatt i 1988, jf. Innst.O.nr.50 (1987-1988) s. 2-3 der det sies at:
|
« Komiteen har under høringene og ved henvendelser ellers fått sterke argumenter for at også deler av offshore-industrien er i en slik stilling at man er nødt til å ty til både kortvarige permitteringer og mer langsiktige avtalefestede rullerende permitteringer. De forskjellige bransjene fremholder i sin argumentasjon for å gå imot lovforslaget, eller kreve unntak, at problemene er knyttet til klimatiske forhold, råstofftilgang, prisfastsettelse utenlands/markedsforhold, ordretilgang og sesongsvingninger med varierende behov for arbeidskraft. |
|
Komiteen vil peke på at hvis en skulle ta hensyn til alle slike forhold ville det neppe ha noen hensikt å innføre en ny lov på dette området. » |
I tillegg til innvendingene nevnt ovenfor under pkt. 1 og 2 vil en ordning med søknad til departementet trolig føre til en stor ekstrabelastning i form av behandling av søknader om fritak fra lønnsplikten. Man må regne med at de fleste bedrifter, som kan gjennomføre rullerende permitteringer, vil søke om fritak fra lønnsplikten. Vi kan ikke se at dette er en fornuftig bruk av offentlige ressurser.