Forslaget tar sikte på å endre skatteloven slik at de utgifter en arbeidsgiver frivillig påtar seg for å betale for en medisinsk behandling for en ansatt ikke blir betraktet som skattepliktig eller arbeidsgiveravgiftspliktig inntekt når visse bestemte kriterier er oppfylt.

       Det første kriterium som er inntatt som avgrensning i lovforslagets tekst er at det skal dreie seg om en nødvendig operasjon eller medisinsk behandling. Ren kosmetisk, trimmessig eller skjønnhetsforbedrende behandling er således ikke omfattet av forslaget.

       I det andre punkt klargjøres at det er uten betydning om behandlingen foregår i Norge eller i utlandet.

       Det er videre inntatt tre begrunnelser hvorav en må være oppfylt for at det skal omfattes av skatte- og avgiftsfritaket:

       For det første når behandlingen ikke er tilgjengelig innen det offentlige helsevesen som følge av mangler på ekspertise, utstyr eller nødvendige hjelpemidler.

       For det andre når det norske helsevesen av en eller annen grunn ikke er villig til å utføre operasjonen eller behandlingen. Det kan skyldes at man vurderer helbredelsesmuligheten som liten og risikoen for å mislykkes for å være for stor og det kan være at kostnaden vurdert i forhold til risiko og potensiell livskvalitetsforbedring eller eventuell livsforlengelse er slik at behandlingsanmodning av det nåværende offentlige helsevesen blir avslått.

       For det tredje skal det være skatte- og avgiftsfritak når det offentlige helsevesen vil utføre behandlingen, men det eksisterer en ventetid på mer enn 12 uker. En slik bestemmelse vil også gjøre det mulig for arbeidsgivere å vurdere ulemper for bedriften av et langvarig fravær av nøkkelpersonell opp mot kostnadene ved en rask privat medisinsk behandling.

       På denne bakgrunn og med disse premisser fremmes følgende forslag:

« Vedtak til lov om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).

I.

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 42 nytt fjortende ledd skal lyde:

       Når arbeidsgiver betaler for en nødvendig medisinsk operasjon eller behandling for arbeidstager, i Norge eller utlandet, som følge av ikke tilgjengelig tilbud, villighet eller som følge av mer enn 12 ukers ventetid i det offentlige helsevesen, regnes slik betaling ikke som skattepliktig inntekt.

Ny § 55 skal lyde:

       Arbeidsgiverbetaling på vegne av arbeidstager i henhold til § 42 fjortende ledd regnes ikke som personinntekt.

II.

       Denne lov trer i kraft straks. »