1. Forslagets innhold

       Forslaget tar sikte på å endre skatteloven slik at de utgifter en arbeidsgiver frivillig påtar seg for å betale for en medisinsk behandling for en ansatt ikke blir betraktet som skattepliktig eller arbeidsgiveravgiftspliktig inntekt når visse bestemte kriterier er oppfylt.

       Det første kriterium som er inntatt som avgrensning i lovforslagets tekst er at det skal dreie seg om en nødvendig operasjon eller medisinsk behandling. Ren kosmetisk, trimmessig eller skjønnhetsforbedrende behandling er således ikke omfattet av forslaget.

       I det andre punkt klargjøres at det er uten betydning om behandlingen foregår i Norge eller i utlandet.

       Det er videre inntatt tre begrunnelser hvorav en må være oppfylt for at det skal omfattes av skatte- og avgiftsfritaket:

       For det første når behandlingen ikke er tilgjengelig innen det offentlige helsevesen som følge av mangler på ekspertise, utstyr eller nødvendige hjelpemidler.

       For det andre når det norske helsevesen av en eller annen grunn ikke er villig til å utføre operasjonen eller behandlingen. Det kan skyldes at man vurderer helbredelsesmuligheten som liten og risikoen for å mislykkes for å være for stor og det kan være at kostnaden vurdert i forhold til risiko og potensiell livskvalitetsforbedring eller eventuell livsforlengelse er slik at behandlingsanmodning av det nåværende offentlige helsevesen blir avslått.

       For det tredje skal det være skatte- og avgiftsfritak når det offentlige helsevesen vil utføre behandlingen, men det eksisterer en ventetid på mer enn 12 uker. En slik bestemmelse vil også gjøre det mulig for arbeidsgivere å vurdere ulemper for bedriften av et langvarig fravær av nøkkelpersonell opp mot kostnadene ved en rask privat medisinsk behandling.

       På denne bakgrunn og med disse premisser fremmes følgende forslag:

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 42 nytt fjortende ledd skal lyde:

       Når arbeidsgiver betaler for en nødvendig medisinsk operasjon eller behandling for arbeidstager, i Norge eller utlandet, som følge av ikke tilgjengelig tilbud, villighet eller som følge av mer enn 12 ukers ventetid i det offentlige helsevesen, regnes slik betaling ikke som skattepliktig inntekt.

Ny § 55 skal lyde:

       Arbeidsgiverbetaling på vegne av arbeidstager i henhold til § 42 fjortende ledd regnes ikke som personinntekt.

       Denne lov trer i kraft straks. »

2. Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, leiaren, Erik Dalheim, Gerd Høsteng, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Reidar Sandal, frå Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, frå Kristeleg Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs og frå Venstre, Lars Sponheim, viser til at Regjeringa har varsla at det i vårsesjonen vil bli lagt fram ei stortingsmelding om prioritering, finansiering og rettar i helsetenesta.

       Fleirtalet konstaterer at Dok.nr.8:24 (1993-1994) inneheld vesentlege helsepolitiske aspekt.

       Fleirtalet ber på dette grunnlaget om at forslaget blir vurdert i den varsla stortingsmeldinga.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, er i utgangspunktet positive til det forslag som fremmes i dette dokumentforslaget.

       Disse medlemmer mener denne saken har et vesentlig helsepolitisk aspekt og er derfor enig i at den oversendes Regjeringen for en nærmere vurdering i forbindelse med stortingsmeldingen om prioritering, finansiering og rettigheter i helsetjenesten.

       Disse medlemmer ser spesielt behovet for en nærmere vurdering av avgrensningsspørsmålet, både i forhold til sykdommer, men også i forhold til krav om skattefradrag for grupper hvis arbeidsgiver ikke dekker slike utgifter, eller som er egen arbeidsgiver.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland og Rød Valgallianse, Erling Folkvord, mener at forslaget bidrar til å undergrave prinsippet om at nødvendig medisinsk behandling er det offentlige helsevesenets ansvar.

       Disse medlemmer mener videre at forslaget tilrettelegger for økt privatisering av norsk helsevesen ved at man gir skattefordeler ved kjøp av private behandlingstilbud.

       Disse medlemmer mener forslaget vil føre til en todeling av pasientgruppen, der de som står utenfor arbeidsmarkedet blir tapere. Det vil videre føre til en forskjellsbehandling av dem som har lønnet arbeid. Arbeidsgivere vil uten tvil vurdere arbeidstakerne forskjellig ut fra hvor viktige de anses å være for bedriften. Erfaringer fra arbeidslivet gjør det rimelig å tro at kvinner og lavtlønnede vil bli spesielt rammet av dette. Et system som legger til rette for å gi enkelte grupper fordeler foran andre, er brudd på et viktig helsepolitisk prinsipp om lik rett til behandling. Disse medlemmer vil for øvrig minne om at likningsmyndighetene allerede i dag, i enkelte tilfeller, praktiserer dispensasjon fra gjeldene regelverk.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer be om at Dok.nr.8:24 avvises. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « >Dok.nr.8:24 (1993-1994) - forslag fra stortingsrepresentantene Carl I Hagen og John Alvheim om lov om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) - bifalles ikke. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Stephen Bråthen, ser ingen grunn til å utsette realitetsbehandlingen av lovforslaget idet den varslede melding om finansieringen av helsevesenet er irrelevant i forhold til de situasjoner lovforslaget berører. All den tid det eksisterer lange ventelister i helsevesenet er skatte- og avgiftsfritak for arbeidsgiverbetalt behandling i et privat helsevesen en relevant problemstilling, og da blir spørsmålet om man er for eller mot skatte- og avgiftsplikt for slik betaling.

       Dette medlem fremmer med bakgrunn i dette det private lovforslag i Dok.nr.8:24 (1993-1994) til realitetsbehandling.

3. Forslag frå mindretal

Forslag frå Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse:

Forslag 1

       Dok.nr.8:24 (1993-1994) - forslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen og John Alvheim om lov om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) - bifalles ikke.

Forslag frå Framstegspartiet:

Forslag 2

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 42 nytt fjortende ledd skal lyde:

       Når arbeidsgiver betaler for en nødvendig medisinsk operasjon eller behandling for arbeidstager, i Norge eller utlandet, som følge av ikke tilgjengelig tilbud, villighet eller som følge av mer enn 12 ukers ventetid i det offentlige helsevesen, regnes slik betaling ikke som skattepliktig inntekt.

Ny § 55 skal lyde:

       Arbeidsgiverbetaling på vegne av arbeidstager i henhold til § 42 fjortende ledd regnes ikke som personinntekt.

       Denne lov trer i kraft straks. »

4. Tilråding frå komiteen

       Komiteen viser til dokumentet og til det som står ovanfor og rår Odelstinget til å gjere slikt

       Dok.nr.8:24 (1993-1994), forslag frå stortingsrepresentantane Carl I Hagen og John Alvheim om lov om endringar i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt, blir oversendt til Regjeringa som blir beden om å vurdere det i den varsla stortingsmeldinga om prioritering, finansiering og rettar i helsetenesta.