4.1 Registerets formål og omfang

       Enhetsregisteret skal omfatte alle juridiske personer m.m. som etter norsk rett kan pålegges en plikt eller påberope seg en rettighet, enten disse er av offentlig eller privatrettslig art. Registeret skal bl.a. omfatte alle enheter registrert hos de store statlige registerførerne. Alle enheter får et organisasjonsnummer, på samme måte som fødselsnummer i folkeregisteret. Målsettingen om at registeret skal gi mulighet for en forenkling av næringslivets innrapportering til offentlige myndigheter, foreslås uttrykt i en egen formåls§ i loven.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at forslaget er for omfattende med hensyn til Enhetsregisterets omfang, når alle juridiske personer m.m. som etter norsk rett kan pålegges en plikt eller påberope seg en rettighet skal registreres. Dette vil gi et unødvendig og uønsket kontrollnivå og representerer et betydelig personverninngrep.

       I dagens registre begrenser registerets formål hvilke opplysninger som skal registreres, og det er også begrensninger i tilgangen til opplysningene for utenforstående. For virksomheter som ikke alt er registreringspliktige i Foretaksregisteret, vil det nye registeret utvide omfanget av og tilgjengeligheten av opplysninger om virksomheten. Flertallet har likevel valgt å gå inn for etablering av Enhetsregisteret for å koordinere innsamlingen og forenkle bruken av nødvendige opplysninger om virksomhetene som alt nå er registreringspliktige.

       Flertallet ønsker ikke et så omfattende register som det foreslåtte, og vil begrense registeret til å omfatte alle enheter som i dag er registrert hos de store statlige registerførere, det vil si i Foretaksregisteret, Arbeidsgiverregisteret etter lov om folketrygd, merverdiavgiftsregisteret og Statistisk sentralbyrås bedrifts- og foretaksregister.

       Dette vil, etter flertallets syn, gi den ønskede rasjonaliseringseffekt for næringslivet og forenkle og effektivisere den offentlige forvaltningens tilgang på og bruk av opplysningene.

       Flertallet finner det, som alt nevnt, unødvendig å utvide den offentlige registreringen til å omfatte blant annet enhver juridisk person. Et slikt register vil bety at private foreninger og engasjement i disse vil bli gjenstand for offentlighet, til tross for at foreningen kanskje bare er ment å skulle samle en gruppe mennesker i et interesse- eller meningsfellesskap.

       Velger en eller flere enkeltpersoner å starte opp en virksomhet, er det en selvfølge at virksomheten innrettes etter de lover og regler som er gitt for denne typen virksomheter eller aktiviteter. Blant annet forutsetter etableringen av et aksjeselskap som begrenser eieres og stifteres ansvar, at selskapet, dets formål, dets drift og økonomiske stilling kan fremgå av offentlig tilgjengelige opplysninger.

       Annerledes mener flertallet det blir dersom en gruppe mennesker etablerer en forening for å drøfte f.eks. felles samfunns- eller religiøse oppfatninger. Foreningens virksomhet vil til enhver tid likevel måtte innrettes etter krav som stilles om f.eks. å måtte la seg registrere i merverdiavgiftsmanntallet dersom den driver avgiftspliktig omsetning eller virksomhet.

       Flertallet har ikke funnet så tungtveiende praktiske fordeler med en slik registrering at disse oppveier de prinsipielle betenkelighetene. Registreringen ville for øvrig bare bety en belastning for foreningen eller virksomheten som blir registreringspliktig etter lovforslaget, mens de etter dagens ordning ikke er registreringspliktige. Flertallet kan heller ikke se at dagens ordning skaper slike problemer for offentlig forvaltning at det nødvendiggjør registrering.

       Flertallet går derfor imot det foreslåtte omfang for Enhetsregisteret og vil i stedet begrense omfanget til juridiske personer som i dag er registreringspliktige i et eller flere av de tilknyttede registre.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at Enhetsregisterets omfang er forutsatt begrenset til de enheter som registreres i tilknyttet register eller særregister.

       Disse medlemmene er enig i behovet for entydig identifikasjon av enheter som i dag er pålagt registreringsplikter til offentlige registre, og enheter som er registrert i særregistre som rapporterer opplysninger til offentlige myndigheter. Av hensyn til de mål og gevinster som en søker oppnådd gjennom etableringen av Enhetsregisteret, ser disse medlemmene behovet for å gi Enhetsregisteret det foreslåtte omfang.

       I dagens registre er opplysningsplikten begrenset i forhold til registerets formål, og det er også begrensninger i tilgjengeligheten til opplysningene for utenforstående. Dette medfører et betydelig merarbeid for registreringsenhetene ved at de må rapportere til flere registre. Disse medlemmene mener at etableringen av Enhetsregisteret vil innebære en forbedring i forhold til dagens situasjon. Det er et hovedpoeng for disse medlemmene at Enhetsregisteret skal innebære en samordning og reduksjon av næringslivets oppgaveplikt overfor offentlige myndigheter.

       Disse medlemmene vil understreke Enhetsregisterets betydning som virkemiddel for å avdekke økonomisk kriminalitet. Kontroll med de skatte- og avgiftsmessige regler og krav til regnskapsplikt blir betydelig styrket ved opprettelsen av Enhetsregisteret. En samlet registrering av nærings- og forretningsvirksomhet vil, etter disse medlemmenes mening, gjøre det vanskeligere for de som tidligere har utnyttet en situasjon preget av mange adskilte registere og mangel på samordnet oversikt.

       Disse medlemmene vil påpeke behovet for at det foretas en presisering i § 4 om registreringsenheter. Foreninger har ikke en automatisk registreringsplikt. Bare de foreninger som har behov for å opptre som forening i forhold til tilknyttet register eller særregister skal registreres i Enhetsregisteret. Disse medlemmene mener at lovens formelle regler om registreringsplikt bør korrespondere med det som etter forslaget i proposisjonen er den reelle registreringsplikt. Disse medlemmene foreslår derfor en presisering av § 4 slik at det uttrykkelig fremgår at kun de foreninger som registreres i tilknyttet register eller et særregister har plikt til å registrere seg i Enhetsregisteret. Disse medlemmene mener at man derved i større grad enn etter lovforslaget vil unngå å pålegge foreninger som ikke har offentlig interesse registreringspikt.

       Disse medlemmene er enig i at det i dag er en ulempe at foreninger ikke er entydig identifisert ved eget nummer. Mange foreninger har temmelig like navn og det oppstår mange feil og identifikasjonsproblemer. Disse medlemmene konstaterer bl.a. at 15-20 % av alle tinglysinger gjelder juridiske enheter uten sikker identifikasjon, og at foreninger her utgjør den desidert største gruppen. Identifikasjon gjennom Enhetsregisteret vil kunne forenkle arbeidet og forbedre kvaliteten vesentlig ved tinglysing av hjemmels- og heftelsesdokumenter vedrørende foreninger. Disse medlemmene mener derfor at foreninger som registreres i grunnboken eller andre realregistre må med i Enhetsregisteret.

       Disse medlemmene konstaterer at det for foreninger ikke vil innebære realitetsforskjell om Løsøreregisteret, Konkursregisteret og Regnskapsregisteret knyttes til Enhetsregisteret.

       Disse medlemmene har vært noe i tvil om konsekvensene for foreninger ved at bankenes registre, Postgiros registre og Bankenes Betalingssentrals registre knyttes til Enhetsregisteret. Det antas imidlertid etter disse medlemmenes mening ikke å medføre noen belastning for foreninger. Disse medlemmene har dessuten merket seg at banker, ved opprettelsen av Enhetsregisteret, ikke lenger vil ha behov for å registrere personnummeret for foreningens kontaktperson ved opprettelsen av foreningskonti. For foreningens kontaktperson innebærer dette at vedkommende slipper å få foreningens økonomiske forhold rapportert på sitt personnummer. Dette øker også mulighetene for flere til å levere forenklet selvangivelse.

       Disse medlemmene vil imidlertid fremme forslag om at en forening, som etter lovforslagets § 5 pkt. f skal oppgi en kontaktperson til registeret, skal kunne reservere seg mot at opplysninger om kontaktpersonen utleveres til andre enn tilknyttet register og særregister. Disse medlemmene mener personvernhensyn begrunner en slik reservasjonsrett. Enhetsregisteret skal først og fremst dekke de tilknyttede registre og særregistrenes behov for opplysninger. Selv om Enhetsregisteret også vil kunne gi nyttig informasjon til andre, veier hensynet til personvernet for de registrerte i denne sammenheng tyngre enn behovet for å gi allmennheten øket tilgang på informasjon fra registeret. Disse medlemmer fremmer forslag til endring i § 22 i tråd med dette.

4.2 Rettssikkerhetsgarantier - personvern

       Et så omfattende register som Enhetsregisteret reiser spørsmål av rettssikkerhetsmessig og personvernmessig karakter. Departementet har tatt hensyn til merknader om dette som kom fram i høringsrunden. Loven vil være mest mulig uttømmende når det gjelder registerets omfang, registreringsplikt og innhold. Gjennom omfattende rutiner for kontroll og ajourhold blir det lagt stor vekt på datakvalitet.

       For enheter som ikke har registreringsplikt til et såkalt « tilknyttet register », vil bare data som er nødvendige for identifikasjon bli registrert. De tilknyttede registre er de største offentlige registre som har selvstendig hjemmel til innsamling og registrering av data om næringslivet, dvs. Foretaksregisteret, Merverdiavgiftsmanntallet, Statistisk Sentralbyrås bedrifts- og foretaksregister, Rikstrygdeverkets arbeidsgiverregister og fylkesmennenes registre over stiftelser.

       Lovutkastet er endret etter høringsrunden slik at lovforslaget gir klarere avgrensninger med hensyn til hvilke opplysninger som skal registreres og begrensninger i hvilke opplysninger som kan sammenstilles og gjøres offentlige. Det vil f.eks. ikke være mulig for brukerne å kartlegge personers engasjement i frivillig privat organisasjonsarbeid.

       Registeret skal inneholde grunndataopplysninger om registreringsenhetene, dvs. ikke-sensitive opplysninger som registreres i forvaltningens registre, som er av felles interesse, og som fritt kan brukes av andre enn den myndighet som registrerer dem. Omfanget av opplysninger i registeret vil avhenge av om registreringsenheten har plikter i forhold til et tilknyttet register eller ikke.

       For registreringsenhetens kontaktperson og for andre rolleinnehavere i enheten skal identifiserende data oppgis. For fysiske personer vil det dreie seg om fødselsnummer, navn og adresse, for juridiske personer stilles krav om organisasjonsnummer, navn og adresse.

       Enhetsregisterets troverdighet vil ha avgjørende innvirkning på i hvilken grad det blir brukt etter forutsetningene. Flere brukere vil innebære mange kontrollører, og dermed sikre en høyest mulig kvalitet. Samtlige tilknyttede registre og særregistre plikter å holde eget register oppdatert i forhold til Enhetsregisteret, jf. lovutkastets § 11. Enhetsregisteret skal anses som den offisielle fasiten. Det er lagt opp til kontroll av de innmeldte opplysninger ved registrering i Enhetsregisteret, og innsender av opplysningene vil vederlagsfritt motta en utskrift av det som er registrert, jf. lovens § 18.

       Personregisterloven § 7 danner grunnlag for den registrertes innsyn også i forhold til Enhetsregisteret. Ved vurdering av hvilke opplysninger som skal tillates offentliggjort, settes det strengere vilkår for avgivelse på elektroniske medier. Utskrifter som viser hvilke verv en fysisk eller juridisk person har innen næringslivet (rolleutskrift), skal kunne avgis. I dag avgis slike produkter ved Foretaksregisteret. Det kan derimot ikke utarbeides produkter som gir grunnlag for å danne seg et fullstendig bilde av den person/enhet som det ønskes opplysninger om. Opplysninger om hva som er registrert kan gis både muntlig, skriftlig og on-line. Det kan også bli aktuelt å produsere masseutskrifter til bruk i adresserings- og distribusjonsvirksomhet, dersom registreringsenheten har samtykket i slik bruk av opplysningene. De mer detaljerte regler om disse forhold vil bli fastsatt i forskrift.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at lovforslaget søker å avgrense hvilke opplysninger som skal registreres og som skal kunne sammenstilles for å kartlegge enkeltpersoner, samt hvilke sammenstilte opplysninger som kan gjøres offentlige. Komiteen mener at dette er meget viktig for å hindre uønskede virkninger som blant annet å risikere misbruk av sammenstilte opplysninger.

       Komiteen vil påpeke at fødselsnummer og D-nummer bare er offentlig tilgjengelige i spesielle tilfeller. Komiteen vil også understreke at registeret ikke skal inneholde sensitive opplysninger.

       Komiteen er likevel i tvil om den adgangen kredittopplysningsforetak får til å registrere fødselsnummer er for vidtgående, og forutsetter at eventuelle avtaler som skal gi grunnlag for slik bruk er restriktive. Komiteen forutsetter at bruk av fødselsnummer kun er aktuelt når opplysningsforetaket selv har registrert nummeret.

       Komiteen er tilfreds med at det legges stor vekt på registerets kvalitet, og at Enhetsregisteret er ment brukt som referanse for særregistre og de tilknyttede registrene. I denne sammenheng vil også komiteen fremheve betydningen av at innsender vederlagsfritt får tilsendt utskrift av registrerte opplysninger.

       Komiteen forutsetter at utarbeidelsen av regler og forskrifter angående ulike former for overføring og avgivelse av opplysninger utarbeides i et nært samarbeid med Datatilsynet.

       Komiteen vil understreke behovet for et presist regelverk når det gjelder retten til innsyn i Enhetsregisteret og utlevering av opplysninger. Komiteen forutsetter at det etableres regler og kontrollmekanismer som hindrer misbruk av de opplysninger som Enhetsregisteret inneholder.

4.3 Bruk av fullmaktsbestemmelser i loven

       Loven søker å gi utfyllende reguleringer på noen sentrale områder. Det er også lagt inn en del begrensninger når det gjelder avgivelse av opplysninger fra registeret som det framgår av punkt 4.2. Loven vil likevel ha et visst preg av å være en fullmaktslov.

Komiteens merknader

       Etter komiteens mening må en lov om registrering og sammenstilling av til dels personlige opplysninger være uttømmende når det gjelder hvem som skal registreres og innholdet i registeret. En utvidelse av omfanget i innhold eller i hvem som er registreringspliktig, må forutsette lovendring slik også proposisjonen forutsetter. Således kan ikke loven, etter komiteens mening, gi hjemmel for forskrifter som vil utvide registeret i omfang. Likeledes mener komiteen at regler som skal regulere bruken av registeret (jf. komitémerknaden under kap, 4.2), ikke må øke personvernbelastningene eller øke mulighetene for misbruk av opplysningene.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er grunn til å begrense fullmaktsbestemmelsene i loven mer enn det som foreslås i proposisjonen. I lovutkastet § 2 pkt. c nr. 13 er det foreslått at departementet ved forskrift skal kunne bestemme at et register skal anses som et særregister, og dermed åpne for utvidet registreringsplikt i forhold til Enhetsregisteret. Disse medlemmer mener en eventuell utvidelse av de registre som skal ha status som særregister bør skje i form av en lovendring, og har derfor fremmet forslag til ny § 2 pkt. c der den nevnte bestemmelsen er tatt ut.

       Komiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at hele § 2 pkt. c går ut etter flertallets forslag.

4.4 Registreringsplikt?

       Ettersom siktemålet med registeret er å skape en fullstendig oversikt over alle juridiske personer m.m. i Norge, foreslår departementet at det legges en registreringsplikt på den enkelte enhet. Det introduseres to nye begreper i loven: tilknyttet register og særregister. Når det gjelder tilknyttede registre vises til pkt. 4.2. Særregistre vil være andre offentlige og private registre som enhetene har plikt eller behov for å forholde seg til, f.eks. Løsøreregisteret eller en banks kunderegister. Også disse registrene pålegges visse plikter i forhold til Enhetsregisteret, men vil ha en mindre sentral rolle å spille enn de tilknyttede registre.

       Registreringsplikten for de enkelte enheter utløses først av enhetens aktivitet utad når den kommer i kontakt med et tilknyttet register eller et særregister. Alle tilknyttede registre og særregistre får plikt til å benytte organisasjonsnummer som identifikasjon av enhetene i eget register. De tilknyttede registre får dessuten plikt til å videreformidle opplysninger til Enhetsregisteret. For den vesentligste delen av næringslivet vil en slik ordning medføre en forenkling. En registreringsplikt etter de nevnte retningslinjer har fått bred tilslutning i høringsrunden.

       Gjennom de tilknyttede registre vil det fanges opp ca 350.000 enheter. Dette omfatter de fleste enheter innenfor næringslivet. Registreringsplikten til Enhetsregisteret vil derfor først og fremst få selvstendig betydning for enheter utenfor næringslivet. Foreninger utgjør her den største gruppen.

       I proposisjonen gjennomgås de viktigste registre som i dag foretar registrering av opplysninger om juridiske personer m.m. Departementet mener det er behov for en utvidelse av registreringsplikten i forhold til gjeldende regler.

       Når det gjelder foreninger, omfatter registreringsplikten i dag bare de som driver næringsvirksomhet eller har arbeidsgiveransvar. En utvidelse til også andre foreninger vil lette utenforståendes mulighet til kontakt og skatte- og avgiftsmyndighetenes mulighet for kontroll. I lovutkastet er alt som kan karakteriseres som en forening omfattet av registreringsplikten, men i praksis vil bare de foreninger som opptrer utad, enten i forhold til et tilknyttet register eller et særregister, oppleve registreringsplikten. Med unntak av et par høringsinstanser som signaliserer skepsis til omfanget av en utvidet registreringsplikt, har forslaget fått bred støtte i høringsrunden.

       I dag har stiftelser med en forvaltningskapital på 50.000 kroner eller mer, registreringsplikt. Departementet mener det har offentlig interesse å kunne foreta en viss kontroll med slike selvstendige formuesmasser uavhengig av kapital, og foreslår at samtlige stiftelser pålegges registreringsplikt.

       Alle juridiske personer blir i utgangspunktet pålagt registreringsplikt. Det omfatter bl.a. konkurs og dødsboer som opptrer overfor særregister eller tilknyttet register og som ikke identifiseres ved fødselsnummer. Videre omfattes enkeltmannsforetak og sameier som registreres i tilknyttet register eller særregister. Også enkeltpersoner som registreres i tilknyttede registre, revisorregisteret eller regnskapsførerregisteret får registreringsplikt i Enhetsregisteret.

       Enhetsregisteret vil primært dekke behovet for norske registreringsenheter, men dersom utenlandske juridiske personer m.m. opptrer i Norge, og registreres i tilknyttet register eller særregister, blir også disse registreringspliktige.

       Det legges opp til at registeret også skal omfatte underenheter (filial m.v.) og overenheter (konsern m.v.). I høringsrunden har Den norske Advokatforening signalisert skepsis til registrering av konsern. Det forutsettes at en egen arbeidsgruppe arbeider videre med de problemstillinger som reises i denne forbindelse.

Komiteens merknader

       Med den begrensning som foreslås med hensyn til hvilke enheter som er registreringspliktige, har ikke komiteen merknader til dette utover hva som er anført under kap. 4.1.

4.5 Organisasjonsnummer identifikasjon

       Av hensyn til behovet for sikker og entydig identifikasjon må man begrense muligheten for at samme enhet kan bli registrert med flere nummer (dubletter). Dette kan best sikres ved at organisasjonsnummeret tildeles i en sentral rutine. I tillegg til de tilknyttede registre, vil også alle private registre som har rapporteringsplikt på juridiske personer m.m. til offentlige myndigheter, få plikt til å ta i bruk organisasjonsnummeret. Det samme gjelder aktuelle registre som etableres etter at Enhetsregisteret er etablert. Det foreslås at det stilles krav om at organisasjonsnummer påføres enhetens forretningsdokumenter.

       Under arbeidet med saken er det reist spørsmål om organisasjonsnummeret kan benyttes til identifikasjon av betaler ved betalingsformidling. Flere høringsinstanser var kritiske til en slik ordning, og departementet legger derfor opp til et videre utredningsarbeid omkring bruken av organisasjonsnummer i betalingsformidlingen.

Komiteens merknader

       Komiteen mener det foreslåtte organisasjonsnummeret og bruken av dette er hensiktsmessig. Komiteen er derimot skeptisk til bruk av nummeret ved betalingsformidling, og forutsetter at et eventuelt forslag om dette legges frem for Stortinget.

4.6 Tidspunktet for registrering

       Alle registreringsenheter har adgang til å melde seg først til Enhetsregisteret når de skal starte en utadrettet virksomhet. Tidspunktet for plikt til registrering inntreffer imidlertid først når enheten tar kontakt med et tilknyttet register eller et særregister for å oppnå en rettighet eller oppfylle en plikt i henhold til annen lovgivning. Dette har fått bred støtte i høringsrunden.

       Dersom registreringsenheten først henvender seg til et tilknyttet register, har dette plikt til å sørge for at enheten samtidig også blir registrert i Enhetsregisteret. Henvender enheten seg først til et særregister, vil særregisteret ikke ha plikt til å ordne registreringen i Enhetsregisteret. Særregisteret, f.eks. en bank, kan nøye seg med å henvise enheten dit. For å unngå forsinkelser må det etableres smidige saksbehandlingsregler i disse tilfellene, og det åpnes derfor adgang til en foreløpig registrering i særregisteret. De nærmere regler om dette forutsettes gitt i forskrift.

       Lovutkastet § 10 inneholder også en hjemmel for foreløpig tildeling av organisasjonsnummer. Dette skal først og fremst ivareta Skattedirektoratets behov for umiddelbar registrering av visse forhold i merverdiavgiftsmanntallet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at registreringsplikten foreslås kun å omfatte enheter registrert i tilknyttede registre, og at meldinger m.v. fra særregistre således bortfaller.

4.7 Særlig om de tilknyttede registre og særregistre

       Hvilke registre som inngår i kategoriene tilknyttede register eller særregister fremgår av lovforslaget § 2 bokstav b og c. Inndelingen i de to gruppene har skjedd etter et hensiktsmessighetsskjønn. De tilknyttede registre omfatter så godt som alle enheter innen næringslivet. Særregistrene omfatter først og fremst serviceregistre. Det vil være adgang også for registre som faller utenfor disse to begreper til å benytte organisasjonsnummeret i Enhetsregisteret. I forhold til høringsutkastet har departementet supplert listen over særregistre noe.

       Både tilknyttede registre og særregistre har plikt til å bruke opplysninger fra Enhetsregisteret, og ajourholde eget register i forhold til dette. I tillegg skal de tilknyttede registre ha et felles ansvar med Enhetsregisteret når det gjelder kontroll av og ajourhold av opplysninger til dette. De tilknyttede registre blir videre pålagt plikt til å formidle nødvendige meldinger videre til andre tilknyttede registre, via Enhetsregisteret.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Enhetsregisteret etter flertallets forslag ikke vil omfatte særregistre.

4.8 Enhetsregisterets innhold

       Høringsutkastet bygde på at opplysninger som minst to tilknyttede registre må ha for å kunne utføre sine oppgaver, burde inntas i loven. Utkastet inneholdt dels en opplisting av de ulike opplysninger som de enkelte registreringsenhetene skulle melde til det nye registeret, og dels en hjemmel til å kunne utvide omfanget av opplysninger gjennom forskrift. Flere høringsinstanser var skeptiske til en slik løsning. Etter en fornyet vurdering har departementet kommet til at forslaget ga en unødig omfattende opplysningsplikt. Det foreslås derfor at de registreringsenheter som ikke er registreringspliktige i et tilknyttet register, bare skal ha plikt til å melde identifikasjonsopplysninger, jfr §§ 5 og 7. Øvrige enheter (bl.a. næringslivsenhetene) har en videre registreringsplikt, i henhold til § 6.

       I proposisjonen er ulike alternativer mht. omfanget av registreringsplikten etter § 6 vurdert. Departementet går inn for et alternativ som er basert på registrering av et større antall grunndata enn bare identifikasjonsdata, med utgangspunkt i data som finnes i eksisterende etatsregistre. Alternativet forutsetter at all rapportering og ajourhold av alle grunndata kun skal skje ett sted - i Enhetsregisteret. Dette vil tilfredsstille målsettingen om forenkling av næringslivets innrapportering. Dataene vil også bli mer pålitelige, og forvaltningen vil få en større effektiviseringseffekt, enn ved registrering av bare identifikasjonsdata.

       Dette alternativ er i høringsrunden gitt bred tilslutning. De få som gikk inn for en mer begrenset registrering, gjorde dette først og fremst ut fra personvernmessige hensyn.

       Det stilles krav til dokumentasjon av hensyn til registerkvaliteten. Det kreves minimum skriftlig erklæring fra daglig leder/kontaktperson, eller innehaver av enkeltmannsforetak, om at de meldte opplysninger er korrekte.

Komiteens merknader

       Etter komiteens oppfatning bør Enhetsregisteret inneholde de opplysninger om den enkelte enhet som ligger i lovforslaget. For å effektivisere ressursbruken både innenfor det offentlige og innen det private næringslivet, er dette nødvendig. Komiteen er opptatt av at hensynet til personvernet blir ivaretatt. I forhold til personvernet vil de opplysninger som det er tale om å innhente i Enhetsregisteret, allerede være registrert i registre innenfor det offentlige. Oppdateringsrutinene i Enhetsregisteret vil, etter komiteens mening redusere de problemer som er knyttet til en manglende koordinering ved oppdateringen av opplysningene i dagens registre.

       Komiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser for øvrig til sin merknad under pkt. 4.10 når det gjelder tilgjengeligheten av opplysningene.

4.9 Saksbehandlingsregler

       Det er den enkelte registreringsenhet som har plikt til å melde endringer i registrerte opplysninger til Enhetsregisteret eller til et tilknyttet register uten ugrunnet opphold. Det er ikke knyttet straffesanksjoner til denne plikten i forhold til Enhetsregisteret. Enhetsregisteret skal også selv kunne gå aktivt ut overfor enheter der det ikke har skjedd noen registreringer innenfor en viss tidsramme og kontrollere status i disse. Registeret kan ilegge registreringsenheten løpende tvangsmulkt dersom de ikke etterkommer registerets pålegg om ajourhold. Enhetsregisteret kan nekte registreringsplikt dersom opplysningene er ufullstendige eller mangelfulle.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslagene i proposisjonen når det gjelder saksbehandlingsregler.

4.10 Avgivelse av registeropplysninger

       Det er en forutsetning at opplysningene i Enhetsregisteret skal være offentlig tilgjengelige. Dette gjelder både opplysninger som registreres i Enhetsregisterets database og grunnlagsdokumentene. Grunnlagsdokumentene følger de alminnelige regler i offentlighetsloven.

       Enhetsregisteret skal kunne avgi opplysninger både via tradisjonelle media som telefon og brev/telefax og via elektroniske media/online. Nærmere regler om dette forutsettes gitt i forskrift. Det er en oppgave for Enhetsregisteret å gjøre informasjonen tilgjengelig for brukerne. Dette vil bl.a. skje gjennom salg av informasjon. De tilknyttede registre skal imidlertid få opplysninger vederlagsfritt. Det samme gjelder de virksomheter som foretar skattebehandling, avgiftsbehandling og all annen utligning, innkreving og kontroll for staten. Registrering av førstegangs- og endringsmeldinger skal også være gratis. Det samme gjelder produkter som skal bidra til at særregistre oppfyller lovens forutsetninger. Departementet er videre enig med Bankforeningen i at særregistrene ikke skal gebyrbelegges ved utføring av lovpålagte oppgaver eller funksjoner. Produkter som av andre grunner etterspørres av særregistrene, må de betale for på like linje med andre brukere. Regler om prising av Enhetsregisterets informasjon forutsettes gitt i forskrifter.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil foreslå å begrense adgangen til å utlevere opplysninger i større grad enn det proposisjonen legger opp til. Flertallet vil understreke at Enhetsregisteret i første rekke skal være en databank for de tilknyttede registrene, og kan ikke se at det er behov for å gjøre opplysningene tilgjengelige for andre i det omfang departementet foreslår. Flertallet mener det ut fra personvernhensyn kan være ønskelig å begrense tilgangen til personopplysninger selv om disse ikke er av sensitiv karakter. Flertallet vil peke på at om man åpner for en mulighet til systematisk innsamling av opplysninger fra Enhetsregisteret, vil det kunne medføre en fare for misbruk av opplysningene. Flertallet vil derfor foreslå en endring av § 22 slik at andre enn offentlige myndigheter og tilknyttede registre bare skal kunne innhente typiske identifikasjonsopplysninger, dvs. opplysninger etter § 5 annet ledd og § 6 annet ledd.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til sin merknad under pkt. 4.1 der det foreslås innført en reservasjonsrett i § 22.

4.11 Legitimasjonsvirkninger, § 24

       Departementet foreslår at registrering i Enhetsregisteret skal ha samme legitimasjonsvirkninger som gjelder ved registrering i Foretaksregisteret. Utgangspunktet er at tredjemann forutsettes å kjenne til de opplysninger som fremgår av Enhetsregisteret. Opplysninger som ikke er meldt til registeret, kan på den annen side ikke gjøres gjeldende overfor godtroende tredjemann. Hvilke av de registrerte opplysningene legitimasjonsreglene vil kunne slå ut i forhold til, vil avhenge av en rekke lover som gir viten eller ikke-viten om registrerte forholds rettsvirkninger.

       Komiteen slutter seg til proposisjonens forslag til regler om legitimasjonsvirkninger.

4.12 Erstatningsansvar

       Erstatningsreglene for Enhetsregisteret foreslås å følge de samme retningslinjer som i dag gjelder Foretaksregisteret. Staten vil være objektivt erstatningsansvarlig for feil som kan føres tilbake til Enhetsregisterets eller tilknyttede registres håndtering av de meldte opplysninger. Staten vil ikke ha ansvar for feil som skyldes den registreringspliktige selv. Datatilsynet går inn for at staten skal ha objektivt erstatningsansvar for avgivelse av uriktige opplysninger uavhengig av opphavet for feilen. Det antydes også behov for hjemmel til å gi erstatning for ikke-økonomisk tap. Departementet mener at det ikke er naturlig at det offentlige påtar seg et så vidtgående ansvar.

       Det settes som vilkår for erstatningsansvar at den feilaktige opplysning må være gitt ved utskrift, attest eller kunngjøring. Enhetsregisteret vil også bli erstatningsansvarlig for feil som er gjort i tilknyttet register eller annet register, og der feilen ikke oppdages før etter at opplysningene er avgitt fra Enhetsregisteret. I disse tilfellene kan det bli et internt regressoppgjør mellom Enhetsregisteret og det registeret som var årsak til feilen.

Komiteens merknader

       Komiteen er enig i forslaget om at statens erstatningsansvar skal være objektivt for feil som føres tilbake til Enhetsregisteret eller tilknyttede registre. Komiteen er også enig i at å utvide ansvaret til å omfatte andres feil ville være for vidtgående.

       Videre mener komiteen at det bør vurderes også å gi hjemmel for erstatning for ikke-økonomisk skade. Komiteen viser i den forbindelse til Innst.S.nr.80 (1991-1992) om personvern m.v. s. 11. Komiteen ber her Regjeringen vurdere å innføre en lovhjemmel for oppreisningserstatning i personregisterloven. Komiteen viser til at det stilles svært strenge krav for slik erstatning i skadeserstatningsloven.