1. Innledning

       Til Odelstinget.

       Kommunal- og arbeidsdepartementet foreslår i proposisjonen å oppheve etableringsloven av 20. februar 1976 nr. 5. Departementet viser til at Regjeringen foreslo å oppheve etableringsloven i St.meld. nr. 33 (1992-1993). Forslaget ble fremmet på bakgrunn av en vurdering av effekten av opprettholdelse av loven i forhold til offentlig og privat ressursforbruk som følge av loven. Regjeringen ville samtidig vurdere innføring av en inngrepshjemmel i tilfelle byggevirksomheten igjen skulle nå uønskede høyder, samt behovet for en hjemmel til å nekte utbygging av tiltak med uakseptable samfunnsmessige konsekvenser. Flertallet i Kommunal- og miljøvernkomiteen sluttet seg til forslaget om oppheving av etableringsloven og til innføring av en inngrepshjemmel, jf. Innst.S.nr.231 (1992-1993).

       Av proposisjonen framgår det at departementet etter en nærmere vurdering ikke finner det påkrevet å foreslå en egen inngrepshjemmel vedrørende forbud mot igangsetting av utbyggingstiltak som etter en konsekvensutredning synes å ville medføre uakseptable konsekvenser for samfunnet. Departementet viser til at Miljøverndepartementet gjennom endringene i plan- og bygningsloven ved lov av 11. juni 1993 nr. 85 har fått de nødvendige hjemler for inngrep i slike tilfeller.

       Med hensyn til hjemmel for å regulere større svingninger på bygge- og anleggsmarkedet, vil departementet komme tilbake til Stortinget med eget forslag om dette på et senere tidspunkt.

       Oppheving av etableringsloven gjør det nødvendig å ta bort henvisningen til loven i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77.

2. Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, lederen, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rolf Terje Klungland, Rune Kristiansen og Leif Lund og fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, sier seg enig i Regjeringens framlegg i saken. Departementet vil fortsatt ha hjemmel til å kunne nedlegge forbud mot igangsetting av utbyggingstiltak som etter en gjennomført konsekvensutredning synes å medføre uakseptable konsekvenser for samfunnet. Disse medlemmer har merket seg at departementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag om tiltak for å regulere større svingninger på bygge- og anleggsmarkedet.

       På denne bakgrunn slutter disse medlemmene seg til Regjeringens framlegg.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Terje Riis Johansen, Eva Lian og Morten Lund og fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, viser til at etableringsloven har som formål:

       Disse medlemmene vil understreke at et slikt formål fortsatt må være sentralt for offentlige tiltak som skal forbedre og effektivisere den nasjonale distrikts- og regionalpolitikk.

       Disse medlemmene vil gå imot en opphevelse av etableringsloven.

       Disse medlemmene mener at behovet for styringsmidler for å forebygge problemer som kan oppstå ved økende regional ubalanse ikke blir mindre i framtida. Disse medlemmene vil i denne sammenheng særlig peke på at den økte arbeidsledighet i byene trolig har bremset flytting fra distriktene de senere år, jf. departementets beskrivelse av « Befolkningsutviklingens regionale mønster » i St.prp. nr. 1 (1993-1994) side 125.

       Likeså finner disse medlemmene det nødvendig å peke på at en rekke distriktspolitiske virkemidler er blitt fjernet eller svekket den senere tid av Stortingets flertall som ledd i EU-tilpassingen. Av slike negative endringer kan nevnes:

       Disse medlemmene mener at denne utvikling mot mindre stimulering av virksomhet i distriktene, kombinert med redusert kompensasjon for merkostnader ved avsides lokalisering, øker behovet for lovreguleringer som kan nyttes til å bremse sentraliseringen. Disse medlemmene mener at etableringsloven kan utvikles til å bli et slikt redskap, og at departementet i sine framlegg har lagt for lite vekt på å drøfte hvordan dagens lov og praktiseringen av den kunne vært endret for å oppnå bedre resultater. Disse medlemmene vil særlig vise til erfaringene med den store overetablering av næringslokaler som skjedde på 80-tallet i Oslo og andre større byer, og som kunne vært unngått ved å bruke etableringsloven. Videre synes den positive effekten av lokaliseringsveiledning fra DU og fylkeskommunene å ha blitt tillagt beskjeden vekt i den evaluering som er foretatt.

       Disse medlemmene vil understreke at etableringsloven er en fullmaktslov som gir Regjeringen store muligheter til å styre utviklingen. I evalueringsrapporten fra Nordlandsforskning er det påpekt:

       Disse medlemmene vil gå imot å oppheve etableringsloven, og forutsetter at loven og regelverket blir modernisert innenfor den formåls§ som gjelder i dag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Etableringsloven opprettholdes og regelverket forutsettes modernisert innenfor gjeldende formålsparagraf. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Tore Liltved og Arild Lund, vil peke på at Høyre helt siden loven ble vedtatt har ment at loven var overflødig, og at den snarere har hindret næringsetablering enn bidratt til nyskaping.

       Disse medlemmene synes det er positivt at Regjeringen omsider har innsett dette - og slutter seg derfor til fremlegget.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på at stortingsflertallet de siste årene på flere områder har svekket de distriktspolitiske virkemidlene. Omlegging av de distriktspolitiske virkeområdene, avviklingen av Distriktenes Utbyggingsfond, endring av virkemiddelbruken og omleggingen av landbrukspolitikken er eksempler på tiltak som vil gi en svekket distriktspolitikk.

       Dette medlem vil understreke betydningen av å sikre likeverdige levekår i alle deler av landet og å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Samfunnet må legge til rette for næringsutvikling og medvirke til at det ikke er en ulempe å etablere seg i distriktene sammenlignet med i byer og sentrale strøk. Det må utvikles flere og mer positive og effektive virkemidler i distriktspolitikken.

       Dette medlem har merket seg at en evaluering av etableringsloven viser at den har hatt svært begrenset effekt. Svært få saker er avslått med en regional- eller ressurspolitisk begrunnelse, og bare et fåtall av avslagene har ført til alternativ lokalisering. Dette medlem ser liten grunn til å opprettholde en lov som ser ut til å ha hatt så liten betydning, og støtter Regjeringens forslag om å oppheve etableringsloven.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

       Etableringsloven opprettholdes og regelverket forutsettes modernisert innenfor gjeldende formålsparagraf.

4. Komiteens tilråding

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen, og rår Odelstinget til å fatte følgende

       Etableringslova av 20. februar 1976 nr. 5 vert oppheva.

       Plan- og bygningslova av 14. juni 1985 nr. 77 § 95 nr. 2 andre leden skal lyde:

       Når arbeidet etter denne loven eller andre lover krever tillatelse eller samtykke fra helsemyndighet, brannvernmyndighet, arbeidstilsynet, vegmyndighet, havnemyndighet, forurensingsmyndighet, Sivilforsvaret, jordlovmyndighet, friluftsmyndighet og fredningsmyndighet eller planer for arbeidet skal legges frem for myndighet som nevnt, skal kommunen forelegge saken for vedkommende myndighet, hvis avgjerd eller uttalelse ikke er innhentet på forhånd. Ved forskrift kan denne bestemmelse utvides til også å gjelde overfor andre myndigheter. Etter nærmere regler som fastsettes ved forskrift, kan kommunen sette tidsfrist for andre myndigheters saksbehandling.

       Denne lova trer i kraft straks.