4.1  Lovens kapittel I. Legaldefinisjoner og lovens virkeområde

4.1.1 § 1 nr. 4, legaldefinisjonen av uttrykket « tollavgifter »

       Departementet vil peke på at av lovens uttrykk « toll » og « tollavgifter » er bare det sistnevnte uttrykket gitt en egen definisjon i loven. Uttrykket toll gjenfinnes imidlertid i definisjonen av « tollavgifter », som en av to kategorier offentlige avgifter. De to uttrykkene er brukt med samme meningsinnhold. Når meningsinnholdet er sammenfallende, vil det være hensiktsmessig å foreta en endring, slik at tvetydighet og misforståelser kan unngås. Uttrykket « tollavgifter » foreslås derfor endret til « toll ». Definisjonen foreslås ikke endret. Dette medfører også endring i bestemmelsene §§ 4, 9 og 35.

       Komiteen har ingen merknader.

4.1.2 § 1 nr. 5, opphevelse av legaldefinisjonen « skattegodtgjørelsesvarer » - hitsetting av legaldefinisjonen « offentlig avgift »

       Det heter i § 1 nr. 5 om « skattegodtgjørelsesvarer » at disse er varer som det søkes tilbakebetalt toll eller offentlig avgift for, eller som tillates utført med avskriving av toll eller offentlig avgift. Bestemmelsen har stått uendret siden loven ble til, og har sin opprinnelse i den tidligere tollov av 22. juni 1928. Arbeidsgruppen har ansett uttrykket som lite hensiktsmessig, og foreslår at nr. 5 utgår.

       Departementet vil peke på at uttrykket « skattegodtgjørelsesvarer » i dag ikke lenger har selvstendig betydning, og vil foreslå at begrepet utgår fra lovteksten. Det gjelder bestemmelsene §§ 12, 26, 48 og 56. Det foreslås også at legaldefinisjonen av begrepet « skattegodtgjørelsesvarer » i § 1 nr. 5 oppheves.

       I gjeldende lov er « offentlig avgift » definert i nr. 4, sammen med « tollavgifter ». Departementet vil foreslå at de to uttrykkene føres opp med hvert sitt nummer i paragrafen, for å gjøre den redaksjonelle utformingen mere oversiktlig. Definisjonen av uttrykket « offentlige avgifter » foreslås flyttet til § 1 nr. 5.

       Komiteen har ingen merknader.

4.1.3 § 1 nr. 6, endring i legaldefinisjonen av uttrykket « tollekspedisjon »

       Arbeidsgruppen går inn for at § 1 nr. 6, som definerer uttrykket « tollekspedisjon », blir endret slik at uttrykket « transittering » inngår i definisjonen.

       Departementet foreslår at bestemmelsens ordlyd endres og definisjonen utbygges, og at det foretas en omredigering slik at bestemmelsen blir mere dekkende.

       Uttrykksmåten « tollvesenets pakkhus » er noe foreldet, idet ordningen med innleggelse på tollvesenets pakkhus i påvente av fortolling benyttes i stadig mindre utstrekning. Definisjonen henviser til uttrykkene « forpassing » og « transittering ». Det vises i denne forbindelse til redegjørelsen nedenfor om de nevnte begreper, slik de foreslås inntatt med egne definisjoner i § 1 nr. 12 og nr. 13. Uttrykksmåten « ta en vare » foreslås erstattet av den noe mere entydige « innlegging på (...) lager ».

       Komiteen har ingen merknader.

4.1.4 § 1 nr. 12, opphevelse av legaldefinisjonen av uttrykket « forskrifter »

       Arbeidsgruppen har foreslått at bestemmelsen sløyfes, med en henvisning til at begrepet nå er tilfredsstillende definert i forvaltningsloven § 2 c.

       Departementet forslår at forskriftsdefinisjonen i § 1 nr. 12 oppheves, idet det vises til at et sentralt begrep som « forskrift » mest hensiktsmessig bør defineres i forvaltningsloven.

       Komiteen har ingen merknader.

4.1.5 § 1 nr. 13, opphevelse av legaldefinisjonen « gjeldende tollovforskrifter »

       Departementet vil foreslå at lovens henvisninger til « gjeldende tollovforskrifter » endres til den mere alminnelige henvisningsform « gjeldende forskrifter ». Det gjelder bestemmelsene i §§ 5, 18, 22, 23, 24, 28, 32 og 51. I bestemmelsene i lovens kapittel X (om straff m.v.), hvor uttrykket forekommer, endres uttrykksmåten til den generelle « bestemmelser gitt i eller med hjemmel i denne lov ». Dette gjelder §§ 61, 62, 63 og 64.

       Legaldefinisjonen av uttrykket « gjeldende tollovforskrifter » i lovens § 1 nr. 13 foreslås opphevet. Det vises for øvrig til begrunnelsen ovenfor vedrørende forslaget til endring av § 1 nr. 12.

       Komiteen har ingen merknader.

4.1.6 § 1 nr. 12 og nr. 13, forslag til nye legaldefinisjoner av uttrykkene « forpassing » og « transittering »

       Uttrykket « forpassing » er av arbeidsgruppen foreslått definert som sending av ufortollede varer innenfor tollområdet. Departementet foreslår at definisjonen tas inn i § 1 nr. 12. Bestemmelsen om forpassing i lovens § 56 omarbeides og forenkles tilsvarende. Det vises til omtalen av § 56 nedenfor.

       Når det gjelder « transittering », har arbeidsgruppen uttalt at på grunn av innføringen av dette begrepet vil det være behov for klare definisjoner.

       Departementet vil peke på at Transitteringskonvensjonen er tiltrådt av Norge, ved kongelig resolusjon av 15. mai 1987. Konvensjonens artikkel 3 definerer uttrykket transittering som « en prosedyre hvor varer transporteres under kontroll av de kompetente myndigheter fra et sted i et land til et annet sted i samme eller et annet land, der minst en grense krysses ».

       Departementet foreslår at en definisjon som innholdsmessig er i samsvar med ovennevnte konvensjonstekst, også tas inn i tolloven. Definisjonen tas inn som § 1 nr. 13. I utkastets § 57 inntas en ny bestemmelse om transittering, se omtalen av § 57 nedenfor.

       Komiteen har ingen merknader.

4.1.7 § 1 nr. 14, forslag til ny legaldefinisjon av uttrykket « tollager »

       Uttrykket « tollager », slik det forekommer i lovteksten og i forskrifter, har vist seg ikke å være tilstrekkelig entydig og det har skapt uklarhet i forhold til andre lagerformer. Departementet finner derfor at uttrykket bør legaldefineres. Definisjonen er utformet samsvarende med bestemmelsen i § 48, om opprettelsen av tollager.

       Komiteen har ingen merknader.

4.1.8 § 3, utvidelse av adgangen til å innføre meldeplikt for visse slags transportmidler

       Tolloven § 3 hjemler adgang til å fastsette forskrifter om meldeplikt for fartøyer og luftfartøyer som går fra et innenriks sted til et annet.

       Arbeidsgruppen ser det slik at kontrollbehovet praktisk vil kunne oppstå ved ethvert transportmiddel, slik at det ikke er hensiktsmessig å begrense hjemmelen til å gjelde fartøyer og luftfartøyer. Det foreslås derfor at bestemmelsen utvides.

       Departementet foreslår på denne bakgrunn at « jernbanetog » og « busser » tilføyes i bestemmelsen etter uttrykkene « fartøyer » og « luftfartøyer ».

       Departementet har funnet det hensiktsmessig å foreta en redaksjonell omarbeidelse av bestemmelsen. Annet ledd foreslås på denne bakgrunn opphevet.

       Komiteen har ingen merknader.

4.1.9 § 4, informasjonsutveksling med stat som Norge ikke har inngått overenskomst med, begrensningen til « smugling » utgår

       Lovens § 4 gjelder gjensidig bistand mellom tollvesenet og tollmyndighetene i andre land. I paragrafens tredje ledd er bestemt at tollvesenets adgang til å utveksle informasjon med fremmede stater som Norge ikke har inngått overenskomst med, er begrenset til saker som anses å gjelde bekjempelse av smugling, samtidig som det henvises til at det kun er opplysninger som omhandles i paragrafens første ledd, punkt 2, som kan utveksles.

       Arbeidsgruppen finner at som ledd i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet og andre overtredelser som tollvesenet er pålagt å forfølge, er begrensningen til smuglingssaker ikke lenger formålstjenlig.

       Departementet legger vekt på at i kampen mot internasjonalt forgrenet kriminalitet vil informasjonsutveksling mellom forskjellige lands tollmyndigheter være nødvendig. Dette gjelder også i forholdet til land som Norge ikke har inngått særskilt avtale med. Tolloven har for øvrig hjemlet slik informasjonsutveksling helt siden 1975. Dagens avgrensning i bestemmelsens tredje ledd til « smuglingssaker » synes imidlertid lite hensiktsmessig.

       Departementet slutter seg til arbeidsgruppens forslag om at uttrykket « smugling » utgår fra bestemmelsens tredje ledd. Formuleringen « smuglingsforsøk foreligger » avslutningsvis i § 4 første ledd nr. 1, foreslås presisert til « det foreligger forsøk på ulovlig vareførsel ».

       For øvrig foreslås at uttrykket « tollavgifter », som forekommer i første ledd nr. 2 og nr. 3, endres til « toll ». Det vises i denne forbindelse til omtalen ovenfor av § 1 nr. 4.

       Komiteen har ingen merknader.

4.2  Lovens kapittel II. Tollforvaltningen

4.2.1 § 5 annet ledd, endring av uttrykket « tollstasjoner » og « forretninger »

       Departementet slutter seg til arbeidsgruppens forslag om at uttrykket tollstasjon tas ut av bestemmelsen i § 5 annet ledd. Endringen av terminologien forsåvidt gjelder « tollsted » innebærer at tilsvarende endring gjennomføres i §§ 29, 56 og 75.

       Uttrykket « forretninger » er i forslaget presisert til « tollforretninger ». Videre er uttrykket « gjeldende tollovforskrifter » i utkastet endret til « gjeldende forskrifter ».

       Komiteen har ingen merknader.

4.2.2 § 6, endring av ordlyden vedrørende tollstedenes åpningstid

       Departementet vil peke på at tollstedenes åpningstid er omtalt i EØS-avtalens Protokoll 10. Den praktiske gjennomføring av denne forpliktelsen for Norges del vil skje ved nærmere bestemmelser i tollovforskriftenes kapittel 2. Det vil på denne bakgrunn være tilstrekkelig at loven gir en kort fullmaktsbestemmelse til Kongen om å fastsette tollvesenets åpnings- og ekspedisjonstid.

       Departementet finner videre at bestemmelsens første ledd annet punktum, om at åpningstiden såvidt mulig skal bringes i samsvar med arbeidstiden for losse- og lastearbeidere osv., bør utgå. En lovbestemmelse om åpningstiden med henvisning til enkelte gruppers arbeidstid, antas å være lite hensiktsmessig. Departementet finner videre at en generell fullmaktsbestemmelse hva angår åpnings- og ekspedisjonstid vil dekke det praktiske behov.

       Paragrafens annet ledd foreslås opphevet.

       Komiteen har ingen merknader.

4.2.3 § 7, endring av ordlyden vedrørende tollekspedisjoner utenfor åpningstid m.v

       Bestemmelsen gjelder ekspedisjoner utenfor ordinær åpningstid.

       Departementet foreslår at bestemmelsen endres, ved at uttrykket « bestemte tider » utgår, sammen med henvisningen til annet ledd i § 6.

       Komiteen har ingen merknader.

4.2.4 § 8, endring av bestemmelsen om tollvesenets taushetsplikt

4.2.4.1  Sammendrag

       Tollvesenet må i dag forholde seg til flere enkeltbestemmelser om forvaltningsmessig taushetsplikt.

       Etter ordlyden er anvendelsesområdet for tollovens nåværende taushetspliktbestemmelse saklig avgrenset til « drifts- og forretningshemmeligheter, eller andre forhold som ikke er alminnelig kjent ». Regelen har vært praktisert relativt strengt, også i forholdet til andre offentlige etater. Eksempelvis har kommuneadministrasjoner og omsetningsmonopoler innenfor fiskerinæringen blitt nektet tilgang til opplysninger med henvisning til tolloven § 8.

       Regelens eneste innskrenkning er angitt med en henvisning til vedkommendes « gjøremål ». Ved tolkning av dette uttrykket har det i praksis vært lagt til grunn at unntaksbestemmelsene i forvaltningsloven § 13 bokstav b nr. 2-4 og nr. 6 er omfattet.

       Forvaltningsloven har generell anvendelse også på tollvesenets område. Etter endringen av forvaltningsloven § 13 bokstav f, skal forvaltningslovens regler i §§ 13-13 bokstav e om taushetsplikt og begrensninger i denne gjelde som utfyllende regler når ikke annet er bestemt i lov eller i medhold av lov. For tollsakenes vedkommende har dette ført til at taushetsplikten ikke har vært praktisert like strengt som tidligere, bl.a. i forhold til andre statsetater, jf. § 13 bokstav b nr. 5.

       Når det gjelder lovbrudd utenfor tollovgivningen åpner forvaltningsloven § 13 bokstav b nr. 6 for at opplysninger gis når det finnes nødvendig av « allmenne omsyn ». Det har vært lagt til grunn at mistanken skal være kvalifisert, og at lovbruddet skal være av alvorlig art.

       Overfor en part som ønsker innsyn i egen sak gir tollvesenet opplysninger i henhold til forvaltningslovens regler om saksbehandling (forvaltningsloven § 18 ff.).

       I forholdet til utenlandske tollmyndigheter har tollvesenet utvekslet informasjon i henhold til inngåtte avtaler og konvensjoner, med hjemmel i tolloven § 4 første ledd nr. 2 og tredje ledd.

       Tollvesenets taushetsplikt er også omfattet av internasjonale avtaler som Norge er bundet av. I EØS-avtalens Protokoll nr. 11 er gitt bestemmelser om gjensidig bistand og opplysningsutveksling i tollsaker mellom avtalepartene.

       Taushetsplikten er også regulert i regelverket under Generalavtalen om tolltariffer og handel (GATT).

       Det vises for øvrig til at EFs tollkodeks i artikkel 15 har en generell regel om tollmyndighetenes taushetsplikt. Bestemmelsen synes ikke å stå i veien for at taushetsplikten gis en nærmere avgrensning og dessuten straffesanksjoneres etter nasjonal rett.

       Arbeidsgruppen har gitt taushetspliktbestemmelsen relativt bred plass i sin innstilling. Det vises innledningsvis til Finansdepartementets brev til Toll- og avgiftsdirektoratet av 17. september 1981, der det gis uttrykk for at reglene om taushetsplikt bør endres slik at de såvidt mulig kommer i samsvar med ligningsloven § 3-13, og at det ved utformingen må tas hensyn til GATT-koden om beregning av tollverdi, jf. St.prp. nr. 25 (1979-1980), vedlegg 9, artikkel 10. I brevet anmodes videre om at tilsvarende bestemmelser for særavgiftene bør endres.

       Departementet vil innledningsvis fremheve at tollvesenet er avhengig av et tillitsforhold til næringsliv og til publikum for øvrig. Opplysninger som gis i forbindelse med kontraktsforhold, fastsettelse av tollverdi og opplysninger om varers råvareinnhold, kan eksempelvis være sensitive for en bedrift. Det vil derfor være av vesentlig betydning at tollvesenet kan vise til at forretningshemmeligheter og opplysninger om personlige forhold gis beskyttelse, og at regelverket gir klar anvisning om hvorledes denne beskyttelsen skal praktiseres.

       Departementet mener at det er hensiktsmessig at regler om tollvesenets taushetsplikt fortsatt finnes i tolloven.

       Hvorvidt de nærmere unntaksbestemmelsene fra taushetsplikten bør inntas i tolloven eller om dagens ordning med unntaksreglene plassert i forvaltningsloven skal beholdes, er etter departementets oppfatning vesentlig et spørsmål om en hensiktsmessig lovteknisk løsning.

       Departementet finner at tolletatens og publikums behov bør tillegges vesentlig vekt. Taushetsplikten bør tillegges vesentlig vekt. Taushetsplikten bør derfor reguleres uttømmende ved en bestemmelse i tolloven.

       Løsningen innebærer at det må inntas en særlig bestemmelse i tolloven § 8 om at forvaltningsloven §§ 13-13 bokstav e ikke skal gjelde som utfyllende bestemmelser, se forvaltningslovens § 13 bokstav f.

       Utgangspunktet bør etter departementets oppfatning være at tolloven § 8 og de avgrensninger som gjøres i taushetsplikten i denne bestemmelse, i hovedtrekkene skal harmonere med de tilsvarende materielle unntaksbestemmelser i ligningsloven § 3-13 (med siste endringer av 10. april 1992) og forvaltningsloven §§ 13 a-e. Bare på de punkter hvor dette vil være særlig formålstjenlig, bør grensen trekkes annerledes.

       Av utkastet fremgår at hovedregelen i § 8 nr. 1 svarer til ligningsloven § 3-13 nr. 1. Hva som er uttalt i motivene for ligningsloven § 3-13 vil for så vidt ha relevans også her. Det vises til Ot.prp. nr. 21 (1991-1992) flg. Det presiseres at Finansdepartementet inngår blant de myndighetsorganer som omfattes av bestemmelsen. Etter anmodning fra Justisdepartementet er regelen i forvaltningsloven § 13 bokstav b nr. 1 innarbeidet som eget punktum.

       Utkastets nr. 2 bokstav f er noe modifisert, sammenlignet med ligningsloven. Departementet viser i denne forbindelse til at det på enkelte områder er innledet et tett samarbeid mellom tollvesen og politi, med sikte på å bekjempe bl.a. narkotikasmugling, spritsmugling og økonomisk kriminalitet. I tillegg utføres kontroller av kjøretøyer i samarbeid med biltilsyn og politi (se St.prp. nr. 79 (1991-1992) s. 13 og Innst.S.nr.194 (1991-1992) s. 12). Dette samarbeidet er basert på gjeldende taushetspliktregel i tolloven, hvor politiet i slike saker ikke anses som uvedkommende. Denne arbeidsform er mer utpreget for tollvesenet enn for ligningsmyndighetene, og departementet er på denne bakgrunn kommet til at disse hensyn tilsier en noe annen utforming av unntaksbestemmelsen.

       I ligningslovens bestemmelse benyttes uttrykket straffesak. Uttrykket synes å være lite tjenlig som avgrensningskriterium på tollovens område. Departementet er kommet til at det i beskrivelsen av de saker hvor opplysninger kan gis, bør innarbeides en henvisning til tollvesenets samarbeid med henholdsvis politi, påtalemyndighet og skattemyndighet, se utkastets § 8 nr. 2 bokstav f, første punktum.

       Det vil fortsatt være aktuelt med en særlig begrensningsregel i de tilfeller hvor mistanken knytter seg til lovbrudd utenfor tollovgivningen. I utkastet er innarbeidet en tilsvarende regel som i ligningsloven, hvor det stilles krav om skjellig grunn til mistanke, og om at overtredelsen gjelder et straffebud med minst 6 måneders fengsel som strafferamme.

       Kravet om « skjellig grunn til mistanke » må tolkes på bakgrunn av de tilsvarende bestemmelser i straffeprosessloven, se bl.a. § 211 om beslag og § 195 om personlig ransaking hos andre enn siktede.

       I samsvar med endringene i ligningsloven i 1992, foreslår departementet at det inntas et punkt 2 bokstav e, om opplysninger til offentlig oppnevnt granskningskommisjon som er oppnevnt av Kongen, Stortinget eller et departement, jf. domstolsloven § 43 annet ledd. For øvrig vises til omtale i Ot.prp. nr. 21 (1991-1992) s. 23 flg.

       Utkastets nr. 3 og 4 svarer innholdsmessig til de korresponderende bestemmelser i ligningsloven.

       Avslutningsvis som et siste punkt nr. 6 er tilføyet at informasjonsutveksling med fremmed stat ikke er omfattet av bestemmelsen. Departementet antar at tilføyelsen er hensiktsmessig bl.a. i forhold til de forespørsler som tollvesenet hyppig mottar fra fremmede tollmyndigheter, og som må vurderes på bakgrunn av lovens § 4 og de avtaler av folkerettslig art som måtte foreligge.

4.2.4.2  Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Tollvesenet i dag må forholde seg til flere enkeltbestemmelser om forvaltningsmessig taushetsplikt. Tollovens nåværende taushetspliktbestemmelse er saklig avgrenset til « drifts- og forretningshemmeligheter, eller andre forhold som ikke er alminnelig kjent ».

       Komiteen har merket seg at regelen har vært praktisert relativt strengt. Forvaltningsloven har en generell anvendelse også på tollvesenets område. Etter endringen av forvaltningslovens § 13 bokstav f, skal forvaltningslovens regler i §§ 13-13 bokstav e om taushetsplikt og begrensninger i denne gjelde som utfyllende regler når ikke annet er bestemt i lov eller i medhold av lov.

       Komiteen har merket seg at dette har ført til at taushetsplikten ikke har vært praktisert like strengt som tidligere, blant annet i forhold til andre statsetater.

       Komiteen merker seg at Regjeringen mener det er hensiktsmessig at regler om tollvesenets taushetsplikt fortsatt finnes i tolloven. Det legges i dette bl.a. vekt på at tjenestemenn skal kunne lese direkte ut av lovteksten når og i hvilken utstrekning opplysninger er taushetsbelagt. Komiteen er enig i at tolletatens og publikums behov for konfidensiell behandling av bedrifts- og personopplysninger bør tillegges betydelig vekt. Komiteen er enig i at reglene for unntak fra taushetsplikten bør inntas i en bestemmelse i tolloven. Regjeringen foreslår at det inntas en særlig bestemmelse i tolloven § 8 om at forvaltningsloven §§ 13 - 13 bokstav e ikke skal gjelde som utfyllende bestemmelser. Komiteen er enig i dette.

       Komiteen har for øvrig ingen merknader.

4.3  Lovens kapittel III. Alminnelige bestemmelser om tollkontrollen og tollbehandling

4.3.1 § 9, henvisning til tolltariffen og dens innledende bestemmelser, endring av bestemmelsen om tollvesenets adgang til å ta utlegg, ny bestemmelse om renter

       Tolloven § 9 gir i første og annet ledd en generell beskrivelse av de kontroll- og innkrevningsoppgaver som tollvesenet skal skjøtte. I bestemmelsen tredje ledd og fjerde ledd er gitt materielle regler om tollvesenets rett til inndrivelse ved utlegg, og om tilsvarende rett for den som etter å ha innfridd tollvesenets krav har regress mot andre.

       Departementet foreslår at beskrivelsen av tollvesenets oppgave i forbindelse med innkreving av toll også henviser til tollplikten etter tolltariffens innledende bestemmelser og tolltariffen, slik denne hvert år fastsettes av Stortinget.

       Om tollvesenets inndrivelsesadgang etter nåværende § 9 tredje og fjerde ledd har arbeidsgruppen i sin innstilling foreslått at det inntas en regel om at tollvesenet kan innkreve pliktige tollavgifter ved trekk i lønn og andre vederlag etter bestemmelsene i lov av 21. november 1953 om betaling og innkreving av skatt, kapittel VI. Videre foreslår utvalget at som nytt siste ledd inntas en hjemmel for renteberegning hvor toll ikke betales i rett tid, dvs. både ved etterberegning og ved tollkreditt.

       Departementet finner at spørsmålet om utpantningsrett har funnet sin hensiktsmessige løsning i og med ikrafttredelsen av den nye tvangsfullbyrdelsesloven. Med virkning fra 1. januar 1993 er tredje og fjerde ledd endret slik at uttrykket utpantning utgår, og erstattes av formuleringen « tollavgifter er tvangsgrunnlag for utlegg ». Det kan synes uklart om tollvesenets deklarasjonsgebyr og dessuten krav vedrørende omkostninger knyttet til privatrekvirert overtid vil være omfattet av ordlyden i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav e. For at slik tvil skal unngås, vil departementet foreslå at den tidligere formuleringen i tolloven § 9 tredje ledd annet punktum gjeninntas i lovteksten.

       Når det gjelder adgangen til pålegg om lønnstrekk er departementet kommet til at gruppens forslag ikke bør følges opp.

       Spørsmålet om forskriftshjemmel vedrørende rente ved etterberegning og tilbakebetaling av toll fant sin løsning ved den nye bestemmelsen § 59 A (se Ot.prp. nr. 88 (1991-1992) s. 3). Departementet er imidlertid kommet til at hensynet til en oversiktlig redigering av loven taler for å samle rentebestemmelsene i § 9. Bestemmelsen i § 35 tredje og fjerde punktum og § 59 A foreslås derfor opphevet, og innholdet flyttet til § 9.

       Departementet vil foreslå en ny bestemmelse om renter som et nytt femte ledd i § 9. Bestemmelsen gir i første og annet punktum materielle regler om henholdsvis plikt til å betale renter ved betaling etter forfall, og om rentegodtgjørelse for de tilfeller hvor det er betalt for meget toll. I siste punktum inntas en forskriftshjemmel for Kongen til å gi nærmere bestemmelser, bl.a. om størrelsen av renten.

       Komiteen har ingen merknader.

4.3.2 § 11, presisering av tollvesenets undersøkelsesadgang når vareeier ikke er til stede

       Bestemmelsen i § 11 omhandler tollvesenets adgang til å stanse og foreta undersøkelse av fartøyer og transportmidler m.v. og vareførsel til eller fra tollområdet.

       Departementet vil peke på at når omstendighetene er slike at tollvesenet har behov for å kunne gjennomføre undersøkelser uten vareeiers tilstedeværelse, bør dette som hovedregel kunne gjennomføres uten opphold. Det må imidlertid legges til rette for at vareeieren, eller den som på hans vegne har omsorg for varen, gis anledning til å være til stede ved en kontroll. Departementet vil på denne bakgrunn foreslå at det inntas en utfyllende setning i § 11 tredje ledd. Dersom « dette fører til uforholdsmessige forsinkelser eller vansker » har tollvesenets tjenestemenn adgang til å foreta undersøkelser uten at vareeieren er til stede. Dermed oppnås en mer forståelig lovtekst, som gir publikum og tollvesenets tjenestemenn klar anvisning av hvilke myndighetshandlinger loven gir hjemmel til.

       Komiteen har ingen merknader.

4.3.3  Ny § 16 A, tollvesenets adgang til å kreve opplysninger hos andre offentlige organer

       I forbindelse med avdekking av tollovertredelser kan tollvesenet ha behov for å innhente opplysninger fra andre offentlige organer.

       Departementet vil fremheve at bekjempelse av økonomisk kriminalitet i praksis nødvendiggjør at en viss informasjon må utveksles mellom de involverte myndigheter. Et særtrekk ved denne type kriminalitet er at lovbruddene ofte etterlater seg få spor, og at etterforskningen vil måtte konsentreres om overtredelser av forskjellige regelverk, med bistand fra flere myndighetsorganer.

       Departementet finner derfor at hensynet til tollvesenets effektivitet tilsier at en bestemmelse om andre offentlige organers opplysningsplikt overfor tollvesenet bør inntas i tolloven.

       Departementet finner på denne bakgrunn at en bestemmelse om opplysningsplikt for offentlige organer bør inntas i loven.

       Departementet forutsetter at opplysninger som innhentes gis vederlagsfritt til toll- og avgiftsmyndighetene.

       Komiteen har ingen merknader.

4.3.4 § 17, tollvesenets kontrolladgang overfor den opplysningspliktige, hjemmel for Riksrevisjonen til å kreve dokumenter fremlagt

       Bestemmelsen gjelder tollvesenets adgang til kontroll av dokumenter.

       Departementet finner at § 17 er noe tung å lese, og at bestemmelsen kan gjøres lettere tilgjengelig ved at den brekkes om.

       Departementet har i utkastet tatt Riksrevisjonens forslag inn som § 17 nytt fjerde ledd. Det gjøres oppmerksom på at en slik hjemmel saklig sett også kan plasseres i regnskapslovgivningen. En avklaring forsåvidt vil imidlertid først kunne skje når den pågående gjennomgang av regnskapslovgivningen er sluttført.

       Komiteen har ingen merknader.

4.3.5 § 19 oppheves, redaksjonell endring ved at bestemmelse om tollvesenets adgang til å nekte representasjon m.v. overføres til ny § 70

       Departementet foreslår at § 19 oppheves. Det vises for øvrig til omtalen av § 70 nedenfor.

       Komiteen har ingen merknader.

4.3.6 § 20 annet ledd, fyrvokters plikt til å bistå tollvesenet

       Departementet foreslår at ordet « fyrvoktere » innarbeides i bestemmelsens annet ledd.

       Komiteen har ingen merknader.

4.4  Lovens kapittel IV. Trafikken til og fra tollområdet

4.4.1 § 22, avgrensning av transportførers meldeplikt

       Bestemmelsen i § 22 regulerer transportførerens plikt til å melde fra til tollvesenet om ankomsten til tollområdet.

       Departementet foreslår at § 22 annet ledd siste punktum oppheves.

       Komiteen har ingen merknader.

4.4.2 § 25, opphevelse av bestemmelsen om laste- og fyravgift

       I henhold til forarbeidene skulle bestemmelsen dekke laste- og fyravgift etter dagjeldende tolltariff. Laste- og fyravgift er nå fjernet.

       Departementet foreslår at § 25 oppheves.

       Komiteen har ingen merknader.

4.4.3 § 26, presisering av bestemmelse vedrørende transportmiddel

       Departementet antar at lovbestemmelsens innhold vil tre tydeligere frem ved at ordet « transportmiddel » innarbeides avslutningsvis i første ledd.

       Komiteen har ingen merknader.

4.5  Lovens kapittel V. Tollekspedisjon av varer

4.5.1 § 29, omredigering av bestemmelse om tollekspedisjon, endring av uttrykket « midlertidig forføyning »

       Komiteen har ingen merknader.

4.5.2 § 30, tollvesenets adgang til å tilbakeholde og innhente ikke-tollekspederte varer m.v.

       Bestemmelsene i lovens § 30 gjelder bl.a. tollvesenets adgang til å selge gjenstander som er unnlatt tollekspedert på auksjon.

       Departementet vil forslå at lovgrunnlaget for tilbakeholdelses- og innhentingstilfellene omformuleres, slik at det tydelig fremgår hvilken kompetanse tollvesenet har. En klarere hjemmel vil innebære en større grad av rettssikkerhet i forbindelse med tollvesenets tjenesteutøvelse. Dernest vil publikum lettere kunne orientere seg om regelen uten at det kreves bakgrunnskunnskap på området. En bestemmelse om tilbakeholdelse og innhenting av varer som ikke er tollekspedert innen de gitte frister, eller som er disponert over i strid med regelverket, foreslås derfor tatt inn som et nytt første ledd i § 30.

       Som et nytt tredje ledd inntas nåværende annet ledd, men med visse endringer.

       Komiteen har ingen merknader.

4.5.3 § 31, opphevelse av bestemmelse om suksessiv innlegging av varer på tollager

       Bestemmelsen gir tollvesenet rett til å forlange at varer legges inn på tollager etterhvert som de losses.

       Departementet finner at bestemmelsen i § 31 er lite tidsmessig og dessuten overflødig, og foreslår at den oppheves. Imidlertid vil det være behov for en særskilt hjemmel for tollvesenet til å kreve dekket omkostninger forbundet med at varer oppbevares hos tollvesenet. Det vises i denne forbindelse til forslaget til nytt siste ledd i § 29.

       Komiteen har ingen merknader.

4.5.4 § 32, presisering av plikten til å deklarere i samsvar med gjeldende tollovforskrifter

       Bestemmelsens første ledd stiller krav til den som vil disponere over en vare som ikke er tollekspedert. Vedkommende må da legge frem en tolldeklarasjon for tollvesenet i samsvar med gjeldende forskrifter.

       Departementet vil bemerke at det i en del tilfeller av ulovlig vareførsel er påberopt manglende kjennskap til reglene om selvdeklarering.

       Det har vært vurdert om passering av tollgrensen i « grønn sone » og andre former for selvdeklarering skulle reguleres i § 32. Departementet finner imidlertid at dette systematisk hører under lovens § 24. Selvdeklarering av nevnte type er i dag forskriftsregulert, og departementet finner ikke behov for å lovregulere forholdet.

       Som nytt annet ledd foreslås inntatt bestemmelsen om adgang for tollvesenet til å nekte tollekspedering av en vare eller utlevering av en vare inntil pliktige opplysninger eller oppgaver vedrørende varen er meddelt. Bestemmelsen finnes i gjeldende lov som § 38 første ledd, men bør etter departementets oppfatning flyttes til § 32 for å gi en bedre sammenheng bl.a. med pliktregelen om tollekspedisjon.

       I tredje ledd foreslås inntatt nåværende annet ledd i omredigert form.

       Som nytt fjerde ledd foreslås inntatt en regel om de nærmere betingelser for når vareeieren kan disponere over varen.

       Departementet vil videre foreslå at § 32 får en tilføyelse som nytt femte ledd, der Kongen gis fullmakt til å gi forskrifter vedrørende tollekspedisjon, herunder om det kan fritas fra plikten til å legge frem tolldeklarasjon.

       Komiteen har ingen merknader.

4.5.5 § 33, avgrensning av retten til gjenutførsel og avståelse av varen

       Finner vareeieren ved tollekspedisjonen at han ikke vil motta varen har han etter bestemmelsen i § 33 anledning til å gjenutføre varen til utlandet eller avstå den til tollvesenet.

       Departementet legger vekt på behovet for større klarhet om hvorledes regelen om gjenutførsel er å forstå.

       Departementet vil foreslå at det inntas en bestemmelse som et nytt ledd i lovens § 33, hvor det fremgår at retten til gjenutførsel og avståelse vil være betinget av at varen ikke er innført ulovlig eller i strid med tollvesenets vedtak. Som et annet punktum foreslås tilføyet en unntaksregel, der tollvesenet likevel kan tillate gjenutførsel eller avståelse uten at toll erlegges.

       Komiteen har ingen merknader.

4.5.6 § 34, opphevelse av bestemmelse om betingelser for å disponere over varen

       Bestemmelsen gjelder betingelsene for at vareeieren gis rett til å disponere over varen. Av hensyn til sammenhengen i lovteksten foreslås regelen inntatt som § 32 tredje ledd, og at § 34 oppheves.

       Komiteen har ingen merknader.

4.5.7 § 35, flytting og omredigering av hjemmel for rente ved tollkreditt

       Hjemmel til å beregne rente ved mislighold av tollkredittkrav finnes i tollovens nåværende § 35 tredje og fjerde punktum, samt tollovforskriftens kapittel 5.5. Rentehjemmel for krav i forbindelse med tollkredittordningen foreslås flyttet til § 9, jf. omtalen av denne bestemmelsen ovenfor.

       Departementet finner at detaljregulering av renteberegningsspørsmålet i forbindelse med tollkreditten bør utgå i lovteksten, og at § 35 tredje og fjerde punktum derfor bør oppheves. Det vises for øvrig til at lovgrunnlaget for å kreve renter vil fremgå av den hjemmelsbestemmelse som er foreslått tilføyet i § 9, se ovenfor.

       Komiteen har ingen merknader.

4.5.8 § 36 tredje ledd, opphevelse av bestemmelse om kvittering for mottagelse av vare

       Bestemmelsens tredje ledd bestemmer at tollvesenet kan forlange at varemottageren skal kvittere for mottagelsen av varen når denne utleveres etter å ha vært oppbevart på tollvesenets pakkhus.

       Arbeidsgruppen er kommet til at bestemmelsen ikke hører hjemme i loven, men at den om nødvendig kan gis ved forskrift.

       Departementet anser tredje ledd som overflødig. Det foreslås at bestemmelsen oppheves.

       Komiteen har ingen merknader.

4.5.9 § 37, presisering av ansvar for toll av varer som ikke har vært tollekspedert m.v.

       Bestemmelsen i § 37 gjelder ansvar for toll av varer som ikke blir tollekspedert eller ikke lagt inn på tollager eller annen likestilt lagringsplass.

       Et avgjørende spørsmål når det gjelder ansvar etter denne bestemmelsen, knytter seg til den nærmere bestemmelse av ansvarssubjektet, dvs. hvem som skal stå som ansvarlig for toll som pålegges en vare ved innførsel. I hovedregelen bør det være den som står som mottager av varen på fraktdokumentet. I praksis har det vært lagt til grunn at transportøren kan bli anvarlig selv om han ikke direkte opptrer etter varemottagerens instrukser.

       Departementet foreslår at den nærmere bestemmelse av ansvarssubjektet i § 37 presiseres ved at bestemmelsen innledningsvis viser til at ansvaret påhviler vareeieren eller den som har omsorg for varen ved « innførsel til tollområdet ». Det understrekes imidlertid at varemottageren som hovedregel vil være ansvarlig når han har mottatt varen, og at ansvar i andre tilfeller bare pålegges den som er å bebreide for overtredelse av pliktregelen i § 29.

       Komiteen har ingen merknader.

4.5.10 § 38, opphevelse - redaksjonell endring ved at regler om tilleggstoll flyttes til ny § 69

       Departementet foreslår at bestemmelsene i § 38 annet og tredje ledd oppheves. Det vises for øvrig til omtalen av ny § 69 nedenfor. Det kan nevnes at uttrykket « tilleggsavgift », slik det forekommer i nevnte kapitteloverskrift, i utkastet foreslås erstattet med « tilleggstoll », se avsnitt om kapittel X nedenfor.

       Komiteen har ingen merknader.

4.5.11 § 39, opphevelse av bestemmelse om arbeidshjelp ved fortolling

       Departementet foreslår at bestemmelsen utgår fordi den ikke samsvarer med faktiske forhold. Det forutsettes imidlertid at vareeieren eller hans representant medvirker i nødvendig utstrekning i forbindelse med fremleggelsen av varene til kontroll.

       Komiteen har ingen merknader.

4.6  Lovens kapittel VI. Mengdebestemmelse og verdsettelse

4.6.1 § 41, opphevelse av bestemmelse om veiing og måling

       Bestemmelsen fastsetter at nødvendig veiing og måling skal kontrolleres og attesteres av tollvesenet. Videre er Kongen gitt fullmakt til å fastsette nærmere forskrifter om adgang til å godta attesterte oppgaver over mål og vekt fra andre og om fastsettelsen av varens volum og vekt.

       Departementet foreslår på denne bakgrunn at bestemmelsen om måling og veiing i § 41 utgår.

       Komiteen har ingen merknader.

4.6.2 § 42, tollvesenets adgang til å fravike angitt verdi

       Etter innføringen av nye og mer detaljerte og omfattende tollverdibestemmelser i henhold til GATT-koden har det vært ansett tilstrekkelig å ta inn en fullmaktsbestemmelse i tolltariffens innledende bestemmelser, og å gi tollverdibestemmelser i form av en egen forskrift. Etter departementets oppfatning er § 42 på denne bakgrunn neppe overflødig.

       Bestemmelsens ordlyd kan synes å begrense seg til de tilfeller hvor det skal betales verditoll. Imidlertid vil også mengdeanslag erfaringsmessig måtte inngå som en del av skjønnsutøvelsen. Departementet vil derfor foreslå at bestemmelsen omformuleres.

       Komiteen har ingen merknader.

4.6.3 §§ 43 og 44, opphevelse av bestemmelse om vurderingsnemnd for tollsaker

       Dersom vareeier ikke finner å ville godta tollvesenets fastsettelse av en vares tollverdi, kan han etter § 43 klage saken inn for en særskilt vurderingsnemnd.

       Departementet legger vekt på at forvaltningsmessig klage etter forvaltningslovens regler og rettslig overprøvelse etter tvistemålslovens regler, må anses som tilstrekkelige rettssikkerhetsgarantier også i saker vedrørende fastsettelse av varers tollverdi. Det må dessuten nevnes at avgjørelser i slike saker etter dagens tollverdibestemmelser er langt mindre skjønnspregede enn de var i 1925 og 1966. Departementet foreslår derfor at §§ 43 og 44 oppheves.

       Komiteen har ingen merknader.

4.7  Lovens kapittel VII. Lagring av ufortollede varer. Tollvesenets pakkhus og opplagssteder

4.7.1  Redaksjonell endring av overskriften i kapittel VII - ny underoverskrift

       Departementet foreslår at kapitteloverskriften til kapittel 7 endres til « Lagring av ufortollede varer ».

       Videre foreslås som ny underoverskrift før § 45 inntatt « Tollvesenets pakkhus og opplagssteder ». Lovens § 48 følgende har i dag underoverskriften « Private pakkhus ». Denne underoverskriften beholdes.

       Komiteen har ingen merknader.

4.7.2 § 47, omredigering av ny fullmaktsbestemmelse vedrørende tollvesenets salgsrett ved overligge

       Bestemmelsen gjelder hvor lenge varen kan ligge på tollvesenets pakkhus og opplagssteder, og tollvesenets adgang til salg av varen hvor denne ikke er tatt ut innen de fastsatte frister.

       Departementet foreslår at bestemmelsen omredigeres. Forskriftshjemmelen innarbeides som et nytt siste punktum i første ledd.

       Departementet foreslår videre at bestemmelsen om tollvesenets salgsrett i første ledd flyttes som nytt annet ledd. Dette må antas å gjøre bestemmelsene lettere tilgjengelig. Uttrykket « lageravgift » foreslås endret til « lagerleie ». Uttrykket vil dermed samsvare med tilsvarende formulering i § 48.

       Gjeldende bestemmelse henviser avslutningsvis til salgsretten slik denne er regulert i nåværende annet ledd §§ 30 og 33. Som følge av de foreslåtte endringer i § 30, foreslås § 47 endret avslutningsvis, slik at den henviser til bestemmelsen i § 30 tredje ledd. Det vises for øvrig til omtalen av den materielle regel i avsnittet om § 30 ovenfor. Med dette følges opp anmodning fra Justisdepartementet om harmonisering av bestemmelsene §§ 30, 47, 53, 72 og 74.

       Henvisningen til § 33 forblir uendret.

       Komiteen har ingen merknader.

4.7.3 § 48, vilkår for bevilling til lagerhold

       Bestemmelsens første ledd lister opp en rekke betingelser som tollvesenet kan sette for å gi bevilling til privat lagerhold av ufortollede varer.

       Departementet har funnet det hensiktsmessig å gjøre visse språklige endringer i bestemmelsen. Tilføyelsen i første punktum om lagringsplasser likestilt med tollvesenets pakkhus osv., anses som overflødig, og foreslås opphevet. I stedet innarbeides uttrykket « på tollager » i slutten av setningen.

       Videre foreslås endret formuleringen i første ledd nr. 4, om leiesatser, til lagerleie; uttrykket « lager » og « pakkhus og opplagssteder » endres til « tollager », samt at uttrykket « lagerholder » endres til « tollagerholder ». Uttrykket « skattegodtgjørelsesvarer » i første punktum utgår.

       Som nytt annet ledd foreslås inntatt en bestemmelse om tollvesenets adgang til å trekke meddelt tillatelse tilbake. Dette vil være aktuelt hvor tollagerholderen setter seg utover de fastsatte vilkår, eller gjør seg skyldig i misbruk av tollagerordningen. Bestemmelsen finnes i gjeldende lov som § 53, men det vil etter departementets oppfatning være mer hensiktsmessig å plassere den sammen med hovedbestemmelsen i § 48.

       Komiteen har ingen merknader.

4.7.4 § 51, lagerholders plikter, endring av ordlyden med hensyn til « lagerholder » m.v.

       Bestemmelsen inneholder bl.a. plikt for lagerholder til å hindre at det finner sted brudd på lov og forskrift på lageret.

       Departementet foreslår uttrykket « lagerholder » endret til « tollagerholderen ». Det vises for øvrig til omtalen av tollagerordningen i § 48 ovenfor.

       Uttrykket « gjeldende tollovforskrifter » er i utkastet endret til « gjeldende forskrifter ». Det vises i denne forbindelse til omtalen av gjeldende lovs legaldefinisjon av uttrykket i § 1 nr. 13, se ovenfor.

       Komiteen har ingen merknader.

4.7.5 § 53, opphevelse av gjeldende bestemmelse, flytting til § 48, overføring av bestemmelsen i § 54 til § 53 henvisning til regelen i § 30 tredje ledd

       Bestemmelsen i gjeldende § 53 om tilbaketrekking av tillatelse til tollagerhold, foreslås flyttet til nytt siste ledd i § 48. § 53 blir derved stående tom, og nåværende bestemmelse i § 54 foreslås flyttet til § 53.

       Komiteen har ingen merknader.

4.7.6 § 54, opphevelse av gjeldende bestemmelse, overføring av bestemmelsen i § 55 til § 54, opphevelse av henvisning til hittegodsloven

       Komiteen har ingen merknad.

4.7.7 § 55, opphevelse av gjeldende bestemmelse, ny § 55 om hjemmel for opprettelse av frisoner og frihavner

4.7.7.1 Sammendrag

       Bestemmelsen i gjeldende § 55 om lagerholderens tilbakeholdsrett i varen m.v., foreslås flyttet til ledig plass som § 54. § 55 blir derved stående tom.

       Arbeidsgruppen har foreslått (som ny § 55 A) en fullmaktsbestemmelse vedrørende etablering av frisoner og frihavner. Gruppen er kommet til at det vil være ønskelig med en slik generell hjemmel i tolloven.

       I de senere år er det fra flere hold kommet henvendelser til departementet om opprettelse av frihavner og frisoner. På bakgrunn av et utspill fra Fylkestinget i Finnmark, ble det i 1989 nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Næringsdepartementet, Kommunaldepartementet, Utenriksdepartementet og Finansdepartementet, samt Toll- og avgiftsdirektoratet. Gruppen skulle vurdere frisone som et eventuelt virkemiddel for å skape styrket aktivitet i fylkets næringsliv ved økt samhandel med daværende Sovjetunionen. Gruppen konkluderte med at opprettelse av frisoner ville gi svært små økonomiske fordeler, og sannsynligvis ha liten betydning for utviklingen av næringslivet.

       Departementet vil understreke at det ikke har vært foretatt en nærmere analyse av hensiktsmessigheten ved frihavner i Norge, eller hvor og når en ordning med frisone eller frihavn kan bli aktuell. Departementet har således ikke holdepunkter for at den vurdering som ble gjort av ovennevnte gruppe om frihavnsproblematikken i 1989, ikke lenger skulle være aktuell.

       Departementet legger likevel vekt på at samhandelen med andre land i fremtiden kan vise at slike ordninger med frisoner kan være hensiktsmessige i et handels- og næringspolitisk perspektiv, og at det i denne forbindelse vil være naturlig at tolloven har en hjemmel for opprettelse av frisoner og frihavn. Det vises i denne forbindelse til svensk tullag §§ 47 og 51, dansk tollov §§ 96 flg., og til EF-kodeksens artikler 166-181.

       Departementet foreslår på denne bakgrunn at det i loven inntas en hjemmel for opprettelse av frihavn eller frisone, som § 55. Opprettelse bør skje hvis vektige handels- eller næringsmessige hensyn tilsier det, etter en samlet vurdering av alle fordeler og ulemper. En avgrensning av skjønnskompetansen er derfor innarbeidet innledningsvis i bestemmelsen.

       Departementet vil peke på at opprettelse av frihavner og frisoner kan få virkning for statens tollinntekter, og således i prinsippet gripe inn i Stortingets beskatningsrett etter grunnloven § 75 bokstav a. Departementet finner på denne bakgrunn at opprettelse av frisoner og frihavner bør skje etter at Stortingets samtykke er innhentet. En betingelse om Stortingets godkjennelse er derfor innarbeidet i bestemmelsens første punktum. Det kan i denne forbindelse nevnes at en lignende ordning gjelder også på andre områder, bl.a. for konsesjoner etter vassdragsreguleringsloven av 14. desember 1917 nr. 17.

4.7.7.2  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at samhandel med andre land i fremtiden kan vise at ordninger med frisoner kan være hensiktsmessig i et handels- og næringspolitisk perspektiv, og at det således er naturlig at tolloven har en hjemmel for opprettelse av frisoner og frihavn. Flertallet har merket seg at dansk og svensk tollov og EU-kodeksens artikler 166-181 har tilsvarende hjemler.

       Flertallet har videre merket seg at det i bestemmelsen er innabeidet en forutsetning om innhenting av Stortingets samtykke før godkjenning kan gis.

       Flertallet har for øvrig ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil peke på at den fullmaktsbestemmelse som er foreslått av arbeidsgruppen vedrørende etablering av frisoner og frihavner legger det lovmessige grunnlaget for helt nye næringspolitiske signaler. Disse medlemmer kan slutte seg til at tolloven kan inneholde fullmaktsbestemmelser om frihavner, men vil gå mot at begrepet frisoner brukes i lovteksten. I et slikt begrep vil en legge at det er et område med noe mer omfattende virksomhet enn f.eks. transitthandel. Disse medlemmer mener det er nødvendig å ha en meget klar avgrensning av aktiviteten innenfor slike områder og vil gå mot at tolloven anvender begreper som kan innbefatte områder med næringsvirksomhet av produksjonsmessig eller tjenestemessig art underlagt andre rammevilkår enn i landet ellers.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at departementet foreslår en endring vedrørende etablering av frisoner og frihavner i tolloven, uten at departementet mener at det er aktuell politikk på det nåværende tidspunkt å gå inn for opprettelse av slike. Disse medlemmer viser til at departementet mener at opprettelse av frisoner og frihavner skal skje etter at Stortingets samtykke er innhentet, og at dette skal innarbeides i fullmaktsbestemmelsen. Disse medlemmer mener at et forslag om en endring av tolloven på dette punkt burde vært knyttet til en prinsipiell drøftelse av om det er ønskelig å opprette frihavner og frisoner i Norge. Disse medlemmer mener at eventuell opprettelse av frihavner og frisoner ville medført en prinsipielt ny næringspolitikk og avgiftspolitikk. Disse medlemmer viser også til at den arbeidsgruppen som har vurdert dette ikke har funnet næringspolitiske begrunnelser for å gå inn for frihavner og frisoner. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn avvise at det foreligger noe behov for å endre tolloven i den retning departmentet foreslår på dette punkt. Disse medlemmer vil stemme imot § 55.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse går imot å innføre en fullmaktsbestemmelse om etablering av frisoner og frihavner og vil stemme imot § 55. Industriell virksomhet og bearbeiding av produkter på norsk territorium skal ikke kunne anses å være utenfor norsk tollområde. Ingen bedrifter på norsk territorium bør kunne fritas for å betale et minimum av toll, skatt og avgifter.

4.8  Lovens kapittel VIII. Sending av ufortollet vare innen tollområdet (forpassing)

4.8.1  Redaksjonell endring av overskrift i kapittel VIII

       Komiteen har ingen merknader.

4.8.2 § 56, endring av bestemmelsen om forpassing

       Komiteen har ingen merknader.

4.8.3 § 57, redaksjonell endring ved at gjeldende regler om forpassing flyttes til § 56, og at ny bestemmelse om transittering inntas

       Departementet vil peke på at regler om transitteringsprosedyrer finnes i Transitteringskonvensjonen (Convention on Common Transit Procedure, Genève 20. mars 1987), og at Norge er tilsluttet denne.

       Det vil imidlertid være hensiktsmessig at tolloven gir en generell fullmaktsbestemmelse som gir Kongen myndighet til å gi nærmere regler om transitteringsordningen. Regelen bør dessuten vise til bestemmelsene om forpassing, se utkastets § 56, slik at sistnevnte kan anvendes så langt de passer.

       Komiteen har ingen merknader.

4.9 Lovens kapittel IX. Etterberegning og tilbakebetaling av toll

4.9.1 § 58, endring av fristlengde for foreldelse av krav ved for lite betalt toll - bestemmelse om renteberegning og forskriftsfullmakt m.v.

       Bestemmelsen i § 58 gjelder foreldelse av tollvesenets krav som følge av for lite betalt toll, forårsaket av visse, nærmere angitte feiltyper. Regelen gjelder hvor tollvesenet er kreditor i forholdet til vareeieren eller dennes representant.

       Departementet finner at den typebeskrivelse av feil som innledningsvis er gitt i § 58 første ledd, bør erstattes av en mer dekkende, generell beskrivelse. Det foreslås derfor at regelen kort henviser til « innførsel av en vare ». Departementet legger i denne forbindelse vekt på at lovbestemmelsen derved fremstår som lettere tilgjengelig.

       Fristens startpunkt etter hovedregelen i første ledd, vil i alminnelighet være fortollingstidspunktet. Hvor fortolling ikke er foretatt, vil alternativt fristen begynne å løpe fra tidspunktet for den faktiske innførsel av varen.

       Når det gjelder fristenes lengde, vil departementet peke på at tollovens hovedregel med fordel kan bringes i harmoni med den generelle 3-årsfrist i foreldelsesloven (se lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer, § 2 ). Dette er i tråd med arbeidsgruppens forslag, og vil korrespondere med den 3-årsfrist som er foreslått for tilfellene der det er betalt for meget toll, se omtalen av § 59 nedenfor. En slik frist vil antagelig være godt kjent i handelslivet, som i øvrige pengekravsforhold er vant med å forholde seg til alminnelige regler om 3-årsfrist.

       Bestemmelsen inneholder i annet ledd en særregel om feil ved tollvesenets skjønnsmessige ansettelse av mengde eller verdi, jf. gjeldende §§ 41-44. Det vises til at dette vil være enkeltvedtak som omfattes av forvaltningslovens regler om omgjøring, jf. forvaltningslovens §§ 33-35. Departementet finner at dette er forhold som bedre egner seg for eventuell forskriftsregulering, og foreslår i likhet med arbeidsgruppen at annet ledd utgår.

       Komiteen har ingen merknader.

4.9.2 § 59, endring av fristlengde m.v. for foreldelse av refusjonskrav ved for meget betalt toll

       Bestemmelsen i § 59 gjelder foreldelse av krav som følge av for meget betalt toll på grunn av nærmere angitte feiltyper.

       Departementet vil foreslå at det innføres en regel for tilbakebetalingstilfellene som korresponderer med de tilfeller hvor det er betalt for lite toll, jf. § 58. Hovedregelen blir derved at krav om tilbakebetaling må fremmes innen 3 år. En slik løsning vil formodentlig også være å foretrekke for næringslivet, som i øvrige pengekravsforhold er vant med å forholde seg til en 3-årsregel.

       Departementet vil foreslå at særregelen i annet ledd om tollvesenets skjønnsmessige mengde- og verdiansettelser oppheves, på bakgrunn av at regelen har hatt liten praktisk betydning.

       Departementet kan ikke se bort fra at det kan oppstå enkelte situasjoner der foreldelsesreglene kan slå urimelig ut. Departementet foreslår derfor at en bestemmelse inntas i annet ledd, som åpner adgang for at tollvesenet av rimelighetsgrunner tilbakebetaler toll der kravet er foreldet og feilen kan skyldes tollvesenet.

       Komiteen har ingen merknader.

4.9.3 § 59 A, opphevelse av bestemmelsen, flytting av innholdet

       Bestemmelsen ble gitt i 1992, og inneholder en fullmakt for Kongen til å gi nærmere regler om etterberegning og tilbakebetaling av toll, herunder om renter.

       Etter departementets oppfatning vil hensynet til en helhetlig redaksjonell løsning av loven tilsi at § 59 A innholdsmessig flyttes til § 9.

       Komiteen har ingen merknader.

4.10  Lovens kapittel X. Straff og inndragning

4.10.1  Redaksjonell endring av overskriften i lovens kapittel X

       For oversiktens skyld foreslår arbeidsgruppen at både administrative og straffereaksjoner samles i ett kapittel i loven, sammen med regler om tilbakeholdelse og beslag. Gruppen foreslår på denne bakgrunn at kapitteloverskriften endres til « Kap. X. Straff, tilleggsavgift m.v. ».

       Komiteen har ingen merknader.

4.10.2 § 63, endring i gjerningsbeskrivelsen ved avhendelse av irregulært innført vare m.v.

       Bestemmelsen i § 63 statuerer straffeansvar for den som transporterer, oppbevarer, skjuler, avhender eller erverver vare som er innført i strid med tolloven eller forskriftene. Det har i denne forbindelse vært reist spørsmål om bestemmelsen også rammer den som gir eller låner bort en vare som er ulovlig innført. Departementet foreslår at uttrykket « overlater til andre » inntas i lovteksten mellom uttrykkene « avhender » og « erverver ».

       Komiteen har ingen merknader.

4.10.3 § 64, endring av gjerningsbeskrivelsen ved avgivelse av uriktige opplysninger m.v.

       Komiteen viser til at den del av lovteksten som ved en inkurie falt ut ved behandlingen av Ot.prp. nr. 4 (1974-1975), er foreslått tatt inn i loven igjen.

       Komiteen har ingen merknader.

4.10.4 § 65, endring av ordlyden vedrørende ansvar for brudd på lås og segl påsatt av utenlandsk tollmyndighet

       I bestemmelsen er det fastsatt straff for den som rettsstridig bryter tollvesenets lås eller segl.

       Arbeidsgruppen har foreslått at gjerningsbeskrivelsen i § 65 første ledd utvides til også å omfatte brudd på « lås eller segl påsatt eller godkjent av utenlandsk tollmyndighet som vi etter konvensjon eller avtale er forpliktet til å godta ».

       Departementet vil bemerke at Konvensjonen av 20. mai 1987 om en felles transitteringsprosedyre i et område omfattet av EF- og EFTA-landene er trådt i kraft fra 1. januar 1988. Konvensjonen medførte sterkt forenklede prosedyrer for forsendelse av ufortollet gods innenfor det felles transitteringsområde. Etter transitteringsordningen skal en vareforsendelse kunne gå uhindret under en og samme prosedyre fra et sted innen området (avgangstollstedet) til bestemmelsesstedet, selv om transporten krysser flere grenser under de dokumenter og det tollsegl som eventuelt er etablert på avgangstollstedet.

       Departementet ser behovet for å følge opp det internasjonale tollsamarbeidet med en endring av tolloven § 65. Den foreslåtte endring kan imidlertid synes å være for vidtrekkende, da den også kan ramme brudd på utenlandske tollmyndigheters lås og segl i utlandet. Da departementet ikke kan se at konvensjonen krever såvidt langtrekkende reaksjonsbestemmelser her i landet, nøyer man seg med å foreslå en endring med sikte på mulighet for å kunne straffe brudd på norske og utenlandske tollmyndigheters lås og segl på norsk tollområde.

       Komiteen har ingen merknader.

4.10.5  Ny § 69, endring av skyldkrav ved ileggelse av tilleggstoll m.v.

       Det foreslås inntatt som ny § 69 en omarbeidet versjon av gjeldende § 38 annet og tredje ledd om tilleggstoll.

       Tilleggstoll beregnes av den toll som er eller kunne ha vært unndratt. Denne reaksjon gjøres gjeldende ved tollekspedisjon og ved etterberegning av toll. Bestemmelsen har i dag størst betydning ved etterberegning av merverdiavgift ved innførsel. Det vises i denne forbindelse til merverdiavgiftsloven § 64, hvor det fremgår at tolloven § 38 får tilsvarende anvendelse på innførselsmerverdiavgiften.

       Departementet vil innledningsvis nevne at deklarasjonsordningen ved innførsel og utførsel baserer seg på tillitsforhold mellom deklaranten og tollvesenet. Omleggingen til EDB-basert deklarering gjennom TVINN innebærer en utbygging av dette tillitsforholdet. Som ledd i omleggingen av ekspedisjonsrutinene og raskere frigivelse av varen vil det være behov for en rask og effektiv reaksjonsform i de tilfeller hvor tillitsforholdet er misbrukt, og staten er unndratt eller forsøkt unndratt toll.

       Om ansvarssubjektet i første ledd viser departementet til at bestemmelsen i første rekke retter seg mot vareeieren. Selv om vareeierbegrepet i § 1 nr. 3 er definert slik at også den som er legitimert til å råde over varen vil være omfattet, finner departementet at også vareeierens representant bør eksplisitt nevnes i bestemmelsen, og likeledes den som drar omsorg for varen på vareeierens vegne.

       Departementet vil videre understreke at det ved behandlingen av saker om tilleggstoll bør utvises et konkret skjønn, hvor det bl.a. tas hensyn til forholdets grovhet og rimeligheten av reaksjonen. Når det gjelder tilleggsmerverdiavgift i henhold til merverdiavgiftsloven § 64, bør det bl.a. inngå i vurderingen hvorvidt importøren ville hatt fradragsrett for inngående merverdiavgift.

       Departementet er videre enig med arbeidsgruppen i at satsen for tilleggstollen bør heves, men er i likhet med Norges Speditørforbund enig i at tilleggstollen ikke bør ligge høyere enn 60 %

       Departementet vil når det gjelder spørsmålet om skyldgrad støtte seg til arbeidsgruppens forslag, hvor det fremgår at den laveste form for skyldgrad, om « uten saklig grunn », blir opphevet. Det tilsiktes med dette ikke noen endring i praksis.

       Departementet slutter seg videre til arbeidsgruppens forslag vedrørende utformingen av unnlatelsesdelikt i annet ledd. I bestemmelsen inntas således en regel om at tilleggstoll også kan ilegges der vareeieren eller hans representant har unnlatt å fremlegge pliktige dokumenter eller informasjon. Dette sidestilles med det å gi uriktig informasjon. Under begrepet tollekspedering faller også utførselstilfellene, der det er refundert for meget toll.

       Departementet foreslår når det gjelder foreldelse, at det i et tredje ledd inntas særlige regler om når adgangen til å ilegge tilleggstoll opphører.

       Komiteen har ingen merknader.

4.10.6  Ny § 70, redaksjonell endring ved at bestemmelsen i § 19 om bl.a. tollvesenets adgang til å nekte representasjon hitsettes

       Komiteen har ingen merknad.

4.10.7 § 72, endring i bestemmelsen om tollvesenets adgang til tilbakeholdelse m.v.

       Bestemmelsen blir benyttet i forbindelse med alvorlige overtredelser av tollgivningen, særlig smugling. Normalt skjer tilbakeholdelse i samråd med påtalemyndigheten i den enkelte sak.

       Bestemmelsens første ledd hjemler tilbakeholdsrett i « transportmiddel », mens annet og tredje ledd gjelder tilbakeholdelse i « ting ».

       Departementet er kommet til at henvisningen i første ledd til « transportmiddel » kan være for snever, hensett til at bestemmelsen for øvrig omfatter « ting ». På denne bakgrunn finner departementet at første ledd bør utvides til også å omfatte « andre ting ». Det kan typisk være tale om emballasje, containere o.l., som har vært benyttet til den lovstridige handling. For øvrig ligger en saklig begrensning i henvisningen til at vedkommende gjenstand skal ha « vært brukt ved overtredelse som nevnt i (lovens kapittel X. Om straff og inndragning) ».

       Videre finner departementet at den valgte henvisningsteknikk med hensyn til uttrykket « høyt beskattet vare » er lite heldig, og at lovbestemmelsens anvendelsesområde heller bør følge av bestemmelsen selv enn av Stortingets plenarvedtak. Det foreslås derfor at uttrykket « høyt beskattet vare » utgår. Departementet legger imidlertid til grunn at tollvesenets tidligere praksis i noen grad kan gi veiledning ved tolkning av bestemmelsens anvendelsesområde, og at endringen i ordlyden forutsetningsvis ikke tilsikter at denne praksis skjerpes.

       Departementet foreslår at bestemmelsens annet ledd oppheves, idet henvisningen til inndragningsreglene gir liten veiledning etter at disse i 1973 ble overflyttet til straffeloven. Gjeldende tredje ledd, om tilbakeholdelsesadgang og salgsrett forsåvidt gjelder ting, blir nytt annet ledd.

       Komiteen har ingen merknader.

4.10.8 § 74, endring i bestemmelsen om tollvesenets tilbakeholdelse og salgsrett av visse slags varer

       Bestemmelsen omhandler ting som er hurtig bedervelige og levende dyr, og tollvesenets adgang til å tilbakeholde disse. I bestemmelsens annet ledd er tollvesenet gitt en salgsrett.

       Departementet antar at det vil være behov for en tilsvarende regel om overskytende salgsproveny som i § 72. En likelydende regel foreslås derfor innarbeidet som nytt annet ledd fjerde punktum.

       Komiteen har ingen merknader.

4.11  Lovens kapittel XI Grensetollsamarbeid med annen stat

4.11.1 § 75, endring av uttrykket « toll- stasjoner »

       Komiteen har ingen merknad.

4.12  Lovens kapittel XII. Klage og omgjøring

4.12.1 §§ 82 og 83, opphevelse av særregler i tolloven vedrørende klage og omgjøring

       Tolloven inneholder i kapittel XII to paragrafer om klage og omgjøring av avgjørelser truffet av tollmyndighetene. Mer detaljerte og utbyggede regler for klage og omgjøring av forvaltningsvedtak er imidlertid senere gitt i forvaltningsloven.

       Arbeidsgruppen har på denne bakgrunn foreslått at §§ 82 og 83 oppheves.

       Departementet slutter seg til arbeidsgruppens forslag.

       Komiteen har ingen merknader.

4.13  Merknader til andre lovendringer - endringer i merverdiavgiftsloven

4.13.1 § 64, endringer i lovens henvisninger til tolloven

       Merverdiavgiftsloven § 64 bestemmer at merverdiavgiften skal betales av den som etter tolloven er vareeier. Bestemmelsen henviser videre til en rekke bestemmelser i tolloven. Departementet finner at bestemmelsen også bør henvise til tolloven §§ 56 og 69, som en følge av de omlegginger som foreslås.

4.13.2 § 65, endringer i lovens henvisninger til tolloven

       Merverdiavgiftsloven § 65 bestemmer at merverdiavgiften i innførselstilfellene skal oppkreves av tollvesenet. Bestemmelsen henviser i denne forbindelse til § 9 annet til fjerde ledd i tolloven. Departementet finner at bestemmelsen etter den redaksjonelle omlegging bør henvise til § 9 i sin helhet.

       Komiteen har ingen merknader.