1. Sammendrag

       I proposisjonen foreslås lovendringer som vil gi Statens innkrevingssentral (SI) adgang til å inndrive forsinkelsesgebyr etter aksjeloven og tvangsmulkt etter statistikkloven ved trekk i lønn eller ved å stifte utleggspant for kravet. Forslaget fremmes for å sikre at opplysningsplikten overholdes og for å effektivisere innkrevingen.

       I henhold til aksjeloven § 11-14 kan det ilegges gebyr ved forsinket innsending av årsoppgjør og revisjonsberetning til Regnskapsregisteret. Registerenheten i Brønnøysund forestår innkrevingen av gebyret. Fra 1994 vil denne oppgaven bli overført til SI.

       I henhold til statistikkloven § 2-3 kan Statistisk sentralbyrå ilegge tvangsmulkt overfor oppgavegivere som ikke overholder oppgaveplikten. Innkreving av tvangsmulkt ble overført til SI i august i år.

       I proposisjonen fremholdes det at forsinkelsesgebyret er et nødvendig virkemiddel for å sikre overholdelse av plikten til å gi myndigheter og offentligheten informasjon om aksjeselskapers virksomhet. Bruk av tvangsmulkt i henhold til statistikkloven skal sikre overholdelse av oppgaveplikten overfor Statistisk sentralbyrå. Etter gjeldende lov må innkreving foregå gjennom den alminnelige namsmyndigheten, noe som gir en tungvint og ressurskrevende innkrevingsprosedyre. Det er nå betydelige restanser av ubetalte krav, både når det gjelder forsinkelsesgebyr og tvangsmulkt. Dette innebærer en fare for at oppgaveplikten etter hvert ikke tas tilstrekkelig alvorlig.

       Det foreslås etter dette at Statens innkrevingssentral gis namsmyndighet til å tvangsinndrive kravene. SI har i dag slik myndighet bl.a. når det gjelder straffekrav og bidragsgjeld.

       Utkast til lovforslag har vært forelagt NHO, LO og Nærings- og energidepartementet til uttalelse. NHO uttaler at en slutter seg til de hensyn som ligger bak forslaget, men peker på at opplysningsplikten er ressurskrevende for bedriftene.

       Innfordring vil være aktuelt både overfor fysiske personer og foretak, også overfor personer uten løpende inntekt. Dette innebærer at utleggstrekk i lønn ikke er et tilstrekkelig tvangsmiddel. Det foreslås derfor at namsmyndigheten også skal omfatte adgang til å ta utlegg i pengekrav og fordringer m.v., dersom utlegget kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til tredjeperson. Det foreslås også adgang til å ta utleggspant i andre formuesgoder dersom utlegget kan gjennomføres som en ren kontorforretning, noe som f.eks. gjelder fast eiendom.

       Ubetalte tvangsmulkter etter statistikkloven utgjorde i august i år 26 mill. kroner. Restansen for ubetalte forsinkelsesgebyr iht. aksjeloven utgjorde 85,1 mill. kroner. De foreslåtte lovendringer vil bidra til at restansene reduseres vesentlig. Erfaringsmessig vil det være mulig å innkreve ca 65 % av beløpet, dvs. ca 72 mill. kroner. For nye krav forventes det at innbetalingsprosenten vil være den samme som for bøter dvs. minimum 95 %. I forslag til statsbudsjett for 1994 er det lagt til grunn at de foreliggende forslag til lovendringer blir vedtatt.

2. Komiteens merknader

       Komiteen mener det kan være hensiktsmessig å foreta en nærmere vurdering av hvordan ordningen med forsinkelsesgebyr etter aksjeloven har fungert så langt, og komiteen vil derfor be Regjeringen om å foreta en evaluering av ordningen.

       Komiteen vil for øvrig peke på at SI etterhvert har fått ansvar for å innfordre flere krav på ulike saksområder. I den grad det skulle bli aktuelt å overføre flere sakstyper til behandling ved SI, ser komiteen behov for at det foretas en mer prinsipiell gjennomgang av SIs ansvarsområde.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at det er betydelige restanser både når det gjelder forsinkelsesgebyr i henhold til aksjeloven og tvangsmulkt i henhold til statistikkloven. Reglene om at aksjeselskaper skal sende inn regnskap og årsberetning til Brønnøysundregistrene er etter flertallets mening et viktig tiltak for å sikre offentligheten og kontrollmyndighetene innsyn i selskapenes virksomhet. Reglene i statistikkloven som fastsetter oppgaveplikt overfor Statistisk sentralbyrå, skal sikre produksjon av viktig statistisk materiale. Flertallet registrerer at de sanksjonene som er vedtatt for de tilfeller der innsendingsplikten ikke overholdes, ikke fungerer effektivt. Flertallet ser derfor behovet for å effektivisere innkrevingen av forsinkelsesgebyret og tvangsmulkten og slutter seg til departementets forslag.

       Flertallet vil peke på at formålet med gebyrreglene, og følgelig også med den effektivisering som nå foreslås mht. tvangsinnkrevingen, er å påvirke selskapene til å overholde innsendingsplikten i størst mulig grad. Flertallet merker seg at komiteens mindretall, ut fra en antakelse om at gebyrreglene kan være for rigorøse, går inn for å opprettholde en håndheving av regelverket som har vist seg lite effektiv. Flertallet har så langt ikke grunnlag for å hevde at frist-reglene ikke fungerer tilfredsstillende, og mener det vil være meget uheldig om man nå hindrer en mer effektiv innkreving på et slikt grunnlag. Flertallet viser til at reglene om forsinkelsesgebyr ble vedtatt i 1991, og at ordningen således bare har fungert kort tid. Flertallet vil peke på at saker der det ilegges gebyr utgjør en svært liten andel av de i alt 95.000 innsendingspliktige foretak (anslagsvis 3-4 %). Det synes dermed som om det store flertall av selskapene ikke har vesentlige problemer med å overholde de frister som settes.

       Flertallet vil understreke at SI må ta nødvendig hensyn til at den som ilegges lønnstrekk skal ha tilstrekkelige midler igjen til eget underhold, slik at man får en reell vurdering av saksøktes betalingsevne i tråd med bestemmelsen i dekningsloven § 2-7. Flertallet forutsetter at SI i nødvendig utstrekning kontakter de lokale namsmenn for å få et mest mulig fullstendig bilde av saksøkers økonomiske situasjon før trekk iverksettes.

       Komiteen har i brev datert 3. desember 1993 til finansministeren bedt opplyst hvilken prioritet forsinkelsesgebyret og tvangsmulkten vil ha i forhold til prioritetsreglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-8. Finansministeren opplyser i brev til komiteen datert 8. desember 1993 at man antar gebyret og mulkten faller inn under bokstav d i nevnte bestemmelse. De nevnte krav vil dermed ha samme prioritet som krav på skatt eller offentlig avgift. Flertallet slutter seg til denne forståelsen av bestemmelsen.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, er uenig i lovforslaget. Når gebyrordningen ble innført ble det etter disse medlemmers oppfatning satt for stramme tidsfrister og for høye gebyrer hensett til fristene. Det er også bemerkelsesverdig at fristene hvert av årene har blitt forlenget. Det er grunn til å tro at flere ikke hadde klart å overholde fristen uten slik utsettelse.

       Etter disse medlemmers oppfatning er også det store utestående beløpet, opparbeidet i løpet av et par år, et uttrykk for urimelige frister og gebyrer.

       Disse medlemmer finner det uriktig å innføre regler som gjør at krav som baserer seg på urimelige gebyrregler, skal ha en fortrinnsrett foran andre krav ved tvangsinndrivelse. Inntil gebyrer og frister er endret vil disse medlemmer derfor gå imot det foreliggende lovforslag.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende

       I lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper gjøres følgende endringer:

§ 11-14 annet ledd syvende punktum skal lyde:

       Ilagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 11-14 nytt tredje ledd skal lyde:

       Når Statens innkrevingssentral er pålagt å innkreve forsinkelsesgebyr som nevnt i annet ledd, kan den inndrive gebyrene ved trekk i lønn og andre lignende ytelser etter reglene i dekningslovens § 2-7. Innkrevingssentralen kan også inndrive gebyrene ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelseslovens § 7-9 første ledd.

§ 11-14 nåværende tredje, fjerde, femte, sjette og syvende ledd blir nye fjerde, femte, sjette, syvende og åttende ledd.

I lov av 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) gjøres følgende endring:

§ 2-3 nytt annet ledd skal lyde:

       Når Statens innkrevingssentral er pålagt å innkreve tvangsmulkt som nevnt i første ledd, kan den inndrive mulkten ved trekk i lønn og andre lignende ytelser etter reglene i dekningslovens § 2-7. Innkrevingssentralen kan også inndrive mulkten ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelseslovens § 7-9 første ledd.

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Loven får også virkning for forsinkelsesgebyr og tvangsmulkt som er forfalt før ikrafttredelsen.