1. Innledning

       I proposisjonen foreslås en ny paragraf i lov av 11. juni 1993 nr 101 om luftfart (luftfartsloven) som gir departementet hjemmel til å fastsette en avgift på norske innenriksruter til finansiering av statens kjøp av flyrutetjenester etter et anbudssystem. Det er redegjort for finansieringen av anbudssystemet i St.prp. nr. 1 (1993-1994) Samferdselsdepartementet. Ordningen er videre omtalt i St.prp. nr. 69 (1992-1993) om rammevilkåra for luftfartsselskapenes virksomhet, jf Innst.S.nr.199 (1992-1993). Bestemmelsen foreslås tatt inn som ny § 8-11.

       Finansieringsgrunnlaget for kjøp av flyrutetjenester gjennom et anbudssystem skal sikres gjennom en seteavgift på alle norske innenriksruter unntatt det rutenettet Widerøes Flyveselskap A/S har konsesjon for og som i dag gis tilskudd. Seteavgiften gjøres gjeldende fra 1. april 1994.

       Samferdselsdepartementet regner ikke med at administrasjonen av avgiften vil innebære vesentlig arbeidsbelastning for departementet. Innkrevingen av seteavgiften innebærer en viss ekstra arbeidsbelastning for Luftfartsverket.

       Oversikt over høringsuttalelser går fram av proposisjonen.

       Av uttalelsene kan bl.a. vises til at SAS og Widerøes Flyveselskap A/S anbefaler at den foreslåtte avgiften innføres som en passasjeravgift og ikke som en seteavgift.

       Departementet foreslår samtidig i proposisjonen enkelte tekniske endringer i luftfartsloven som ikke innebærer materielle endringer i forhold til gjeldende rett.

       Justisdepartementet og Samferdselsdepartementet er kommet til at det vil være hensiktsmessig at særreglene om tvangssalg av utenlandske luftfartøyer og reservedeler til utenlandske luftfartøyer plasseres i luftfartsloven og ikke i lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven). Bestemmelsen foreslås tatt inn i et nytt avsnitt F i kapittel III (§ 3-50, § 3-51 og § 3-52). Samtidig oppheves de bestemmelser som omhandler dette i tvangsfullbyrdelsesloven.

       Videre foreslås det, pga. ukorrekte interne henvisninger i lovteksten, endringer i § 17-6 og § 17-15, samt endringer av henvisninger i § 16-2 og § 16-3.

2. Komiteens merknader

Til ny § 8-11:

       Komiteen har merka seg at bl.a. SAS og Widerøes Flyveselskap A/S i høringsuttalelser anbefaler at den foreslåtte avgiften innføres som en passasjeravgift og at avgiften ikke bør innføres før behovet er dokumentert. Det blir også understreket at sekundærrutenettet bør slippe avgiften.

       Komiteen finner å vise til sine merknader i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (1993-1994), jf. B.innst.S.nr.14 (1993-1994), om å innføre en seteavgift på norske innenriksruter med unntak av de tilskuddsberettigete rutene til Widerøes Flyveselskap A/S fra 1. april 1994.

       Komiteen vil likevel peke på at for små flyselskaper som betjener marginale flyruter, kan den nye avgiften være belastende.

       Komiteen ber derfor departementet følge utviklingen for disse flyselskapene.

       Komiteen har ellers ingen merknader og slutter seg til forslaget til ny § 8-11 som vil gi Samferdselsdepartementet hjemmel til å fastsette en avgift på norske innenlandsruter til finansiering av statens kjøp av flyrutetjenester etter et anbudssystem.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

I.

I lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart m.m. gjøres følgende endringer:

Lovens tittel skal lyde:

       Lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven)

       Ny § 8-11 skal lyde:

Særskilt avgift til finansiering av anbud.

       Departementet kan fastsette avgifter på norske innenriksruter til finansiering av statlig kjøp av flyrutetjenester etter anbud.

Kapittel III overskriften skal lyde:

Registrering, nasjonalitet og merking. Rettigheter i luftfartøyer m.m.

I kapittel III skal nytt avsnitt F med § 3-50, § 3-51 og § 3-52 lyde:

§ 3-50. Særregler om fremgangsmåten ved tvangssalg av utenlandsk luftfartøy

       Ved tvangssalg av utenlandsk luftfartøy som nevnt i § 3-42 gjennom medhjelper skal underretningen til rettighetshaverne og saksøkte etter tvangsfullbyrdelsesloven § 11-16 første ledd sendes i anbefalt brev, om mulig som luftpost. Medhjelperen skal sørge for at det gis offentlig varsel om tvangssalget på det sted der luftfartøyet er registrert, i samsvar med loven der. Medhjelperen kan pålegge saksøkeren å sørge for det. Foreleggelse av bud etter tvangsfullbyrdelsesloven § 11-29 kan tidligst skje seks uker etter at det er sendt underretning etter § 11-16 første ledd, og tidligst en måned etter at det er gitt offentlig varsel på det sted der luftfartøyet er registrert.

       Ved tvangssalg av utenlandsk luftfartøy som nevnt i § 3-42 ved auksjonssalg skal tid og sted for auksjonen fastsettes minst seks uker i forveien. Rettighetshaverne og saksøkte skal med minst en måneds varsel gis meddelelse om tid og sted for auksjonen. Meddelelsen sendes i anbefalt brev, om mulig som luftpost. Namsretten skal sørge for at det minst en måned i forveien gis offentlig varsel om auksjonen på det sted der luftfartøyet er registrert, i samsvar med loven der. Namsretten kan pålegge saksøkeren å sørge for det.

       Fristen for å angripe en stadfestelseskjennelse ved anke er seks måneder for anker som grunnes på at første eller annet ledd er overtrådt.

§ 3-51. Særregler om fordelingen av kjøpesummen ved tvangssalg av utenlandsk luftfartøy

       Har et luftfartøy som er registrert i utlandet, her i riket voldt skade på person eller eiendom nede på jorden, og det er begjært tvangssalg av luftfartøyet for et erstatningskrav som ikke er dekket av godkjent ansvarsforsikring, kan ikke mer enn fire femdeler av kjøpesummen brukes til dekning av foranstående heftelser med mindre alle erstatningskrav får full dekning. Første punktum gjelder også ved tvangssalg av andre luftfartøyer som tilhører samme eier som det skadevoldende luftfartøyet, og som er beheftet til fordel for de samme fordringshaverne.

§ 3-52. Særregler om fordelingen av kjøpesummen ved særskilt tvangssalg av reservedeler til utenlandske luftfartøyer

       Særskilt tvangssalg av reservedeler til et utenlandsk luftfartøy kan gjennomføres etter begjæring fra en utleggshaver selv om foranstående heftelser som hviler på både reservedelene og luftfartøyet, ikke får full dekning, når kjøpesummen er minst to tredeler av reservedelenes verdi som fastsatt av namsmannen og to rettsvitner med særlige forutsetninger for å ta del i verdsettelsen. Namsmannen kan til fordel for saksøkeren bestemme at de foranstående rettighetshavernes andel av kjøpesummen skal begrenses til to tredeler av kjøpesummen etter fradrag for omkostningene.

§ 17-6 skal lyde:

       De bestemmelser som er gitt foran i § 5-8, § 6-11, §§ 7-12 - 7-22, § 7-24, § 11-1, § 12-1, § 12-3 første og annet ledd, §§ 12-4 - 12-7 og § 13-1, gjelder tilsvarende for norsk militær luftfart.

§ 17-15 annet ledd skal lyde:

       Straff etter første ledd kommer ikke til anvendelse såfremt forholdet rammes av den militære straffelov, med mindre det gjelder overtredelse av bestemmelsene § 6-11, jf. § 17-6.

§ 16-2 annet ledd skal lyde:

       Konkurransetilsynet kan kreve tilsvarende opplysninger. Enhver skal uten hinder av taushetsplikt, innenfor de rammer rettsakten nevnt i første ledd gir, ha rett til å besvare henvendelser fra EF-kommisjonen og EF-domstolen.

§ 16-3 skal lyde:

       Ved kontroll som foretas av EFTAs overvåkingsorgan eller Konkurransetilsynet i henhold til forskrifter gitt i medhold av rettsakten omhandlet i EØS-avtalen om regler for bruk av EDB-baserte reservasjonssystemer, gjelder Lov om konkurranse i ervervsvirksomhet av 11. juni 1993 nr. 65 § 6-1 og § 6-2 tilsvarende.

       EFTAs overvåkingsorgan og EF-kommisjonen kan være til stede ved og delta i kontroll foretatt av Konkurransetilsynet innen de rammer rettsakten nevnt i første ledd gir.

       Konkurransetilsynet og EF-kommisjonen kan være tilstede og delta i kontroll foretatt av EFTAs overvåkingsorgan innen de rammer rettsakten nevnt i første ledd gir.

II.

I lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) oppheves følgende bestemmelser:

§ 11-16 sjette ledd,

§ 11-34 femte ledd,

§ 11-46 fjerde ledd, og

§ 11-51 femte ledd annet punktum.

III.

       Denne lov trer i kraft fra den dag Kongen bestemmer.