I proposisjonen foreslås en ny paragraf i lov av 11. juni 1993 nr 101 om luftfart (luftfartsloven) som gir departementet hjemmel til å fastsette en avgift på norske innenriksruter til finansiering av statens kjøp av flyrutetjenester etter et anbudssystem. Det er redegjort for finansieringen av anbudssystemet i St.prp. nr. 1 (1993-1994) Samferdselsdepartementet. Ordningen er videre omtalt i St.prp. nr. 69 (1992-1993) om rammevilkåra for luftfartsselskapenes virksomhet, jf Innst.S.nr.199 (1992-1993). Bestemmelsen foreslås tatt inn som ny § 8-11.

       Finansieringsgrunnlaget for kjøp av flyrutetjenester gjennom et anbudssystem skal sikres gjennom en seteavgift på alle norske innenriksruter unntatt det rutenettet Widerøes Flyveselskap A/S har konsesjon for og som i dag gis tilskudd. Seteavgiften gjøres gjeldende fra 1. april 1994.

       Samferdselsdepartementet regner ikke med at administrasjonen av avgiften vil innebære vesentlig arbeidsbelastning for departementet. Innkrevingen av seteavgiften innebærer en viss ekstra arbeidsbelastning for Luftfartsverket.

       Oversikt over høringsuttalelser går fram av proposisjonen.

       Av uttalelsene kan bl.a. vises til at SAS og Widerøes Flyveselskap A/S anbefaler at den foreslåtte avgiften innføres som en passasjeravgift og ikke som en seteavgift.

       Departementet foreslår samtidig i proposisjonen enkelte tekniske endringer i luftfartsloven som ikke innebærer materielle endringer i forhold til gjeldende rett.

       Justisdepartementet og Samferdselsdepartementet er kommet til at det vil være hensiktsmessig at særreglene om tvangssalg av utenlandske luftfartøyer og reservedeler til utenlandske luftfartøyer plasseres i luftfartsloven og ikke i lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven). Bestemmelsen foreslås tatt inn i et nytt avsnitt F i kapittel III (§ 3-50, § 3-51 og § 3-52). Samtidig oppheves de bestemmelser som omhandler dette i tvangsfullbyrdelsesloven.

       Videre foreslås det, pga. ukorrekte interne henvisninger i lovteksten, endringer i § 17-6 og § 17-15, samt endringer av henvisninger i § 16-2 og § 16-3.