Etter gjeldende regler skal det årlig framlegges skattelister med oversikt over bl.a. skattyternes netto formue, netto inntekt og skatter og trygdeavgifter. Det har vært reist spørsmål om hvorvidt inntekts- og skatteforhold angående enkeltpersoner bør framlegges og i tilfelle om de størrelsene som framkommer i skattelistene gir et reelt bilde av skattyterens inntekts- og formuesforhold.

       Etter departementets oppfatning er det fortsatt viktig at offentligheten har innsyn i resultatene av skattesystemet og skatteforvaltningens virksomhet, også på individnivå. Departementet mener det vil få uheldige virkninger om ordningen opphører slik at det ikke foreligger adgang til å gjøre seg kjent med fastsettingene. Eventuell fullstendig hemmeligholdelse ville kunne skape grunnlag for spekulasjoner omkring likningsarbeidet i sin alminnelighet og om fastsettingene for enkeltpersoner eller grupper av skattytere. Det kan også trekkes fram at offentlig utlegging av skattelisten har vært praktisert i Norge iallfall siden 1863. Det pekes i Ot.prp. nr. 29 (1978-1979) også på at det kan være av interesse at det kommer fram forhold som avdekker uoverensstemmelser mellom det virkelige og det skattemessige forhold. Blant annet kan det på dette grunnlag tas opp spørsmål om endringer av skjeve forhold i regelverket. Departementet er innforstått med at hensynet til enkeltskattytere kan trekke i motsatt retning. Ut fra en samlet vurdering finner en imidlertid ikke å ville ta initiativ til å endre dagens praksis mht. offentlighet omkring skattelistene.

       Det kan reises enkelte innvendinger mot det inntekts- og formuesbegrepet som etter gjeldende regler legges til grunn i skattelistene. For eksempel er verdien av avkastningen av konsumkapital ikke registrert eller svært lavt verdsatt for skatteformål, mens det gis fullt fradrag for bl.a. gjeldsrenter. Ikke realiserte formuesgevinster eller tap vil heller ikke framkomme på en slik skatteliste. Et viktig siktemål med skattereformen var at skattepliktige inntekter i større grad bør reflektere faktiske inntekter. Bortfall av f.eks. fribeløp for renteinntekter m.v., skatteplikt for aksjegevinster uavhengig av hvor lenge aksjene er eid og avskrivingssatser mer i samsvar med faktisk verdifall er eksempler på at alminnelig inntekt i større grad reflekterer faktisk inntekt.

       Etter departementets syn er det viktig at skattelistene reflekterer de inntekts- og formuesbegreper som ligger til grunn for beskatningen. Det er i denne sammenheng likevel viktig å være klar over at skattelistene uansett bare kan gi et forenklet bilde av den enkelte skattyters reelle inntekts- og formuesforhold.

       Etter likningsloven § 8-8 nr. 2 skal skattelistene blant annet inneholde « den fastsatte nettoformue, nettoinntekt og klasse samt skatter og avgifter ». Departementet er gitt hjemmel til å gi forskrift om skattelistenes innhold. Slik forskrift er ikke gitt.

       Fra og med inntektsåret 1993 er godtgjørelsesmetoden innført ved beskatning av utbytte for å unngå økonomisk dobbeltbeskatning mellom aksjeselskap og aksjonær. Etter godtgjørelsesmetoden betaler aksjeselskapet ordinær skatt av sitt overskudd enten dette deles ut som utbytte eller ikke. Ved beskatningen av utbytte godtgjøres imidlertid aksjonæren for den skatten som selskapet har betalt på det overskuddet som ligger til grunn for utbyttet. Dette ekstra beløpet (godtgjørelse) kommer så til fradrag i skatten som utlignes på aksjonærens inntekt.

       Etter departementets syn ville det være uheldig om presentasjonen av utbyttet i skattelisten skulle bidra til et skjevt bilde av aksjonærens underliggende inntekts- og skatteforhold. Det vil også være uheldig at de reelle forhold som er lagt til grunn ved utformingen av de materielle skattereglene, ikke vil være reflektert i materiale som gir noe av grunnlaget for vurderingen av likningsresultatene.

       Et alternativ kan være det er netto utbytte uten tillegg for godtgjørelse som inngår i beregningen av den inntekten som presenteres i skattelisten, samtidig som skatten presenteres etter fradrag for godtgjørelse. Det er etter departementet syn en svakhet ved en slik modell at det ikke vil framgå at midlene som utbetales i utbytte alt er beskattet. Hvis en skattyter ikke har annen inntekt enn utbytte, vil han eksempelvis med en slik modell etter skattelisten framstå som nullskattyter uansett utbyttets størrelse, til tross for at utbyttet er skattlagt på selskapets hånd og med skatteplikt og rett til godtgjørelse for aksjonæren. Etter departementets syn taler derfor mye for at skattebelastningen på utbyttet framkommer hos aksjonærene, ettersom det er han som endelig oppebærer og disponerer inntekten.

       En mulig modell kan derfor være å vise brutto utbytte med tillegg for godtgjørelsen i opplysningen om alminnelig inntekt i skattelisten. Samtidig kan skatten som framkommer i skattelisten settes til utliknet skatt før fradrag for godtgjørelse. Etter departementets syn vil en slik løsning bidra til et riktigere bilde av aksjonærens reelle inntekts- og skatteforhold. Det vil framgå hvor stor del av utbyttet aksjonæren sitter igjen med etter skatt, samtidig som det på aksjonærens hånd framgår at utbyttet er beskattet. Alminnelig inntekt og skatt som vises på selskapets hånd vil også ved denne løsningen være uavhengig av om overskuddet holdes tilbake i selskapet eller deles ut.

       Begge disse alternativene har den svakhet at sum inntekt i skattelisten, og i det annet alternativ også sum skatt der, blir for høy når selskap og aksjonær ses under ett. Dette er imidlertid en konsekvens av at det gjelder skatteplikt for samme inntekt på begges hånd, samtidig som dobbeltbeskatningen ved dette elimineres ved godtgjørelsesmetoden. Departementet ser derfor ikke dobbelt angivelse i skattelistene som noen avgjørende svakhet.

       Det er mye som taler for at det å vise brutto utbytte og skatt før godtgjørelse alt i alt gir den beste presentasjonen i skattelisten, og best reflekterer de reelle forhold, når sammenhengen mellom beskatning av selskap og aksjonær iakttas.

       Departementet viser avslutningsvis til den offentlige debatt som har vært om framleggelsen av skattelistene mer generelt og om forholdet mellom begrepene som ligger til grunn for skattelistene spesielt. Departementet vil på denne bakgrunn be om Stortingets synspunkt på disse spørsmålene. Dersom det er aktuelt å endre reglene, f.eks. vedrørende utbyttebeskatningen, vil departementet legge et slikt alternativ til grunn i skattelistene.

Merknad frå komiteen

       Komiteen er samd i at det er viktig at dei som ønskjer det, får innsyn i resultata av skattesystemet og skatteforvaltninga si verksemd også på individnivå. Det kan vere med på å skape lojalitet til skattesystemet.

       Komiteen sluttar seg til at skattelistene bør reflektere dei inntekts- og formuesomgrep som ligg til grunn for skattlegginga.

       Komiteen er klar over at skattelistene berre kan gi eit forenkla bilete av inntekta og formuen til den einskilde skattytar.

       Fleirtalet i komiteen, alle med unntak av medlemmene frå Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse, er samd med Regjeringa i at mykje taler for at skattebelastninga på utbytte bør komme fram hos aksjonæren, sidan det er han som endeleg oppeber og disponerer inntekta.

       Fleirtalet meiner vidare det er rett at ein i skattelista viser brutto utbytte og skatt før frådrag for godtgjersle, og ber Regjeringa vurdere dette nærare.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er enig i at det fortsatt er viktig at offentligheten har innsyn i resultatene av skattesystemet og skatteforvaltningens virksomhet, også på individnivå.

       Disse medlemmer mener derfor at skattelistene bør reflektere både positive og negative inntekts- og formuesverdier som ligger til grunn for skattelegginga.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at disse medlemmer gikk mot at aksjeutbytte skulle være skattefritt på mottakers hånd. Disse medlemmer vil ikke støtte forslaget om at skatt som er beregnet av selskapets overskudd, også skal oppføres på skattelisten for aksjonærene. Skattereformen avskaffet dobbeltbeskatning av aksjeutbytte. Da kan det ikke være korrekt at utlignet skatt framstilles som dobbel skattlegging, dvs. både på oppgaven for selskapet og for aksjonærene. En slik praksis vil være i strid med det skattesystem som stortingsflertallet har vedtatt.

       Disse medlemmer vil foreslå at i tillegg til nettoinntekt/alminnelig inntekt skal også bruttoinntekt/personinntekt framgå av skattelistene.