7.1  DEPARTEMENTETS FORSLAG

       Skattebetalingsloven av 21. november 1952 nr. 2 har i § 3 annet ledd en bestemmelse om at når arbeidstaker stilles til rådighet for andre, svarer både arbeidsgiver og oppdragstaker for at pliktene og ansvaret etter skattebetalingsloven oppfylles. Bestemmelsen ble tilføyet ved endringslov av 17. desember 1982 nr. 70 for å klargjøre skattebetalingslovens regler ved bl.a. arbeidsutleieforhold.

       Slik skattebetalingsloven § 3 annet ledd annet punktum i dag lyder, pålegges pliktene og ansvaret etter loven også den som oppgir å være arbeidsgiver i saker etter kapittel IV i lov av 27. juli 1956 om utlendingers adgang til riket m.v. (fremmedloven). Bestemmelsen er begrunnet med at en i praksis har hatt en del tilfeller der utenlandske selskaper, i forbindelse med at det søkes arbeidstillatelse, opplyser å være arbeidsgivere også for arbeidstakere som i virkeligheten er ansatt hos andre. Opplysningene om slike gruppeinntak blir sendt skattemyndighetene, som med hjemmel i denne bestemmelse vil kunne legge disse opplysningene til grunn.

       Fremmedloven er med virkning fra 1. januar 1991 opphevet og erstattet av utlendingsloven av 24. juni 1988 nr. 64. Dette medfører at henvisningen i skattebetalingsloven § 3 annet ledd annet punktum ikke lenger er korrekt.

       Den nye utlendingsloven har i § 10 en bestemmelse om gruppearbeidstillatelse, hvoretter arbeidsgivere i riket er gitt anledning til å søke om tillatelse til å ta i arbeid et bestemt antall utenlandske arbeidstakere for tidsbegrenset oppdrag. Departementet foreslår derfor at henvisningen i skattebetalingsloven § 3 annet ledd annet punktum endres til utlendingsloven § 10, jf. vedlagte utkast. Endringen vil ikke representere noen realitetsendring. Den foreslåtte endring bør gis virkning fra utlendingslovens ikrafttredelse den 1. januar 1991.

7.1.1  Merknad frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.