1.1 Sammendrag

       Proposisjonen gjelder lov om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om aksjefond m.v. (aksjefondloven).

       I Ot.prp. nr. 85 (1991-1992) om lov om endringer i visse lover på Finansdepartementets område (EØS-tilpasning) er det lagt til grunn at EØS-avtalen medfører behov for endringer i lov om aksjefond. Departementet viste til at et særskilt forslag som innebærer en generell revisjon av aksjefondloven, allerede var under utarbeidelse, og at de nødvendige endringer ville bli foretatt i denne forbindelse. Det fremmes her forslag til endringer i aksjefondloven som følger av EØS-avtalen, samt enkelte andre justeringer i loven. Som følge av EØS-avtalen fremmes det også forslag om visse endringer i lov 14. juni 1985 nr. 61 om verdipapirhandel (vedrørende enerett til fondsmegling og emisjonskontroll). I tillegg fremmes forslag om visse endringer i lov 7. desember 1956 nr. 1 om Kredittilsynet (vedrørende Norges Banks styrerepresentasjon og av 20. desember 1985 om samordning av lover og forskrifter om visse foretak for kollektiv investering i verdipapirer (investeringsforetak) og EF's rådsdirektiv 88/220 av 22. mars 1988 om endringer i rådsdirektiv 85/611 , er inntatt i vedlegg IX punkt 30 til EØS-avtalen. Direktivenes bestemmelser skal gjelde for avtalepartene fra den dag EØS-avtalen trer i kraft.

       Det er under pkt. 2 i proposisjonen redegjort nærmere for bakgrunnen for lovforslagene. Det vises for øvrig til brev fra finansministeren 9. desember 1993, gjengitt under pkt. 7.5 nedenfor.

1.2 Generelt om aksjefond

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Erik Dalheim, Stein Hamnes, Laila Kaland, Tore Nordtun, Reidar Sandal og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Fremskrittspartiet, Stephen Bråthen, og fra Venstre, Lars Sponheim, har merket seg at Regjeringen senere vil komme tilbake med forslag til endringer av de generelle reglene som begrenser utenlandsk eierskap i norske forvaltningsselskaper. Flertallet viser til at Norge i en overgangsperiode frem til 1. januar 1995 kan opprettholde diskriminerende eierbegrensningsregler, og at Regjeringen senere vil fremme forslag til endringer av aksjefondslovens eierbegrensningsregel samtidig med tilsvarende endringer av den øvrige finanslovgivning.

       Komiteen peker på at lovforslaget i likhet med gjeldende aksjefondlov retter seg mot kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av deltakere. Komiteen forutsetter at departementet følger utviklingen av ulike typer fonds nøye, for å sikre at innskyternes og samfunnets behov for en tilfredsstillende kontroll og tilsyn blir ivaretatt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, og fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, viser til merknader fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst.S.nr.23 (1992-1993) vedrørende EØS-tilpasning av visse lover på Finansdepartementets område.

       Disse medlemmer viser til at forslagene til endringer i aksjefondsloven hovedsakelig er en følge av EØS-avtalen, men at endel forslag ville vært aktuelle uavhengig av EØS-avtalen. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stemte imot EØS-avtalen da den ble behandlet i Stortinget. Disse medlemmer vil derfor også gå imot de forslag til endringer i aksjefondsloven som må ansees som en ren EØS-tilpasning. Forslag som uavhengig av EØS-avtalen ville være fornuftig, vil disse medlemmer støtte.

       Disse medlemmer viser til at Norge etter en overgangsperiode som utløper 1. januar 1995, ikke lenger kan opprettholde eierbegrensningsregler som sikrer norsk eierskap i viktige samfunnsinstitusjoner. Disse medlemmer viser til at Regjeringen senere vil fremme lovforslag som fjerner nordmenns fortrinnsrett som eiere av viktige norske institusjoner av vital betydning for vårt samfunn.

       Disse medlemmer viser til departementets svar på spørsmål nr. 4 datert 7. desember 1993 vedrørende såkalte « Hedge Funds ». Disse medlemmer vil påpeke at det må avklares hvilke lovbestemmelser som fond med lukket krets av personer skal sortere under. Disse medlemmer vil derfor anmode departementet om å foreta en slik vurdering snarest mulig.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse er prinsipielt mot ordninger som skal lokke folk flest til å satse sparepengene sine på aksjemarkedet. Siden Rød Valgallianse prinsipielt er imot hele aksjefondsordningen finner vi det riktig å gå mot det framlagte forslaget til lov om verdipapirfond og de tilhørende endringer i øvrige lover. Det er desto større grunn til å gå imot når store deler av lovforslaget er en følge av EØS-tilpasning. Subsidiært vil dette medlem slutte seg til de merknader og endringsforslag som Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har framlagt. Også de øvrige lovendringsforslag som innebærer EØS-tilpasning, vil dette medlem gå imot. Den eneste delen av Ot.prp. nr. 15 (1993-1994) som dette medlem kan slutte seg til er forslagene til endring av Kredittilsynsloven, bl.a. om at Norges Bank bare skal få delta med en observatør i Kredittilsynets styre.