I Nasjonalbudsjettet 1994 ble det varslet at Regjeringen legger opp til at det med virkning f.o.m. regnskapsåret 1993 innføres adgang til utbetaling av utbytte av statens kapital i Norges Kommunalbank. Det vises også til St.prp. nr. 1 (1993-1994) for Finans- og tolldepartementet. Det ble foreslått inntektsført 100 mill. kroner i utbytte fra Kommunalbanken for regnskapsåret 1993. Det lovforslag som fremmes, er i tråd med opplegget i Nasjonalbudsjettet 1994.

       I 1993 ble det overført 2 mrd. kroner fra Kommunalbankens reservefond til statskassen. Bakgrunnen for denne overføringen var blant annet at bankens egenkapital var ansett å være vesentlig høyere enn nødvendig i forhold til den virksomhet banken driver. De frigjorte midlene ble overført til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond til egenkapitaltiltak, jf. St.prp. nr. 1 (1992-1993) for Næringsdepartementet.

       Kommunalbankens virksomhet reguleres ikke av finansieringsvirksomhetsloven, jf. lovens § 1-3 nr. 1 om at offentlige kredittinstitusjoner ikke omfattes av loven. I henhold til EØS-avtalen vil imidlertid Kommunalbanken anses som kredittinstitusjon. Bl.a. kravet om minimum 8 % kapitaldekning av et risikovektet beregningsgrunnlag vil etter reglene i avtalen bli gjort gjeldende for banken.

       Lån til kommunene har i henhold til de norske kapitaldekningsreglene, fastsatt i forskrift av 22. oktober 1990 nr. 875 , liten risiko. Ved sammenveining av forvaltningskapitalen for beregning av krav til ansvarlig kapital er slike lån gitt en vekt på 20 % i forhold til de kapitalkrav som gjelder for lån til næringslivet generelt.

       Risikovektet beregningsgrunnlag for Kommunalbanken utgjorde i henhold til forskrift om kapitaldekning ved utgangen av 1992 4.860 mill. kroner. En kapitaldekning på 8 % krever dermed en ansvarlig kapital på 388 mill. kroner. Kommunalbankens egenkapital - ekskl. grunnfondet og etter overføringen på 2 mrd. kroner fra reservefondet til statskassen - utgjorde på dette tidspunktet om lag 1,8 mrd. kroner. Banken har derfor en egenkapital som klart overstiger et minimumskrav på 8 %.

       Kommunalbanken har tradisjonelt hatt overskudd som har gitt en god forrentning av egenkapitalen i banken. Regnskapsmessig overskudd i 1991 og 1992 var henholdsvis 382 mill. kroner og 455 mill. kroner. I en situasjon hvor statsbudsjettet viser betydelig underskudd, er det etter departementets oppfatning lite hensiktsmessig forvaltning av statens kapital i Kommunalbanken ikke å kreve utbyttebetaling. På denne bakgrunn er det ønskelig at staten får adgang til å realisere hele eller deler av avkastningen av egenkapitalen i Kommunalbanken i form av utbyttebetaling.

       Utbyttebetaling av statens kapital i Kommunalbanken vil etter departementets syn ikke svekke bankens evne til å gi kommunene lån til gunstig rente. Kommunalbanken låner inn midler med statsgaranti og oppnår dermed en innlånsrente på linje med staten selv. Størrelsen på Kommunalbankens egenkapital vil etter departementets vurdering ikke innvirke på bankens innlånsbetingelser så lenge innlånene skjer med statsgaranti.

       Kommunalbanken og Kommunenes Sentralforbund ble ved brev av 30. september 1993 bedt om eventuelle synspunkter på departementets forslag. Høringsuttalelsene er gjengitt under pkt. 4 i proposisjonen.