1. Innledning

       Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag til endringer i lov av 15. juli 1949 nr. 1 om Norges Kommunalbank. Forslagene til lovendringer er varslet i Nasjonalbudsjettet 1994.

       Lovforslaget går ut på å gi Kongen myndighet til å bestemme at det skal betales utbytte til staten av bankens overskudd. Kommunalbankloven åpner i dag ikke for utbetaling av utbytte.

       I proposisjonen er det under pkt. 2 redegjort nærmere for Kommunalbankens virksomhet, organisering og egenkapital.

       Ved lovendring 4. desember 1992 ble det åpnet for at kapital kan overføres fra Kommunalbankens reservefond til statskassen. Det tilligger Stortinget å fatte vedtak om slik overføring, jf. kommunalbanklovens § 3 tredje ledd.

       Dersom banken blir avviklet, skal det som er igjen av reservefondet og i risikofondene når bankens forpliktelser er dekket og staten har fått grunnfondet tilbake, etter lovens bestemmelse nyttes til beste for kommunene etter vedtak fra Stortinget, jf. kommunalbankloven § 3 annet ledd og § 4 annet ledd.

2. Bakgrunn for forslaget

       I Nasjonalbudsjettet 1994 ble det varslet at Regjeringen legger opp til at det med virkning f.o.m. regnskapsåret 1993 innføres adgang til utbetaling av utbytte av statens kapital i Norges Kommunalbank. Det vises også til St.prp. nr. 1 (1993-1994) for Finans- og tolldepartementet. Det ble foreslått inntektsført 100 mill. kroner i utbytte fra Kommunalbanken for regnskapsåret 1993. Det lovforslag som fremmes, er i tråd med opplegget i Nasjonalbudsjettet 1994.

       I 1993 ble det overført 2 mrd. kroner fra Kommunalbankens reservefond til statskassen. Bakgrunnen for denne overføringen var blant annet at bankens egenkapital var ansett å være vesentlig høyere enn nødvendig i forhold til den virksomhet banken driver. De frigjorte midlene ble overført til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond til egenkapitaltiltak, jf. St.prp. nr. 1 (1992-1993) for Næringsdepartementet.

       Kommunalbankens virksomhet reguleres ikke av finansieringsvirksomhetsloven, jf. lovens § 1-3 nr. 1 om at offentlige kredittinstitusjoner ikke omfattes av loven. I henhold til EØS-avtalen vil imidlertid Kommunalbanken anses som kredittinstitusjon. Bl.a. kravet om minimum 8 % kapitaldekning av et risikovektet beregningsgrunnlag vil etter reglene i avtalen bli gjort gjeldende for banken.

       Lån til kommunene har i henhold til de norske kapitaldekningsreglene, fastsatt i forskrift av 22. oktober 1990 nr. 875 , liten risiko. Ved sammenveining av forvaltningskapitalen for beregning av krav til ansvarlig kapital er slike lån gitt en vekt på 20 % i forhold til de kapitalkrav som gjelder for lån til næringslivet generelt.

       Risikovektet beregningsgrunnlag for Kommunalbanken utgjorde i henhold til forskrift om kapitaldekning ved utgangen av 1992 4.860 mill. kroner. En kapitaldekning på 8 % krever dermed en ansvarlig kapital på 388 mill. kroner. Kommunalbankens egenkapital - ekskl. grunnfondet og etter overføringen på 2 mrd. kroner fra reservefondet til statskassen - utgjorde på dette tidspunktet om lag 1,8 mrd. kroner. Banken har derfor en egenkapital som klart overstiger et minimumskrav på 8 %.

       Kommunalbanken har tradisjonelt hatt overskudd som har gitt en god forrentning av egenkapitalen i banken. Regnskapsmessig overskudd i 1991 og 1992 var henholdsvis 382 mill. kroner og 455 mill. kroner. I en situasjon hvor statsbudsjettet viser betydelig underskudd, er det etter departementets oppfatning lite hensiktsmessig forvaltning av statens kapital i Kommunalbanken ikke å kreve utbyttebetaling. På denne bakgrunn er det ønskelig at staten får adgang til å realisere hele eller deler av avkastningen av egenkapitalen i Kommunalbanken i form av utbyttebetaling.

       Utbyttebetaling av statens kapital i Kommunalbanken vil etter departementets syn ikke svekke bankens evne til å gi kommunene lån til gunstig rente. Kommunalbanken låner inn midler med statsgaranti og oppnår dermed en innlånsrente på linje med staten selv. Størrelsen på Kommunalbankens egenkapital vil etter departementets vurdering ikke innvirke på bankens innlånsbetingelser så lenge innlånene skjer med statsgaranti.

       Kommunalbanken og Kommunenes Sentralforbund ble ved brev av 30. september 1993 bedt om eventuelle synspunkter på departementets forslag. Høringsuttalelsene er gjengitt under pkt. 4 i proposisjonen.

3. Nærmere om departementets vurdering og lovutkast

       Departementet mener at utdeling av utbytte ikke vil svekke grunnlaget for Kommunalbanken til fortsatt å gi kommunene lån til gunstig rente. Det vises for det første til at banken låner inn sine midler med statsgaranti, jf. omtalen i avsnitt 3 ovenfor. Når staten velger få ta ut hele eller deler av den årlige avkastningen av egenkapitalen i form av utbyttebetaling, reduseres bankens egenkapitaloppbygging (akkumulert tilbakeholdt overskudd). Det er etter departementets oppfatning statsgarantien - og ikke egenkapitalens størrelse - som har vært grunnlaget for de lave innlånskostnadene og dermed de gunstige utlånsvilkår som banken har kunnet tilby. Det vises til at bankens resultater har gitt en god avkastning på egenkapitalen. Det er derfor departementets syn at lavere egenkapitaloppbygging enn ellers, som følge av utbyttebetaling, ikke vil nødvendiggjøre høyere utlånsrente i banken enn om hele overskuddet akkumuleres i banken.

       Det foreslås ut fra dette at Kongen kan bestemme at Kommunalbanken skal betale utbytte til staten av overskudd. Departementet legger til grunn at størrelsen på utbyttet av statens kapital fastsettes årlig på grunnlag av Kommunalbankens årsregnskap. Utbetaling av utbytte må ikke overstige overskuddet for det regnskapsår som det betales utbytte for.

       Kompetansen til å beslutte utdeling av utbytte foreslås lagt til Kongen. Det følger av kommunalbankloven § 10 a at Kongen kan sette rammer for bankens utlånsøkning og innvilgninger av lån. I henhold til lovens § 11 er Kongen tillagt myndighet til å fastsette rente, og gir forskrifter om avdragsmåte og avdragstid på bankens utlån. I henhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1990-1991), jf. Finansdepartementets brev 4. januar 1991, ble Kommunalbanken selv gitt anledning til å fastsette utlånsrenten fra og med 1. januar 1991. Det følger videre av lovens § 12 at Kongen (delegert til Finansdepartementet) gir forskrifter om bankens organisasjon og virksomhet og av § 13 at Finansdepartementet fører tilsyn med bankens virksomhet. Departementet legger til grunn at kompetansen til å fastsette utbytte bør ligge hos Kongen i tråd med den øvrige kompetanse Kongen er tillagt i medhold av loven.

       Kommunenes Sentralforbund anfører i brev av 30. september 1993 at kommunalbankloven § 3 kan forstås slik at en vesentlig del av bankens egenkapital kan ses som « kommunenes penger », siden det er forutsatt at overskytende fonds skal brukes til beste for kommunene ved eventuell avvikling av banken. Departementet vil vise til at bestemmelsen er gitt i lovs form, og at den således kan endres av Stortinget på samme måte. Overføring av midler i form av utbyttebetaling innebærer ingen inngripen i ervervede rettigheter. Tilsvarende spørsmål har tidligere vært forelagt Justisdepartementet. Justisdepartementet deler Finansdepartementets syn. Det vises for øvrig også til omtale i Ot.prp. nr. 7 (1992-1993) s. 5 spalte 2 av tilsvarende spørsmål, jf. også Innst.O.nr.24 (1992-1993) s. 3 spalte 1.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Erik Dalheim, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Reidar Sandal og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Fremskrittspartiet, Stephen Bråthen, og fra Venstre, Lars Sponheim viser til at Kommunalbankens kapitaldekning er meget god, og at det regnskapsmessige overskudd i 1992 utgjorde 455 mill. kroner.

       I en situasjon med betydelige underskudd på statsbudsjettet, er det etter flertallets oppfatning lite hensiktsmessig forvaltning av statens kapital i Kommunalbanken å ikke kreve utbyttebetaling. Kommunalbankens innlån med statsgaranti vil fortsatt sikre banken innlånsrente på linje med staten selv. Spørsmålet om utbyttebetaling vil etter flertallets oppfatning således ikke svekke bankens evne til å gi kommunene lån til gunstig rente.

       Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag til endring i lov av 15. juli 1949 nr. 1 om Norges Kommunalbank, § 5 første ledd og § 5 nytt annet ledd.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, og fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, vil peke på at Kommunalbanken er en nødvendig og viktig del av det norske statsbanksystemet. For alle statsbanker inkludert Kommunalbanken garanterer staten for de lån banken tar opp. Denne garantien skal gis uten provisjon fra statens side.

       Disse medlemmer viser til at Norges Kommunalbank drives etter Lov av 15. juli 1949 nr. 1 . Grunnlaget for bankens drift må være at de styrende organer i banken skal oppnå best mulig drift innenfor bankens formål. Overskudd i driften må brukes til rimeligere lånevilkår for kommuner, fylkeskommuner m.v., samtidig som en konsoliderer bankens egenkapital og sikrer en framtidsrettet drift. Disse medlemmer viser til § 3 i lov om Norges Kommunalbank, der det framgår at fondsoppbygging utover grunnfondet skal brukes til beste for kommunene ved eventuell opphevelse av banken. Både Kommunenes Sentralforbund og Kommunalbankens styre påpeker at departementets forslag om statlig utbytte står i motsetning til denne lovbestemmelse.

       Disse medlemmer vil påpeke at gjennom Regjeringens forslag om å gi Kongen myndighet til å bestemme at det skal betales utbytte til staten av bankens overskudd, innføres ett nytt prinsipp. Dette vil svekke bankens interesse for god drift.

       Disse medlemmer vil understreke at dersom bankens overskudd er større enn det som er nødvendig for å sikre egenkapitalen, bør lånebetingelsene overfor bankens kunder gjøres rimeligere.

       Når det er et politisk mål å opprettholde Kommunalbanken som en viktig del av statsbanksystemet, er det ulogisk å trekke inn utbytte fra kommunen til staten på denne måten. Dette må være en del av det ordinære økonomiske mellomværende mellom stat, fylke og kommune. For dyre lånevilkår fra Kommunalbanken gir behov for økte rammetilskott fra staten til kommunene.

       Disse medlemmer vil understreke at det ikke er riktig og i samsvar med de politiske mål for statsbanksystemet at Kommunalbanken utvikler seg i retning av en ordinær forretningsbank.

       På denne bakgrunn går disse medlemmer mot den foreslåtte endring av § 5 i Lov av 15. juli 1949 nr. 1 om Norges Kommunalbank.

       Disse medlemmer ber om at Regjeringen legger fram klare retningslinjer for Kommunalbankens framtidige oppgaver, mål og rammebetingelser, slik at det kan skapes ro og stabilitet som grunnlag for planlegging av bankens drift.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil vise til at Syse-regjeringen i Ot.prp. nr. 4 (1990-1991) foreslo å omdanne Kommunalbanken til et aksjeselskap. Disse medlemmer vil videre vise til at dette forslaget også ble tatt opp i Dok.nr.8:11 (1990-1991) fra Johan C. Løken, Arne Skauge og Anders Sjaastad og at Gudmund Restad og Odd Holten i Dok.nr.8:14 (1990-1991) foreslo å gjøre Kommunalbanken om til et statlig aksjeselskap.

       Disse medlemmer vil vise til at forslagsstillerne i Dok.nr.8:14 (1990-1991) begrunnet sitt forslag slik:

       Disse medlemmer mener det fortsatt er behov for å gi Kommunalbanken denne friere stilling som aksjeselskapsformen gir, og vil derfor fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en omdanning av Kommunalbanken til aksjeselskap etter de retningslinjer som ble gitt i Ot.prp. nr. 5 (1990-1991) . »

       Disse medlemmer mener Regjeringens forslag om at Kommunalbanken skal betale utbytte er et skritt i retning av en ordinær aksjeselskapsform, og vil derfor støtte Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil også gjøre oppmerksom på at rammebetingelsene for Kommunalbanken er endret vesentlig i løpet av kort tid. I denne forbindelse viser disse medlemmer til at komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti gikk imot vedtaket om å inndra 2 mrd. kroner av Kommunalbankens egenkapital, jf. Innst.O.nr.24 (1992-1993), s. 3.

4. Økonomiske og administrative konsekvenser

       Forslaget antas ikke å ha administrative konsekvenser.

       Et uttak av utbytte på 100 mill. kroner ved fastsettelsen av Kommunalbankens regnskap for 1993 vil isolert sett øke statens inntekter på statsbudsjettet for 1994 med tilsvarende beløp. For Kommunalbanken vil utbetaling av utbytte innebære at overføringen til reservefondet ved regnskapsavslutningen for 1993 isolert sett reduseres med samme beløp.

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.6 Tillegg nr. 1 (1993-1994) og har for øvrig ingen merknader.

5. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet:

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en omdanning av Kommunalbanken til aksjeselskap etter de retningslinjer som ble gitt i Ot.prp. nr. 5 (1990-1991) .

6. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til proposisjonen og til det som er sagt foran og rår Odelstinget til å gjøre slikt

       I lov av 15. juli 1949 nr. 1 om Norges Kommunalbank gjøres følgende endringer:

§ 5 første ledd skal lyde:

       Overskott på bankens drift etter at utbytte er utbetalt etter annet ledd og renter av grunnfondet er dekket, legges ved regnskapsårets slutt til reservefondet. Er noe av grunnfondet tidligere brukt til dekning av driftsunderskott, skal overskottet først nyttes til å føre tilbake det som er brukt av grunnfondet.

§ 5 nytt annet ledd skal lyde:

       Kongen kan bestemme at banken skal betale utbytte til staten av overskottet etter det fastsatte resultatregnskap for siste regnskapsår.

Tidligere § 5 annet og tredje ledd blir nytt tredje og fjerde ledd.

       Loven trer i kraft straks.