1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Gorm Kjernli, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, lederen Ola Borten Moe, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til at St.meld. nr. 1 (2007-2008) Nasjonalbudsjettet for 2008, og St.prp. nr. 1 (2007-2008) statsbudsjettet medregnet folketrygden, ble lagt frem av regjeringen Stoltenberg II den 5. oktober 2007. Komiteen viser videre til at regjeringen Stoltenberg II den 2. november 2007 la fram fire tilleggsproposisjoner og den 9. november 2007 la fram tre tilleggsproposisjoner. Kapitler og romertallsvedtak i St.prp. nr. 1 (2006-2007) ble fordelt til næringskomiteen i henhold til Innst. S. nr. 2 (2007-2008), og referat fra stortingsmøte 6. november 2007 og 13. november 2007.

Komiteen viser videre til at Stortinget den 19. juni 1997, ved behandlingen av Innst. S. nr. 243 (1996-1997), vedtok at bevilgningsreglementet og forretningsordenen for Stortinget skulle endres i forbindelse med den nye budsjettreformen.

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2008 under de rammer og kapitler som er fordelt til komiteen, jf. Innst. S. nr. 2 (2007-2008). Avgifter i matforvaltningen, kap. 5576 post 70, ble imidlertid vedtatt i forbindelse med Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008).

Følgende rammeområder er behandlet av nærings­komiteen:

• – Rammeområde 9: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og handelsdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

• – Rammeområde 10: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Fiskeri- og kystdepartementet.

• – Rammeområde 11: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Landbruks- og matdepartementet.

Komiteen viser til at rammeforslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble vedtatt i Stortinget 27. november 2007. Det vises for øvrig til de ulike avsnitt i innstillingen som omhandler de rammeområder næringskomiteen har ansvar for.

2. Nærings- og handelsdepartementet og fornyings- og administrasjons­departementet (rammeområde 9)

2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1
Utgifter i hele kroner
Nærings- og handelsdepartementet
900		Nærings- og handelsdepartementet	240 023 000
	1	Driftsutgifter	151 223 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	41 500 000
	23	Forenklingstiltak, kan overføres	10 000 000
	70	Tilskudd til internasjonale organisasjoner	24 300 000
	72	Tilskudd til beredskapsordninger	3 000 000
	73	Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan overføres	10 000 000
901		Styret for det industrielle rettsvern	185 000 000
	1	Driftsutgifter	185 000 000
902		Justervesenet	79 400 000
	1	Driftsutgifter	77 600 000
	21	Spesielle driftsutgifter	1 800 000
903		Norsk Akkreditering	21 200 000
	1	Driftsutgifter	21 200 000
904		Brønnøysundregistrene	296 400 000
	1	Driftsutgifter	219 200 000
	22	Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres	77 200 000
905		Norges geologiske undersøkelse	162 700 000
	1	Driftsutgifter	122 400 000
	21	Spesielle driftsutgifter	40 300 000
906		Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard	21 600 000
	1	Driftsutgifter	11 600 000
	30	Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres	10 000 000
907		Sjøfartsdirektoratet	291 500 000
	1	Driftsutgifter	258 000 000
	22	Flytteutgifter, kan overføres	18 500 000
	72	Tilskudd til NOx-tiltak, kan overføres	15 000 000
908		Skipsregistrene	16 400 000
	1	Driftsutgifter	16 400 000
909		Tiltak for sysselsetting av sjøfolk	1 710 000 000
	73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning	1 710 000 000
912		Bedriftsrettet informasjonsformidling	16 500 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	1 500 000
	70	Tilskudd	15 000 000
913		Standardisering	26 000 000
	70	Tilskudd	26 000 000
922		Romvirksomhet	478 900 000
	50	Norsk Romsenter	37 000 000
	70	Kontingent i European Space Agency (ESA)	109 700 000
	71	Internasjonal romvirksomhet	295 600 000
	72	Nasjonale følgemidler, kan overføres	36 600 000
924		Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer	68 500 000
	70	Tilskudd, kan overføres	68 500 000
929		Norsk Designråd	25 000 000
	70	Tilskudd	25 000 000
931		Miljøtiltak	21 000 000
	70	Tilskudd, kan overføres	21 000 000
934		Internasjonaliseringstiltak	57 200 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	15 000 000
	73	Støtte ved kapitalvareeksport	42 200 000
937		Svalbard Reiseliv AS	2 000 000
	71	Tilskudd	2 000 000
938		Omstillingstiltak	1 000 000
	71	Omstillingstilskudd til Sør-Varanger, kan overføres	1 000 000
950		Forvaltning av statlig eierskap	10 764 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	10 764 000
953		Kings Bay AS	25 000 000
	70	Tilskudd	25 000 000
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
1550		Konkurransetilsynet	84 209 000
	1	Driftsutgifter	79 209 000
	23	Klagenemnda for offentlige anskaffelser	5 000 000
Statsbankene
2421		Innovasjon Norge	1 186 600 000
	50	Innovasjon - prosjekter, fond	131 000 000
	51	Tapsfond, såkornkapitalfond	10 000 000
	70	Bedriftsutvikling og administrasjon	412 000 000
	71	Nettverk, profilering og reiseliv - programmer, kan overføres	355 000 000
	72	Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres	250 000 000
	78	Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond	3 600 000
	79	Maritim utvikling, kan overføres	25 000 000
		Sum utgifter rammeområde 9	5 026 896 000
Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
3900		Nærings- og handelsdepartementet	101 000
	2	Ymse inntekter	101 000
3901		Styret for det industrielle rettsvern	186 000 000
	1	Patentavgifter	120 000 000
	2	Varemerkeavgifter	50 000 000
	3	Mønsteravgifter	3 700 000
	4	Forskjellige avgifter	3 500 000
	5	Inntekt av informasjonstjenester	8 700 000
	6	Diverse inntekter	100 000
3902		Justervesenet	52 200 000
	1	Justergebyrer	42 500 000
	3	Kontroll- og godkjenningsgebyr	7 900 000
	4	Oppdragsinntekter	1 800 000
3903		Norsk Akkreditering	17 000 000
	1	Gebyrinntekter og andre inntekter	17 000 000
3904		Brønnøysundregistrene	427 300 000
	1	Gebyrinntekter	410 200 000
	2	Oppdragsinntekter og andre inntekter	17 000 000
	3	Inntekter knyttet til forvaltning av Altinn-løsningen	100 000
3905		Norges geologiske undersøkelse	40 300 000
	1	Oppdragsinntekter	10 400 000
	2	Tilskudd til samfinansieringsprosjekter	29 900 000
3906		Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard	2 200 000
	1	Leie av bergrettigheter og eiendommer	200 000
	2	Behandlingsgebyr, bergrettigheter og konsesjoner	2 000 000
3907		Sjøfartsdirektoratet	166 100 000
	1	Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR	116 800 000
	2	Maritime personellsertifikater	9 700 000
	3	Diverse inntekter	4 100 000
	4	Gebyrer for skip i NIS	35 500 000
3908		Skipsregistrene	15 500 000
	1	Gebyrer NOR	10 400 000
	2	Gebyrer NIS	5 100 000
3939		Støtte til skipsbygging	14 000 000
	52	Tilbakeføring fra fond for en begrenset ordning for støtte ved skipskontrakter	14 000 000
3954		Pensjonsfond for tidligere ansatte ved Sydvaranger ASA	40 000 000
	70	Tilbakeføring av tilskudd til pensjoner for tidligere ansatte	40 000 000
3961		Selskaper under NHDs forvaltning	65 095 000
	70	Garantiprovisjon, Statkraft SF	65 095 000
4550		Konkurransetilsynet	201 000
	2	Ymse inntekter	201 000
5325		Innovasjon Norge	43 300 000
	50	Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning	5 000 000
	70	Låne- og garantiprovisjoner	38 300 000
Renter og utbytte mv.
5612		Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S	22 500 000
	80	Renter	22 500 000
		Sum inntekter rammeområde 9	1 091 797 000
		Netto rammeområde 9	3 935 099 000

Rammeområde 9

(Næring)

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 900 postene 1 og 21	kap. 3900 post 2
kap. 901 post 1	kap. 3901 postene 1, 2 og 6
kap. 902 post 1	kap. 3902 postene 1 og 3
kap. 902 post 21	kap. 3902 post 4
kap. 903 post 1	kap. 3903 post 1
kap. 904 post 1	kap. 3904 post 2
kap. 904 post 22	kap. 3904 post 3
kap. 905 post 21	kap. 3905 postene 1 og 2
kap. 907 postene 1 og 22	kap. 3907 postene 1 og 3

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

IV

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan utgiftsføre utbetalinger knyttet til utførte pålagte miljøtiltak etter virksomheten i Raufoss ASA innenfor gitt garantiramme på 90 mill. kroner uten bevilgning under kap. 960 Raufoss ASA, post 71 Refusjon for miljøtiltak.

V

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan:

• 1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
907		Sjøfartsdirektoratet
	72	Tilskudd til NOx-tiltak, kan overføres	20 mill. kroner
2421		Innovasjon Norge
	72	Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres	100 mill. kroner

• 2. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2008. Fullmakten har som forutsetning at:

• • a) Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2008 kan gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalvarer og skip til de gunstigste rentevilkår og kredittider som OECD (Arrangement on Officially Supported Export Credits) tillater.

  • b) Eksportfinans ASAs innlånspraksis for ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.

VI

Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning i forbindelse med kjøp av utredninger og lignende

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

VII

Garantifullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 220 mill. kroner.

VIII

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan:

• 1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 700 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.

• 2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordning for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

IX

Utlånsfullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på inntil 300 mill. kroner.

X

Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:

• 1. selge andeler i selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper.

• 2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler i nye selskaper.

XI

Fullmakt til bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.

XII

Endring i statlige eierposter

Følgende fullmakter gitt av Stortinget til Nærings- og handelsdepartementet, oppheves:

• 1. fullmakt til å redusere statens eierandel i Cermaq ASA ned mot 34 pst. gjennom salg av aksjer.

• 2. fullmakt til å redusere statens eierandel i Telenor ASA ned mot 51 pst. gjennom salg av aksjer.

2.2 Rammevedtak rammeområde 9

Ved Stortingets vedtak av 27. november 2007 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr 3 935 099 000. Dette er likt med framlegget fra regjeringen Stoltenberg II i St.prp. nr. 1 (2007-2008).

2.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

2.3.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Næringsvirksomhet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at målet for Regjeringens næringspolitikk er at vi skal ha størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. Arbeid til alle er hovedmålet i den økonomiske politikken, og dette gir grunnlag for verdiskaping og fordeling.

Flertallet viser til at det etter 2 år med rød-grønn regjering går svært godt i norsk næringsliv. Aldri har flere vært i arbeid her i landet enn nå. Arbeidsledigheten er på sitt laveste nivå på 20 år. Flertallet er glad for at Regjeringen gjennom sitt budsjettforslag legger til rette for at denne gode utviklingen vil kunne fortsette også neste år.

Flertallet legger vekt på at det føres en ansvarlig økonomisk politikk i tråd med handlingsregelen for å sikre en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi, og at næringslivet får stabile, gode og forutsigbare rammebetingelser. Flertallet vektlegger fokus på miljø, klimautfordringer og bærekraftig utvikling i næringspolitikken.

Regjeringen fører en aktiv næringspolitikk, og også i dette forslaget til statsbudsjett er det en offensiv satsing på næringspolitikk. Med dette legges grunnlaget for framtidas arbeidsplasser, noe flertallet slutter seg til. I tråd med Soria Moria-erklæringen satses det på områder hvor Norge har særlige fortrinn, som marin og maritim sektor, reiseliv, miljø og energi. Flertallet støtter arbeidet med å utarbeide nasjonale strategier for disse næringsområdene, og er tilfreds med at dette følges opp med bevilgninger i budsjettet. Flertallet støtter Regjeringens visjon om at Norge skal være en verdensledende maritim nasjon. De norske maritime næringene skal levere de mest nyskapende og miljøvennlige løsningene for framtiden. Flertallet viser til at Regjeringens maritime strategi underbygges ved bevilgninger på til sammen 252 mill. kroner til forsknings-, innovasjons- og kompetansetiltak i den maritime sektor, en økning på 100 mill. kroner fra 2007. Strategien inneholder også mål om at Norge skal være verdensledende på maritim kompetanse og maritim forskning og innovasjon. I tillegg vil Regjeringen arbeide for at norsk nærskipsfart skal bli et mer miljøvennlig og konkurransedyktig alternativ til veitransporten, slik at mer gods kan fraktes med skip.

Flertallet er glad for at nettolønnsordningen for sjøfolk videreføres, og at man nå får på plass en rederiskattordning etter europeisk modell.

Den historisk høye satsingen på reiseliv i budsjettet gir, etter flertallets oppfatning, gode forutsetninger for å lykkes med målsettingen om at Norge skal ta sin del av den internasjonale veksten innen reiseliv. Flertallet viser til at Regjeringen jobber med en reiselivsstrategi i nær dialog med næringen. Denne skal legges fram i løpet av kort tid.

Målet er at Norge skal bli en av de ledende innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder der vi har fortrinn. For å nå dette målet må det satses på innovasjon og nyskaping. Flertallet viser til at selv om ansvaret og drivkraften for innovasjonsprosessene må ligge i den enkelte bedrift, må vi gjennom næringspolitikken legge til rette for innovasjon i næringslivet. Flertallet ønsker derfor en ny og mer offensiv innovasjonspolitikk velkommen, og ser fram til den varslede innovasjonsmeldingen som kommer i 2008.

Innovasjon Norge er vårt fremste virkemiddel for å fremme innovasjon, internasjonalisering og profilering av Norge, og flertallet støtter videreføringen av den kraftige satsingen på Innovasjon Norge i neste års budsjett. Flertallet er tilfreds med at det etableres et nytt statlig investeringsfond med en egenkapital på 2,2 mrd. kroner som skal tilby langsiktig og risikovillig kapital til konkurransedyktige prosjekter.

Flertallet viser til at en sentral del av næringspolitikken er å bidra til omstilling. Når hjørnesteinbedrifter forsvinner, skal storsamfunnet stille opp. Flertallet viser til at Regjeringen om kort tid vil legge fram en omstillingslov som kan forebygge og redusere negative virkninger ved bedriftsnedleggelser.

Næringslivets største konkurransefortrinn er den norske humankapitalen, og vi må bygge videre på dette fortrinnet og sikre næringslivet tilstrekkelig tilgang på arbeidskraft.

Et høyt kunnskapsnivå er en forutsetning for velferd og verdiskaping i samfunnet. Flertallet viser til at forskning og utvikling prioriteres av Regjeringen, gjennom en kraftig økning av bevilgningen til næringsrettet forskning. Målet om å øke den samlede forsk­ningsinnsatsen i Norge til 3 pst. av BNP innen 2010 står fast, hvorav det offentlige skal stå for 1 pst. og næringslivet 2 pst. En sentral utfordring i denne sammenheng er å stimulere til og utløse næringslivets egen forskningsinnsats.

Flertallet støtter Regjeringens målsetting om at selskaper med statlig eierandel skal bidra til økt privat deltakelse i forskning og utvikling i Norge.

Flertallet er opptatt av at staten skal være en aktiv eier, og er tilfreds med at vi har fått på plass en tydelig eierskapspolitikk. De gode tidene i næringslivet bidrar med økte inntekter til fellesskapet gjennom det statlige eierskapet. Flertallet minner om at dette bidrar til å finansiere felles velferdsgoder som barnehager, skoler og eldreomsorg.

Flertallet understreker viktigheten av at Norge fortsatt må utdanne bergingeniører, og viser i den sammenheng til de utfordringene Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU har med å utdanne tilstrekkelig mange bergingeniører til å møte framtidas behov.

Norge skal være et godt land å drive næringsvirksomhet i, og flertallet vektlegger at det arbeides videre med å legge til rette for et godt og fleksibelt virkemiddelapparat som ikke oppfattes som et byråkratisk hinder for næringslivet.

Flertallet mener konkurranse er bra på de områder der markedet fungerer og er til gagn for forbrukerne. Konkurranse er likevel ikke løsningen på alle spørsmål, og konkurranse for konkurransens skyld har liten hensikt. Flertallet mener de grunnleggende velferdsområdene som helse, omsorg, utdanning og grunnleggende infrastruktur i all hovedsak skal bygge på fellesskapsløsninger.

Flertallet viser til at Regjeringen vurderer å gjøre endringer i konkurranseloven § 21. Bakgrunnen for vurderingene er et ønske om å tydeliggjøre håndteringen av foretakssammenslutninger i saker som har prinsipiell eller stor samfunnsmessig verdi. Flertallet er opptatt av at det må være mulig å omgjøre Konkurransetilsynets vedtak dersom andre viktige samfunnshensyn taler for det. Flertallet imøteser Regjeringens anbefalinger i denne forbindelse.

Flertallet er opptatt av innsats mot konkurransekriminalitet som ulovlig prissamarbeid. Slik kriminalitet gir store kostnader for samfunnet, som kunne vært unngått. Flertallet er derfor glad for at Regjeringa ber Konkurransetilsynet øke innsatsen med å avdekke konkurransekriminalitet.

2.3.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets næringspolitikk som bygger på at alle bransjer i utgangspunktet skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse som gir gode samfunnsmessige løsninger. En betydelig reduksjon av skatte- og avgiftstrykket, deregulering og konkurranseutsetting av fellesskapets oppgaver vil ha en dynamisk effekt på norsk økonomi. Disse medlemmer legger i dette næringsbudsjettet opp til en aktiv og målrettet næringspolitikk for å møte utfordringene i en skjerpet global konkurranse, det skal satses målrettet og langsiktig på områder der Norge har særlige forutsetninger, så som biomarin, energi, offshore, maritim og reiselivssektoren. Disse medlemmer legger til grunn en aktiv næringspolitikk med en sterkere satsing på ulike innovasjonsordninger, eksportrettet virksomhet, turistmarkedsføring, forsk­nings- og utviklingskontrakter og fondskonstruksjoner.

Disse medlemmer vil minne om Fremskrittspartiets forslag fremmet i eierskapsmeldingen om å opprette et infrastrukturfond av betydelig størrelse for å sikre en konkurransedyktig infrastruktur. Dette er en forutsetning for at bedrifter skal kunne utvikle seg og skape arbeidsplasser i noen større omfang over hele landet. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av å legge til rette for en virksom konkurranse i markedet gjennom en klar konkurranselovgivning, og at Konkurransetilsynet gis rammevilkår som gjør det mulig å effektivt håndheve regelverket.

Disse medlemmer avviser Regjeringens forslag om å svekke Konkurransetilsynets myndighet gjennom at mulighetene for politisk overprøving styrkes.

Disse medlemmer ser med bekymring på den manglende risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv, og mener Regjeringens innsats på dette området er svak og sterkt rammer muligheten for utvikling av bedrifter fra idé til produksjon. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om en betydelig styrking av Argentum fondsinvesteringer og forslag om opprettelse av nye fond for å styrke risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv. Disse medlemmer stiller seg uforstående til viktigheten av at det offentlige skal spare store beløp investert i utlandet når det er behov for kapital til investeringer i Norge som vil skape grunnlag for videre vekst.

Disse medlemmer mener Fremskrittspartiets budsjett for 2008 vil synliggjøre en politikk hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2008, der det foreslås flere forslag som stimulerer til økt verdiskaping, bl.a. følgende:

Satsingsområder for næringslivet	(mill.)
Satsing på Ungt Entreprenørskap	10
Innovasjon Norge - Nettverk, profilering og reiseliv	25
Innovasjon Norge - Forsknings- og utviklingskontrakter	25
Øke avskrivningssatsen for saldogruppe d) maskiner til 25%	450
Økt fondskapital i Fondet for forskning og nyskaping	34 000
Økt egenkapital i Argentum	2 500
Rassikring	16
Omstillingsstøtte til landbruket	1 000
Reduserte gebyrer og avgifter	103
Økt fiskerfradrag til 160000 kr	150
Økt ramme for GIEK til 60 mrd. kroner
Økt fondskapital i Fond for fornybar energi	10 000
Thorium-forskning	10 000
Gå imot grunnlovsstridig skatteinnkreving av rederienes egenkapital	1 400

I tillegg vises det til en rekke forslag i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2008 på skatte- og avgiftsområdet, som vil bedre rammebetingelsene for næringsdrivende.

2.3.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til rette for vekst, er den beste garantien for å oppnå felles velferd. Næringspolitikken må stimulere til omstilling, og den må tilby konkurransedyktige rammebetingelser med våre naboland. Økt satsing på forskning og utvikling, bedre infrastruktur, styrking av forenklingsarbeidet, gode handelsavtaler og konkurransedyktige skattebetingelser er sentrale elementer for å oppnå økt vekst. I Budsjett-innst. S. I (2007-2008) legger Høyre frem en rekke forslag som vil legge et godt grunnlag for nye arbeidsplasser og fortsatt god vekst i økonomien.

En fremtidsrettet næringspolitikk
Økt forskningsinnsats inklusiv næringsrettet FoU	707 mill. kr
Infrastruktur (veibygging og kollektivsatsing)	460 mill. kr
Reiseliv	30 mill. kr
Lavere formuesskatt på privat kapital investert i norske bedrifter. Gå imot Regjeringens forslag om redusert aksjerabatt	560 mill. kr
Øke avskrivingssats for maskiner med 5 prosentpoeng for investeringer med påvist miljøeffekt eller økt energieffektivisering	200 mill. kr
NOX, fiskebåt og cruise, fritak for avgift	120 mill. kr
Ikke økt trygdeavgift for selvstendig næringsdrivende	95 mill. kr
Forbedrede overgangsregler for rederiene	600 mill. kr
Konkurransetilsynet/KOFA	8 mill. kr
31 forslag som øker arbeidstilbudet

Disse medlemmer viser til at det går bra i norsk økonomi og at næringslivet er inne i en høykonjunktur, men merker seg at dette verken er et resultat av Regjeringens næringspolitikk eller finanspolitikk.

Disse medlemmer opprettholder sin kritikk fra tidligere budsjetter om at Regjeringen ikke ser ut til å ta på alvor det høye presset norsk økonomi er under. Regjeringen legger opp til et ekspansivt budsjettopplegg som vil bidra til økt press på renten. Dette vil øke presset på kronekursen og svekke norske bedrifters konkurransedyktighet. Dollarkursen mot norske kroner er på sitt laveste nivå siden starten av 1980-tallet. Disse medlemmer kan ikke støtte et opplegg som svekker norske arbeidsplasser og som til slutt vil gi seg utslag i svekket velferd for den enkelte. Erfaringene fra perioden 2002/2003 hvor store deler av det konkurranseutsatte næringsliv kom under press som følge av høy rente og høy kronekurs, viser at den økonomiske politikken er avgjørende for næringslivet. Disse medlemmer viser derfor til det samlede opplegget til Høyre i Budsjett-innst. S. I (2007-2008) som innebærer at det brukes 1,6 mrd. kroner mindre fra Statens pensjonsfond - Utland, og at det foretas en omprioritering av penger innenfor budsjettrammen til mindre ekspansive områder. Innenfor den økte rammen gis det også skattelettelser som vil stimulere tilbudssiden.

Disse medlemmer mener at Regjeringen svekker verdiskapingen og arbeidsplassene når den også neste år øker skatten på privat kapital som investeres i norske bedrifter. Forslaget om å fjerne den såkalte aksjerabatten rammer familieeide og privat eide bedrifter. Disse medlemmer vil også peke på at Regjeringen gjør svært lite for å bedre tilgangen på arbeidskraft. Mangelen på arbeidskraft bremser veksten og presser opp bedriftenes kostnader. I sitt alternative budsjett fremmer derfor Høyre en rekke forslag som vil øke arbeidstilbudet både gjennom å gjøre det mer lønnsomt å arbeide, gjennom å hjelpe mennesker som helt eller delvis er trygdet tilbake til arbeidslivet og gjennom å øke muligheten for arbeidsinnvandring.

Forskning

Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer at Regjeringen fortsetter "hvileskjæret" på forsk­ning, og at dette bryter med den brede politiske enigheten om opptrapping av den totale nasjonale forskningsinnsats til 3 pst. av BNP. Forsknings- og utviklingskontrakter i regi av Innovasjon Norge er, sammen med SkatteFUNN-ordningen, viktige bidrag for å øke forskningen i bedriftene. Disse medlemmer ønsker å styrke forsknings- og utviklingskontrakter med 75 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) hvor Høyres medlemmer foreslår å styrke Forskningsfondet med 20 mrd. kroner og å øke forskningsbevilgningene med 709 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at SkatteFUNN-ordningen har vist seg å være en god og ubyråkratisk ordning som bidrar til økt forskning og utvikling på bedriftsnivå, særlig i mindre bedrifter. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S nr. 1 (2007-2008) der Høyre foreslår at Regjeringens endring av timesatser og totale rammer fra inneværende budsjett blir reversert.

Eierskap

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til egne merknader i Innst. S. nr. 163 (2006-2007) (Eierskapsmeldingen) og deler ikke regjeringspartienes virkelighetsoppfatning av regjeringen Stoltenberg IIs forvaltning av det statlige eierskapet. Listen over uheldige enkeltepisoder i forvaltningen av eierskapet de to siste årene er lang og skaper et mønster med uforutsigbare og tilfeldige handlinger som svekker tilliten til staten som eier. Disse medlemmer merker seg at børsdirektøren advarer mot statsrabatt på Oslo Børs. Disse medlemmer opplever holdningen i næringslivet som klart negativ til Regjeringens eierskapspolitikk, det være seg oppkjøp i StatoilHydro, oppkjøp i Aker Holding eller opprettelse av et nytt investeringsfond. Mye tyder på at Regjeringen er i ferd med å undergrave tilliten til staten som eier i næringslivet. Disse medlemmer vil understreke betydningen av stabilitet i utøvelsen av eierskapet og at det er et samlet norsk næringsliv som taper på Regjeringens og regjeringspartienes mange uforutsigbare uttalelser og handlinger. Regjeringen foreslår å opprette et nytt statlig investeringsfond på 2,2 mrd. kroner med formål å gjøre direkte investeringer i norske bedrifter. Disse medlemmer viser til at Regjeringen øker det statlige eierskapet på bekostning av det private eierskapet. I Innst. S. nr. 163 (2006-2007) slår et flertall, bortsett fra Fremskrittspartiet, fast at det samlet sett ikke er mangel på kapital i norsk næringsliv, og disse medlemmer mener det fortsatt er situasjonen på de områdene som det foreslåtte fondet skal dekke. Disse medlemmer etterlyser også en vurdering av kapitalsituasjonen i de ulike såkornfondene og Argentum, og er av den oppfatning at det vil være mer hensiktsmessig å utvide disse ordningene fremfor å etablere et fond for direkteinvesteringer.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot forslaget om å opprette et statlig investeringsfond og prioriterer heller en styrking av Forskningsfondet med totalt 20 mrd. kroner.

Reiseliv

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at reiselivsnæringen er en stor og viktig næring, og bidrar med mange fremtidsrettede arbeidsplasser over hele landet. Reiseliv er en global bransje som er i sterk vekst. For at Norge skal få sin del av veksten, er det viktig at vi er synlige i utlandet. Disse medlemmer ønsker å videreføre veksten ved å øke profileringen av Norge til 245 mill. kroner, som er 30 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag. 5 mill. kroner av økningen skal øremerkes nordområdene. Disse medlemmer viser til at NOx-avgiften rammer turistnæringen fordi cruiseskipene unngår norske havner for å slippe avgiften. Av hensyn til turistnæringen foreslår derfor Høyre å frita cruisenæringen for avgiften første halvår i påvente av at Regjeringen i samarbeid med næringene skal finne en løsning.

Maritimt næringsliv

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at norsk sjøfartsnæring er global og konkurranseutsatt. Norge må ha konkurransedyktige rammebetingelser for å ha en norsk sjøfartsnæring i fremtiden.

Regjeringens forslag til overgangsordning til nytt rederibeskatningssystem der 14 mrd. kroner skal kreves inn, vil svekke investeringskapasiteten til rederiene med et beløp som er flere ganger større enn selve kravet. Særlig er offshorerederier langs norskekysten utsatt. Den reduserte investeringskapasiteten vil få store konsekvenser for en rekke tilknyttede virksomheter. Den maritime klynge i Norge som er beregnet til å sysselsette 100 000 mennesker, blir dermed direkte berørt av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer merker seg at det fra næringen blir hevdet at ingen rederiforetak ville valgt den norske rederiskatteordningen av 1996 dersom man hadde vært klar over at skattefritaket skulle bli opphevet i 2007, samt at mange av foretakene ville ha fått lavere skattebelastning dersom man hadde stått under helt ordinær selskapsbeskatning. Dette bekrefter at den foreslåtte overgangsordning er et grunnleggende tillitsbrudd og illustrerer mangelen på forutsigbarhet i den rød-grønne regjeringens næringspolitikk.

Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008) der det blir avsatt 600 mill. kroner til en forbedret overgangsordning.

Kompetansemodellen er en modell som gir støtte til maritimt utdannet mannskap i nøkkelstillinger som innebærer at alt mannskap i offshoreflåten som er flagget i NOR, er omfattet av modellen. Disse medlemmer vil erstatte dagens nettolønnsordning og refusjonsordning som er mindre treffsikker på å sikre maritim kompetanse, med Kompetansemodellen som krever en bevilgning som er 317 mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag. Det er i all hovedsak ikke maritimt personell på utenlandsfergene, som er utelatt fra Kompetansemodellen i forhold til nettolønnsordningen.

Konkurransepolitikk

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen på politisk og faglig grunnlag har valgt å sette til side Konkurransetilsynets faglige vurderinger om inngrep i enkeltsaker. Regjeringen har satt andre hensyn enn konkurranse og forbrukernes beste først. Disse medlemmer er meget kritiske til Regjeringens overkjøring av Konkurransetilsynet. Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), som er lokalisert sammen med Konkurransetilsynet, behandler klager om brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Disse medlemmer mener at sekretariatet til KOFA må styrkes for å kunne få ned restansene og fylle sine oppgaver med å ilegge gebyrer ved direkte ulovlige anskaffelser. Selv om saksbehandlingstiden har blitt redusert den siste tiden, er målsettingene langt fra nådd, og disse medlemmer mener en permanent høyere bevilgning må til for at KOFA skal være i stand til å fylle sine oppgaver. Et sterkt og selvstendig konkurransetilsyn er viktig for å føre kontroll med konkurranseforholdene i norsk økonomi. Disse medlemmer ønsker å øke bevilgningen til hhv. Konkurransetilsynet og KOFA utover Regjeringens forslag med 5 mill. kroner og 3 mill. kroner.

Omstillingsloven

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringens forslag til omstillingslov er på høring. Responsen på lovforslaget ser ut til å være klart negativt fra de fleste miljøer i næringslivet, hvilket bekrefter at lovforslaget ikke vil være et bidrag til omstilling. Det er heller ikke noe som tyder på at en slik lov vil trygge eksisterende arbeidsplasser eller skape nye. Disse medlemmer vil advare mot symbolpolitiske tiltak som øker byråkratiet og svekker rammebetingelsene til norsk næringsliv.

Ny minerallov

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen varsler at ny minerallov skal fremmes for Stortinget i 2008, og at lovavklaringer og en samlet strategi på dette området kan bidra til høyere verdiskaping på dette området som det gjorde i Sverige da de fikk ny lov for noen år tilbake. Disse medlemmer mener det er viktig at det legges til rette for at industrien får tilgang på riktig kompetanse ved at det utdannes tilstrekkelig med bergingeniører for å møte fremtidens behov.

2.3.4 Kristelig Folkeparti

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti vil visa til at verdiskaping er det grunnleggjande vilkåret for velferd og arbeidsplassar. Me er avhengige av å skapa verdiar i næringslivet for å ha noko å fordela til område som kampen mot fattigdom nasjonalt og internasjonalt, helse og omsorg, skule, miljø og klima. Det å arbeida er også viktig i seg sjølv, både for å bruka evner/anlegg, skaffa inntekter og som sosial arena. Kristeleg Folkeparti vil leggja til rette for auka verdiskaping for å få best mogleg velferd og flest mogleg arbeidsplassar. Denne medlemen meiner at næringslivet må byggjast nedanfrå. Politikarane si viktigaste rolle er å leggja til rette for gode og påreknelege rammevilkår for verdiskaping. På denne måten kan næringslivet gje trygge arbeidsplassar og overskot til fordeling til viktige fellesskapsgodar. Denne medlemen syner til at små og mellomstore bedrifter er ryggraden i norsk næringsliv. Desse bedriftene er avgjerande for å nå viktige mål om full sysselsettjing og busetting i heile landet. Denne medlemen strekar under at mange av dei sentrale rammevilkåra for norsk verdiskaping ligg under andre departement enn Nærings- og handelsdepartementet. Mellom anna er ein velfungerande arbeidsmarknad, ein sterk utdannings- og forskingssektor, eit næringsvennleg skatteregime, verksam konkurranse og god infrastruktur sentrale element i eit verdiskapingsperspektiv. Det er difor viktig at det vert ført ein heilskapleg politikk for verdiskaping i dei ulike departementa for å skape best mulige vilkår for næringslivet samla sett.

Denne medlemen er kritisk til Regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett når det gjeld den manglande prioriteringa av generelle rammevilkår som skatt og kunnskap, til dømes kutta i brukarstyrt forsking som SkatteFUNN og Brukarstyrt Innovasjonsarena. Regjeringa vel i staden å prioritera ulike tilskotsordningar, og gjer inntrykk av ikkje å ha tru på næringslivet sin eigen evne til å skapa verdiar og drive forsking og innovasjon.

Denne medlemen er også kritisk til framlegget om å oppheva tidlegare gitte fullmaktar for å redusera staten sine eigarandelar gjennom sal av aksjar i Cermaq ASA og Telenor ASA. Dei attverande eigarandelane etter nedsal (etter fullmaktene frå 43,5 pst. til 34 pst. i Cermaq ASA og frå 54 pst. til 51 pst. i Telenor (til 34 pst. i Telenor dersom selskapet sine aksjar ved ein industriell fusjon vert nytta som betalingsmiddel)) ville etter denne medlemen sitt syn ha vore tilstrekkelege for å ivareta formålet for det statlige eigarskapet.

Denne medlemen viser til Kristeleg Folkeparti sitt alternative budsjett som tar utgangspunkt i ein grunnleggjande tiltru til at det viktigaste bidraget til verdiskaping og innovasjon kjem frå den einskilde bedrifta sin ståpåvilje og kreativitet. Kristeleg Folkeparti sitt alternative budsjett inneheld fleire framlegg som legg til rette for auka verdiskaping og innovasjon, særlig for små og mellomstore bedrifter. Denne medlemen vil visa til Dokument nr. 8:23 (2007-2008) om betinga fritak for arveavgift ved generasjonsskifte i familieeigde bedrifter, fremma av representantene Jan Tore Sanner, Ingebrigt S. Sørfonn og Lars Sponheim. Framlegget går ut på å utsetja arveavgifta ved generasjonsskifte i 10 år, og nedskriva avgifta i denne perioden dersom neste generasjon driv bedrifta vidare. Den neste generasjonen vil dermed kunne konsentrera seg om å føra vidare verdiskapinga og sysselsettinga i bedrifta i staden for å bruka midlane til å finansiera avgiftskravet frå staten. Dette framlegget er i tråd med dei avgiftsreduksjonane ved generasjonsskifte som har vore gjennomført i mange EU-land.

Denne medlemen vil dessutan framheva Kristeleg Folkeparti sitt framlegg om å styrka bedriftene sitt høve til å avskriva eigenfinansiert forsking mot skatt gjennom SkatteFUNN-ordninga. Kristeleg Folkeparti vil auka rammene for SkatteFUNN med 25 pst. utover det Regjeringa legg opp til, fordi me har tiltru til bedriftene sine eigne prioriteringar. Denne medlemen vil også retta opp i Regjeringa sitt kutt i løyvinga til Brukarstyrt Innovasjonsarena.

Regjeringa har føreslege å krevja skatteauke frå rederia for dei siste 11 åra. Tiltaket har tilbakeverkande kraft og er gjort utan ein skikkeleg dialog med næringa i forkant. Dette har forståeleg nok provosert næringa. Mange ekspertar hevdar også at dette er i strid med Grunnlova. Denne medlemen føreslår at 75 pst. av det Regjeringa vil krevja inn vert eigenkapital som rederia kan nytta til miljøtiltak. Då er det sannsynleg at det kan etablerast eit opplegg som næringa kan akseptera, og som ikkje vil svekka investeringsevna i den viktige skipsfartsnæringa.

Denne medlemen peikar på at NOx-avgifta rammer næringslivet hardt, særleg fiskeri, sjøfart og reiseliv. Avgifta har heller ikkje ført til store utsleppsreduksjonar så langt. Denne medlemen foreslår difor oppretting av eit NOx-fond frå 1. juli 2008 som erstatning for den eksisterande NOx-avgifta. Dette er i tråd med det eit samla næringsliv har bede om. Næringslivet vil betala inn til fondet, som i sin tur kan finansiera tiltak for å nå måla om utsleppskutt.

Denne medlemen vil også trekkje fram at Kristeleg Folkeparti i sitt alternative budsjett gjer sjølvstendig næringsdrivande den same retten som andre til foreldrepengar, fødsels- og adopsjonspengar, sjukepengar, omsorgspengar og pleie- og opplæringspengar. Kristeleg Folkeparti vil reversera Regjeringa sitt framlegg om å auka trygdeavgifta for sjølvstendig næringsdrivande. Dette er viktige tiltak med tanke på å betra vilkåra for sjølvstendig næringsdrivande og leggja til rette for entreprenørskap og nyskaping i norsk økonomi. Denne medlemen vil også streka under at Kristeleg Folkeparti aukar forskingsfondet med 25 mrd. kroner og løyvar 280 mill. kroner meir til høgare utdanning enn det Regjeringa legg opp til, at avskrivingssatsen for maskiner og utstyr vert auka, og at Regjeringa sitt framlegg om auka kraftverksbeskatning vert avvist. Når det gjeld nettolønnsordninga for sjøfolk, inneber Kristeleg Folkeparti sitt opplegg ein overgang til kompetansemodellen. Dette vil sikra sysselsettjing av maritimt utdanna mannskap i NIS- og NOR-registra. Denne medlemen strekar under at det må finnast særskilde løysingar for frakteflåten i denne samanhengen. Vidare føreslår Kristeleg Folkeparti omprioritering når det gjeld Innovasjon Noreg sine nettverks- og profileringsprogram, mellom anna for å finna rom for dei beskrivne skatte- og avgiftstiltaka.

Kristeleg Folkeparti legg konkret fram følgjande satsingar for næringslivet i sitt alternative statsbudsjett for 2008 (beløp i mill. kroner, bokført effekt i 2008):

	mill. kroner
Fritak/nedskriving arveavgift v/generasjonsskifte i familieåtte bedrifter	55
Auka næringsretta forsking (Brukarstyrt Innovasjonsarena)	26,4
Auka beløpsgrenser SkatteFUNN med 25 pst.	0,0
Auka avskrivingssats for maskinar saldogruppe 2-22 pst.	180
Betre skattereglar for rederia	200
Gå imot Regjeringas framlegg om auka trygdeavgift sjølvstendig næringsdrivande	95
Betre trygderettar for sjølvstendig næringsdrivande	64,3
Skattefritak arbeidsgjevarbetalte behandlingsutgifter/sjukeforsikring	20
Berre auka grunnrentesats for kraftverk - elles uendra skatteregime	38
Fjerna avkorting av pensjon for 68- og 69-åringar m.a. for å auka arbeidstilbodet	305
Auka fiskarfrådrag til 150 000 kroner	60

2.3.5 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre understreker viktigheten av at Norge må ha bedrifter som lykkes i den internasjonale konkurransen for å sikre arbeidsplasser og velferd. Gode vilkår kommer ikke av seg selv - det krever satsing. For å skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende med generelt gode, næringsnøytrale rammevilkår for alle deler av næringslivet. Dette medlem ønsker generelle lettelser i norsk bedriftsbeskatning, og vil samtidig føre en målrettet politikk for å hjelpe frem gründere og kunnskapsbasert næringsliv. Det offentlige støtteapparatet og de offentlige midlene skal rettes inn mot deler av systemet der det private kapitalmarkedet ikke kan fungere. Dette medlem mener det er avgjørende å følge handlingsregelen for bruk av norske oljepenger, fordi uansvarlig offentlig pengebruk gir høy rente og en sterk norsk krone som vil være ødeleggende for norsk konkurranseutsatt næringsliv.

Dette medlem har med undring fulgt debatten internt i Regjeringen og regjeringspartiene om eierskap i næringslivet det siste året. Norske bedrifter har et behov for gode eiere som tilfører økonomiske ressurser, nettverk, markedstilgang og kompetanse. Dette er som regel langt viktigere enn eiernes nasjonalitet. I de fleste tilfeller vil fellesskapets interesser ivaretas bedre ved å bruke lovverk, rammebetingelser og kontrollmyndighet enn gjennom statlig eierskap. Dette medlem stiller seg uforstående til statens bruk av 4,8 mrd. kroner til å kjøpe aksjer i Aker Kværner, noe som er en ren gavepakke til Kjell Inge Røkke som fortsatt beholder like stor kontroll over selskapet som tidligere. Det er også et oppkjøp som gjør at vi får en betydelig maktkonsentrasjon på statens hånd, uten at det har vært en prinsipiell debatt rundt det i det hele tatt. Det synes ikke som dette faktum bekymrer regjering og regjeringspartier i det hele tatt, og i det framlagte budsjettforslaget foreslås statens eiermakt i norsk næringsliv ytterligere styrket gjennom opprettelsen av et nytt statlig investeringsfond på 2,2 mrd. kroner, samtidig som det spredte private eierskapet svekkes gjennom avvikling av den såkalte aksjerabatten og innstramming i 80-prosentregelen. Dette er ikke en politikk dette medlem støtter, og Venstre vil i sitt alternative budsjett og i behandlingen av St.prp. nr. 88 (2006-2007) Om statens eierskap i Aker Holding AS gå imot disse forslagene.

Dette medlem mener det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an, som for eksempel reiseliv, forskning og kompetanseutvikling. I tillegg til generell satsing på forskning, nærmere omtalt under rammeområde 16, foreslår dette medlem derfor å bruke 75 mill. kroner på å gjenopprette bl.a. ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i SkatteFUNN som regjeringen Stoltenberg II fjernet i 2006, og å styrke den næringsrettede forskningen med 75 mill. kroner. I tillegg foreslår dette medlem en stor satsing på markedsføring av norsk reiselivsnæring og foreslår en økning i bevilgningene på 50 mill. kroner eller 14 pst. økning av Regjeringens forslag til budsjett.

Dette medlem mener at mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av "skjemaveldet", og dette medlem ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger. Dette medlem foreslår derfor å bruke 41 mill. kroner for å redusere gebyrene knyttet til Brønnøysund-registrene med 10 pst.

Dette medlem mener at den sjøfartskultur som er utviklet over mange år både innenriks og utenriks, må sikres gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv. Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningen blir så gunstig for én næring at den utkonkurrere andre næringer som driver med lignende aktivitet. Dette medlem mener derfor at nettolønnsordningen for sjøfolk må avvikles fordi den oppfattes som urettferdig for landbasert reiseliv langs kysten og for fiskerinæringen. Spesielt i en situasjon med et meget stramt arbeidsmarked virker det direkte ulogisk at staten skal bruke milliardbeløp på subsidiering gjennom skattefritak for en enkeltnæring. Dette vises i realiteten også igjen i Regjeringens forslag til statsbudsjett, der bevilgningene til nettolønnsordningen foreslås økt med 380 mill. kroner, en økning på nesten 30 pst., begrunnet i en sterk økning i lønnsnivået for mottakerne av ordningen, hvilket jo er et paradoks i seg selv all den tid ordningen ble til for å holde lønnsnivået nede.

Dette medlem viser videre til forslag om bedre sosiale ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende under rammeområde 7, forslag om økt satsing på forskning, bl.a. 80 mill. kroner mer til næringsrettet forskning, under rammeområde 16, og en rekke skatte- og avgiftslettelser for næringslivet, bl.a. økning i avskrivningssatsene, lettelse i arveavgiften, økt fribeløp for aksjekjøp i egen bedrift, halv arbeidsgiveravgift for lærlinger og dobling i beløpsgrensene i SkatteFUNN-ordningen, samt reversering av en rekke næringsfiendtlige skatteskjerpelser foreslått av Regjeringen, nærmere omtalt under rammeområde 22. Alt dette er tiltak som er målrettede for å sikre et moderne og fremtidsrettet næringsliv som kan sikre velferden også i framtiden.

Konkret foreslår Venstre følgende forbedringer for norsk næringsliv i sitt alternative statsbudsjett for 2008 (alle beløp i mill. kroner bokført effekt i 2008):

	mill. kroner
Økt forskningsinnsats inkl. 75 mill. kroner til næringsrettet forskning	1 227,5
Gjeninnføre støtte til ulønnet arbeidsinnsats i SkatteFUNN-ordningen	75,0
Økte beløpsgrenser med 25 pst. i SkatteFUNN-ordningen	0,0
Bedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende	77,5
Reduksjon i brønnøysundgebyrene med 10 pst.	41,0
Økt reiselivssatsing	50,0
Gå imot Regjeringens forslag om å fjerne aksjerabatten	560,0
Økt fribeløp ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift	32,0
Skattefritak for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter	20,0
Økte avskrivningssatser for maskiner (saldogruppe d) til 25 pst.	225,0
Ikke økt trygdeavgift for selvstendig næringsdrivende	95,0
Forbedrede skatteregler for rederiene	200,0
Halv arbeidsgiveravgift for nye lærlinger fra 1. juli 2008	40,0
Rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende	0,0
Totalt	2 643,0

2.3.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, og Venstre, slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	A, SV, Sp	FrP	Høyre	KrF	Venstre
Utgifter rammeområde 9 (i hele tusen kroner)
900		Nærings- og handelsdepartementet	240 023	240 023 (0)	220 023 (-20 000)	230 023 (-10 000)	240 023 (0)	240 023 (0)
	1	Driftsutgifter	151 223	151 223 (0)	132 223 (-19 000)	141 223 (-10 000)	151 223 (0)	151 223 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	41 500	41 500 (0)	30 500 (-11 000)	41 500 (0)	41 500 (0)	41 500 (0)
	73	Tilskudd til Ungt Entreprenørskap	10 000	10 000 (0)	20 000 (+10 000)	10 000 (0)	10 000 (0)	10 000 (0)
901		Styret for det industrielle rettsvern	185 000	185 000 (0)	165 000 (-20 000)	185 000 (0)	185 000 (0)	185 000 (0)
	1	Driftsutgifter	185 000	185 000 (0)	165 000 (-20 000)	185 000 (0)	185 000 (0)	185 000 (0)
902		Justervesenet	79 400	79 400 (0)	65 400 (-14 000)	79 400 (0)	79 400 (0)	79 400 (0)
	1	Driftsutgifter	77 600	77 600 (0)	63 600 (-14 000)	77 600 (0)	77 600 (0)	77 600 (0)
904		Brønnøysund­registrene	296 400	296 400 (0)	286 400 (-10 000)	296 400 (0)	296 400 (0)	296 400 (0)
	1	Driftsutgifter	219 200	219 200 (0)	209 200 (-10 000)	219 200 (0)	219 200 (0)	219 200 (0)
909		Tiltak for sysselsetting av sjøfolk	1 710 000	1 710 000 (0)	1 710 000 (0)	1 393 000 (-317 000)	1 393 000 (-317 000)	305 000 (-1 405 000)
	73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk	1 710 000	1 710 000 (0)	1 710 000 (0)	1 393 000 (-317 000)	1 393 000 (-317 000)	305 000 (-1 405 000)
912		Bedriftsrettet informasjonsformidling	16 500	16 500 (0)	0 (-16 500)	16 500 (0)	16 500 (0)	16 500 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	1 500	1 500 (0)	0 (-1 500)	1 500 (0)	1 500 (0)	1 500 (0)
	70	Tilskudd	15 000	15 000 (0)	0 (-15 000)	15 000 (0)	15 000 (0)	15 000 (0)
913		Standardisering	26 000	26 000 (0)	20 000 (-6 000)	26 000 (0)	26 000 (0)	26 000 (0)
	70	Tilskudd	26 000	26 000 (0)	20 000 (-6 000)	26 000 (0)	26 000 (0)	26 000 (0)
929		Norsk Designråd	25 000	25 000 (0)	0 (-25 000)	25 000 (0)	25 000 (0)	25 000 (0)
	70	Tilskudd	25 000	25 000 (0)	0 (-25 000)	25 000 (0)	25 000 (0)	25 000 (0)
938		Omstillingstiltak	1 000	1 000 (0)	0 (-1 000)	1 000 (0)	1 000 (0)	1 000 (0)
	71	Omstillingstilskudd til Sør-Varanger	1 000	1 000 (0)	0 (-1 000)	1 000 (0)	1 000 (0)	1 000 (0)
1550		Konkurransetilsynet	84 209	84 209 (0)	84 209 (0)	92 209 (+8 000)	84 209 (0)	84 209 (0)
	1	Driftsutgifter	79 209	79 209 (0)	79 209 (0)	87 209 (+8 000)	79 209 (0)	79 209 (0)
2421		Innovasjon Norge	1 186 600	1 186 600 (0)	1 196 600 (+10 000)	1 276 600 (+90 000)	1 171 600 (-15 000)	1 236 600 (+50 000)
	70	Bedriftsutvikling og administrasjon	412 000	412 000 (0)	372 000 (-40 000)	397 000 (-15 000)	412 000 (0)	412 000 (0)
	71	Nettverk, profilering og reiseliv - programmer	355 000	355 000 (0)	380 000 (+25 000)	385 000 (+30 000)	340 000 (-15 000)	405 000 (+50 000)
	72	Forsknings- og utviklingskontrakter	250 000	250 000 (0)	275 000 (+25 000)	325 000 (+75 000)	250 000 (0)	250 000 (0)
		Sum utgifter rammeområde 9	5 026 896	5 026 896 (0)	4 924 396 (-102 500)	4 797 896 (-229 000)	4 694 896 (-332 000)	3 671 896 (-1 355 000)
Inntekter rammeområde 9 (i hele tusen kroner)
3904		Brønnøysundregistrene	427 300	427 300 (0)	427 300 (0)	427 300 (0)	427 300 (0)	386 300 (-41 000)
	1	Gebyrinntekter	410 200	410 200 (0)	410 200 (0)	410 200 (0)	410 200 (0)	369 200 (-41 000)
5325		Innovasjon Norge	43 300	43 300 (0)	43 300 (0)	68 300 (+25 000)	43 300 (0)	43 300 (0)
	70	Låne- og garantiprovisjoner	38 300	38 300 (0)	38 300 (0)	63 300 (+25 000)	38 300 (0)	38 300 (0)
		Sum inntekter rammeområde 9	1 091 797	1 091 797 (0)	1 091 797 (0)	1 116 797 (+25 000)	1 091 797 (0)	1 050 797 (-41 000)
		Sum netto ramme­område 9	3 935 099	3 935 099 (0)	3 832 599 (-102 500)	3 681 099 (-254 000)	3 603 099 (-332 000)	2 621 099 (-1 314 000)

2.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 9

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ingen merknader og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2007-2008). Den enkelte fraksjon slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2007-2008) hvor ikke annet fremgår av merknadene under de enkelte kapitler.

2.4.1 Kap. 900 og 3900 Nærings- og handels­departementet

Det foreslås bevilget kr 240 023 000 på kap. 900 og kr 101 000 på kap. 3900.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 151 223 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er rom for effektivisering innenfor departementets virkeområde og at departementets priori­terte oppgave skal være å forenkle og redusere den statlige skjemabelastningen for næringslivet.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 900 post 1 med kr 19 000 000 fra kr 151 223 000 til kr 132 223 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater. Disse medlemmer viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008) der bevilgningen på kap. 900 post 1 ble foreslått redusert med 10 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 41 500 000 på post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at arbeid med forenkling og regelverksreduksjon gjør behovet for prosjekter og utredninger mindre og foreslår derfor en redusert bevilgning. Disse medlemmer mener at arbeidet med maritime næringer skal prioriteres innenfor rammen.

Disse medlemmer foreslo derfor å redusere bevilgningene på post 21 med kr 11 000 000 fra kr 41 500 000 til kr 30 500 000.

Post 74 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap

Det foreslås bevilget kr 10 000 000 på post 73.

Komiteen er opptatt av å stimulere til entreprenørskap, og mener det er viktig at det settes fokus på dette allerede i skolen. Ungt Entreprenørskap arbeider aktivt sammen med skoler og utdanningsinstitusjoner for å bidra til at elever og studenter får tilbud om entreprenørskapsutdanning. Målet er at unge skal få lyst til å etablere egen bedrift, samtidig som det bidrar til å øke forståelsen av nyskaping i næringslivet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at Regjeringen de siste årene har økt bevilgningene til Ungt Entreprenørskap, noe flertallet støtter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Ungt Entreprenørskap gjør en viktig innsats i forhold til nyskaping, og at det er et sterkt behov for en økt innsats på dette området.

Disse medlemmer foreslo derfor å øke bevilgningen på kap. 900 post 73 med kr 10 000 000 fra kr 10 000 000 til kr 20 000 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008) og Høyres forslag om å øke bevilgningen til Ungt Entreprenørskap med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Bevilgningen er foreslått øremerket over kap. 552 post 72 nasjonale tiltak for regional utvikling.

2.4.2 Kap. 901 og 3901 Styret for det industrielle rettsvern

Det foreslås bevilget kr 185 000 000 på kap. 901 post 1 og kr 186 000 000 på kap. 3901.

Komiteen viser til at Styret for det industrielle rettsvern har som hovedoppgave å behandle og avgjøre søknader om patent-, varemerke- og designbeskyttelse i Norge.

Komiteen merker seg at Patentstyret har som målsetting å tilby behandling av søknader om industrielle rettigheter med riktig kvalitet og behandlingstid.

Komiteen mener det er viktig at Patentstyret benytter den muligheten som tilslutning til EPO gir, til å redusere saksbehandlingstiden for de ulike søknadene.

Komiteen viser videre til at Patentstyret i tillegg til å være en pådriver for å øke kunnskapen om industrielle rettigheter, også skal ha fokus på å dekke den forventede økning i etterspørsel etter kurs blant både patentfullmektiger og næringslivet for øvrig, som følge av EPO-medlemskapet fra 1. januar 2008.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2006-2007) der ein samla opposisjon ba Regjeringa kome med eit framlegg om endring av tollova for å motverka piratkopiering og import av piratprodukt. Desse medlemene er nøgd med at Regjeringa følgde opp dette i Ot.prp. nr. 62 (2006-2007) og at Stortinget, jf. Innst. O. nr. 80 (2006-2007), vedtok ei slik endring. Dermed kan Tollvesenet nå mellom anna varsla innehavar av immaterielle rettar og halda tilbake produkt som ein mistenker er piratkopiert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Stortingets krav til selvfinansiering ved at utgifter og inntekter skal balansere. Disse medlemmer mener selvfinansiering kan oppnås gjennom å balansere utgifter og inntekter på et lavere nivå med reduserte avgiftssatser for patenter, varemerker og design.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 901 post 1 med kr 20 000 000 fra kr 185 000 000 til kr 165 000 000.

2.4.3 Kap. 902 og 3902 Justervesenet

Det foreslås bevilget kr 79 400 000 på kap. 902 og kr 52 200 000 på kap. 3902.

Komiteen viser til at Justervesenet skal håndheve og forvalte lov om mål og vekt ved å utøve legal myndighet knyttet til kontroll av måleinstrumenters nøyaktighet. Komiteen viser til betydningen av å tilpasse tilsynsaktiviteten til Lov om måleenheter, måling og normaltid, som trer i kraft 1. januar 2008.

Komiteen viser til at Justervesenet skal sikre den nye lovens krav om at det nasjonale behovet for referanser for målenheter skal være dekket, og legger vekt på at etaten skal gjennomføre dette ved å opprettholde og videreutvikle målenormaler, og formidle kalibreringstjenester som gir sporbarhet. Komiteen er videre enig i at kompetanseoverføring, FOU- virksomhet, rådgivning og øvrig kontakt med næringsliv og offentlige myndigheter og internasjonale fagmiljøer, er sentrale oppgaver for Justervesenet i 2008.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 77 600 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. S. nr. 230 (1989-1990) hvor en samlet komité sa seg enig i at virksomheten skulle være selvfinansierende. Disse medlemmer mener at målet om selvfinansiering fortsatt står ved lag og at utgifter og inntekter må komme på samme nivå i løpet av en fireårsperiode.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 902 post 1 med kr 14 000 000 fra kr 77 600 000 til kr 63 600 000.

2.4.4 Kap. 903 og 3903 Norsk Akkreditering

Det foreslås bevilget kr 21 200 000 på kap. 903 og kr 17 000 000 på kap. 3903.

Komiteen har ingen kommentarer og tar Regjeringens gjennomgang av Norsk Akkreditering til orientering.

Kap. 904 og 3904 Brønnøysundregistrene

Det foreslås bevilget kr 296 400 000 på kap. 904 og kr 427 300 000 på kap. 3904.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 219 200 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er rom for besparelser og en mer effektiv drift innenfor registrenes arbeidsområde.

Disse medlemmer mener at Regjeringen sterkere må prioritere arbeidet med endringer i lov- og forskriftsverket slik at nivået på gebyrene i registrene kan innarbeides i tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet for 2009.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 904 post 1 Driftsutgifter med kr 10 000 000 fra kr 219 200 000 til kr 209 200 000.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet for 2009."

Komiteens medlem fra Venstre mener at gebyrene knyttet til Brønnøysundregistrene må reduseres og viser til at Venstre i sitt alternative budsjett fremmer forslag om en reduksjon i 2008 med 10 pst.

Dette medlem viser til Venstres prioriteringer i Budsjett-innst. S. I (2007-2008) der inntektene på kap. 3904 post 1 ble foreslått redusert med 41 mill. kroner.

Post 22 Forvaltning av Altinn-løsninger

Det foreslås bevilget kr 77 200 00 på post 22.

Komiteen viser til at Brønnøysundregisteret har viktige forvaltningsoppgaver på vegne av det offentlige, privatpersoner og næringslivet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens satsing på arbeidet med næringsrettet forenkling og er tilfreds med at tilrettelegging for næringslivet prioriteres høyt. Utvikling av gode og brukervennlige offentlige elektroniske tjenester til næringslivet er et viktig bidrag til kostnadsreduksjoner hos bedriftene. Flertallet har merket seg at Regjeringen på denne bakgrunn foreslår å bevilge 40 mill. kroner til arbeidet med videreutviklingen av Altinn-løsningen over neste års statsbudsjett, og støtter dette. Flertallet støtter også forslaget om å redusere enkelte gebyrer knyttet til Brønnøysundregistrene tilsvarende 50 mill. kroner. Flertallet viser til at dette blant annet vil føre til lavere priser på informasjon fra de ulike registrene, noe både bedrifter og privatpersoner vil tjene på.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av "skjemaveldet", og disse medlemmer ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger.

Disse medlemmer viser til at Computerworld.no melder 29. oktober 2007 at Altinn II utsettes med tre måneder for å få kontroll over økonomien i fase to av Altinn.

Disse medlemmer er opptatt av at det holdes kontroll med kostnadene ved forenklingsarbeidet, men at prosjektet ikke utsettes unødvendig lenge. Disse medlemmer ønsker orientering om forenklingsarbeidet og fase to av Altinn på egnet tidspunkt.

Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget til bevilgning for 2007.

2.4.6 Kap. 905 og 3905 Norges geologiske undersøkelse

Det foreslås bevilget kr 162 700 000 på kap. 905 og kr 40 300 000 på kap. 3905.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 122 400 000 på post 1.

Komiteen viser til at det foreslås til Norges geografiske undersøkelser (NGU) en bevilgning på 122,4 mill. kroner til driftsutgifter for 2008. Av dette er om lag 8 mill. kroner avsatt til MAREANO-programmet og 5 mill. kroner til videreføring av styrket satsing på oversiktskartlegging av risikoområder for skred. Komiteen støtter dette.

Komiteen understreker at hele det norske samfunnet i større grad må forberedes på å leve med klimaendringer. Økt rasfare som følge av økt nedbør og klimaendringer må kartlegges, og hensynet til å redusere konsekvensene av klimaendringer må ligge til grunn i statlig og kommunal planlegging, og det er viktig å utvikle den nødvendige kompetansen til å møte disse utfordringene. NGU vil ha en viktig rolle i dette arbeidet.

Komiteen viser til at NGU gjennom sitt arbeid bidrar med viktig kunnskap på mange områder med utgangspunkt i vår natur- og miljøtilstand, nye georessurser, kyst- og havområder, bergarter, mineralressurser, grus- og pukkforekomster, grunnvarme og grunnvannsressurser. Gjennom sitt arbeid bidrar NGU til økt verdiskaping i mineral- og bergverksindustrien, bedre planlegging og arealforvaltning, bistandsvirksomhet og informasjonsforvaltning.

Komiteen er kjent med at kompetansen i NGU er svært etterspurt og i stigende grad får tilbud om å bistå næringslivet, bl.a. i kartlegging av nye mineraler i takt med at prisene på mineraler stiger.

Komiteen viser til at departementet legger opp til samlede inntekter for NGU på 40 300 000 kroner i 2008. Komiteen slutter seg til dette.

2.4.7 Kap. 906 og 3906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard

Det foreslås bevilget kr 21 600 000 på kap. 906 og kr 2 200 000 på kap. 3906.

Komiteen har merket seg at Bergvesenet med Bergmesteren på Svalbard har ansvar for å ivareta de miljømessige konsekvensene av eksisterende og tidligere gruvedrift på en forsvarlig måte, slik at de enkelte lokalsamfunn som er berørt, ikke blir belastet på en utilbørlig måte. Komiteen støtter Regjeringens forslag om å øke bevilgningene til sikrings - og miljøtiltak med 10 mill. kroner, og merker seg at dette er en betydelig økning i forhold til fjorårets budsjett. Komiteen forutsetter at dette vil bidra til at staten som grunneier, også i de hjemfalte gruveområdene, ivaretar sitt ansvar i henhold til de pålegg som blir gitt hjemlet i forurensningsloven.

Komiteen støtter målsettingen om å arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet, og har i den forbindelse forventninger til at det legges vekt på et aktivt informasjonsarbeid, bl.a. gjennom bruk av nettportalen, www.prospecting.no. Komiteen viser også til at det arbeides med en ny minerallov, som skal bidra til økt verdiskaping i mineralnæringa. Komiteen er videre kjent med de utford­ringer bergnæringa står overfor når det gjelder tilgang til kompetent arbeidskraft, og ber Regjeringa ha et særskilt fokus på denne utfordringa.

2.4.8 Kap. 907 og 3907 Sjøfartsdirektoratet

Det foreslås bevilget kr 291 500 000 på kap. 907 og kr 166 100 000 på kap. 3907.

Komiteen er nøgd med at flyttinga til Haugesund er gjennomført som planlagt innanfor ramma av den særskilde flytteløyvinga og direktoratet sitt ordinære driftsløyve under post 1. Komiteen viser til at framlegget om ei flytteløyving på 18,5 mill. kroner for 2008 skuldast høgare utgifter til opplæring/rekruttering av nye medarbeidarar, kompensasjon til nøkkelpersonell, pendling og vikarar/dublering av personell i sentrale funksjonar. Komiteen legg til grunn at den føreslåtte ekstraløyvinga til flytteutgifter er naudsynt for å sikra at omsynet til liv, helse og miljø i sjøfarten ikkje vert skadelidande som følgje av flyttinga av hovudkontor og opplæring og rekruttering av nye medarbeidarar.

Komiteen føreset at velferdstiltak for sjøfolk vert ført vidare i 2008 på minst same reelle nivå som i 2007.

Post 72 Tilskudd til NOX-tiltak

Det er foreslått bevilget kr 15 000 000 på post 72.

Komiteen viser til at framlegget om løyving på 15 mill. kroner til NOX-reduserande tiltak for skip i NOR-registeret samt framlegg om tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner skuldast NOX-avgifta som vart innført frå 1. januar 2007, og viser samstundes til at Regjeringa sitt framlegg om avgift vart utvida i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) med ein heimel for avgiftsfritak når det er inngått forpliktande miljøavtaler med staten. Rederi som inngår ein slik miljøavtale mot bortfall av avgift, vil ikkje kunne søkje om tilskot til NOX-reduserande tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, imøteser en slik avtale, og slutter seg til Regjeringens opplegg.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre føreset at Regjeringa kjem tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 2008 med ei ny vurdering av det naudsynte omfanget av tilskotsordninga under post 72.

2.4.9 Kap. 908 og 3908 Skipsregistrene

Det foreslås bevilget kr 16 400 000 på kap. 908 og kr 15 500 000 på kap. 3908.

Komiteen har merket seg at både NIS og Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) har hatt en beskjeden vekst i antall tilsluttede skip i 2006.

Komiteen har videre merket seg at skipsregistrene prioriterer god service og kort saksbehandlingstid og at dette er en viktig konkurransefaktor i forhold til andre skipsregistre. Gode kommunikasjonsløsninger med bruk av Internett og brukervennlige elektroniske løsninger er da en forutsetning.

Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) tar mål av seg til å være et attraktivt register både for norske og utenlandske rederier. Komiteen er enig i at det nå legges økt vekt på markedsføringen av NIS for å tiltrekke seg nye skip og økt tonnasje.

2.4.10 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Det foreslås bevilget kr 1 710 000 000 på kap. 909 post 73.

Komiteen understreker at tiltak for sysselsetting av sjøfolk er et viktig virkemiddel for å sikre arbeidsplassene og vekst i de maritime næringene. Komiteen vil peke på nødvendigheten av å sikre og videreutvikle vår maritime kompetanse og rekrutteringen av norske sjøfolk. Rederiene må ha konkurransedyktige rammevilkår i forhold til andre land.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at tilskuddsordningene omfatter bl.a. en refusjonsordning for skip i NOR og NIS der en andel av lønnsutgiftene refunderes rederiene. Det gis tilleggsrefusjon for fartøy som har opplæringsstillinger. Det er opprettet nettolønnsordninger som gjelder for passasjerskip i utenriksfart, skip i petroleumsvirksomhet i NOR, og øvrige skip i NOR. Flertallet viser også til at det er opprettet en nettolønnsordning for sikkerhetsbemanningen på hurtigrute som betjener strekningen Bergen-Kirkenes.

Flertallet er enig i at gode og stabile rammevilkår sikrer arbeidsplasser og vekst i de maritime næringene. Dette er i tråd med Regjeringens satsing. Det er derfor viktig å opprettholde tilskuddsordningene på det nåværende nivå. Ordningene ventes å ville omfatte om lag 10 000 sjøfolk i 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at Regjeringen gjennom sitt forslag til overgangsordning for rederinæringen når det gjelder rederiskatt, viser at Regjeringen ikke tar sine lovnader om gode og stabile rammevilkår for næringslivet på alvor. Disse medlemmer viser til at det har kommet mange advarsler fra det maritime miljøet om uheldige konsekvenser for de maritime næringsklynger og norsk skipsfart som følge av Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å gi norsk skipsfart de samme konkurransebetingelser som våre viktigste konkurrentland og mener det er bra at Regjeringen har fulgt opp Fremskrittspartiets forslag om å gi Hurtigruten konkurransedyktige rammebetingelser gjennom å bli en del av nettolønnsordningen.

Disse medlemmer mener det er behov for ytterligere å utvide dagens nettolønnsordning av konkurransemessige grunner til "de tre seilskutene", da mange av begrunnelsene for ordningen også gjelder disse skipene. Disse medlemmer er også av den oppfatning at det er behov for en lovfesting av nettolønnsordningen på lik linje med hva man har gjort i Sverige og Danmark, for å sikre forutsigbare rammebetingelser for næringen.

Disse medlemmer mener at Regjeringens strategi for den maritime næringen må legges frem for Stortinget som en stortingsmelding.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge Regjeringens strategi for den maritime næringen frem for Stortinget som en stortingsmelding."

"Stortinget ber Regjeringen å vurdere en utvidelse av den etablerte nettolønnsordningen for sjøfolk med "de tre seilskutene" i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om lovfesting av den gjeldende nettolønnsordning for sjøfolk."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at norske sjøfolk er en betydelig ressurs for sine rederier, og at mange tar jobber i maritime bedrifter på land etter flere år på havet. Dette er en viktig kompetanse som styrker tilhørigheten for maritime bedrifter til Norge. Disse medlemmer viser til regjeringen Bondevik IIs kompetansemodell som innebærer en nettolønnsordning for sertifikatpliktige stillinger i NOR og sertifikatpliktig refusjonsberettiget mannskap i NIS. I tillegg innebærer kompetansemodellen at alt mannskap i offshoreflåten som er flagget i NOR, også er omfattet av nettolønnsordningen. Med kompetansemodellen vil store deler av norsk mannskap med maritim kompetanse i NIS komme bedre ut enn med Regjeringens modell som kun omfatter refusjonsordning for denne gruppen. Disse medlemmer understreker at kompetansemodellen også skal gjelde for Hurtigruten.

Disse medlemmer viser til Høyres og Kristelig Folkepartis prioriteringer i Budsjett-innst. S. I (2007-2008) der bevilgningen på kap. 909 post 73 ble foreslått redusert med 317 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre mener at den sjøfartskultur som er utviklet over mange år både innenriks og utenriks, må sikres gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv. Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningene blir så gunstige for en næring at de utkonkurrerer andre næringer som driver med lignende aktivitet. Dette medlem mener derfor at nettolønnsordningen for sjøfolk må avvikles fordi den oppfattes som urettferdig for landbasert reiseliv langs kysten og for fiskerinæringen. Spesielt i en situasjon med et meget stramt arbeidsmarked virker det direkte ulogisk at staten skal bruke milliardbeløp på subsidiering gjennom skattefritak for en enkeltnæring. Dette vises i realiteten også igjen i Regjeringens forslag til statsbudsjett, der bevilgningene til nettolønnsordningen foreslås økt med 380 mill. kroner, en økning på nesten 30 prosent, med begrunnelsen i en sterk økning i lønnsnivået for mottakerne av ordningen, hvilket jo er et paradoks i seg selv all den tid ordningen ble til for å holde lønnsnivået nede.

Dette medlem viser til Venstres prioriteringer i Budsjett-innst. S. I (2007-2008) der bevilgningen på kap. 909 post 73 ble foreslått redusert med 1 405 mill. kroner.

2.4.11 Kap. 912 Bedriftsrettet informasjons­formidling

Det foreslås bevilget kr 16 500 000 på kap. 912.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Nærings- og handelsdepartementets arbeid med å utvikle en nettportal som skal lede til svar på spørsmål om virkemidler innen næringsrettet forskning, næringsliv og internasjonalisering. Portalen skal også ha informasjon om virkemidler innen EU/EØS. Flertallet ser fram til at dette arbeidet blir ferdigstilt i løpet av 2008, og at den, i samsvar med Stortingets føringer, blir lokalisert i Narvik.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 1 500 000 på post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det å lage nok en portal der det private næringslivet skal møte det offentlige elektronisk, vil være unødvendig.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 912 post 21 med kr 1 500 000 fra kr 1 500 000 til kr 0.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen nedsette en styringsgruppe for forenklingsarbeid for næringslivet innen offentlig sektor."

Post 70 Tilskudd

Underpost 70.1 Euro Info Centre

Det foreslås bevilget kr 2 450 000 på underpost 70.1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Euro Info Centre fra 1. januar 2008 blir avløst av et informasjonsnettverk innenfor rammen av EUs handlingsprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) og at Innovasjon Norge blir nasjonal koordinator. Nærheten til Innovasjon Norges informasjonssystemer gjør at dette, etter flertallets oppfatning, blir et godt hjelpemiddel for å gi norske bedrifter, og da spesielt små- og mellomstore bedrifter, informasjon om markedsmuligheter og regelverk i EU/EØS. Flertallet har stor tro på at dette vil bidra til at norske bedrifter får størst mulig utbytte av Norges deltagelse i CIP-programmet.

Underpost 70.2 Narviktelefonene/Bedir

Det foreslås bevilget kr 12 550 000 på underpost 70.2.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er videre tilfreds med de prioriteringer for 2008 som er beskrevet for Narviktelefonene og Bedin.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at målet om selvfinansierende EU-informasjon ennå ikke er nådd. Disse medlemmer mener tjenestene kan utføres av private firmaer eller organisasjoner som selger tjenester i et informasjonsmarked der kundene betaler kostnadene.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 912 post 70 med kr 15 000 000 fra kr 15 000 000 til kr 0.

2.4.12 Kap. 913 Standardisering

Det foreslås bevilget kr 26 000 000 på kap. 913 post 70.

Komiteen viser til at Standard Norge skal ivareta norske næringslivsinteresser i standardiseringsarbeidet, og følge opp norske forpliktelser i henhold til EØS-avtalen.

Komiteen er imponert over den innsats Standard Norge har gjort med å skaffe Norge sterke posisjoner når det gjelder standardiseringsarbeid innenfor flere bransjer, og gjennom dette bidrar til effektivisering og verdiskaping. Komiteen støtter prioriteringene for Standard Norge i 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser på samlingen av de fire standardiseringsorganisasjonene i Standard Norge som et ledd i å få gjennomført en rasjonell utnyttelse av de samlede ressurser i standardiseringsvirksomheten. Disse medlemmer mener en slik samling bør omfatte alt standardiseringsarbeid.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 913 post 70 med kr 6 000 000 fra kr 26 000 000 til kr 20 000 000.

2.4.13 Kap. 921 Statlig investeringsfond

Post 95 Egenkapital (bevilgningen går i finans)

Det foreslås bevilget kr 2 200 000 000 på kap. 921 post 95.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen foreslår å opprette et nytt statlig investeringsfond med egenkapital på 2,2 mrd. kroner til egenkapitalinvesteringer. Det nye investeringsfondet skal organiseres som et datterselskap under Innovasjon Norge. Det nye investeringsfondet skal prioritere de fem satsingsområdene miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor, og ha et spesielt fokus på klima- og miljøprosjekter. Investeringsfokus for fondet skal primært være tidlig vekstfase, med noe fleksibilitet mot ekspansjonsfasen. Flertallet viser til at Regjeringen legger opp til at investeringsselskapet skal utøve aktivt eierskap i investeringsprosjektene. Flertallet legger til grunn at de samme prinsipper for aktivt eierskap gjelder slik de er framlagt i Regjeringens eierskapsmelding tidligere i år.

Flertallet viser til Soria Moria-erklæringen, som slår fast at lokalisering av ny statlig virksomhet skal skje utenfor Oslo, med mindre det foreligger særskilt begrunnelse. Ved valg av lokaliseringssted bør det tillegges vekt at den nye virksomheten skal bidra til å styrke allerede etablerte regionale nærings-, kompetanse- og forvaltningsmiljøer, eller bidra til å bygge opp nye. I det videre arbeidet med å plassere fondet bes Regjeringen derfor å legge spesiell vekt på muligheten for tilknytning og samhandling med allerede sterke miljø innenfor finans, innovasjon, teknologiutvikling, marin kompetanse og investering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er kapitalmangel i Norge for bedrifter i såkorn- og tidlig vekstfase. Disse medlemmer mener det er behov for et offentlig privat samarbeid for å møte denne utfordringen, som også vil bidra til å utløse mer privat risikokapital. Disse medlemmer er skeptiske til det foreslåtte investeringsfondets organisering og innretning, med direkte investeringer underlagt Innovasjon Norge. Disse medlemmer viser til Argentum Fondsinvesteringer AS’ organiseringsmodell etter en fond-i-fond-løsning, som er en mer profesjonell organiseringsform og som viser solide resultater. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til forslag som fremmes under kap. 967 (nytt) om en betydelig styrking av Argentum Fondsinvesteringer for å følge opp investeringsstrategien og forslag som fremmes om utvidelse av Argentum-modellen i form av flere fond knyttet til venture-fasen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Regjeringens forslag om å opprette et statlig investeringsfond på 2,2 mrd. kroner som skal benyttes til direkteinvesteringer i enkeltbedrifter. Fondet skal prioritere sektorer utpekt av Regjeringen. Regjeringens politikk legger opp til en systematisk svekkelse av det private eierskapet gjennom avvikling av den såkalte aksjerabatten og innstramming i 80-prosentregelen. Den norske stat kontrollerer allerede om lag 1/3 av Oslo Børs. Dette fondet vil øke statens dominans også i den delen av næringslivet som ikke er børsnotert i en tid hvor det knapt kan påstås å være kapitalmangel i noen segmenter av norsk næringsliv. Disse medlemmer er mer positive til løsninger der staten bidrar til kapitaltilførsel gjennom såkornfond som kan gi risikoavlastning i tidligfase, eller løsninger som Argentum med fond-i-fond der staten ikke går direkte inn på eiersidene i selskapene. Regjeringen bør vurdere kapitalsituasjonen i Argentum og de landsdekkende såkornfondene med tanke på å øke rammene når de er oppbrukt. En styrking av det private eierskapet for å sikre spredt eierskap i Norge er viktig, og disse medlemmer viser til forslag i Innst. S. nr. 163 (2006-2007) (Eierskapsmeldingen) hvor en samlet opposisjon fremmet forslag om en egen melding for å styrke det private eierskapet.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot forslaget om å opprette et statlig investeringsfond og prioriterer heller en styrking av Forskningsfondet med totalt 20 mrd. kroner.

Disse medlemmer erkjenner at fondet kommer til å bli opprettet uten Høyres støtte, og vil på denne bakgrunn gi innspill til innretning av fondet. Fondet bør investere etter såkornfasen for å bygge bro over til senere venturefinansiering siden kapitaltilgangen fra statlige såkornfond allerede er god. Det er viktig at man unngår overlapping med andre statlige ordninger. Om fondet likevel skal kunne investeres i såkornfasen, bør det skje i samarbeid med allerede eksisterende såkornfond og bygge på de kompetansemiljøene som allerede eksisterer.

Disse medlemmer viser til at spørsmålet om lokalisering av det nye statlige investeringsfondet ikke er omtalt i budsjettet. Disse medlemmer mener at nye statlige arbeidsplasser i større grad må legges utenfor hovedstaden. Ved valg av lokaliseringssted bør det tillegges vekt at fondet skal bidra til å styrke etablerte regionale nærings-, kompetanse- og forvaltningsmiljøer. Etableringen bør således bygge videre på eksisterende miljøer innen finans og de næringer fondet skal investere i.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti viser til Sandmo-utvalet si vurdering av Noreg sin kapitalstyrke som vart lagt fram 21. juni 2004. Utvalet konkluderte med at det generelt ikkje er mangel på kapital i Noreg, men ville samstundes ikkje utelukka at det kan vera kapitalmangel i etablerings- og tidligfasen i bedriftene sitt livsløp. Regjeringa seier i budsjettframlegget at investeringane skal rettast inn mot tidligfase såkornkapital. Samstundes viser Regjeringa til at formålet er å medverke til "å kommersialisere fleire globalt orienterte og konkurransedyktige innovasjonar og prosjekter", dvs. meir modne prosjekter kor det generelt er meir tvilsamt om det er kapitalmangel. Om kapitalen vert investert i slike modne prosjekt, kan resultatet bli at kapitalavkastninga i økonomien generelt vert redusert og at den offentlege kapitalen berre verkar til å fortrengja privat kapital og auka den statlege eigardelen i norsk næringsliv.

Denne medlemen vil difor presisera at det statlege investeringsfondet bør rettast inn mot prosjekt i ein tidleg fase, og ikkje meir modne prosjekt.

Komiteens medlem fra Venstre har med undring fulgt debatten internt i Regjeringen og regjeringspartiene om eierskap i næringslivet det siste året. Norske bedrifter har et behov for gode eiere som tilfører økonomiske ressurser, nettverk, markedstilgang og kompetanse. Dette er som regel langt viktigere enn eiernes nasjonalitet. I de fleste tilfeller vil fellesskapets interesser ivaretas bedre ved å bruke lovverk, rammebetingelser og kontrollmyndighet enn gjennom statlig eierskap. Dette medlem stiller seg uforstående til statens bruk av 4,8 mrd. kroner til å kjøpe aksjer i Aker Kværner, noe som er en ren gavepakke til Kjell Inge Røkke som fortsatt beholder like stor kontroll over selskapet som tidligere. Det er også et oppkjøp som gjør at vi får en betydelig maktkonsentrasjon på statens hånd, uten at det har vært en prinsipiell debatt rundt det i det hele tatt. Det synes ikke som dette faktum bekymrer regjering og regjeringspartier i det hele tatt, og i det framlagte budsjettforslaget foreslås statens eiermakt i norsk næringsliv ytterligere styrket gjennom opprettelsen av et nytt statlig investeringsfond på 2,2 mrd. kroner, samtidig som det spredte private eierskapet svekkes gjennom avvikling av den såkalte aksjerabatten og innstramming i 80-prosentregelen. Dette er ikke en politikk dette medlem støtter, og dette medlem viser til Venstres prioriteringer i Budsjett-innst. S. I (2007-2008) der Venstre gikk imot forslaget om å opprette et nytt statlig investeringsfond.

2.4.14 Kap. 922 Romvirksomhet

Det foreslås bevilget kr 478 900 000 på kap. 922.

Komiteen viser til at det i Regjeringens forslag til statsbudsjett er foreslått å øke bevilgningen til romvirksomhet med 9,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2007, eller tilsvarende en økning på om lag 2 pst.

Komiteen viser også til at romrelaterte varer og tjenester er en betydelig industri i Norge med en omsetning på 6,1 mrd. kroner i 2006. Av dette utgjorde verdien av norskproduserte varer og tjenester 90 pst. Slik sett er romvirksomhet en viktig norsk eksportvare, og eksportandelen er også på ca. 82 pst.

Komiteen viser videre til at formålet med statlige bevilgninger til romvirksomhet er å øke den nasjonale verdiskapingen gjennom teknologisk utvikling og forsk­ning. Bevilgningene skal blant annet medvirke til at norsk industri oppnår sterke internasjonale posisjoner innenfor prioriterte områder som telekommunikasjon, satellittnavigasjon, jordobservasjon og bæreraketter.

Komiteen viser spesielt til satsinga gjennom European Space Agency (ESA), som gir norske forskningsmiljø og teknologibedrifter unike muligheter i samarbeid med spennende partnere i det europeiske romfartsmarkedet. Komiteen viser videre til at økende engasjement i romfartsspørsmål i Europa har ført til inngåelse av en rammeavtale mellom ESA og EU, som kommer alle deltagerland til gode. Videre viser komiteen til betydningen av at det også i fremtiden satses på interparlamentarisk samarbeid med både ESA og EU-land.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen Stoltenberg II har gjennomført et historisk løft når det gjelder satsing på romfart, og sier seg meget fornøyd med dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til følgende merknad i Budsjett-innst. S nr. 8 (2006-2007):

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i Regjeringens forslag til statsbudsjett er foreslått å øke bevilgningen til romvirksomhet med 158,6 mill. kroner i forhold til saldert statsbudsjett for 2006. Denne økningen er imidlertid ikke en spesiell satsing fra Regjeringen knyttet til økte "frie" bevilgninger på området, men knyttet til Norges deltakelse i European Space Agency (ESA) sine romfartsprogrammer, noe et enstemmig Storting ga tilslutning til gjennom behandling av Norges deltakelse i europeiske romfartsprogrammer, Innst. S. nr. 144 (2005-2006)."

Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning for 2008.

2.4.15 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Det foreslås bevilget kr 68 500 000 på kap. 924.

Komiteen mener at internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer er positivt og kan bidra til nyttig erfaring på en rekke områder. Størrelsen på disse bevilgningene er bestemt av inngåtte avtaler, og komiteen tar dette til etterretning.

Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning for 2008.

2.4.16 Kap. 929 Norsk Designråd

Det foreslås bevilget kr 25 000 000 på kap. 929 post 70.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens forslag om at det ikke foreslås økning i bevilgningen til Norsk Designråd og at kravet til egeninntjening økes. Som følge av Nærings- og handelsdepartementets satsingsplan skal Norsk Designråd ha bransjefokus på maritim industri, reiseliv og mat- og treindustrien i tillegg til fokus på internasjonalisering. Flertallet tar dette til orientering.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at satsing på design er et vesentlig bidrag til å skape et mer innovativt næringsliv, og er derfor tilfreds med Regjeringens satsing på dette området. Dette flertallet har merket seg at aktiv utnyttelse av design i norsk næringsliv er et prioritert område for Regjeringen, og understreker at tilskuddene til Norsk Designråd er et viktig bidrag i denne forbindelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at disse tjenestene kan kjøpes i et marked hvor designere tilbyr sine tjenester i konkurranse med hverandre uten offentlig støtte.

Dissemedlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 929 post 70 med kr 25 000 000 fra kr 25 000 000 til kr 0.

2.4.17 Kap. 931 Miljøtiltak

Det foreslås bevilget kr 21 000 000 på kap 931.

Komiteen viser til at innstillingen er en oppfølging av tidligere stortingsvedtak, og at tilskuddet er betinget av en avklaring i EFTAs overvåkningsorgan (ESA) før utbetaling.

2.4.18 Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak

Det foreslås bevilget kr 57 200 000 på kap. 934.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er nøgd med at det også i årets budsjett blir løyvd midlar til å stimulere til næringslivsretta aktivitetar ved utanriksstasjonane gjennom konkrete samarbeidsprosjekt mellom stasjonane, virkemiddelapparatet og næringslivet. Fleirtalet viser elles til merknad under kap. 2421 Innovasjon Norge om at det er viktig med samordning av norske interesser i utlandet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er viktig å fokusere på en koordinering av det næringsrettede arbeidet mellom utenriksstasjonene og Innovasjon Norge. Disse medlemmer viser også til at det er viktig med norsk offentlig representasjon i områder der norske bedrifter har større næringsinteresser.

Disse medlemmer er kjent med at Utenriksdepartementet vil omgjøre våre generalkonsulater i Edinburgh og Minneapolis til honorære stasjoner.

Disse medlemmer mener at dette vil svekke Norges muligheter for å ivareta og fremme norske handelsinteresser i disse landene.

Disse medlemmer vil beholde generalkonsulatene i Minneapolis og Edinburgh for å videreføre viktig nettverksbygging innen næringslivssamarbeid, forsk­ning og utdanningssamarbeid mellom Norge og det store kjerneområdet for norsk innvandring til Amerika.

Disse medlemmer merker seg at både næringsliv, organisasjoner og privatpersoner har argumentert overbevisende for å opprettholde disse, da disse så absolutt har sin berettigelse.

Disse medlemmer går derfor imot denne avgjørelsen, og viser til forslag i budsjettinnstillingen fra utenrikskomiteen.

Disse medlemmer mener at den norske utenrikstjenesten må ha større fokus på å fremme norsk næringslivs interesser i utlandet. I en stadig mer global konkurransesituasjon må vi erkjenne at norske bedrifter agerer i et tøffere marked, noe som krever store ressurser og mye kunnskap. Det vil derfor være av stor betydning at norsk næringsliv får hjelp og assistanse fra utenrikstjenesten.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til merknaden i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2007-2008) der ein samla opposisjon ber Regjeringa revurdera si avgjerd om å omgjera generalkonsulata i Minneapolis og Edinburgh til honorære konsulat, og at dette vert gjort gjennom omprioriteringar innanfor budsjettramma.

Desse medlemene er ikkje samd med Regjeringa sitt framlegg om å leggja ned det norske generalkonsulatet i Minneapolis. Innsparinga ved avviklinga står ikkje i forhold til det tap av goodwill og den svekka nettverksbygginga som ei avvikling vil føra til. Desse medlemene vil behalda generalkonsulatet i Minneapolis for å vidareføra viktig nettverksbygging innan næringsliv, forsking og utdanning mellom Noreg og det store kjerneområdet for norsk innvandring til Amerika.

2.4.19 Kap. 937 Svalbard Reiseliv AS

Det foreslås bevilget kr 2 000 000 på kap. 937 post 71.

Komiteen viser til det viktige arbeidet som Svalbard Reiseliv AS gjør for å samordne reiselivssatsingen på Svalbard, samt ivareta miljøet gjennom et bærekraftig og miljøtilpasset reiselivstilbud.

2.4.20 Kap. 938 Omstillingstiltak

Det foreslås bevilget kr 1 000 000 på kap. 938 post 71.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at bakgrunnen for det statlige omstillingstilskotet til Syd-Varanger var å føre tilbake ein monaleg del av inntektene frå salet av AS Syd-Varanger til lokalsamfunnet. Fleirtalet støtter at ein på denne måten bidrar til å sikre næringsutvikling i kommunen. Fleirtalet har merka seg at omstillingsarbeidet i Sør-Varanger er tidkrevjande, og at det så langt er løyvd 111,5 mill. kroner i omstillingstilskot til kommunen. Fleirtalet støtter Regjeringa sitt framlegg om å løyve 1 million over neste års statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er motstander av særbehandling av enkeltkommuner og har derfor hele tiden gått imot omstillingsmidler til Sør-Varanger kommune.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 938 post 71 med kr 1 000 000 fra kr 1 000 000 til kr 0.

2.4.21 Kap. 967 Investeringsselskap (Nytt)

Post 90 Egenkapitaltilskudd økes med

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å bedre risikokapitaltilgangen til næringslivet i et samarbeid mellom staten og private. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Argentum Fondinvesteringer AS og mener selskapets virksomhet, etter en fond-i-fond-modell innen private equity, fungerer godt. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at Argentum Fondsinvesteringer AS styrkes betydelig. Disse medlemmer understreker at det blir opp til styret i Argentum Fondsinvesteringer AS å organisere virksomheten på en slik måte at forvaltningen blir kostnadseffektiv samtidig som selskapets målsettinger nås. Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag fremmet i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2007-2008).

Disse medlemmer viser til at private equity-delen av risikokapitalmarkedet har behov for kapitaltilgang av betydelig størrelse dersom det skal skapes en nødvendig dynamikk i norsk næringsliv.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en utvidelse av Argentum-modellen i form av flere fond som omfatter venture-fasen."

"Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten av etablering av ett eller flere strukturfond etter en fond-i-fond-løsning som forvaltes profesjonelt og som kan bidra når norske bedrifter har behov for økt kapitalstyrke."

2.4.22 Kap. 3939 Støtte til skipsbygging

Det foreslås bevilget kr 14 000 000 på kap. 3939.

Komiteen har ingen merknader og tar saken til orientering.

2.4.23 Kap. 950 og 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)

Det foreslås bevilget kr 10 764 000 på kap. 950 post 21, og kr 10 000 000 på kap. 3950 post 96. (Kap. 3950 post 96 behandles av finanskomiteen.)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at staten er en stor eier i norsk næringsliv. Statlig eierskap er med på å sikre råderetten over viktige naturressurser, og inntekter til fellesskapet. Det statlige eierskapet bidrar også til nasjonalt eierskap og forankring av selskaper som er viktige for utviklingen av norsk næringsliv. Statlig eierskap kan dessuten bidra til å sikre andre politiske mål. For å bidra til en langsiktig verdiskaping og industriell utvikling er det viktig at staten utfører sitt eierskap på en profesjonell og forutsigbar måte, noe Regjeringen vektlegger.

Flertallet er fornøyd med at Regjeringens eierskapsmelding (St.meld. nr. 13 (2006-2007)) på en god måte klargjør den statlige eierskapspolitikken, og imøteser den videre forvaltningen av et aktivt, statlig eierskap.

Flertallet er glad for at Regjeringen gjennom de vedtatte retningslinjene for godtgjørelser i statlige selskaper har avklart sin holdning til opsjoner, og dermed setter stopp for nye tildelinger av opsjoner i selskaper hvor staten har eierandel.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, er fornøyd med at staten gjennom sitt eierskap i Aker Holding AS har bidratt til å sikre nasjonal forankring og langsiktig eierskap i Aker Kværner. Aker Kværner er en stor og viktig aktør i norsk næringsliv. Det er riktig at staten gjennom sitt eierskap bidrar til at selskapet kan utvikle seg videre i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser også til forslaget om å trekke tilbake eksisterende fullmakter gitt i tidligere stortingsperioder om reduksjon i statens eierandeler i henholdsvis Cermaq ASA og Telenor ASA. Flertallet støtter dette.

Medlemene i komiteen frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til partia sine eigne merknader i Innst. S. nr. 163 (2006-2007) (Eigarskapsmeldinga) og delar ikkje regjeringspartia si oppfatning av regjeringa Stoltenberg II si forvalting av det statlege eigarskapet. Lista over uheldige enkelt­episodar i forvaltinga av eigarskapet dei to siste åra er lang og skapar et mønster med lite føreseielege og tilfeldige handlingar som kan svekka tilliten til staten som eigar. Desse medlemene har også merka seg at børsdirektøren åtvarar mot statsrabatt på Oslo Børs. Desse medlemene opplever haldninga i næringslivet som klårt negativ til Regjeringa sin eigarskapspolitikk, det vere seg oppkjøp i StatoilHydro eller oppkjøp i Aker Holding.

Desse medlemene føreset at staten utfører eigarskapet på ein aktiv og profesjonell måte, og legg dei beste internasjonale standardane for utføring av eigarskap til grunn. Desse medlemene meiner at staten, som andre profesjonelle eigarar, må ha gjennomtenkte prinsipp for avløning av leiarskapet i selskapa staten eig. Desse prinsippa må saman med ramma for avløning kommuniserast offentleg, i tråd med dei beste standardar for eigarskapsstyring.

Desse medlemene syner til at Regjeringa gjekk høgt på banen under valkampen i 2005 og lova ein heilt ny, såkalla aktiv næringspolitikk. Ein kursendring i den statlege eigarskapspolitikken skulle vera eit sentralt element i dette. Kursendringa lét venta på seg. Når eigarskapsmeldinga (St.meld. nr. 13 (2006-2007)) til slutt kom, inneheldt den generelt lite nytt samanlikna med den førre regjeringa sin politikk. Styra skulle framleis ta avgjersler i enkeltsaker, og ansvaret for etikk og samfunnsansvar, likestilling og integrering, vart som tidlegare streka under. Det var heller inga usemje om at omsynet til nasjonal kontroll over naturressursar og hovudkontorfunksjonar var viktig.

Regjeringa gjekk i meldinga inn for at staten skulle stemma imot alle former for opsjonsordningar på generalforsamlingar i selskap med statleg eigarskap. I innstillinga om eigarskapsmeldinga (Innst. S. nr. 163 (2006-2007)) ga opposisjonen uttrykk for ei kritisk haldning til måten mange opsjonsordningar er utforma på i statlege selskap, og at det er naudsynt med klåre føringar for korleis slike ordningar må utformast. Men både regjeringspartia og opposisjonspartia streka under at dei aksepterte incentivbaserte lønssystem, gitt at desse var rettferdig utforma og ikkje framsto som urimeleg gode. Desse medlemene meiner at dersom opsjonsbaserte ordningar skal nyttast, må ei slik ordning omfatta eit mykje breiare segment enn berre det øvste leiarsjiktet. Verdien på opsjonane må knytast til resultat som klårt følgjer av selskapets prestasjonar, ikkje av forhold som skuldast generelle marknadsrørsler. Desse medlemene føreset at utforminga av slike ordningar i statsselskap skal fylgja beste internasjonale praksis for eigarstyring.

Den største usemja i meldinga dreidde seg om omfanget av det stateige eigarskapet. Regjeringspartia ønska å oppretthalda alt statlig eigarskap på dagens nivå, og også å trekka tilbake salsfullmakter gitt av tidlegare storting. Regjeringa har i framlegget til statsbudsjett følgd opp med å oppheva tidlegare gitte fullmaktar for å redusera staten sine eigardelar gjennom sal av aksjar i Cermaq ASA og Telenor ASA. Desse medlemene er imot dette fordi dei attverande eigardelane etter nedsal (etter fullmaktene frå 43,5 pst. til 34 pst. i Cermaq ASA og frå 54 pst. til 51 pst. i Telenor (til 34 pst. i Telenor dersom selskapet sine aksjar ved ein industriell fusjon vert nytta som betalingsmiddel)) er tilstrekkelege for å sikra formålet for statleg eigarskap. Den same grunngjevinga gjeld for desse medlemene sine ønske om å gje fullmakt til nedsal i Yara (fra 36 pst. til 34 pst.) og i Entra eigedom.

Desse medlemene peikar på at Regjeringa har gjort fleire store feilgrep i enkeltsaker i eigarskapspolitikken i løpet av det siste året. Det starta med salet av Banetele AS, den einaste konkurrenten til Telenor for transport av tung data og teletrafikk. Stortinget hadde i førre stortingsperiode vedteke å selja delar av det heil­eigde statlege selskapet til andre eigarar for å bringa inn industriell kompetanse. Regjeringa valde å selja til Breibandsalliansen AS, som er eigd av ulike regionale kraftselskap med stort offentleg eigarskap. Dette var ikkje i tråd med tilrådinga frå styret i Banetele AS, og Breibandsalliansen AS hadde heller ikkje tilbode den høgste prisen for selskapet. Regjeringa sitt sal syntes meir motivert av ideologi og ønsket om statlig eigarskap, enn av kva som var den beste industrielle løysinga for selskapet og det beste med tanke på å sikra konkurranse med Telenor på dette viktige området for næringsliv og samfunn. Desse medlemene stemde difor imot salet til Breibandsalliansen AS.

Desse medlemene viser til at Regjeringa sitt framlegg om statleg kjøp av 30 pst. av aksjane i Aker Holding AS (jf. St.prp. nr. 88 (2006-2007)) er eit alvorleg feiltrinn. I Innst. S. nr. 54 (2007-2008) peikar ein samla opposisjon på fleire kritikkverdige høve. For det første kan kjøpet skapa ein uheldig presedens. Det må ikkje verte slik at kvar gong ein norsk eigar ønskjer å selja seg ut, så skal Regjeringa nytta petroleumsformuen for å sikra norsk eigarskap.

For det andre kan ein stilla spørsmål ved kva vilkår staten har gått inn i Aker Holding AS på. Staten har betalt det same som SAAB og Investor har betalt isolert sett, men SAAB og Investor kan i motsetnad til staten selja seg ut før det har gått 10 år, med garantert avkastning. Desse medlemene kan ikkje sjå at Regjeringa har gitt ei god fagleg grunngjeving for prisen på aksjane eller at det er blitt gjort tilfredsstillande arbeid med å verifisera denne. Ifølgje professor Thore Johnsen ved Noregs Handelshøgskule (NHH) er det grunn til å tru at prisen burde ha vore 15 til 20 pst. lågare enn det Regjeringa legg opp til å betala. Det vil seia at Regjeringa vil betala mellom 600 og 800 mill. kroner for mykje. Det vart ikkje nytta eksterne finansielle rådgjevarar i samband med kjøpet. Sidan staten berre har 30 pst. av aksjane i Aker Holding AS, mens Aker ASA har 60 pst., vil det dessutan vere Aker ASA som vil ha den industrielle kontrollen i Aker Holding AS. Staten og dei svenske eigarane vil berre kunne øva påverknad i saker som vert behandla i generalforsamlinga og gjennom utpeika styremedlem.

For det tredje kan det ut frå ei generell risikovurdering vera uheldig at Regjeringa aukar si eksponering mot petroleumssektoren ytterlegare. Ei for sterk eksponering mot enkeltsektorar gjer fellesverdiane som Regjeringa forvaltar på vegne av framtidige generasjonar, sårbare mot konjunktursvingingar.

For det fjerde er staten frå før ein dominerande aktør på norsk sokkel gjennom eigarskapet i StatoilHydro. Dessutan er staten reguleringsmyndigheit. Når staten går inn som direkte eigar i det største leverandørselskapet på sokkelen, vil dette kunne føre til uheldige bindingar som svekkar staten si viktige rolle som regulator.

Desse medlemene strekar under at dersom Regjeringa får fleirtal for å gjennomføra kjøpet, er det viktig at staten ikkje vert ein sovande partner i haldingselskapet. Regjeringa må aktivt sikra staten sine verdiar og sørgja for at målet med investeringa om ei god, langsiktig forretningsmessig utvikling vert nådd i den utstrekninga det er mulig.

Desse medlemene viser til at Regjeringa også har opptrådt upårekneleg og uprofesjonelt i prosessen rundt utnemninga av styreleiar i Statoil i 2006 og i avsetjinga av Jan Reinås som styreleiar i Norsk Hydro sommaren 2007. Det er viktig for næringslivet at staten opptrer ryddig i aksjemarknaden og at det ikkje blir skapt eit inntrykk av at næringslivet er underlagt politisk styring. Desse medlemene meiner at Regjeringa si utøving av eigarskapspolitikken dei siste to åra ikkje er eit argument for å auka staten sin dominans på Oslo Børs.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 161 (2006-2007) Et aktivt og langsiktig eierskap, og Innst. S. nr. 54 2007-2008) Statens eierskap i Aker Holding.

2.4.24 Kap. 953 Kings Bay AS

Det foreslås bevilget kr 25 000 000 på kap. 953.

Komiteen har ingen merknader og tar saken til orientering.

2.4.25 Kap. 3954 Pensjonsfond for tidligere ansatte ved Sydvaranger ASA

Det foreslås bevilget kr 40 000 000 på kap. 3954.

Komiteen viser til at det ifølgje Storebrand Livsforsikring AS vil stå igjen ca. 40 mill. kroner i overskytande midlar på premiefondet til den frivillige førtidspensjonsordninga for tilsette ved Sydvaranger ASA frå 1997 når denne vert avvikla i 2008, og at dei overskytande midlane vert tilbakeførte til staten. Komiteen viser til Regjeringa sitt framlegg om å løyva 40 mill. kroner under kap. 3954 Sydvaranger ASA, post 70 Tilbakeføring av tilskudd til pensjoner for tidligere ansatte, på statsbudsjettet for 2008. Komiteen støttar dette.

2.4.26 Kap. 1550 og 4550 Konkurransetilsynet

Det foreslås bevilget kr 84 209 000 på kap. 1550 og kr 201 000 på kap. 4550.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringa har styrka KOFA både i 2006 og 2007. Dette har medført at restansene har minsket. Det er nå viktig at KOFA opprettholder de måltall som er satt for gjennomsnittlig saksbehandlingstid.

Flertallet viser til at flyttingen av Konkurransetilsynet til Bergen er gjennomført. Ved utgangen av 2006 var det ingen som hadde gått ut i arbeidsløshet. Alle ansatte fikk tilbud om å flytte med til Bergen. Tilsynet har gjennomført en rekke tiltak med sikte på å lette omstillingsprosessen for dem som valgte å ikke flytte med.

Flertallet viser til at i tillegg til konkurranseloven skal regelverket for offentlige anskaffelser stimulere til konkurranse, og det er en viktig oppgave for Regjeringen å sørge for at dette regelverket blir fulgt opp. Flertallet støtter Regjeringens arbeid med å lage et nytt og bedre innkjøpsregelverk, og understreker i den forbindelse at det er viktig at innkjøpere får tilgang på informasjon og veiledning om regelverket.

Flertallet har merket seg Fremskrittspartiets og Høyres kritikk av Regjeringens konkurransepolitikk, hvor det henvises til tilsidesetting av tilsynets avgjørelser. Flertallet mener det er en viktig del av styringen med konkurransepolitikken at departementet er klageorgan for avgjørelsene til Konkurransetilsynet. Det vises også til at da konkurranseloven i sin tid ble vedtatt, var det et samlet storting som var enig om at det var nødvendig med en politisk sikkerhetsventil der Kongen i statsråd gis anledning til å omgjøre Konkurransetilsynets vedtak.

Flertallet viser til at planene om å øke terskelverdiene kritiseres av Høyre og Fremskrittspartiet for å bl.a. kunne føre til økt korrupsjon. Flertallet vil advare mot lettvintheter i spørsmålet om heving av terskel­verdiene, og peke på at en tilspisset konkurranse ikke er noen garanti for fravær av korrupsjon, snarere tvert imot. En økning av terskelverdiene innenfor de rammene som EØS-avtalen setter, vil i større grad sette lokalsamfunn i stand til å ta egne, åpne avgjørelser om innkjøp og leverandør basert på lokale forhold og tilpasninger, noe flertallet mener er bra.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen varsler i St.prp. nr. 1 (2007-2008) at den vil forenkle politisk overkjøring av faglig begrunnede vedtak fattet i Konkurransetilsynet. Disse medlemmer vil avvise en slik lovendring og mener forbrukerne vil bli den tapende part. Videre varsler Regjeringen at den på bakgrunn av flertallsmerknad i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2005-2006) vil evaluere nasjonale terskelverdier som ble hevet under forrige regjering fra 200 000 opp til 500 000 kroner og konsekvensutrede en heving av terskelverdien opp mot EU-nivå, som er om lag 1,8 mill. kroner.

Løftet i Soria Moria-erklæringen er å heve nasjonale terskelverdier opp mot EU-nivå slik at konklusjonene av evalueringen og konsekvensutredninger synes gitt på forhånd. Disse medlemmer vil advare sterkt mot å heve terskelverdiene utover 500 000 kroner. Økte terskelverdier for offentlige anbud kan føre til en svekkelse av konkurransen om offentlige innkjøp, økt risiko for korrupsjon og kameraderi og forskjellsbehandling av ulike aktører. Disse medlemmer viser til at offentlige innkjøp utgjør 270 mrd. kroner i året. I den senere tid er det blitt avdekket at det i en rekke saker har foregått ulovligheter i forbindelse med offentlige anskaffelser. Det hviler et stort ansvar på dem som står ansvarlig for innkjøpene å gjøre det korrekt og på en best mulig måte for samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at Regjeringen på politisk og faglig grunnlag har valgt å sette til side Konkurransetilsynets faglige vurderinger om inngrep i enkeltsaker. Regjeringen har satt andre hensyn enn konkurranse og forbrukernes beste først. Disse medlemmer er kritiske til Regjeringens overkjøring av Konkurransetilsynets vedtak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at konkurranse og markedsbaserte løsninger er i de fleste tilfeller den mest fornuftige måten å organisere produksjonen av offentlig finansierte velferdsoppgaver på. Konkurranse bidrar etter disse medlemmers oppfatning til å skape kvalitetsmessig gode tjenester. Regjeringens ideologiske motstand mot at velferdsoppgaver kan utføres av private gjennom konkurranseutsetting, er uheldig for produksjonen av velferdstjenester der det kan vises til mange svært gode eksempler med positive resultater på bruk av konkurranse.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008) der Konkurransetilsynet og KOFA foreslås styrket med hhv. 5 mill. kroner og 3 mill. kroner utover Regjeringens opplegg.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti meiner at me generelt treng konkurranse i næringslivet. Konkurranse gjer at dominerande aktørar ikkje får misbruka makta si til å redusera tilbodet og sette høge prisar. Konkurranse gjer at makt og midlar vert overført frå dei store, dominerande selskapa til mindre bedrifter og den vanlege forbrukaren. Konkurranse gir oss eit større tilbod av varer og tenester, lågare prisar, meir innovasjon og verdiskaping og dermed tryggare arbeidsplassar samla sett. Ein aktiv konkurransepolitikk gir oss med andre ord både verdiskaping og fordeling. Difor er det sentralt for Kristeleg Folkeparti at me har eit velfungerande konkurransetilsyn som har mynde til å gripa inn mot konkurransehindrande åtferd.

Denne medlemen er skuffa over at Regjeringa verkar som den ikkje fullt ut har forstått konkurransepolitikken sitt bidrag til verdiskaping og fordeling, i og med at den mellom anna ønskjer å gjera det lettare å overkøyra Konkurransetilsynet sine faglege vurderingar og vil vurdera å heva terskelverdien for offentlege kjøp.

Denne medlemen vil samstundes streka under at konkurranse ikkje alltid er det einaste målet. Sosial- og helsepolitikken og distrikts- og regionalpolitikken er døme på sentrale politikkområde der både noverande og førre regjering har føretatt avvegingar mellom omsyn til konkurranse og omsyn til andre mål, som til dømes folkehelse eller busetjing. Denne medlemen meiner òg at sentrale velferdstenester som omsorgstenester er ueigna som objekt for konkurranseutsetting.

2.4.27 Kap. 2421 og kap. 5325 Innovasjon Norge

(90-poster behandles i finans)

Det foreslås bevilget kr 36 086 600 000 på kap. 2421 og kr 35 143 300 000 på kap. 5325.

Generelle merknader

Komiteen vil peike på at Innovasjon Norge skal vere ei stor og viktig drivkraft for innovasjon, nyskaping og for at Noreg skal vere eit godt land å drive næringsverksemd i. Entreprenørar og små og mellomstore bedrifter utgjer ein viktig del av Innovasjon Norge si målgruppe. I tillegg er det avgjerande viktig å auke profileringa og marknadsføringa av Noreg i utlandet, der Innovasjon Noreg har ei sentral rolle.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har merka seg at Innovasjon Norge skal rette innsatsen mot fokusområde og målgrupper der offentleg innsats kan utløyse auka verdiskaping. Det inneber at Innovasjon Noreg skal ha eit særskilt fokus på kvinnelege etablerarar og på næringar der Noreg har kompetanse og føremon. Fleirtalet er opptatt av at Innovasjon Norge har eit fleksibelt verkemiddelapparat som fangar opp næringslivets behov.

Fleirtalet vil peike på at Noreg har store mulegheiter for nyskaping og auka verdiskaping gjennom eit høgt utdannings- og kompetansenivå. Staten må ha eit breitt engasjement i næringspolitikken for å medverke til nyskaping og eit konkurransedyktig næringsliv. Noreg må føre ein moderne og aktiv politikk for å skape verdiar. Verdiskaping og produksjon er ein føresetnad for å kunne fordele.

Fleirtalet legg vekt på at det skal førast ein økonomisk politikk som sikrar konkurranseevna. Saman med stabile og føreseielege rammevilkår vil dette medverke til innovasjon og nyskaping.

Eit anna fleirtal, medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at Regjeringa vidarefører den sterke næringspolitiske satsinga i 2008. Ikkje minst gjeld dette på området reiseliv, der avsetninga til reiseliv neste år aukar med 15 mill. kroner til totalt 215 mill. kroner. Dette er over ei dobling i høve til nivået i 2005.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har merka seg at det går føre seg eit nært samarbeid mellom statlege institusjonar, næringsliv, partane i arbeidslivet og kommunane i Vestfold. Dette arbeidet er initiert av fylkesmannen i Vestfold. Særskilt interessant er det såkalla "start-prosjektet" som rettar seg mot nyetablerarar. Prosjektet går ut på å hjelpe bedrifter i etableringsfasen i kontakten med offentlege myndigheiter.

Fleirtalet reknar med at Regjeringa følgjer med i dette og andre liknande prosjekter rundt om i landet for å samle og formidle erfaringar til andre fylker og kommunar, eventuelt i form av ein erfaringsbank og i samarbeid med Innovasjon Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at alle Innovasjon Norges virkemidler bør gjøres landsdekkende, og at det ikke skal være snevre distriktspolitiske interesser som avgjør om gode ideer og forretningsmuligheter skal få utviklingsstøtte.

Disse medlemmer merker seg også at Innovasjon Norge forvalter store summer innen næringsutvikling for staten, men at man ikke har noen måleparameter for om de prosjektene som Innovasjon Norge involverer seg i, oppnår de målsettinger som Stortinget forutsetter for sine bevilgninger. Disse medlemmer vurderer om det er behov for en evaluering av Innovasjon Norge, for å få bekreftet om Stortingets intensjoner med Innovasjon Norge blir oppnådd.

Norsk Moteinstitutt

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at Regjeringa har ein målsetnad om å satsa på næringsretta design og kulturbasert næringsutvikling, noko som mellom anna kom til uttrykk i handlingsplanen for kultur og næring som blei lagt fram sommaren 2007. Eit av tiltaka i planen er ein gjennomgang av motedesignfeltet i Noreg, med fokus på behov, struktur og virkemiddel. Fleirtalet er kjent med at det er sett av middel til ein slik gjennomgang i form av ei tilskotsordning frå Kultur- og kyrkjedepartementet til Norsk Form.

Fleirtalet stiller seg positivt til planane om å etab­lere Norsk Moteinstitutt, som skal vere eit nettverk av aktørar innan motebransjen. Norsk Moteinstitutt skal stimulere og posisjonere norsk motedesign i Noreg og i utlandet. Fleirtalet har tru på at motebransjen har eit stort potensial for å kunne bli ei ny næring her i landet, på linje med det me ser i våre naboland Sverige og Danmark, og er kjent med at aktørar i marknaden lenge har uttrykt behov for eit slikt kompetansesenter som kan medvirke til innovasjon og vekst i bransjen.

Internasjonalisering

Komiteen vil peike på at det er viktig med best muleg samordning av norske interesser i utlandet. Komiteen vil derfor be om at Regjeringa ser nærare på forholdet mellom utanrikstenesta og Innovasjon Norge med sikte på ei meir effektiv utnytting av vår samla innsats i utlandet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser også til sine merknader under kap. 934, der disse medlemmer understreker betydningen av et godt samarbeid mellom utenrikstjenesten og Innovasjon Norge ved våre utenriksstasjoner.

Fond

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2006-2007) der komiteen omtala såkornfonda som var i ferd med å bli operative fleire stader i landet. Komiteen vil peike på at det er behov for ei snarleg avklaring for lokaliseringa av såkornfond som enno ikkje er kome på plass.

Post 50 Innovasjon - prosjekter, fond

Det foreslås bevilget kr 131 000 000 på post 50.

Komiteen viser til at Stortinget har gitt sin tilslutning til norsk tiltreding til EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP).

Komiteen stør Regjeringa sitt framlegg om å løyve 80 millionar til deltaking i CIP i 2008, og viser til at gjennom dette programmet blir det lagt til rette for at norske bedrifter får betre tilgang til kapital, marknad og samarbeidsprosjekt i Europa. Komiteen er opptatt av at det blir lagt til rette for at Noreg skal få størst muleg utbytte av deltakinga.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at deltaking i CIP er eit ledd i Regjeringa si satsing på innovasjon og auka konkurranseevne, og er nok eit døme på Regjeringa sin aktive næringspolitikk.

Fleirtalet viser til at programmet òg er eit ledd i Regjeringa si satsing på fornying av offentleg sektor, og at programmet også set fokus på eit inkluderande informasjonssamfunn, auka bruk av fornybar energi og energieffektivisering i Europa.

Post 70 Bedriftsutvikling og administrasjon

Det foreslås bevilget kr 412 000 000 på post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er rom for effektivisering og en bedre prioritering av de administrative kjerneoppgavene tillagt Innovasjon Norge. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer en redusert bevilgning knyttet til administrative utgifter.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 2421 post 70 med kr 40 000 000 fra kr 412 000 000 til kr 372 000 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til økningen på posten med 4 pst. for 2008 knyttet til lønns- og prisregulering. Disse medlemmer viser til at modernisering av offentlig sektor langt på vei har stoppet opp med den rød-grønne regjeringen. Disse medlemmer vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater. Disse medlemmer viser til Høyres prioriteringer i Budsjett-innst. S. I (2007-2008) der bevilgningen på kap. 2421 post 70 ble foreslått redusert med 15 mill. kroner.

Post 71 Nettverk, profilering og reiselivs­programmer, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 355 000 000 på post 71.

Komiteen vil peike på at turisme og reiseliv har store utviklingsmoglegheiter og er ei av verdas raskast veksande næringar. Fleire fylke og regionar har dette som satsingsområde. Komiteen meiner at Noreg kan utvikle ei stor og livskraftig reiselivsnæring ved å mark­nadsføre den unike naturen frå kyst til høgfjell.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at Noreg har store uutnytta potensial i utviklinga av reiselivsnæringa. Behov for reduksjon i klimautslepp gir reiselivsnæringane nye utfordringar. Fleirtalet har merka seg planane om utvikling av eit forskingssenter for bærekraftig reiseliv, lokalisert i Sogndal. Fleirtalet ser at eit slikt forskingsmiljø vil vere viktig for utvikling av eit bærekraftig reiseliv i Noreg.

Fleirtalet viser til at det er behov for å betre kunnskapsgrunnlaget og at Regjeringa derfor har løyvd midlar til finansiering av forsking for å betre kunnskapsgrunnlaget om reiselivspolitikken og at desse midlane nå er lyst ut av Norges Forskingsråd.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merka seg at det totalt er gjort framlegg om ei programløyving på 355 mill. kroner. Løyvinga skal fordelast med 140 mill. kroner til nettverksprogram og profilering samt 215 mill. kroner til reiseliv. Løyvinga til profilering av reiselivsnæringane er i tråd med Soria Moria-erklæringa og meir enn dobla sidan 2005. Dette for å sikre at Noreg får ein monaleg del av veksten i den internasjonale og nasjonale marknaden. Midlane skal mellom anna brukast til profilering av Noreg både i utlandet og innanfor eigne landegrenser.

Dette fleirtalet er tilfreds med at Regjeringa nå legg fram ein nasjonal strategi for reiselivsnæringa. I denne strategien er profilering av Noreg både heime og i utlandet, innovasjon og nyskaping, samarbeid, kvalitetssikring og eit kunnskapsløft for reiselivsnæringane sentrale element.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil videre vise til Innst. S. nr. 120 (2005-2006) hvor en samlet opposisjon ba om å få utarbeidet en stortingsmelding med en samordnet og målrettet strategi for norsk reiselivsnæring. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen fortsatt ikke har kommet ønsket fra en samlet opposisjon i møte.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremlegge den bebudede strategien for norsk reiseliv for Stortinget som en stortingsmelding."

Disse medlemmer viser til at rammevilkårene til reiselivsnæringene påvirkes av mange departementer, og at det skaper mye frustrasjon i næringen når koordineringsansvaret i Nærings- og handelsdepartementet ikke følges godt nok opp.

Markedsføring i utlandet er krevende og dyrt. Derfor er det viktig at innsatsen konsentreres og at staten bidrar i arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at bevilgningen som er foreslått øremerket til dette formålet er for liten, og at det er behov for en større økning enn det Regjeringen legger opp til i sitt opplegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener reiselivsnæringen har utviklingsmuligheter og et vekstpotensial i Norge. Disse medlemmer mener økt profilering og markedsføring av Norge som merkevare vil bidra til å vinne markedsandeler internasjonalt. Disse medlemmer mener økt offentlig satsing på internasjonal markedsføring av Norge som turistland vil legge grunnlaget for økt verdiskaping i reiselivsnæringen.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt utenlandsbudsjett for 2008 setter av 700 mill. kroner for å markedsføre Norge, bl.a. som vinterdestinasjon.

Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 120 (2005-2006) Om utarbeidelse av en reiselivsmelding.

Disse medlemmer viser til at Innovasjon Møbel har hatt stor betydning for å bidra til endringsprosesser i møbelindustrien.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 2421 post 71 med kr 25 000 000 fra kr 355 000 000 til kr 380 000 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt av at Norge som reisemål profileres sterkere overfor utenlandske turister. Regjeringen Bondevik II foreslo og fikk vedtatt i St.prp. nr. 1 (2005-2006) å øke profileringen av Norge som reisemål med 72,5 mill. kroner til 172,5 mill. kroner. Dette var en oppfølging av Handlingsplan for reiselivsnæringene som nærings- og handelsminister Børge Brende la frem sommeren 2005. Reiselivsnæringene bidrar til viktige arbeidsplasser i hele landet, og disse medlemmer mener det er viktig å bidra til profilering av Norge som reisemål. Disse medlemmer viser til Torbjørn Hansens interpellasjon til nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen i Stortinget den 13. november 2007 om hvordan legge til rette for økt verdiskaping og flere helårs arbeidsplasser i reiselivsnæringen.

Disse medlemmer viser derfor til Budsjett.-innst. S. I (2007-2008) hvor Høyre foreslo å øremerke 245 mill. kroner til profilering av Norge som reisemål. Det er 30 mill. kroner høyere enn det Regjeringen legger opp til. 5 mill. kroner av satsingen på 30 mill. kroner skal øremerkes til markedsføring av Nord-Norge. Det vil innebære en dobling i forhold til Regjeringens reiselivssatsing for nordområdene.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti syner til Kristeleg Folkepartis budsjettframlegg, der ein liten del av skatte- og avgiftsreduksjonen overfor næringslivet vart finansiert med å redusera Regjeringa sitt framlegg til auke i nettverks - og profileringsprogramma med 15 mill. kroner.

Denne medlemen gjorde på denne bakgrunnen framlegg om å redusera løyvinga på kap. 2421 post 71 med 15 mill. kroner til kr 340 000 000.

Komiteens medlem fra Venstre mener det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an, som for eksempel reiseliv, forskning og kompetanseutvikling. I tillegg til generell satsing på forskning foreslår dette medlem en stor satsing på markedsføring av norsk reiselivsnæring og viser til Venstres alternative budsjett, der det ble foreslått en økning i bevilgningene på 50 mill. kroner eller 14 pst. økning av Regjeringens forslag til reiselivssatsing.

Dette medlem viser til Venstres prioriteringer i Budsjett-innst. S. I (2007-2008) der bevilgningen på kap. 2421 post 71 ble foreslått økt med 50 mill. kroner.

Fellesgodefinansiering

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at kostnader med fellesgode i reiselivsdestinasjonane er ei utfordring for distrikta. Fleirtalet er kjent med at det er søkt om å få prøve ut modell for fellesgodefinansiering i utvalte reiselivsområde for å finne ei felles og rettferdig løysing på denne utfordringa.

Fleirtalet vil sjå det som naturleg at spørsmål om fellesgodefinansiering blir omtala i nasjonal strategi for reiselivsnæringa.

Post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 250 000 000 på post 72.

Komiteen vil peike på at FoU-kontraktar er eit viktig virkemiddel for innovasjon og nyskaping i norsk næringsliv. Mange av kontraktane er mellom norske leverandørbedrifter og internasjonale kundebedrifter. Komiteen er opptatt av å auka bruken av offentlege forskings- og utviklingskontraktar.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er nøgd med at Regjeringa i budsjettet fylgjer opp satsinga på OFU- og IFU-kontrakter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen i sin justering av regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag for 2006 reduserte IFU/OFU-kontrakter med 15 mill. kroner. Videre har Høyre og Venstre i sine alternative statsbudsjetter økt den næringsrettede forsk­ningen i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer er kritiske til Regjeringens hvileskjær på forskningsområdet og er bekymret for langtidseffektene ved at Norge kan sakke ytterligere akterut i forhold til land vi ellers sammenligner oss med.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til ordningen med industrielle forsk­nings- og utviklingskontrakter som har vært et viktig bidrag til utvikling av konkurransedyktige produkter med eksportpotensial og mener dette er en modell som må videreutvikles.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 2421 post 72 med kr 25 000 000 fra kr 250 000 000 til kr 275 000 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008) foreslår Høyre og Venstre å øke den næringsrettede forskningen med 75 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008), der Kristeleg Folkeparti føreslår å auka den næringsretta forskinga med 26,4 mill. kroner utover Regjeringa sitt framlegg.

2.4.28 Kap. 2426 SIVA

Komiteen har merka seg at SIVA er eit prioritert satsingsområde i ei brei utvikling av norsk innovasjonsevne og verdiskaping over heile landet. Komiteen stør framlegget om å styrkje satsinga på innovasjonsaktivitet i SIVA i 2008, gjennom eit auka engasjement i Nordvest-Russland for å fremje norsk- russisk næringslivssamarbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at SIVA gjør en betydelig innsats for å fremme innovasjon og næringsutvikling gjennom etablering av næringshager. Disse medlemmer viser også til SIVAs arbeid med å etablere arenaer der næringslivet sammen kan dra nytte av synergier som oppstår ved samlokalisering.

Disse medlemmer vil allikevel understreke at man forutsetter at SIVAs aktiviteter på sikt bør være selvfinansierende.

2.4.29 Kap. 5612 Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Det foreslås bevilget kr 22 500 000 på kap. 5612.

Komiteen tar til etterretning at det i juni 2007 ble inngått avtale mellom staten og Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS om et ansvarlig lån på 250 mill. kroner til 9 pst. rente, og som forfaller når forsikringssaken etter brannen i Svea Nord er endelig avgjort. Renteinntektene for 2008 anslås til å utgjøre 22,5 mill. kroner.

2.4.30 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt. Under rammeområde 9 er det ikke forslag til bevilgninger på kap.- og postnivå som avviker fra Regjeringens forslag.

3. Fiskeri- og kystdepartementet (rammeområde10)

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1
Utgifter i hele kroner
Fiskeri- og kystdepartementet
1000		Fiskeri- og kystdepartementet	110 731 000
	1	Driftsutgifter	96 581 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	8 500 000
	70	Tilskudd diverse formål, kan overføres	500 000
	71	Tilskudd til kystkultur, kan overføres	5 150 000
1001		Deltakelse i internasjonale organisasjoner	9 215 000
	70	Tilskudd, kan overføres	9 215 000
1030		Fiskeridirektoratet	310 980 000
	1	Driftsutgifter	305 000 000
	21	Spesielle driftsutgifter	4 330 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	1 650 000
1050		Diverse fiskeriformål	177 990 000
	71	Sosiale tiltak, kan overføres	2 000 000
	74	Erstatninger, kan overføres	2 140 000
	75	Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres	50 000 000
	76	Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning, kan overføres	22 500 000
	77	Tilskudd til NOx-reduserende tiltak i fiskeflåten, kan overføres	100 000 000
	79	Informasjon ressursforvaltning, kan overføres	1 350 000
Statsbankene
2415		Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak	75 000 000
	75	Marint verdiskapingsprogram, kan overføres	75 000 000
		Sum utgifter rammeområde 10	683 916 000
Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
4000		Fiskeri- og kystdepartementet	6 010 000
	1	Refusjoner	10 000
	4	Refusjoner eksterne prosjekter	6 000 000
4030		Fiskeridirektoratet	24 930 000
	1	Oppdragsinntekter	10 000
	2	Salg av registre, diverse tjenester	90 000
	4	Fangstinntekter overvåkingsprogrammet	10 000
	5	Gebyr kjøperregistrering	490 000
	6	Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet	750 000
	8	Gebyr havbruk	13 830 000
	9	Innmeldingsgebyr Merkeregisteret	2 200 000
	12	Saksbehandlingsgebyr fiskeflåten	3 200 000
	14	Refusjoner	10 000
	20	Forvaltningssanksjoner i fiskeflåten	10 000
	22	Inntekter ordningen fiskeforsøk og veiledning	4 330 000
4050		Diverse fiskeriformål	11 250 000
	1	Strukturavgift for kapasitetstilpasning i fiskeflåten	11 250 000
Skatter og avgifter
5575		Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet	53 280 000
	70	Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur	7 300 000
	71	Kontrollavgift fiskeflåten	22 350 000
	72	Årsavgift havnesikkerhet	14 080 000
	73	Årsavgift Merkeregisteret	9 550 000
		Sum inntekter rammeområde 10	95 470 000
		Netto rammeområde 10	588 446 000

Rammeområde 10

(Fiskeri)

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2008 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1000 post 21	kap. 4000 post 4
kap. 1030 post 21	kap. 4030 post 22
kap. 1050 post 76	kap. 4050 post 1

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2008 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1050		Diverse fiskeriformål
	76	Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning	6 mill. kroner
	77	Tilskudd til NOx-reduserende tiltak i fiskeflåten	100 mill. kroner

IV

Strukturavgift

Stortinget samtykker i at strukturavgiften på førstehåndsomsetning av fisk i 2008 settes til 0,18 pst. av førstehåndsverdi av landet fisk i 1. halvår 2008.

3.2 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 27. november 2007 er netto utgiftsramme for rammeområde 10 fastsatt til kr 592 446 000. Dette er kr 4 000 000 mer enn framlegget fra regjeringen Stoltenberg II i St.prp. nr. 1 (2007-2008).

3.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

3.3.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringen, hvor det bl.a. heter at kyst- og fiskeripolitikken skal bidra til langsiktig miljømessig forsvarlig verdiskaping for hele samfunnet og samtidig bidra til rettferdig fordeling av ressursene.

Regjeringen vil sikre langsiktig nasjonal råderett og styring over de marine ressursene og havområdene våre. Gjennom lovverket og reguleringer skal fellesskapet sikres styring og kontroll over ressurser og fordeling av fisken i havet, marine organismer og oppdrettede arter. Det uregulerte fisket, særlig i Barentshavet, er et alvorlig miljø- og økonomisk problem, og må bekjempes. Flertallet ønsker at fiskeressursene må forvaltes med sikte på høyest mulig langsiktig ressursuttak innenfor bærekraftige rammer. Flertallet viser til at det i Soria Moria-erklæringen heter at "Ressurskontrollen skal styrkes, det må være krav til meldeplikt om når og hvor fangst fra større fartøy skal landes, og hyppigere kontroller om bord".

Flertallet er derfor fornøyd med at Regjeringen følger opp dette gjennom forslaget om å styrke Fiskeridirektoratets budsjett med 10 mill. kroner som en videre opptrapping av innsatsen mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske. Videre er flertallet fornøyd med at Regjeringen viderefører den aktive innsatsen overfor myndighetene i våre naboland og i det internasjonale reguleringsutvalget for å hindre overfiske og uregulert fiske, særlig i Barentshavet, i Nordsjøen og i internasjonale farvann.

Flertallet viser til at Regjeringen i budsjettet for 2008 fortsetter styrkingen av tiltak for å sikre at beskatningen av våre nasjonale fiskeressurser skal være bærekraftig, og at verdiskapingen skal komme kystsamfunn som er avhengige av fiskeriene, til gode. Kystnært fiske og økt markedstilbud på fersk fisk er en viktig del av denne strategien. Utvikling av fiskerinæringen må bygge på vårt fortrinn ved tilgang på ferskt råstoff av høy kvalitet, og leveranse av ferskt råstoff må ha prioritet i forhold til leveranse av råstoff som er frosset på havet. Flertallet viser til at Regjeringen i august i år har lagt fram en ferskfiskstrategi.

Flertallet viser til at det er Regjeringens politikk at fiskeressursene tilhører fellesskapet. Ingen skal kunne eie en fast andel av den til enhver tid fastsatte kvoten. Regioner og kommuner, sammen med aktive fiskere, skal kunne eie fartøy med kvoterettigheter innenfor dagens deltakerlov.

Flertallet ønsker å understreke viktigheten av rekrutteringskvoter eller andre ordninger som sikrer ungdom en vei inn i fiskerinæringen. Regjeringen vil legge til rette for å få ungdom til å søke fag innen fiskeri og havbruk.

Flertallet viser til regjeringsplattformen, hvor det heter at "Regjeringen vil sikre en desentralisert mottaksstruktur gjennom fortsatt støtte til mottaksstasjoner og styrke bevilgningen til føringstilskuddet". Flertallet vil påpeke at føringstilskuddet er et viktig nærings- og distriktspolitisk verktøy. Dette er en viktig ordning både for små fiskemottak, foredlingsbedrifter og for kystfiskere. Flertallet foreslår derfor å styrke føringstilskuddet med 4 mill. kroner utover Regjeringens forslag, og viser i den anledning til Stortingets behandling av finansinnstillingen, Budsjett-innst. S. I (2007-2008).

Flertallet viser til regjeringsplattformen hvor det heter at

"Regjeringen vil utvikle et verdiskapingsprogram for fisk, med spesiell fokus på fersk fisk, og sette i verk en nasjonal satsing på fangstbasert havbruk og oppdrett av nye arter. Formålet er å utvikle nye og mer forbrukervennlige produkter, utvikle gode logistikkløsninger, øke kunnskapene om internasjonale markedsmuligheter, drive markedstilpasset utviklingsarbeid og å styrke markedsarbeidet i Norge og internasjonalt".

Videre heter det at " Regjeringen vil arbeide for å gjøre oppdrettsnæringa bærekraftig", samt

"(...) ha økt marin forskningsinnsats og styrking av marint innovasjonsprogram, for å legge til rette for forskning, utvikling av nye produkter, og marin teknologi".

Flertallet er fornøyd med at Regjeringen tar sikte på en bedre utnyttelse av de naturgitte fortrinn Norge har som leverandør av ferskfisk, gjennom den vedtatte ferskfiskstrategien.

Flertallet er videre tilfreds med at marint verdiskapingsprogram videreføres med en bevilgning på 75 mill. kroner.

Flertallet mener at kongekrabben er en fremmed art i norsk fauna. Flertallet viser i den anledning til behandlingen av St.meld. nr. 40 (2006-2007) om forvaltningen av kongekrabbe, hvor anledningen til å fiske kongekrabbe utvides.

Flertallet viser til at forskning og utvikling fortsatt utgjør en vesentlig andel av departementets budsjett, og videreføres på et høyt nivå. Flertallet viser til at MAREANO-programmet (Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder) foreslås styrket med 9 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2007. Dette innebærer en samlet budsjettramme for MAREANO i 2008 på 32,6 mill. kroner.

Flertallet viser til at det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner til prosjektering av nytt isgående forsk­ningsfartøy.

Flertallet har merket seg at den mangeårige nedbeitingen av stortare langs norskekysten og et stadig økende aktivitetspress i kystsonen har gitt behov for å styrke den helhetlige kunnskapen om kystsone og fjordøkologi. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen derfor iverksetter en rekke tiltak, som frembringelse av en helhetlig strategi for sin virksomhet knyttet til kystsonen, at Norges forskningsråd setter av midler til økt forskningsaktivitet knyttet til fjordøkologi i Porsangerfjorden og Hardangerfjorden, at forskning på problematikken rundt nedbeiting av tare prioriteres innenfor Fiskeri- og kystdepartementets tilskudd til Norges forskningsråd, og at Havforskningsinstituttet vil etablere overvåking av tareskogen i områdene nord for Trøndelag.

Flertallet viser til regjeringsplattformen som sier at

"Regjeringa vil opprette et eget statlig investeringsfond for marin sektor som skal kunne gå inn med eierinteresser i oppdrett og i foredling av marine produkter".

Flertallet er fornøyd med at dette er foreslått i statsbudsjettet for 2008, hvor 500 mill. kroner av et totalt investeringfond på 2,2 mrd. kroner er øremerket marint næringsliv. Det nye investeringfondet skal, i tråd med Soria Moria-erklæringen, ha et spesielt fokus på klima- og miljøprosjekter, og forvaltes av Innovasjon Norge.

Flertallet viser til regjeringsplattformen som sier at "Regjeringen vil gjennomgå konkurranseforholdene i havbruksnæringen. Det forutsettes et tak for eierskap som er vesentlig lavere enn i dag. Eventuelt nye konsesjoner bør ha som mål å styrke små og mellomstore aktører".

Flertallet har merket seg at Strategi for en konkurransedyktig norsk havbruksnæring ble lagt fram i august 2007. Målet med strategien er å legge til rette for at norsk havbruksnæring skal beholde sin stilling som internasjonal produsent og eksportør, samtidig som hensynet til miljø og fiskehelse ivaretas. Strategien varsler at det vil bli gjennomført en ny runde med konsesjoner i 2009, og at det deretter vil bli årlige konsesjonsrunder tilpasset veksten i markedet. I tråd med Soria Moria-erklæringen legger Regjeringen prinsipielt til grunn at kommunene bør få adgang til å innkreve en arealavgift for bruk av areal i kystsonen. Regjeringen vil ta endelig stilling til saken etter at den er nærmere utredet. Flertallet støtter dette.

Flertallet viser til at Regjeringen foreslår å redusere satsene både for innmeldingsgebyret og årsavgiften for merkeregisteret, og støtter dette.

3.3.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets fiskeripolitikk som bygger på at næringen må få utvikle seg uten byråkratiske hindringer og gis konkurransedyktige rammebetingelser som gjør at overføringer og særlige reguleringer blir unødvendige. Selv om det har skjedd mye positivt for de selvstendige næringsdrivende i fiskerinæringen ved at næringsavtalen er opphevet og regelverket forenklet, mener disse medlemmer at liberaliseringen av fiskerinæringen går for langsomt. Dette er uheldig for en effektiv og god utnyttelse av våre marine ressurser. Hva som burde vært en frittstående næring, møter fortsatt hindringer grunnet offentlige pålegg og reguleringer. Fiskerinæringens rammevilkår preges av en sammenblanding av distrikts- og næringspolitiske virkemidler som ikke er heldig for næringens evne til å kunne konkurrere. Disse medlemmer mener at fiskerinæringens rammevilkår skal ha et næringsperspektiv og at dette også vil være den beste form for distriktspolitikk. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Forvaltningen av havets ressurser skal skje på en måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen langs kysten. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen og dagens mengde av reguleringer, forskrifter, regler og subsidieordninger

Det er viktig med bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr. Produkter av sjøpattedyr er en viktig eksportartikkel for Norge, og en økt fangst av sjøpattedyr som er hensyntatt i vårt budsjettforslag vil bidra til økt vekst i kystområdene. Disse medlemmer mener at fiskeri- og havbrukssektoren er pålagt for mange og høye særavgifter, og disse medlemmer fremmer derfor forslag om betydelig reduserte avgifter som vil legge grunnlag for ytterligere vekst for næringene. Disse medlemmer mener det er behov for å kanalisere en større del av dagens forskningsmidler til fiskeri- og oppdrettsnæringen.

3.3.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at norsk fiskerinæring med Svein Ludvigsen som fiskeriminister oppnådde lønnsomhet til å gjøre nødvendige nyinvesteringer. Den økonomiske politikken kombinert med en fiskeri- og havbrukspolitikk som stimulerte til lønnsomhet gav optimisme. De to siste årene med strukturstopp, NOx-avgift, økt nettolønnsordning for skipsfartsnæringen, skjerpede leveringsforpliktelser, distriktskvoter, økende renter og styrket valutakurs har svekket lønnsomheten til fiskerinæringen. Norsk fiskerinæring har siden valget i 2005 blitt påført en rekke tiltak og reguleringer som alene, og ikke minst i sum, bidrar til å svekke lønnsomheten. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å legge til rette for lønnsomhet i alle ledd i sjømatnæringene og at norske myndigheter sikrer stabil og forutsigbar markedsadgang for norsk sjømat.

Disse medlemmer er opptatt av at problemene knyttet til ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) blir tatt på alvor. Økt fokus fra politiske myndigheter over tid og bedre kontrollregimer har synliggjort et omfattende overfiske spesielt i Barentshavet. Fokuset på UUU-fiske har vært sterkt den siste tiden på grunn av enkeltsaker og at avtaler har kommet på plass som følge av arbeid over lang tid. Tiltakene som er blitt satt i verk har til en viss grad virket, men innsatsen mot UUU-fiske krever stor innsats i mange år fremover. EUs målsetting er å få bort alt ulovlig fiske. De lanserte nylig en omfattende strategi med fire hovedpunkter. Russland forholder seg ikke i tilstrekkelig grad til inngåtte avtaler og driver fortsatt overfiske. En rekke avtaler er blitt inngått mellom Russland og Norge, men de overholdes i for liten grad av Russland.

Etter en toårig strukturpause med usikkerhet og tapt lønnsomhet fikk Regjeringen fremmet en sak for Stortinget våren 2007 med forslag til justeringer av strukturpolitikken. Disse medlemmer mener det viktigste med meldingen var at et samlet storting, inkludert Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slo fast at strukturering gjennom kjøp og salg av kvoter er beste middel for å få en flåte som er mer tilpasset kvotegrunnlaget og mer lønnsom. Disse medlemmer har i ettertid registrert betydelig uro og usikkerhet om enkeltelementer av endringene. Særlig har grensen som ble satt på 11 meter da gruppen 10-15 meter ble delt i to, skapt mye usikkerhet og uro. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen går gjennom konsekvensene for denne flåtegruppen, og om nødvendig kommer tilbake til Stortinget dersom det viser seg at forslaget om å dele gruppen i to var for dårlig forberedt.

Disse medlemmer merker seg de betydelige utfordringene fiskerinæringen har med å rekruttere fiskere som følge av stor etterspørsel fra blant annet offshorenæringen. Regjeringens systematiske svekkelse av lønnsomheten i fiskerinæringen har ytterligere økt disse problemene. Offshorenæringen har høy lønnsomhet, høy vekst og full nettolønn til samtlige sjøfolk. Disse medlemmer mener fiskerfradraget, som sist ble økt til kr 80 000 under regjeringen Bondevik II, må økes til kr 150 000 for å kompensere for rekrutteringsproblemene som fiskeflåten opplever som følge av en styrket nettolønnsordning og et meget stramt arbeidsmarked.

Regjeringens ferskfiskstrategi inneholder en del forslag som kan øke verdiskaping og fleksibilitet i næringen. Mer fleksibelt kvoteår, legge til rette for levendelagring og bedre samarbeid mellom havbruk og villfanget for å sikre mer stabil tilgang på råstoff gjennom året er eksempler på dette. Derimot er fortsatt distriktskvote, innskjerpede leveringsforpliktelser og mer regulering i fiskeripolitikken ikke bidrag til å øke lønnsomheten i næringen. Disse medlemmer er kritiske til en ferskfiskstrategi som legger opp til økte reguleringer i stedet for å stimulere til en mer lønnsom fiskerinæring.

Disse medlemmer er sterkt kritiske til at Regjeringen ikke har fulgt opp sine løfter fra desember 2006 om å gå i dialog med næringene som er rammet av NOx-avgiften med tanke på å få på plass miljøfond eller en forpliktende miljøavtale. Måten avgiften kreves inn på i dag er basert på rene fiskale hensyn, gir tilnærmet ingen miljøeffekt og fører til lengre transport ved at råstoffet leveres i utenlandske havner. Dette taper både miljøet og norske industribedrifter på. Disse medlemmer viser til eget forslag om å gi fritak til og med første halvår for fiskeri- og cruisenæringene som rammes hardest av Regjeringens symbolavgift. Hvis ikke Regjeringen har klart å få på plass en avtale innen Revidert nasjonalbudsjett for 2008, vil disse medlemmer på nytt vurdere å gi fritak videre.

Norsk sjømat er en av våre største eksportartikler og en betydelig distriktsnæring. På grunn av streng norsk regulering av produksjonen og turbulente handelsforhold både med USA, EU og Russland, har norsk oppdrettsnæring lavere markedsandeler enn vi kunne hatt, og får ikke ta stor nok del i veksten internasjonalt. Markedsadgang for norsk sjømat er et omfattende arbeid som tar tid og som må prioriteres høyt. Særnorske reguleringer må ikke være innrettet slik at vi sakker akterut som en av verdens ledende sjømatnasjoner. Disse medlemmer mener at norskekysten skal få ta del i veksten i oppdrettsnæringen og mener det må lyses ut 20 nye oppdrettskonsesjoner à 5 mill. kroner. Det vil gi en produksjonsøkning på om lag 2 pst. Konsesjonene skal fordeles etter en runde med prekvalifisering av potensielle kjøpere og fordeles ved loddtrekning.

Disse medlemmer ønsker en gradvis utvikling med mer produksjon og økt verdiskaping i oppdrettsnæringen.

3.3.4 Kristelig Folkeparti

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti strekar under at fiskeri- og havbruksnæringa er avgjerande for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Vilkåra for den marine næringa i Noreg er gode. Næringa har for det første særskilt gode naturlege vilkår for fangst og oppdrettsproduksjon i norske farvatn. For det andre har den marine næringa i Noreg lang erfaring, høg kompetanse, stor ståpåvilje og kreativitet. For det tredje er etterspørselen etter fisk og sjømat sterkt aukande på verdsmarknaden. Denne auken er venta å halda fram etter kvart som verda si befolkning veks og fleire etterspør sunnare mat. Dette gjer samla sett at den marine næringa i Noreg er svært konkurransedyktig og at den står for ein av Kyst-Noreg sine beste moglegheiter for vekst og utvikling i tida som kjem.

Denne medlemen meiner at Regjeringa ikkje har gjort ein god nok jobb for å sikra gode og påreknelege rammevilkår for fiskeri- og havbruksnæringa. For det første vart strukturkvoteordningane frosne og drøfta på nytt, trass i at næringa hadde støtta opp om regjeringa Bondevik II sitt opplegg. Resultatet vart strukturering også av fartøygruppa 11-15 meter. Dette har ført til mykje støy, forvirring og usikkerhet i næringa. For det andre har Regjeringa innført NOx-avgifta, som har vore ei tung bør for fiskeria og som heller ikkje har medvirka til å kutta utsleppa av NOx i monaleg grad. Det er uakseptabelt at Regjeringa enno ikkje har klart å få på plass eit NOx-fond som erstatning for NOx-avgifta. Næringa har ønskt eit slikt fond heile tida. Denne medlemen er oppteken av å gjera noko med dette, og foreslår oppretting av eit NOx-fond frå 1. juli 2008.

Regjeringa har for det tredje ikkje tatt på alvor dei alvorlege problema fiskerinæringa har med å rekruttera nok mannskap. Det har lenge kome signal frå fiskeri-Noreg om at det er vanskelig å konkurrera med dei gode tilboda som mellom anna offshorenæringa kan gje unge arbeidstakarar. Offshorenæringa er generelt prega av høg vekst samtidig som den nyt godt av nettolønnsordninga for sjøfolk. Regjeringa har heller ikkje i dette framlegget til statsbudsjett funne grunn til å lytta til Fiskeri-Noreg sine krav på dette området. Denne medlemen foreslår difor at fiskarfrådraget, som sist vart auka under regjeringa Bondevik II, vert auka til 150 000 kroner for å betra tilgangen på arbeidskraft i fiskerinæringa.

For det fjerde har Regjeringa ikkje hatt ein god nok dialog med fiskerinæringa når det gjeld organiseringa av forskingskonsernet NOFIMA. I Innst. S. nr. 230 (2006-2007) om Revidert nasjonalbudsjett 2007 foreslo Venstre og Kristeleg Folkeparti at vedtaket om at det skulle vera eit krav at Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) kjøpte FoU-tjenester frå NOFIMA for 50 mill. kroner pr. år skulle utsettjast til statsbudsjettet 2008, og at Regjeringa i mellomtida gjekk i ny dialog med næringa. Høgre hadde eit liknande forslag. Regjeringspartia hadde ein fleirtalsmerknad der dei la til grunn ein reell dialog med næringa i prosessen vidare. Regjeringa har nå fremma det same forslaget på nytt, utan å ha vorte einige med næringa. Næringa har sjølv kritisert Regjeringa for manglande dialog om saka. Denne medlemen ber difor på nytt om at Regjeringa går i reell dialog med næringa, og at vedtaket om FHF sitt kjøp av FoU-tenester frå NOFIMA vert utsett til Revidert nasjonalbudsjett 2008.

Denne medlemen set pris på at Regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett har ei løyving på 2 mill. kroner til velferdstiltak for fiskarar i regi av frivillige organisasjonar. Dette er ei auke på 1 mill. kroner samanlikna med framlegget til statsbudsjett for i fjor, og i tråd med denne medlemen sitt framlegg då.

Internasjonal marknadstilgang er avgjerande for fiskeri- og havbruksnæringa. Denne medlemen strekar under at Regjeringa må gjera det den kan for å få til ein ny, omfattande WTO-avtale som sikrar global mark­nadstilgang for norske marine produkt. Regjeringa må også nytta EFTAs handelsavtalar med land utanfor EU som eit supplement til WTO for å opna opp særlig viktige marknader for norsk fisk og sjømat ytterlegare.

Den norske oppdrettsnæringa er blitt møtt med skuldingar frå skotske oppdrettarar om dumping på EU-marknaden, dvs. å selja for prisar som er lågare enn produksjonskostnadane. Faktum er at norsk oppdrettslaks kan bli seld til låge prisar i EU fordi me er svært konkurransedyktige. Skuldingane om dumping held ikkje. Men det har ikkje hindra EU frå å innføra minsteprisar på norsk laks med grunngjeving i anti-dumpingsregelverk i Verdas Handelsorganisasjon (WTO). Slik er det ofte i desse sakene. Forsking syner at nesten ingen av dei anti-dumpingssakene som vert innmeldt til Europakommisjonen, faktisk inneber dumping. Likevel vel EU å gå vidare med om lag to av tre av desse sakene. Denne medlemen støtta difor Regjeringa då den tok EU inn for WTO-domstolen 17. mars 2006 for å få domstolen sitt syn på saka. Denne medlemen er ikkje overraska over WTO-domstolen si kjenning av 16.  november 2007, der Noreg får medhald i at EU har brote WTO-regelverket for anti-dumping på 22 punkter. Dette er det mest omfattande brotet på anti-dumpingsregelverket som eit WTO-panel har funne i noko liknande sak. Med dette fell sjølve grunnlaget for anti-dumpingstiltaket bort. Dermed er det mykje som tyder på at EU må retta seg etter vedtaket og fjerna minsteprisane på norsk laks i den viktige EU-marknaden. Denne medlemen meiner at denne saka illustrerar kor viktig det er å ha eit felles, forpliktande regelverk for verdshandelen i WTO, som vert handheva av WTO-domstolen. Dette er særleg viktig for små land som Noreg, som elles har mindre makt i verdshandelen enn større land. Denne medlemen strekar under at Noreg også i framtida må ta EU og andre inn for WTO-domstolen når me meiner at det er gjort brot på WTO-regelverket.

Denne medlemen er uroa for overfiske og svekka fiskebestandar i dei globale fiskeria. Ifølgje FN sin matvareorganisasjon (FAO) er om lag to tredjedelar av verdas fiskeressursar fullt utnytta, overutnytta eller uttømt. Andre studiar peikar på at av store fisk som tunfisk, sverdfisk, torsk, kveite og flyndre, er det berre om lag 10 pst. igjen, samanlikna med det nivået ein hadde i 1950. Noreg er saman med Island blant dei få landa i verda som har ei stort sett berekraftig forvalting av fiskeriressursane. Denne medlemen strekar under at det er sentralt at den berekraftige, norske fiskeriforvaltninga må vidareførast, slik at me gjer vårt for at den dystre situasjonen globalt vert betre. Noreg må vera ein pådrivar internasjonalt for ei meir berekraftig forvalting av verdas fiskeriressursar. Denne medlemen er særleg uroa for russisk overfiske i Barentshavet. Dette svekkar fiskebestandane og reduserar inntektsmoglegheitene til norske fiskarar kraftig. Denne medlemen etterlysar ei tøffare haldning frå Regjeringa si side i desse spørsmåla, slik at det vert vanskelegare for russiske og andre utanlandske fiskebåtar å fiska i norsk økonomisk sone.

3.3.5 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre mener at Norge med vår lange kyststripe og fem ganger så mye hav som land, rår over store fornybare ressurser. Klarer vi å utnytte disse optimalt, har vi potensial for en verdiskaping som kan være større og mer varig enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår kan sjømatnæringene sikre vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten vår. Norge har innen fiskeri, havbruk og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner, og gjennom målrettet forsk­ning. Dette medlem vil utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig sjømatnæring.

Dette medlem ser at kystflåten i et samarbeid med reiselivsnæringen kan bidra til å utvikle nye reiselivsprodukter. Slik opplevelsesturisme kan bidra til å styrke grunnlaget for å opprettholde en sterk kystflåte. For å lykkes med disse omstillingene er det behov for økt tilgang på risikokapital. Dette for å sikre nyskaping, produktutvikling og satsing på eksportfremmende tiltak. Det er en forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert sine handelshindringer. Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren må forenkles kraftig, og ha som hovedmål å sørge for miljøvennlig, bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.

Dette medlem mener at fiskeressursene er en nasjonal ressurs og skal forvaltes nasjonalt. Dette medlem mener imidlertid at regionene skal få økt medbestemmelse på utformingen av fiskeripolitikken gjennom at det etableres forpliktende rådslag mellom nasjonale myndigheter, næringen og regionalt folkevalgte.

Dette medlem er av den oppfatning at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn det økologisk bærekraftige. Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks med disse kvotene. Norge må i internasjonale forhandlinger være en pådriver for å få et mer bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning av en art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen i Barentshavet og Nordsjøen.

Dette medlem mener at nettolønnsordningen for sjøfolk medfører at arbeidskraften forsvinner fra fiskeflåten og over til øvrig skipsfart på grunn av Regjeringens grove forskjellsbehandling mellom ansatte på fartøy som kommer inn under nettolønnsordningen og ansatte på fiskefartøy. Dette paradokset blir ikke mindre av at Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til nettolønnsordningen for sjøfolk med 380 mill. kroner, en økning på nesten 30 pst., med begrunnelse i en sterk økning i lønnsnivået for mottakerne av ordningen, samtidig som Regjeringen foreslår en nominell videreføring av bl.a. fiskerfradraget, som i realiteten innebærer en skatteskjerpelse for denne gruppen. Dette medlem er uenig i en slik politikk og vil avvikle nettolønnsordningen og samtidig øke fiskerfradraget fra 80 000 kroner til 150 000 kroner og på denne måten styrke rekrutteringen til og rammebetingelsene for fiskerinæringen.

Dette medlem mener at det fortsatt er store uutnyttede muligheter innenfor oppdrettsnæringen og legger til grunn at det vil være mulig å selge nye oppdrettskonsesjoner også i 2008 på samlet om lag 50 mill. kroner.

3.3.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	A, SV, Sp	FrP	Høyre	KrF	Venstre
Utgifter rammeområde 10 (i hele tusen kroner)
1000		Fiskeri- og kystdeparte­mentet	110 731	110 731 (0)	81 581 (-29 150)	105 731 (-5 000)	110 731 (0)	110 731 (0)
	1	Driftsutgifter	96 581	96 581 (0)	73 581 (-23 000)	91 581 (-5 000)	96 581 (0)	96 581 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	8 500	8 500 (0)	7 500 (-1 000)	8 500 (0)	8 500 (0)	8 500 (0)
	71	Tilskudd til kystkultur	5 150	5 150 (0)	0 (-5 150)	5 150 (0)	5 150 (0)	5 150 (0)
1030		Fiskeridirektoratet	310 980	310 980 (0)	305 980 (-5 000)	310 980 (0)	310 980 (0)	310 980 (0)
	1	Driftsutgifter	305 000	305 000 (0)	300 000 (-5 000)	305 000 (0)	305 000 (0)	305 000 (0)
1050		Diverse fiskeriformål	177 990	181 990 (+4 000)	145 990 (-32 000)	177 990 (0)	177 990 (0)	177 990 (0)
	71	Sosiale tiltak	2 000	2 000 (0)	0 (-2 000)	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)
	75	Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene	50 000	54 000 (+4 000)	20 000 (-30 000)	50 000 (0)	50 000 (0)	50 000 (0)
		Sum utgifter rammeområde 10	683 916	687 916 (+4 000)	617 766 (-66 150)	678 916 (-5 000)	683 916 (0)	683 916 (0)
Inntekter rammeområde 10 (i hele tusen kroner)
4030		Fiskeridirektoratet	24 930	24 930 (0)	17 930 (-7 000)	124 930 (+100 000)	24 930 (0)	74 930 (+50 000)
	8	Gebyr havbruk	13 830	13 830 (0)	6 830 (-7 000)	13 830 (0)	13 830 (0)	13 830 (0)
	13	Salg av oppdrettskonsesjoner for fisk	0	0 (0)	0 (0)	100 000 (+100 000)	0 (0)	0 (0)
	13	Salg av oppdrettskonsesjoner	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	50 000 (+50 000)
4050		Diverse fiskeriformål	11 250	11 250 (0)	22 750 (+11 500)	11 250 (0)	11 250 (0)	11 250 (0)
	1	Strukturavgift for kapasitetstilpasning i fiskeflåten	11 250	11 250 (0)	22 750 (+11 500)	11 250 (0)	11 250 (0)	11 250 (0)
5575		Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdeparte­mentet	53 280	53 280 (0)	7 300 (-45 980)	53 280 (0)	53 280 (0)	53 280 (0)
	71	Kontrollavgift fiskeflåten	22 350	22 350 (0)	0 (-22 350)	22 350 (0)	22 350 (0)	22 350 (0)
	72	Årsavgift havnesikkerhet	14 080	14 080 (0)	0 (-14 080)	14 080 (0)	14 080 (0)	14 080 (0)
	73	Årsavgift Merkeregisteret	9 550	9 550 (0)	0 (-9 550)	9 550 (0)	9 550 (0)	9 550 (0)
		Sum inntekter ramme­område 10	95 470	95 470 (0)	53 990 (-41 480)	195 470 (+100 000)	95 470 (0)	145 470 (+50 000)
		Sum netto ramme­område 10	588 446	592 446 (+4 000)	563 776 (-24 670)	483 446 (-105 000)	588 446 (0)	538 446 (-50 000)

3.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 10

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ingen merknader og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2007- 2008). Den enkelte fraksjon slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2007- 2008) hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

3.4.1 Kap. 1000 og kap. 4000 Fiskeri- og kystdepartementet

Det foreslås bevilget kr 110 731 000 på kap. 1000 og kr 6 010 000 på kap. 4000.

NOx-avgift

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens arbeid med å få redusert norske NOx-utslipp gjennom en avtale med næringen. Flertallet imøteser en avtale, og slutter seg for øvrig til Regjeringens opplegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i 2005 var registrert om lag 7 700 fiskefartøy i Norge og av disse var om lag 6 900, eller nesten 90 pst., under 15 meter. Disse fartøyene sysselsetter over halvparten av alle manntallsførte fiskere. Svært mange lokale fiskemottak er helt avhengig av leveranser fra denne fartøygruppen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at den etablerte NOX-avgiften på utslipp av nitrogenoksider fra båter som går mellom norske havner, skaper store økonomiske vanskeligheter for næringslivet som ikke har fått mulighet til å tilpasse seg systemet og derfor ender opp med en uholdbar ekstraregning. Disse medlemmer mener avgiften skaper særlige problemer for norske båter, for dersom en utenlandsk båt fisker i norsk sone, så slipper den å betale NOX-avgift, mens den norske båten som ligger like ved må betale. Disse medlemmer viser til at den samme problemstillingen gjelder cruise-næringen, der Norge blir det eneste landet med en slik avgift. Dette medfører lavere trafikk, da rederiene velger andre destinasjoner i Nord-Europa. Disse medlemmer viser til forslag fremmet i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg protestene mot strukturering for fartøy under 15 meter. Dette gjelder flere forhold som vil kunne ha store konsekvenser for den enkelte fartøyeier og det enkelte fartøys driftsmønster. I etterkant av behandlingen av strukturmeldingen har det fremkommet at det er svært mange fiskebåteiere som kommer særdeles dårlig ut med den nye måten å strukturere kystflåten på. Disse medlemmer har også merket seg at flere organisasjoner og politikere mener det som nå skjer, slår svært uheldig ut for mange fiskebåteiere. Også innenfor regjeringspartiene på Stortinget er det uenighet om Regjeringens politikk, og det vises til Fiskaren 14. november der Sosialistisk Venstrepartis fiskeripolitiske talskvinne uttaler seg svært kritisk til måten prosessen har skjedd på, og er uenig i resultatet av Regjeringens politikk.

Disse medlemmer viser til at konsekvensene av forslaget om strukturering for fartøy under 15 meter ikke er utredet godt nok og vil slå uheldig ut for mange fiskebåteiere, og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen avstå fra strukturering for fartøy under 15 meter, inntil det er konsekvensutredet hvordan virkningen av dette vil bli for flåtegruppen, eiere og fiskeriavhengige lokalsamfunn."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen innen utløpet av 2009 vil foreta en evaluering av hvordan struktureringen har virket med særlig vekt på konsekvenser for distriktene.

Etter komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstres syn er dette en innrømmelse på stor usikkerhet om hvordan struktureringen av kystflåten vil virke.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til egne merknader i samme innstilling under primærstandpunkt hvor strukturpolitikken omtales spesielt.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 96 581 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at sterkere prioritering av departementets arbeidsoppgaver gir rom for besparelser og at det fortsatt er muligheter for innsparinger innenfor departementets administrasjon. Disse medlemmer mener det er viktig at arbeidet med ressurskontroll prioriteres.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1000 post 1 med kr 23 000 000 fra kr 96 581 000 til kr 73 581 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater. Disse medlemmer viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008) der bevilgningen på kap. 1000 post 1 ble foreslått redusert med 5 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 8 500 000 på post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er rom for effektivisering også innenfor det prosjektrelaterte arbeidet og foreslår derfor en redusert bevilgning.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1000 post 21 med kr 1 000 000 fra kr 8 500 000 til kr 7 500 000.

Post 71 Tilskudd til kystkultur

Det foreslås bevilget kr 5 150 000 på post 71.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, er opptatt av at kystkultur skal være en del av det levende og aktive miljøet langs kysten, og støtter Regjeringens satsing på dette. Flertallet har merket seg at Regjeringen øker innsatsen for å ta vare på kulturarven langs kysten, gjennom en styrking av bevilgningene over statsbudsjettet. Flertallet støtter også forslaget om at det bevilges midler til etablering av et etatsmuseum for Kystverket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at arbeidet med kystkultur ikke er en offentlig primæroppgave som skal finansieres over Fiskeri- og kystdepartementets budsjettområde.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1000 post 71 med kr 5 150 000 fra kr 5 150 000 til kr 0.

3.4.2 Kap. 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget kr 9 215 000 på kap. 1001.

Komiteen viser til at Norge har som overordnet strategi å oppnå ansvarlig forvaltning av alle de marine levende ressursene i Nord-Atlanteren. En omfattende del av norsk fiske skjer på bestander vi deler med andre land, og to- eller flersidige avtaler om forvaltning av felles fiskeressurser er, etter komiteens oppfatning, avgjørende for å sikre bærekraftige fiskebestander.

Komiteen viser til at forholdet til EU, Russland og Island er av avgjørende betydning i kampen mot UUU. Uten et etablert samarbeid med fastlagte avtaler på ressursforvaltningssiden ville det neppe vært mulig å oppnå det tette og fortrolige samarbeid med EUs kontrollverk som har ført til at EU (gjennom Den nordøstatlantiske fiskerikommisjon - NEAFC) har påtatt seg å kontrollere alle landinger av norsk frossen torsk i EUs havner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringen vil fortsette sitt arbeid for å oppnå tilfredsstillende kontrollregimer for alt fiske Norge deltar i, og støtter dette.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at Regjeringen har oppnådd mye for å bekjempe UUU-fiske og at havnestatskontrollen ser ut til å fungere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker betydningen av at Norge har en sterk posisjon i disse organisasjonene for effektivt å kunne påvirke forvaltning av marine ressurser og internasjonal havrett. Disse medlemmer viser til problemene som følge av overfiske i Barentshavet, som medfører et betydelig økonomisk tap for Norge. Disse medlemmer mener det er viktig at Regjeringen prioriterer overfiske i Barentshavet og iverksetter tiltak for bærekraftig ressursforvaltning.

3.4.3 Kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transport­rettet FoU

Etablering av NOFIMA AS

Ved etableringen av NOFIMA 1. januar 2008 vil storparten av den næringsrettede marineforskningen være samlet i ett konsern. Dermed legges det til rette for en mer målrettet og effektiv forskningsinnsats. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til det strategiske samarbeidet mellom Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og NOFIMA der målsettingen er at om lag 50 mill. kroner av FHFs midler skal kanaliseres til forskningsoppdrag i NOFIMA. Midlene vil sikre langsiktig marin, næringsrettet forskning. Flertallet har også merket seg at det skal opprettes en egen avtale mellom FHF og NOFIMA og at det nødvendigvis vil ta noe tid å identifisere aktuelle forskningsprosjekter, samtidig som FHFs midler allerede er bundet opp i flerårige prosjekter.

Flertallet vil peke på at det er FHF selv som på vegne av næringen skal bestemme hvilke langsiktige forskningsprosjekt som skal finansieres av disse midlene. Midler fra FHF skal ikke brukes til grunnfinansiering av NOFIMA.

Flertallet har også merket seg at departementet i sitt brev til komiteen av 15. november 2008 gjør rede for sammensetningen av styre og bedriftsforsamling i NOFIMA. Flertallet er tilfreds med at fiskeriinteressene er sikret bred representasjon i både styre og bedriftsforsamling og dermed også innflytelse på selskapets forskningspolitikk.

Flertallet peker på at NIFU STEP har foretatt en evaluering av FHFs virksomhet og blant annet har anbefalt at oppdragenes størrelse økes. Flertallet er enig i dette, men understreker at det ved utformingen av oppdrag bør utvises tilstrekkelig fleksibilitet alt etter de behov næringen selv har.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til etableringen av NOFIMA AS for å styrke samarbeidet mellom marin forskning og landbruksforskning. Disse medlemmer viser til at landbruksnæringen har akseptert å gå inn med basisfinansiering forutsatt at fiskerinæringen gjør det samme. Etter disse medlemmers oppfatning er det en viktig forskjell at landbruksforskningen stort sett er offentlig finansiert mens midlene i Fiskeri og Havbruksnæringens forskningsfond er finansiert av næringen selv. Disse medlemmer mener at forskningsavgiften på sjømat fortsatt i sin helhet skal gå til Fiskeri og Havbruksnæringens forskningsfond uten føringer, slik at næringen selv har innflytelse på hvordan midlene brukes. Disse medlemmer mener også at det skal være slik at næringen selv styrer størrelsen på forsk­ningsprosjektene. Disse medlemmer mener det er av stor prinsipiell betydning at næringen selv har kontroll over bruken av disse midlene. Da næringen i sin tid tok initiativ til å innføre FoU-avgiften og opprettelsen av det næringsstyrte FHF-fondet, var ikke intensjonen at midlene skulle gå til drift av statlige forskningsinstitusjoner. Disse medlemmer mener at grunnlaget for FoU-avgiften svekkes så sterkt at det er grunn til å stille spørsmål ved hele ordningen dersom ikke Regjeringen finner en tilfredsstillende løsning sammen med næringen.

Disse medlemmer vil understreke at det er en samlet fiskeri- og havbruksnæring som står bak motstanden mot Regjeringens løsning om å ta FHFs midler til drift av NOFIMA.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen videreføre ordningen der forskningsavgiften på sjømat i sin helhet forvaltes av Fiskeri- og Havbruksnæringens forskningsfond uten at det legges føringer for hvordan midlene skal benyttes."

3.4.4 Kap. 1030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 310 980 000 på kap. 1030.

Komiteen strekar under at det norske forvaltingsregimet er særs godt i ein internasjonal samanheng. Komiteen meiner at det er viktig at kontrollinnsatsen i Noreg framleis vert halde på eit høgt nivå, særlig landingskontrollen. Dette byggjer opp under målsetjingane om ein langsiktig, lønnsam og berekraftig hausting av dei marine ressursane. Men det globale problemet med overfiske og sviktande bestandar er alvorleg. Over 90 pst. av norsk fiske skjer på bestandar som vert forvalta i samarbeid med andre land. Internasjonalt arbeid med ressurskontroll er difor avgjerande for norske fiskeri og havmiljøet meir generelt.

Komiteen peikar på at det ulovlege overfisket i nordområda (UUU-fisket) er ein alvorleg trussel mot fiskerinæringa og kystbefolkninga sine levevilkår. Det ulovlege fisket vert i stor grad utført av fartøy som ikkje fører norsk flagg og utanfor norsk fiskerijurisdiksjon. Fangstane vert også landa utanfor Noreg.

Komiteen viser til at norske styresmakter sitt arbeid med det uregulerte fisket i Barentshavet er særs ressurskrevjande. I tillegg til kontroll på havet og i hamner ved landing av fisk vert det arbeidd for at dei statar der fisken vert landa, innfører effektive kontrollordningar som hindrar landing av ulovleg fisk. Komiteen er av den oppfatning at for å lukkast med dette arbeidet er det avgjerande at arbeidet vert tilført tilstrekkelege midlar, slik at innsatsen kan førast vidare og styrkast.

Komiteen støttar at det auka samarbeidet om ressurskontroll med EU og dei enkelte medlemslanda vert utvida, mellom anna med auka samarbeid om utveksling av informasjon om landingar frå tredjeland sine fartøy. Komiteen er også positiv til at samarbeidet mellom Noreg og EU om kontroll av pelagiske fangstar skal utvida sitt mandat til også å gjelda kampen mot UUU-fiske, og at partane skal betra kontrollen med landingar av kvit fisk rundt Nordsjøen.

Komiteen støttar dessutan det norske arbeidet om å få til ein global avtale om havnestatskontroll.

Komiteen er også positiv til at arbeidet med rømming av oppdrettsfisk framleis er høgt prioritert, og at tiltaksplanen "Visjon nullflukt" vert vidareført i 2008.

Komiteen peikar på at EU sin felles fiskeripolitikk på enkelte områder har vore feilslått og lite berekraftig. Politikken har gjennomgåande vore prega av høge, ikkje-berekraftige kvotar, svake reguleringar og mangelfull handheving og sanksjonering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, mener Norge må være en konstruktiv kritiker til EUs felles fiskeripolitikk. Norge og EU deler de viktigste bestandene, og EU er vår viktigste allierte i arbeidet med å få slutt på ulovlig fiske.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre, viser til at resultatet er sviktande bestandar i EU sine farvatn, og at EU inngår fiskeriavtalar mellom anna med fattige land på vilkår som er uheldige både i eit utviklings- og havmiljøperspektiv. Dette fleirtalet syner til at det i våre nærområder er ein særleg alvorleg situasjon for torskebestanden i Nordsjøen. Situasjonen vert ikkje betre av at EU mellom anna ikkje har forbod mot utkast av fisk, og at EU-fiskarar i stort mon kastar fisk tilbake på sjøen.

Dette fleirtalet er uroa over situasjonen i EU, og peikar på at norske fiskarar vert skadelidande av EU sin sviktande forvalting av bestandar som er av felles interesse for Noreg og EU.

Eit tredje fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, meiner at aukinga av midlar til Fiskeridirektoratet er eit viktig signal om opptrapping av kontrollverksemda frå norsk side. Desse midla vil auka Fiskeridirektoratet si evne til å arbeida for ei ansvarlig ressursforvalting. Dette fleirtalet viser til behovet for at Fiskeridirektoratet sin kontrollaktivitet har eit truverdig og effektivt nærvær, og at dette skal koma fram gjennom ein reell auke i kontrollaktivitet på havet, på kaia og i fiskemottaka.

Dette fleirtalet viser til at Kystvakta har estimert omfanget av det urapporterte russiske fisket av torsk til å vera på om lag 101 000 tonn i 2005 og 78 000 tonn i 2006. Det har med andre ord vore ein nedgang på 23 pst. frå 2005 til 2006. Overfisket av hyse har gått ned med 55 pst. ifølgje Fiskeridirektoratet. Denne positive utviklinga kan skuldast betre samarbeid med Russland om fiskeriovervaking, og at russiske etatar har vist aukande kapasitet til å overvake og sanksjonera overfiske.

Dette fleirtalet viser til at overfisket, trass i den positive utviklinga, framleis er omfattande og at behovet for betre kontroll er stort.

Dette fleirtalet er nøgd med at budsjettet til Fiskeridirektoratet vert auka for å styrka ressurskontrollen, og at det mellom anna er sett av 10 mill. kroner til det viktige arbeidet mot ulovleg, urapportert og uregulert fiske.

Et fjerde flertall, medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Norge i samarbeidet med EU prioriterer spørsmålet om hvordan få bedre kontroll på havet, herunder tiltak mot utkast og slipping.

Dette flertallet viser til EUs felles fiskeripolitikk, Common Fisheries Policy (CFP), som har vært en del av samarbeidet i flere tiår. Dette flertallet mener en felles forvaltningspolitikk i EU er et gode. Gjennom CFP har forvaltningen av fiskeressursene i EU-farvannene blitt forbedret. Det er fortsatt en del som gjenstår. Utkastpåbudet som EU har praktisert, har vært kritisert fra Norges side og er til evaluering. EUs praktisering av et høyere vanntrekk på landet fangst gav ikke bare fordeler for industrien i EU, den førte også med seg at det reelle uttaket av fisk var høyere. Dette har nå bedret seg etter press fra blant annet Norge. De senere årene er det blitt satt i gang programmer for å få ned overkapasitet og å modernisere flåten.

En av de største utfordringene fiskerinæringen står overfor er ulovlig, uregulert og uregistrert fiske, UUU-fiske. Nylig lanserte EUs fiskerikommisær Joe Borg flere konkrete initiativ til å få slutt på UUU-fiske. Det er avgjørende at et samlet EU tar slike initiativ. Hovedproblemet med UUU-fiske er at så lenge det finnes havner som tar imot piratfartøyene, så vil det være et marked for denne aktiviteten. EU har stengt sine havner for disse skipene, og de har forpliktet seg til å arbeide for å begrense det også utenfor EUs grenser. Norge kan sammen med EU utrette mye med tanke på å få slutt på ulovlig fiske.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti viser til at EU sin felles fiskeripolitikk dessutan gjev omfattande subsidiar til bygging av nye og meir moderne fiskebåtar, noko som medverkar til å halda oppe den store overkapasiteten i EU sin flåte. Alt dette til tross for at internasjonale havforskarar kvart år peikar på at EU sin politikk må endrast og at fisket må reduserast for å verte berekraftig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at kampen mot UUU-fiske må forsterkes og er bekymret for at Kystvakta for neste år reduseres fra 18 til 15 fartøy, noe som er et resultat av Regjeringens politikk. Disse medlemmer mener at det blir vanskelig å redusere overfiske med færre kystvaktfartøy og viser til at Fremskrittspartiet foreslo i sitt alternative statsbudsjett å styrke Kystvakta med 300 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er viktig å ha et lovverk som fanger opp UUU-fiske. Disse medlemmer viser til at det nylig har falt dom i Høyesterett der en russisk tråler og et lastefartøy ble frifunnet for omlasting ved Bjørnøya. Disse medlemmer mener det er viktig å ha et oppdatert og slagkraftig lovverk som tetter igjen alle smutthull for å stoppe UUU-fiske.

Disse medlemmer viser til rapporten om russisk fiske av torsk og hyse i 2006 som Fiskeridirektoratet har lagt frem. I rapporten er det gjort ulike beregninger av overfiske der det blant annet fremkommer at overfiske i 2006 ligger på ca. 117 000 tonn torsk og 28 600 tonn hyse. Dersom denne fangstmengden hadde vært landet i Norge innenfor lovlige kvoter, ville det ha utgjort en førstehåndsverdi på opp imot 1,8 mrd. kroner.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til at ferske tal frå EU si eiga forsking viser at opp til 60 pst. av fisken som vert fanga av EU sine fiskarar i Nordsjøen vert kasta attende på havet, ifølgje NRK P1, "Her og Nå", 20. november 2007.

Havbruk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener primært at konsesjonsordningen for oppdrett skal fjernes, og at det bør være hensyn til forurensningskrav og veterinærhensyn som skal vektlegges ved tildeling av nye konsesjoner. Disse medlemmer viser til at det ikke er politisk flertall for en slik ordning, og mener derfor at det nå er på tide med ny tildeling av oppdrettskonsesjoner for laks.

Disse medlemmer er bekymret for at norsk eksport av laks utgjør en mindre andel av verdensmarkedet enn for noen få år tilbake. Disse medlemmer vil derfor legge til rette for at det norske produksjonsvolumet kan økes, men i et forsvarlig tempo. Disse medlemmer viser til at produksjonsvekst i laksenæringen kan skje gjennom tildeling av nye konsesjoner eller ved økt produksjon innenfor eksisterende konsesjoner. Disse medlemmer har notert seg at Regjeringen i "Strategi for en konkurransedyktig norsk havbruksnæring" legger opp til å tildele nye konsesjoner først i 2009. Disse medlemmer peker på at dagens regler med maksimalt tillatt biomasse er en hindring for økt produksjon i eksisterende konsesjoner, og at en økning av denne grensen ville medføre økt produksjonskapasitet. Disse medlemmer ønsker en slik økning velkommen så lenge konsesjonærene kan dokumentere at økning i Maksimalt Tillatt Biomasse (MTB) ikke medfører økologiske utfordringer på lokalitetene som er tilknyttet konsesjonene. Disse medlemmer ser heller ingen grunn til å vente til 2009 med å tildele nye konsesjoner for oppdrett av laksefisk. Disse medlemmer mener en konsesjonsrunde bør gjennomføres i 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en tildelt konsesjon må være i aktivt bruk i minimum 6 år før et eventuelt videresalg av konsesjonene, og at tildelte konsesjoner som ikke blir benyttet, tilfaller staten. Disse medlemmer mener Regjeringen bør legge frem en sak til Stortinget om tildeling av nye oppdrettskonsesjoner, som omfatter antall og hvor konsesjonene tildeles.

Disse medlemmer viser til at konsesjonene bør tildeles kostnadsfritt og ikke ha noen føringer i forhold til geografisk plassering eller struktur i næringen. Disse medlemmer vil imidlertid legge til grunn at de konsesjonærene som blir tildelt konsesjoner, skal måtte drive i det området de får tildelt konsesjon i seks år før konsesjonene skal kunne selges. Opphører driften i konsesjonen før seks år er gått, bør konsesjonen tilbakeføres til staten.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en ny konsesjonsrunde for tildeling av konsesjoner for oppdrett av laksefisk i 2008. En slik tildeling bør skje etter loddtrekking, vederlagsfritt, uten føringer om geografisk plassering og struktur i næringen."

"Stortinget ber Regjeringen øke "Maksimalt Tillatt Biomasse" (MTB) til 980 tonn pr. konsesjon."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en runde med tildeling av 20 oppdrettskonsesjoner for laksefisk i 2008 mot et vederlag på 5 mill. kroner per stykk. Konsesjonene skal fordeles fylkesvis og tildeles etter en runde med prekvalifisering av potensielle kjøpere og loddtrekning."

Distriktskvoter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen i sin regjeringserklæring slår fast at dagens distriktskvoteordning skal forsterkes og tas mer aktivt i bruk, og at nasjonale myndigheter årlig skal kunne avsette inntil 10 pst. av den nasjonale kvoten til landing og bearbeiding i spesielt utsatte distrikter for å sikre sysselsettingen i industrien. Fartøy i alle deler av landet som ønsker å levere fisk for bearbeiding i den aktuelle regionen, skal behandles likt. Regionale myndigheter tilbys å fordele disse landingene til de områder og virksomheter som i kortere eller lengre tid har behov for slike spesielle virkemidler.

Flertallet viser til at vi bruker 3 pst. av torskekvota fra trål og kystflåten over 15 m til distriktskvoteordninga. Flertallet viser til at Regjeringen høsten 2006 gjennomførte en prøveordning med levering av distriktskvoter i Nordland, Troms og Finnmark. Prøveordningen ble evaluert av Fiskeriforskning, og rapporten gir en grundig beskrivelse av hvilke faktorer som påvirket ordningenes virkemåte og effekt i 2006. Rapporten viser blant annet at effekten av ordningen avhenger av at distriktskvotene gir en annen fordeling av fisken enn ordinært fiske, og at utviklingen i det ordinære fisket hadde stor betydning for distriktskvoteordningen.

Flertallet viser derfor til at Regjeringen på denne bakgrunn besluttet at prøveordningen videreføres i 2007, med enkelte mindre justeringer.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringa føreslår å føre vidare prøveordninga med distriktskvoter for 2007 med same kvantum som for 2006. Desse medlemene meiner at ei ordning med distriktskvotar skapar ein uheldig fordeling av råstoffet og fører med seg ein konflikt mellom taparar og vinnarar på ei slik ordning. Desse medlemene peikar også på at fartøy som får tildelt kvoten, må gå over store avstandar for å levera fangst. Dette medfører unødig auka kostnadar og unødig forurei­ning i form av NOx-utslepp.

Disse medlemmer viser til at distriktskvoteordningen ble gjenopprettet i 2006. Fiskeriforskning fikk i oppdrag å evaluere ordningen og konkluderte med at ordningen ikke hadde virket etter hensikten. Disse medlemmer er negative til at fylkestingspolitikere skal velge ut områder og bedrifter som skal være med på ordningen.

Disse medlemmer mener næringen bør ha færrest mulige reguleringer av partipolitisk karakter og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen avvikle distriktskvoteordningen."

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 305 000 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke viktigheten av økt fokus på reduksjon av byråkrati overfor næringen og mener at det foreligger et innsparingspotensial på dette feltet. Disse medlemmer mener at man innenfor denne rammen skal prioritere arbeidet med ressurskontroll.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1030 post 1 med kr 5 000 000 fra kr 305 000 000 til kr 300 000 000.

Hummer

Komiteen er bekymret over at den norske hummerbestanden er på et historisk lavt nivå. Komiteen viser til at det nylig er utabeidet en rapport for Fiskeridirektoratet om hummerbestanden i Norge, som kommer med flere konkrete anbefalinger. Det er viktig å vurdere tiltak for å få hummerbestanden i Norge opp på et mer bærekraftig nivå, og komiteen imøteser derfor den videre behandling av ovennevnte rapport.

3.4.5 Kap. 4030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 24 930 000 på kap. 4030.

Komiteen viser til at Fiskeridirektoratet sine ulike gebyrinntekter i 2008 vil beløpa seg til 24,9 mill. kroner. Fleire av inntektspostane vert budsjettert med små beløp. Komiteen vil be om at dei ulike gebyrinntektene vert gjennomgått.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at WTOs tvisteløsningspanel gir Norge medhold i at EUs tiltak mot norsk laks bryter WTOs regelverk på en rekke punkter, og at det ble gjort alvorlige feil i forbindelse med EUs anti-dumpingundersøkelse. Etter flertallets oppfatning bør det få som konsekvens at tiltaket blir opphevet, noe som vil bidra til å sikre havbruksnæringen mer stabile og forutsigbare rammevilkår.

Havbruksnæringen er svært viktig for verdiskaping og sysselsetting i Kyst-Norge, og et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at næringens markedsadgang og konkurransebetingelser er et område som Regjeringen prioriterer høyt.

Dette flertallet berømmer derfor Regjeringen for å ha tatt saken opp i WTO.

Post 8 Gebyr havbruk

Det foreslås bevilget kr 13 830 000 på post 8.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet reduserer gebyret da avgiftsbelastningen på næringen etter disse medlemmers oppfatning i dag er for sterk.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 4030 post 8 med kr 7 000 000 fra kr 13 830 000 til kr 6 830 000.

Post 13 Inntekter vederlag oppdrettskonse­sjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker større frihet og mer produksjon i oppdrettsnæringen. Norsk sjømat er en av våre største eksportartikler og en betydelig distriktsnæring. På grunn av streng norsk regulering av produksjonen og turbulente handelsforhold både med USA, EU og Russland har norsk oppdrettsnæring lavere markedsandeler enn vi kunne hatt, og får ikke ta stor nok del i veksten internasjonalt. Markedsadgang for norsk sjømat er et omfattende arbeid som tar tid og som må prioriteres høyt. Særnorske reguleringer må ikke være innrettet slik at vi sakker akterut som en av verdens ledende sjømatnasjoner. Disse medlemmer registrerte med interesse Regjeringens strategi for havbruksnæringen som ble lagt frem i august 2007, og merker seg at Regjeringen ikke ser behovet for å øke produksjonen før i 2009 gjennom tildeling av nye konsesjoner. Disse medlemmer merker seg også at Regjeringen har signalisert at den vil innføre en ny, kommunal avgift for oppdrettsnæringen. All erfaring fra avgiftspolitikken under denne regjering tilsier at dette vil medføre en reell svekkelse av konkurranseevnen til også denne næringen. Dette er en strategi disse medlemmer vil advare mot.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at norskekysten skal få ta del i veks­ten i oppdrettsnæringen og mener det må lyses ut 20 nye oppdrettskonsesjoner à 5 mill. kroner. Det vil gi en produksjonsøkning på om lag 2 prosent. Konsesjonene skal fordeles fylkesvis etter en runde med prekvalifisering av potensielle kjøpere og fordeles ved loddtrekning.

3.4.6 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Det foreslås bevilget kr 177 990 000 på kap. 1050.

Post 71 Sosiale tiltak

Det foreslås bevilget kr 2 000 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil gå imot tiltak under departementets ansvarsområde som ikke er av næringspolitisk karakter.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1050 post 71 med kr 2 000 000 fra kr 2 000 000 kroner til kr 0.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti og Venstre er positive til framlegget frå Regjeringa om å løyva 2 mill. kroner til velferdstiltak for fiskarar. Dette er viktig for Noregs Fiskarlag og Den Indre Sjømannsmisjon sitt arbeid med velferdsstasjonar for fiskarar.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 50 000 000 på post 75.

Komiteen viser til at næringsavtalen for fiskeri er avviklet og at denne bevilgningen er en konsekvens av dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at overføringer til fiskerinæringen bare skal skje i særskilte tilfeller og går derfor imot alle former for faste støtteordninger som var en del av den tidligere Fiskeriavtalen. Disse medlemmer mener imidlertid at det som et målrettet og tidsaktuelt tiltak må settes av et større beløp til selfangst for å redusere bestanden til et akseptabelt nivå. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at det skal avsettes 20 mill. kroner til selfangst i 2008.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1050 post 75 med kr 30 000 000 fra kr 50 000 000 til kr 20 000 000.

Sjøpattedyr

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at beskatningen av sjøpattedyr i våre havområder er svært lav i forhold til bestandene, og stort sett omfatter fangst av vågehval og grønlandssel. Samtidig vet vi at sjøpattedyrene konsumerer flere hundre tusen tonn kommersielt viktige fiskeslag. Med dagens lave beskatning er det grunn til å frykte at sjøpattedyrbestandene vil fortsette å vokse, og observasjoner på havet tyder på at så er tilfellet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til St.meld. nr. 27 (2003-2004), Innst. S. nr. 180 (2003-2004) og ber Regjeringen følge opp konklusjonene fra meldingen og innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet frykter at selfangsten vil opphøre om få år dersom ikke det umiddelbart gjøres tiltak for å fremme fangsten. Dagens flåte har en gjennomsnittsalder på over 40 år, og fornying er utenkelig med dagens usikre rammebetingelser.

Disse medlemmer mener det er et statlig ansvar å sikre at næringen overlever, og at støtten derfor må legges om og gjøres langsiktig.

Disse medlemmer etterlyser dessuten en mulig innføring av en konsesjonsordning for selfangsten. En slik ordning var på høring i næringen i 2004.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sjøpattedyrmelding."

Post 76 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning

Det foreslås bevilget kr 22 500 000 på post 76.

Komiteen viser til at dette er en ordning for å redusere overkapasiteten i fiskeflåten gjennom kondemnering av fartøy med deltakeradgang, som forvaltes av Innovasjon Norge. Komiteen viser til at det i løpet av 2008 skal gjennomføres en evaluering av strukturtiltaket.

Post 77 Tilskudd til NOx-reduserende tiltak i fiskeflåten, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 100 000 000 på post 77.

Post 77 Tilskudd til NOX-reduserende tiltak i fiskeflåten

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens arbeid med å få redusert norske NOx-utslipp gjennom en avtale med næringen. Flertallet imøteser en avtale, og slutter seg for øvrig til Regjeringens opplegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Norges utslippsforpliktelser i henhold til Gøteborg-protokollen hva gjelder nitrogenoksider (NOX).

Disse medlemmer er enige i Regjeringens ambisjoner om å redusere norske NOX-utslipp, og viktigheten av at Norge ivaretar sine forpliktelser i Gøteborg-protokollen om utslippsreduksjon av gasser som fører til forsuring, overgjødsling og ozondannelse.

Disse medlemmer er imidlertid også kjent med at fiskerisektoren gjennom forslaget til en NOX-avgift påføres tyngende merkostnader og svekket konkurranseevne. Disse medlemmer er glade for at berørt næringsliv er innstilt på aktivt å bidra til utslippsreduksjoner, men mener at forpliktende miljøavtaler mellom eierne av de berørte utslippskildene på den ene siden og norske myndigheter på den annen, i kombinasjon med avgiftsfritak for utslippskilder som omfattes av avtalen, vil være et bedre virkemiddel for å løse den nasjonale utslippsforpliktelsen. Disse medlemmer forutsetter at detaljene i en slik avtaleløsning utformes i samarbeid mellom partene samt at avgiftsfritaket klareres i forhold til EØS-avtalens forbud mot offentlig støtte.

Disse medlemmer viser til at partiet i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) stemte imot innføring av NOX-avgift. En slik avgift vil spesielt gå ut over arbeidsplasser i fiskenæringen, industri og skipstransport. Disse medlemmer er derfor enige med blant annet NHO og OLF som tar til orde for at konkurranseutsatt næringsliv må få anledning til å inngå forpliktende miljøavtaler som alternativ til den foreslåtte NOX-avgiften.

Disse medlemmer viser til at etter en rekke møter med Miljøverndepartementet og Finansdepartementet i løpet av 2007, skjedde det svært lite konkret i forhold til å opprette et fond. I utgangspunktet trodde næringsorganisasjonene at en avtale kunne være klar til sommeren 2007, men dette viste seg å være umulig å få til. I forbindelse med fremleggelsen av forslag til statsbudsjett for 2008 var det også ventet en avklaring, uten at noe skjedde. Disse medlemmer er usikre på om Regjeringen ønsker å få på plass en avtale om NOX-avgiften siden det ikke har vært mulig å få til en løsning med næringslivet. En eventuell avtale skal også godkjennes av ESA (EFTAs overvåkningsorgan), og det kan forsinke avtalen ytterligere.

3.4.7 Kap. 4050 Diverse fiskeriformål

Post 1 Strukturavgift for kapasitetstilpasning i fiskeflåten

Det foreslås bevilget kr 11 250 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener næringen må bære kostnadene ved strukturtilpasningen da det er næringen som vil profittere økonomisk på gjennomføringen.

Disse medlemmer viser i denne forbindelse til forslag fremmet i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008).

3.4.8 Kap. 5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet

Det foreslås bevilget kr 53 280 000 på kap. 5575.

Post 71 Kontrollavgift fiskeflåten

Det foreslås bevilget kr 22 350 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at viktige tilsyns- og kontrolloppgaver skal gjøres uten å pålegge næringen ekstra belastninger. Disse medlemmer viser til behandlingen av Ot.prp. nr. 3 (2004-2005) om lov om endring av saltvannfiske mv. der Fremskrittspartiet gikk imot Regjeringens forslag om hjemmel i lov om saltvannsfiske for innkreving av slik avgift.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 5575 post 71 med kr 22 350 000 fra kr 22 350 000 til kr 0.

Post 72 Årsavgift havnesikkerhet

Det foreslås bevilget kr 14 080 000 på post 72.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at kontrolloppgaver knyttet til havnesikkerhet skal gjennomføres uten ekstra avgiftsbelastninger for næringen.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 5575 post 72 med kr 14 080 000 fra kr 14 080 000 til kr 0.

Post 73 Årsavgift merkeregisteret

Det foreslås bevilget kr 9 550 000 på post 73.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dette er en uholdbar ekstraavgift pålagt næringen uten videre begrunnelse.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 5575 post 73 med kr 9 550 000 fra kr 9 550 000 til kr 0.

Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 19 (2004-2005) i Innst. S. nr. 192 (2004-2005) om modeller for rekrutteringskvoter for ungdom som Regjeringen ikke har fulgt opp. Disse medlemmer viser også til forslag fremmet i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 21 (2006-2007) i Innst. S. nr. 238 (2006-2007) om at Regjeringen skulle fremme forslag om rekrutteringsordning for ungdom i forbindelse med statsbudsjettet for 2008.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag om å opprette rekrutteringsordninger som sikrer ungdom en vei inn i fiskerinæringen."

Fisketurisme

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at fisketurisme er en del av reiselivsnæringen som har opplevd vekst langs kysten. Disse medlemmer viser til undersøkelser som påviser at forskriften om utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske medfører problemer for næringen. Disse medlemmer mener at unødvendige begrensninger og reguleringer på reiselivsnæringen må fjernes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å oppheve forskrift om utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske."

Komiteens medlemmer fra Høyre har følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å heve den såkalte turistkvoten for fisk fra 15 kg til 25 kg."

3.4.9 Kap. 2415 Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

Det foreslås bevilget kr 75 000 000 på kap. 2415 post 75 Marint verdiskapingsprogram.

Innovasjon Norge har store oppgaver i marin sektor. Økt kompetanse, nyskaping og markedsretting er vesentlig for den marine verdikjeden. Et særlig satsingsområde er det marine verdiskapingsprogrammet.

Komiteen understreker at hensikten med verdiskapingsprogrammet er å styrke sjømatnæringens evne til å utnytte norske konkurransefortrinn. Programmet retter seg inn mot bedrifter som vil orientere seg mot det globale sjømatmarkedet.

Komiteen mener det er svært viktig å styrke den generelle kompetansen i de marine bedriftene og ganske spesielt med hensyn til internasjonalisering og krav fra markedet.

Innovasjon Norge skal samordne den samlede norske innsatsen for marin verdiskaping. Komiteen har merket seg at det er opprettet en egen referansegruppe med representanter fra Norges Fiskarlag, Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, Norske Sjømatbedrifters Landsforening, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, Eksportutvalget for fisk, Norges forsk­ningsråd og fylkeskommunene. Et nært samarbeid med fiskeri- og sjømatnæringen er etter komiteens mening helt avgjørende for gjennomføringen av verdiskapingsprogrammet.

Et hovedelement i det marine verdiskapingsprogrammet er etableringen av bedriftsnettverk med kompetanseprogram, traineeordninger, internasjonaliserings- og utviklingstiltak. I dag har disse nettverkene et tyngdepunkt på Vestlandet.

Flertallet i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker at det marine verdiskapingsprogrammet må komme hele landet til gode og ber derfor Regjeringen arbeide aktivt for å oppnå denne målsettingen. Flertallet er spesielt opptatt av at også bedrifter i Nord-Norge og Trøndelagsfylkene skal kunne inngå i slike nettverk.

Flertallet viser for øvrig til Regjeringens "ferskfiskstrategi" der hensikten er å bedre tilgangen på fersk fisk av høy verdi og kvalitet til et internasjonalt marked.

Flertallet viser også til at hele 500 mill. kroner av det nyopprettete investeringsfondet skal kunne brukes til utviklingen av den marine næringen. Statlige investeringer kan være nyttig drahjelp for nyetablerte bedrifter og samtidig trekke annen investeringskapital til de bedriftene staten går inn i.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil fremheve behovet for at næringen gis rammebetingelser tilpasset en global konkurransesituasjon som gir grunnlag for fortsatt vekst. Disse medlemmer mener det er nødvendig å skille fiskeri- og distriktspolitikk for at næringens rammevilkår skal være markedsorientert. Disse medlemmer mener en slik endring er en forutsetning for å utnytte verdiskapingspotensialet i næringen.

3.4.10 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 10 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	A, SV, Sp
Utgifter rammeområde 10 (i hele tusen kroner)
1050		Diverse fiskeriformål	177 990	181 990 (+4 000)
	75	Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene	50 000	54 000 (+4 000)
		Sum utgifter rammeområde 10	683 916	687 916 (+4 000)
Inntekter rammeområde 10 (i hele tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 10	95 470	95 470 (0)
		Sum netto rammeområde 10	588 446	592 446 (+4 000)

4. Landbruks- og matdepartementet (rammeområde11)

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Kap.		Post	Formål	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 3
Utgifter i hele kroner
Landbruks- og matdepartementet
1100			Landbruks- og matdepartementet	122 922 000
		1	Driftsutgifter	119 815 000
		45	Store utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50	2 860 000
		50	Store utstyrskjøp og vedlikehold - forvaltningsorganer med særskilte fullmakter	247 000
1112			Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet	155 897 000
		50	Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet	79 071 000
		51	Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Bioforsk	58 743 000
		52	Støtte til fagsentrene, Bioforsk	18 083 000
1115			Mattilsynet	1 086 120 000
		1	Driftsutgifter	1 052 537 000
		22	Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser	10 000 000
		23	Særskilte prosjekt	15 000 000
		70	Tilskudd til veterinær beredskap	7 500 000
		71	Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning	1 083 000
1138			Støtte til organisasjoner m.m.	26 190 000
		70	Støtte til organisasjoner, kan overføres	19 347 000
		71	Internasjonalt skogpolitisk samarbeid - organisasjoner og prosesser, kan overføres	6 843 000
1139			Genressurser, miljø- og ressursregistreringer	32 855 000
		70	Tilskudd til miljø- og ressurstiltak, kan overføres	15 170 000
		71	Tilskudd til genressursforvaltning, kan overføres	17 685 000
1141			Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket	105 587 000
		50	Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse	22 697 000
		52	Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser, skog og landskap	82 890 000
1143			Statens landbruksforvaltning	322 586 000
		1	Driftsutgifter	160 708 000
		60	Tilskudd til veterinærdekning	101 910 000
		70	Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres	350 000
		72	Erstatninger, overslagsbevilgning	302 000
		73	Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer, overslagsbevilgning	43 688 000
		74	Tilskudd til prosjekt innen planteforedling og oppformering, kan overføres	14 628 000
		75	Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt	1 000 000
1144			Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket	6 097 000
		77	Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres	6 097 000
1147			Reindriftsforvaltningen	59 100 000
		1	Driftsutgifter	39 042 000
		45	Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres	6 508 000
		70	Tilskudd til fjellstuer	680 000
		71	Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres	9 870 000
		82	Radioaktivitetstiltak, kan overføres	3 000 000
1148			Naturskade - erstatninger og sikring	89 038 000
		70	Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres	9 038 000
		71	Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning	80 000 000
1149			Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket	41 945 000
		51	Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket	3 271 000
		71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres	38 674 000
1150			Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.	11 956 856 000
		50	Fondsavsetninger	910 503 000
		70	Markedsregulering, kan overføres	165 600 000
		73	Pristilskudd, overslagsbevilgning	2 089 900 000
		74	Direkte tilskudd, kan overføres	6 955 469 000
		77	Utviklingstiltak, kan overføres	194 930 000
		78	Velferdsordninger, kan overføres	1 640 454 000
1151			Til gjennomføring av reindriftsavtalen	97 000 000
		51	Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet	39 800 000
		72	Tilskudd til organisasjonsarbeid	6 200 000
		75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres	49 200 000
		79	Velferdsordninger	1 800 000
1161			Statskog SF - forvaltningsdrift	22 726 000
		70	Tilskudd til forvaltningsdrift	14 703 000
		75	Oppsyn i statsallmenninger	8 023 000
			Sum utgifter rammeområde 11	14 124 919 000
Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
4100			Landbruks- og matdepartementet	16 030 000
		1	Refusjoner m.m.	480 000
		40	Salg av eiendom	15 550 000
4112			Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet	18 278 000
		30	Husleie, Bioforsk	18 278 000
4115			Mattilsynet	125 697 000
		1	Gebyr m.m.	124 631 000
		2	Driftsinntekter og refusjoner mv.	1 066 000
4138			Støtte til organisasjoner	2 300 000
		1	Refusjoner m.m.	2 300 000
4143			Statens landbruksforvaltning	32 644 000
		1	Driftsinntekter m.m.	32 644 000
4147			Reindriftsforvaltningen	33 000
		1	Refusjoner m.m.	33 000
4150			Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.	96 000 000
		85	Markedsordningen for korn	96 000 000
Skatter og avgifter
5576			Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet	718 838 000
		70	Avgifter i matforvaltningen	548 838 000
		71	Totalisatoravgift	105 000 000
		72	Miljøavgift, plantevernmiddel	65 000 000
			Sum inntekter rammeområde 11	1 009 820 000
			Netto rammeområde 11	13 115 099 000

Rammeområde 11

(Landbruk)

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2008 kan:

• 1.

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1100 post 1	kap. 4100 post 1
kap. 1115 post 1	kap. 4115 post 2
kap. 1143 post 1	kap. 4143 post 1
kap. 1147 post 1	kap. 4147 post 1

• 2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrs­kjøp og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2008 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Reindriftsforvaltningen, post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i sammenheng med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2008 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1148		Naturskade – erstatninger og sikring
	70	Tilskudd til sikringstiltak m.m.	2 mill. kroner
	71	Naturskade, erstatninger	39 mill. kroner

V

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2008 kan:

• 1. selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 8 mill. kroner.

• 2. avhende eiendommen Bioforsk Njøs direkte til Bjørke Eiendom AS til markedstakst.

• 3. skille ut og avhende tomter til barnehager, skoler og bo- og behandlingssenter ved Kjeller Gård direkte til Skedsmo kommune til markedstakst.

VI

Avgifter i matforvaltningen (kap. 5576 post 70)

§ 1

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2008 kan:

• a) oppkreve matproduksjonsavgifter begrenset oppad til følgende satser:

• • 1. Avgift på norskprodusert kjøtt med en sats på kr 0,51 pr. kg.

  • 2. Avgift på andre norskproduserte animalia med en sats på 1,99 prosent.

  • 3. Avgift på norskproduserte vegetabilier med en sats på 0,80 pst.

  • 4. Avgift på fisk landet fra EØS-fartøy med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn råstoff.

  • 5. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn.

  • 6. Avgift på fisk tatt om bord på norsk fabrikkfartøy eller omlastet til utenlandsk fartøy med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn.

  • 7. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn fisk til slakting.

  • 8. Avgift på importert fisk og fiskevarer med en sats på kr 14,60 pr. tonn.

  • 9. Avgift på importerte råvarer, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 1,14 pst.

  • 10. Avgift på importerte ferdigvarer og halvfabrikata, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 0,71 pst.

• b) oppkreve avgifter for tilsyn og kontroll med drikkevann (vannverk), kosmetikk, fôr til dyr utenom matproduksjon og planter som ikke er mat.

§ 2

Avgiftene skal dekke kostnader ved tilsyn og kontroll. Avgiftene oppkreves i henhold til lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 21, lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 30 a, lov 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl § 6 a, lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell § 37 a og lov 21. desember 2005 nr. 26 om kosmetikk og kroppspleie­produkter (kosmetikklova) § 18.

4.2 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak 27. november 2007 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 13 116 099 000. Dette er kr 1 000 000 mer enn framlegget fra regjeringen Stoltenberg II i St.prp. nr. 1 (2007-2008) med Tillegg nr. 3 (2007-2008).

4.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter fra de ulike fraksjoner

4.3.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen arbeider for et levende landbruk i hele landet, med inntektsutvikling og sosiale vilkår for utøverne på linje med andre grupper i samfunnet, og et sterkt importvern for innenlandsk landbruksproduksjon. Regjeringens budsjettforslag betyr viktige forbedringer for miljø og klima. Samtidig inneholder det flere forslag som er med på å styrke mulighetene for videre næringsutvikling og levende bygder.

Flertallet konstaterer at jordbruksavtalen for 2007-2008 innebærer et nødvendig inntektsløft for alle produksjoner, distrikter og størrelsesgrupper - med spesiell vekt på de som produserer mat ved hjelp av beite. Et eget driftstilskudd for sau og en god økning av inntektsmulighetene for produksjon av storfekjøtt er god landbrukspolitikk som også innebærer en bedre miljøpolitikk med mer åpent kulturlandskap. Avtalen legger til rette for å øke inntektene med kr 17 000 per årsverk i 2008 sammenliknet med 2007. Dette er viktige steg i den kursendring i landbrukspolitikken som Regjeringen begynte i 2006. Inntektsutviklingen i landbruket må holde tritt med samfunnet ellers, for å sikre fremtidstro og satsingsvilje i næringen.

Avtalens struktur- og distriktsprofil er styrket, samtidig som næringsutøverne er sikret en nødvendig oppgradering av velferdsordningene, ved at det som tidligere var en frivillig kommunal landbruksvikarordning fra neste år blir en nasjonal ordning forvaltet av avløserlagene. Avtalen er rettet inn mot å sikre en variert bruksstruktur, og retter en særlig innsats mot områder med svak utvikling i produksjon og arealbruk. Flertallet er tilfreds med dette.

Flertallet konstaterer at norsk landbruk og næringsmiddelindustri møter økende internasjonal konkurranse på hjemmemarkedet, blant annet som følge av internasjonale handelsavtaler. Særlig viktig for næringen er WTO-forhandlingene i Doha-runden. En ny WTO-avtale må sikre at det i fremtiden blir rom for å utforme en nasjonal landbrukspolitikk som i tillegg til produksjon og handel også tar hensyn til verdier som kulturlandskap, biologisk mangfold og distriktshensyn. Et viktig siktemål er å sikre grunnlaget for en aktiv jordbruksproduksjon i alle deler av landet.

Flertallet ber om at Regjeringen, i forbindelse med stortingsproposisjonen om jordbruksavtalen for 2008, kommer med en analyse av utviklingen i det globale matvaremarkedet, samt en oppsummering av mulige konsekvenser for norsk jordbrukspolitikk.

Flertallet merker seg at Regjeringen foreslår flere endringer i skatte- og avgiftssystemet som vil stimulere til næringsutvikling og bedre miljøtilpassing. Gevinst ved salg av tomt i landbruket skattlegges som kapitalinntekt (28 pst.) inntil kr 150 000 per år. Formålet med endringen er å unngå at det blir lønnsomt å ta fast eiendom ut av næring for å redusere skatten på salgsgevinst. Dette er en viktig endring for å øke bøndenes muligheter for å hente ut tilleggsinntekter og utnytte hele ressursgrunnlaget på sine eiendommer.

Videre økes grunnavgiften på merket diesel med ca. 40 øre per liter til nivået for el-avgiften. Det blir dermed relativt sett mer lønnsomt å bruke biodiesel. Jordbruket blir kompensert for økt avgift på anleggsdiesel og fyringsolje ved at nedre grense i jordbruksfradraget blir økt fra kr 45 000 til kr 54 200. En slik grønnveksling av skatte- og avgiftssystemet gjør det mulig å tilpasse seg miljøet på en måte som virker gunstig økonomisk.

Fyringsolje pålegges en avgiftsøkning tilsvarende ca. 40 øre per liter - for å heve avgiftsnivået opp til el-avgift. Dette stimulerer til å øke innsatsen for å legge om energiforbruket i en mer klimavennlig retning.

Flertallet er også tilfreds med at hestehold med rimelige utsikter til økonomisk overskudd fra nå av skal behandles som næring i skatte- og avgiftsmessig sammenheng. Kriterier og praksis for skattlegging av hestehold vil bli gjennomgått for å sikre at seriøse næringsaktører blir ivaretatt. Næringsutøverne skal gis større forutsigbarhet og likebehandles i forhold til annen næringsvirksomhet.

Landbruket gjennomgår store endringer og står overfor store utfordringer knyttet til fremtidig nasjonal matproduksjon, lønnsomhet og rekruttering til næringen. Vi ser også at landbruket spiller en svært viktig rolle i klima- og miljøarbeidet som nå får stadig større oppmerksomhet. 1/3 av artene på Artsdatabankens Rødliste over truede arter lever i kulturlandskapet og er i en eller annen form avhengig av aktivitet og bruk for å overleve. I andre land er landbruket i ferd med å bli en viktig del av løsningen for å redusere utslippene av klimagasser og øke produksjonen av miljøvennlig energi. Slike muligheter eksisterer også i Norge, det er store uutnyttede ressurser innenfor sektoren. Betydningen av å opprettholde et fortsatt levende kulturlandskap og stoppe den pågående gjengroingen er stadig tydeligere. Kravene til produksjonsmetoder for å ivareta miljø, kvalitet og dyrevelferd blir også større, ikke minst fra forbrukernes side. Norsk landbruk har vært dyktige til omstilling og nytenking for å imøtekomme de krav og behov samfunnet har stilt i forhold til dette så langt. Dette er gjort mulig gjennom dyktige næringsutøvere og aktiv tilrettelegging fra statens side.

Flertallet mener at denne utviklingen må fortsette og at det fremdeles er et stort potensial for å videreutvikle norsk landbruk innenfor et bredt miljøbegrep. Gjennom et aktivt samspill mellom staten og næringen ligger det et stort potensial som bør kunne resultere i et bedre produkt, et bedre miljø og en høyere verdiskaping innenfor sektoren. I en stadig sterkere global konkurranse vil det etter flertallets oppfatning være viktig for norsk landbruk å være internasjonalt ledende på disse områdene.

Flertallet oppfordrer partene i jordbruksoppgjøret 2008 til å forsterke innsatsen i forhold til miljøutfordringen gjennom blant annet:

• – forsterket innsats for opprettholdelse av produksjonpotensiale og kulturlandskap

• – forsterket innsats for å redusere de negative miljøkonsekvensene av all landbruksproduksjon

• – økt stimulans til utvikling, produksjon og bruk av bioenergi.

Flertallet stiller seg bak Regjeringens videreføring av en mer offensiv skogpolitikk. Grunnstammen i virkemiddelbruken er skogfond, tilskuddene til nærings- og miljøtiltak, tilskudd til skogbruksplanlegging, bioenergitiltak og tiltak for å øke bruken av tre. En betydelig andel av den hogstmodne skogen står i dag i kystskogbruket hvor skogbrukseiendommene er små og tilgjengeligheten dårlig. Mange av de aktuelle skogeierne har aldri avvirket i noe større omfang. Flertallet registrerer med tilfredshet at Regjeringen vil styrke arbeidet knyttet til skogbruk i kyststrøk med 5 mill. kroner. Flertallet ber om at innsatsen for utvikling av regionale avvirkningsplaner i kystskogbruket intensiveres, og at en i denne sammenheng legger vekt på bedret tilgjengelighet og fraktkapasitet for skogbruket langs kysten.

Flertallet viser til Regjeringens klimamelding (St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk)), hvor Regjeringen varsler at den vil legge til rette for økt skogplanting og skogkultur. Flertallet slutter opp om en målrettet og koordinert virkemiddelbruk for økt bruk av bioenergi med inntil 14 TWh innen 2020. Avgiftsøkningen på fyringsolje og merket diesel vil også relativt sett styrke konkurranseevnen for biobrensel og biodrivstoff, og slik sett skape nye kommersielle muligheter for skogsektoren.

Flertallet forutsetter at denne ambisiøse bioenergimålsettingen blir balansert med en tilsvarende sterk satsing på skogplanting og skogkultur slik at bioenergisatsingen ikke fører til økt netto utslipp.

Omleggingen av virkemidlene knyttet til økologisk jordbruk er et vesentlig bidrag for å oppfylle målet om at 15 pst. av norsk matproduksjon skal være økologisk innen utgangen av 2015. Flertallet er kjent med at en mer stabil avsetning av økologiske produkter er nødvendig for å øke produksjonen, og finner at økt forbruk av slike produkter i offentlig sektor er et viktig bidrag i denne sammenheng.

Flertallet fastholder premisset Stortinget satte ved etableringen av Mattilsynet i 2004, om at matforvaltningen skulle effektiviseres samtidig som forbrukerne sikres trygg norsk mat. Et økt tilsyn og nærhet til virksomhetene i distriktene er en forutsetning for dette.

Flertallet stiller seg bak Regjeringens forslag om å bevilge 15 mill. kroner til et nasjonalt sporingsprosjekt som skal legge grunnlaget for elektronisk sporing av mat langs hele produksjonskjeden. Målet er å etablere en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matkjeden innen utgangen av 2010. Systemer for sporing er viktige dersom helseskadelige produkter kommer ut i markedet, og vil bidra til at virksomhetene kan trekke disse tilbake på en effektiv måte samt gi klar informasjon til Mattilsynet og forbrukerne.

Flertallet registrerer at Regjeringen foreslår en styrking av skredberedskapen. Dette skjer som et samarbeid mellom flere departementer. Med klimaendringer og økende nedbør må en forvente at ulike typer skred i tiden framover vil kunne skje oftere enn før. Flere departementer samarbeider nå om iverksetting av flere tiltak for å møte en slik utvikling. Blant disse er en intensivert kartlegging av risikoområder hvor det kan være fare for store fjellskred.

Flertallet viser til at Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet går sammen om å opprette en Plattform for alternativ til bruk av forsøksdyr. Plattformen skal være en kunnskapsbase for å redusere, forbedre og erstatte bruken av forsøksdyr i Norge. Det er i dag ikke mulig å unngå enhver bruk av dyr i forsøk. Det er viktig at de dyr som benyttes har så gode kår som mulig, og ikke påføres unødig lidelse. Alternativer bør benyttes der dette lar seg gjøre. Plattformen vil være et viktig bidrag til dette.

4.3.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener landbrukspolitikken må legges opp slik at det utvikles en robust produksjon basert på markedsøkonomiske kriterier som offensivt kan møte ny internasjonal konkurranse i en situasjon der importvernet vil falle. Disse medlemmer er skuffet over at de øvrige partier på Stortinget ikke har tatt et oppgjør med det jordbrukspolitiske styringssystemet som har vært mislykket fordi man ikke har nådd ambisiøse mål knyttet til bosetting, sysselsetting og inntektsnivå. Dagens landbrukspolitikk medfører at det hvert år forsvinner 2000-3000 produksjonsenheter. Totalt antall jordbruksbedrifter har gått ned fra 99 000 til 51 000 i perioden 1989 til 2006. Jordbrukspolitikken har hatt som konsekvens betydelige kostnader i form av offentlige utgifter, høye priser på matvarer og innskrenket næringsfrihet for bøndene.

Disse medlemmer legger i dette budsjettforslaget opp til at landbrukspolitikken ikke lenger skal være en del av distriktspolitikken. Disse medlemmer mener det haster med å innføre en ny landbrukspolitikk gjennom en entreprenørskapsmodell der et sentralt element vil være å styrke den private eiendomsretten og næringsfriheten. Jordbruksnæringen må finne sin plass blant vanlige produksjoner som søker et marked i friest mulig konkurranse.

Konkurranse er etter disse medlemmers oppfatning den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø og derfor må de etablerte ordningene som hindrer dette avvikles, slik som jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver som den finansierer. Disse medlemmer fremmer derfor en rekke forslag for å styrke bondens næringsfrihet og som avskaffer deler av det sosialistiske styringssystemet som lenge har utarmet den norske jordbruksnæringen. Disse medlemmer fremmer forslag om å myke opp rigide produksjons- og markedsreguleringer som begrenser eller hindrer konkurranse. Disse medlemmer mener fri etablering i alle produksjoner må gjenopprettes og vil kun beholde produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet som krav om spredeareal for gjødsel og regler som sikrer et godt dyrevern. I en nedtrappingsfase for støttetiltak og jordbrukssubsidier kan bevilgninger gis over statsbudsjettet, men da helst med midler som bidrar til omstilling og innovasjon. På denne bakgrunn foreslås også en ordning med et milliardbeløp i omstillingstøtte for landbruket.

Disse medlemmer mener Fremskrittspartiets landbrukspolitikk vil legge et godt grunnlag for både små og store matvareprodusenter som ønsker å utnytte de produksjonsmulighetene markedet gir i et tett samspill med norske forbrukere. Disse medlemmer viser til merknader og forslag fremmet i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 77 (2006-2007) Jordbruksoppgjøret 2007, Innst. S. nr. 285 (2006-2007).

4.3.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en fremtidsrettet landbruksnæring over hele landet. Det kan vi oppnå gjennom omstilling og nytenking. Utfordringene ved at globale handelsforhold er i endring kan brukes til å gjøre norsk jordbruk mer robust og konkurransedyktig i forhold til våre naboland. Disse medlemmer mener jordbrukspolitikken må bli mer fremtidsrettet og viser til Dokument nr. 8:79 (2006 -2007) om en fremtidsrettet jordbrukspolitikk fremmet av stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Petter Løvik, Gunnar Gundersen og Ivar Kristiansen. Hovedelementene i forslaget er at norske bønder i større grad skal være selvstendig næringsdrivende med muligheter for fremtidsrettet satsing, lønnsom drift og reell eiendomsrett til verdiene på det enkelte bruk. Dagens overregulerte støttesystem koster mye og gir lav lønnsomhet for bøndene, og likevel rask nedgang i bruk og årsverk. Nedgangen i sysselsettingen i jordbruket gjør at det er viktig å satse på andre virkemidler som stimulerer til bosetting i distriktene. Reiselivsnæringene er i sterk vekst og vil kunne skape ny næring i kjølvannet av strukturrasjonaliseringen i jordbruket. Nytenkning på andre områder har også potensial til å stimulere til ny næring. Virkemidler som stimulerer til dette er blant annet penger til markedsføring av Norge som turistmål, høyere avskrivningssatser for miljøinvesteringer i industrien, satsing på forskning i små og mellomstore bedrifter gjennom blant annet SkatteFUNN, veibygging og satsing på økt kraftproduksjon. Disse medlemmer følger opp det viktige sikringsarbeidet av Åkneset i Møre og Romsdal som ble igangsatt av regjeringen Bondevik II med en bevilgning på 16 mill. kroner til døgnkontinuerlig overvåking.

Disse medlemmer mener det er realistisk og nødvendig å gradvis redusere overføringsnivået til jordbruket. Dette må gjøres samtidig som man fjerner reguleringer som i dag legger hindringer på de i næringen som ønsker å satse. Det er også viktig å frigjøre budsjettmidler til andre formål som sikrer økt verdiskaping og vekst i økonomien. Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningene til landbruksbyråkratiet med 30 mill. kroner.

En stor del av jordbruksavtalen er rene bygdepolitiske tiltak som ikke spesifikt er øremerket jordbruket. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningene til Landbrukets utviklingsfond med 330 mill. kroner. Reduksjonen i de direkte overføringene til jordbruksnæringen er på 1,5 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det er en realistisk reduksjon i overføringene hvis man ser det i sammenheng med støtten som ytes direkte og indirekte til jordbruket på ca. 19 mrd. kroner.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til Høyres merknader og forslag fremmet i forbindelse med St.prp. nr. 77 (2006-2007) Jordbruksoppgjøret 2007, jf. Innst. S. nr. 285 (2006-2007).

4.3.4 Kristelig Folkeparti

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti strekar under at det er avgjerande å ha eit aktivt landbruk i alle delar av landet. Landbruket medverkar til å oppretthalda hovudtrekka i busettingsmønsteret og eit levande kulturlandskap. Difor må me leggja til rette for ein variert bruksstruktur som både tar omsyn til tradisjonelle familiebruk og gjer muligheit for ulike samarbeidsformer.

Denne medlemen viser til at regjeringspartia under valkampen i 2005, som i mange andre saker, lova ein heilt ny kurs i landbrukspolitikken. Det har ikkje skjedd. Regjeringa sin landbrukspolitikk er stort sett ein vidareføring av regjeringa Bondevik II sin politikk. Denne medlemen stør difor hovudtrekka i Regjeringa sin landbrukspolitikk.

Denne medlemen vil gje større valfridom for aktive jordbruksverksemder. Samtidig skal det satsast på alternativ næringsutvikling, slik at dette vil gje grunnlag for ein meir robust og framtidsretta landbruksproduksjon over heile landet.

Denne medlemen har merka seg at Regjeringa sitt hovudgrep for auka inntekt er skattelette i form av auka jordbruksfradrag. Denne medlemen er positiv til å nytta skatt som eit tiltak for å gi auka netto inntekt. Samstundes er det grunn til å minna om at dette tiltaket i stor grad berre kjem til nytte for dei som allereie har næringsinntekt. Unge brukarar som akkurat har overteke garden og som er i ei investeringsfase, har låge inntekter. Dei vil berre i begrensa omfang få nytte av eit auka jordbruksfradrag. Denne medlemen meiner difor at skattelette må nyttast saman med andre tiltak som aukar inntektene i jordbruket.

Det blir stadig klårare at klimautfordringa er alvorlig. FN sitt klimapanel har slått fast at global oppvarming med stor sannsynligheit og i stor grad skuldast menneskeskapte CO2-utslepp. I verste fall kan ein tredjedel av jorda sine dyre- og planteartar verte utrydda, og den globale landbruksproduksjonen kan verte redusert.

Kristeleg Folkeparti vil at Noreg skal vera eit føregangsland i miljøpolitikken. For at kommande generasjonar skal få eit godt bumiljø, reine drikkevasskjelder og gode naturopplevingar, må omsyn til klima og miljø vera avgjerande for korleis me forvaltar jordressursane. Denne medlemen ber difor Regjeringa om forsterka innsats for å leggja til rette for at jordbruksdrift i tilknyting til sterkt forureina vassdrag får vilkår som gjer det mulig å endra delar av drifta i miljøvenleg retning.

Denne medlemen peikar på at den globale matvaremarknaden er prega av auka etterspørsel og stigande priser, mellom anna på grunn av den økonomiske veksten i land som Kina og på grunn av den generelle befolkningsveksten i store delar av verda. Denne medlemen viser til representantframlegget frå stortingsrepresentantane Torbjørn Hansen, Petter Løvik, Gunnar Gundersen og Ivar Kristiansen om ein framtidsretta jordbrukspolitikk (Dokument nr. 8:79 (2006-2007)). Denne medlemen avviste framlegget frå forslagsstillarane om å be Regjeringa leggja fram ei stortingsmelding om landbrukspolitikken. Samstundes hadde denne medlemen ein felles merknad med regjeringspartia der ein ba om at Regjeringa i samband med stortingsproposisjonen om jordbruksavtalen for 2008 kjem med ein analyse av utviklinga i den globale matvaremarknaden og mulige konsekvensar for norsk jordbrukspolitikk.

4.3.5 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre mener at landbruket skal ha en viktig plass også i framtidens Norge. Det er et mål å opprettholde et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur, både av beredskapshensyn og for å sikre trygg mat.

Skal dette lykkes, krever det at moderniseringen av det norske landbruket fortsetter. Dette medlem ser på bonden som en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar. Derfor er det viktig at gründermentaliteten får en viktig plass innenfor landbruket. Ressursgrunnlaget på bygdene må i større grad utnyttes til næringsutvikling og til bosetting også for folk uten direkte tilknytning til primærnæringene. Det må bli mer mangfold i landbruket. Lokale myndigheter må få større anledning til lokal tilpasning og til å se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Landbruket må få mindre øremerking, færre skjemaer, færre og enklere retningslinjer.

I tillegg til å produsere mat og trevirke, må landbruket få en mer sentral rolle i å oppfylle samfunnsmål om livskraftige lokalsamfunn, levende kulturlandskap og natur- og miljøgoder. Dette medlem ønsker overføringer til landbruket på om lag dagens nivå, men med mer produksjonsnøytrale og miljøvennlige tilskuddsordninger.

Dette medlem vil ha en mer aktiv bosettingspolitikk for de landbrukseiendommene som i all hovedsak er et sted å bo. Det bør bli enklere å få kjøpt småbruk for å sikre bosetting og økt mangfold på bygdene. Dette medlem viser i så måte til forslaget fra Lars Sponheim og André N. Skjelstad om oppheving av det generelle forbudet mot å dele landbrukseiendom (Innst. O. nr. 43 (2005-2006)).

Dette medlem vil sikre Norge et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Alle land må sikres retten til en viss nasjonal jordbruksproduksjon bl.a. gjennom tollvern. Det er allikevel åpenbart at WTO-avtalen vil kreve en omstilling av den norske landbrukspolitikken, ikke minst gjelder dette en felles forståelse av at avvikling av eksportsubsidier er nødvendig for å slippe den fattige delen av verden til. Dette medlem foreslår derfor en avvikling av de norske eksportsubsidiene til osteproduksjon gjennom omsetningsavgiften. Rent teknisk gjøres dette ved at kap. 2309 post 1 Ymse utgifter reduseres med 208 mill. kroner mot at tilsvarende reduksjon finner sted i forbindelse med jordbruksoppgjøret våren 2008. Dette medlem foreslo også dette i forbindelse med behandlingen av jordbruksoppgjøret 2007-2008 i Stortinget våren 2007. Dette medlem viser videre til at det nå er produksjonsunderskudd på melk i Norge. Etterspørselsunderskuddet er på om lag 150 millioner liter melk, noe som er identisk med det volum melk som går med til produksjon av ost til eksport som subsidieres med kr 1,39 pr. liter. Det vil derfor på alle måter være bedre at produksjonsunderskuddet dekkes ved å avvikle eksportsubsidiene.

Dette medlem viser videre til at Regjeringen etter at den tiltrådte har kommet med en rekke nye innrømmelser i de pågående WTO-forhandlingene som vil få konsekvenser for norsk landbruk og norsk landbrukspolitikk i årene som kommer. Dette er innrømmelser som er nødvendige for å komme fram til en avtale og som dette medlem støtter. Det er imidlertid på sin plass å minne om at landbruksministerens parti, Senterpartiet, omtalte den forrige regjerings WTO-innrømmelser, som var langt mindre vidtgående enn det dagens regjering er villig til gi, som "en dramatisk siste hilsen fra Venstre og Kristelig Folkeparti til Bygde-Norge".

Det kompliserte regelverket og mange av landbrukets lover er et hinder for utvikling av et mer fleksibelt landbruk der de som har lyst til å satse på næringen får mulighet til å gjøre det. Dette medlem ønsker derfor en full gjennomgang av lov- og regelverk med sikte på en kraftig modernisering.

Dette medlem ønsker å videreføre jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale mellom bøndene og staten. Alle andre tilskudd og ordninger bør overføres til ordinære poster på statsbudsjettet og avgjøres og besluttes i åpne diskusjoner i vårt folkevalgte demokrati og ikke i lukkede forhandlinger innenfor det korporative system.

Dette medlem ønsker en gradvis oppmyking av regelverket innenfor melkeproduksjonen. Enkeltbruk i melkeproduksjonen må få muligheten til å utvikle produksjonen ved å kjøpe eller leie kvote, og maksimalkvoten for enkeltbruk bør økes. Dette medlem ønsker også en fri omsetning av melkekvotene innenfor dagens geografiske rammer. Venstre vil oppheve de geografiske begrensningene for deltakelse i samdrifter og oppheve begrensningene i antall deltakere. Det bør dessuten innføres en mulighet for å leie melkekvoter for å kunne gi brukerne mulighet til å foreta sine egne valg, uten at det fratar framtidige eiere muligheten til å starte eller drive melkeproduksjon.

Dette medlem mener videre at de virkelig store utfordringene for norsk landbrukspolitikk er knyttet til den utviklingen vi nå ser internasjonalt, både i forhold til WTO-forhandlingene, men ikke minst det forhold at vi står overfor en mulig global matkrise, med underskudd på mat og betydelig økte priser på verdensmarkedet. OECD anslår i en rapport at verdens matvarepriser kommer til å stige mellom 20 og 50 pst. det kommende tiåret og at stigende priser på basisvarer som korn og melk kan føre til sosial uro og politiske problemer. Eksemplene er mange: Hveteprisene på verdensmarkedet har steget med 50 pst. på kort tid, og verdens kornlagre rekker bare til 50 dagers forbruk, det er de minste reserver verden har hatt på minst hundre år (bortsett fra under de to verdenskrigene). Melkeprisene i Europa har steget med 86 pst. i år. Prisen på egg forventes å stige med 50-60 pst. i Australia i høst og i Etiopia har kjøttprisene steget med 50 pst. det siste året. I tillegg kommer den kraftige økningen i etterspørsel etter kjøtt (spesielt svin) i Kina og India. Det sier seg selv at når etterspørselen øker i to land som utgjør nesten 40 pst. av jordens befolkning, blir konsekvensene dramatiske. Dette er en utvikling som vil få betydelige konsekvenser også for Norge og norsk landbrukspolitikk.

Dette medlem støtter en omlegging som gir kommunene ansvaret for kostnadene knyttet til vaktgodtgjøringen for veterinærer som deltar i klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid, men stiller seg avventende til om det er behov for en egen tilskuddspost utover dette til stimuleringstiltak for å sikre generell tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Dette medlem vil avvente den nye ordningen med kommunalt ansvar for klinisk veterinærvakt før det eventuelt bevilges midler til en slik ordning.

Dette medlem mener også at verdiskapingsprogrammene for mat og skog er viktige for å øke nyskaping og entreprenørskap innenfor disse områdene. Imidlertid er det en erkjennelse at de samlede tilsagn til det trebaserte innovasjonsprogrammet har vært om lag 15 mill. kroner under den bevilgede ramme de siste årene. For inneværende år er det ifølge departementets svar på spørsmål fra Venstre pr. 1. november 2007 gitt tilsagn om 18,6 mill. kroner innenfor en samlet ramme på om lag 35 mill. kroner. Dette medlem foreslår derfor at bevilgningene til programmet reduseres tilsvarende forbruket det har vært på de siste årene.

Dette medlem støtter Regjeringens forslag til økt grunnavgift på fyringsolje som et ledd i omlegging til et mer miljøvennlig skatte- og avgiftssystem. Dette medlem mener imidlertid at et viktig element i en slik omlegging er å oppheve flest mulig av de unntak eller reduksjoner som finnes i dagens miljøavgifter - ikke å innføre flere. Dette medlem er derfor mot at landbruket skal kompenseres for økningen i avgiften. Da gis det ingen incitamenter til å legge om produksjon og drift i mer miljøvennlig retning. Dette medlem mener imidlertid at også jordbruksfradraget kan pris- og lønnsjusteres, og foreslår derfor en økning i fradraget på kr 45 000 til kr 47 250, eller tilsvarende en økning på 5 pst.

Dette medlem stiller seg videre noe undrende til regjeringspartienes prioriteringer innenfor Landbruks- og matdepartementets budsjett. Samlet har regjeringspartiene aller nådigst fått lov til å bruke 100 mill. kroner mer til ulike gode tiltak enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (2007-2008). Av disse 100 mill. kroner har regjeringspartiene prioritert samlet 5 mill. kroner under de budsjettkapitler som omtales i denne innstilling. Det er nok en gang i form av forslag om å bevilge 1 mill. kroner i støtte til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk (FNR) - en organisasjon hvis hovedmål bl.a. er "nei til fast ulvestamme i Norge". Dette standpunktet er verken forenlig med nasjonale mål eller internasjonale forpliktelser.

Dette er en politisk prioritering dette medlem ikke støtter.

4.3.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 11

Tabellen viser budsjettforslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008), og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

Kap.		Post	Formål	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 3	A, SV, Sp		FrP		Høyre	KrF	Venstre
Utgifter rammeområde 11 (i hele tusen kroner)
1100			Landbruks- og matdepartementet	122 922	122 922 (0)		92 922 (-30 000)		112 922 (-10 000)	122 922 (0)	122 922 (0)
		1	Driftsutgifter	119 815	119 815 (0)		90 815 (-29 000)		109 815 (-10 000)	119 815 (0)	119 815 (0)
		45	Store utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltnings­organer	2 860	2 860 (0)		1 860 (-1 000)		2 860 (0)	2 860 (0)	2 860 (0)
1112			Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på mat-om­rådet	155 897	155 897 (0)		137 897 (-18 000)		155 897 (0)	155 897 (0)	155 897 (0)
		51	Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Bioforsk	58 743	58 743 (0)		45 743 (-13 000)		58 743 (0)	58 743 (0)	58 743 (0)
		52	Støtte til fagsentrene, Bioforsk	18 083	18 083 (0)		13 083 (-5 000)		18 083 (0)	18 083 (0)	18 083 (0)
1115			Mattilsynet	1 086 120	1 086 120 (0)		1 188 030 (+101 910)		1 086 120 (0)	1 086 120 (0)	1 086 120 (0)
		70	Tilskudd til veterinær beredskap	7 500	7 500 (0)		109 410 (+101 910)		7 500 (0)	7 500 (0)	7 500 (0)
1138			Støtte til organisasjoner m.m.	26 190	27 190 (+1 000)		26 190 (0)		26 190 (0)	26 190 (0)	26 190 (0)
		70	Støtte til organisa­sjoner	19 347	20 347 (+1 000)		19 347 (0)		19 347 (0)	19 347 (0)	19 347 (0)
1141			Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket	105 587	105 587 (0)		78 587 (-27 000)		105 587 (0)	105 587 (0)	105 587 (0)
		50	Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse	22 697	22 697 (0)		10 697 (-12 000)		22 697 (0)	22 697 (0)	22 697 (0)
		52	Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser, skog og landskap	82 890	82 890 (0)		67 890 (-15 000)		82 890 (0)	82 890 (0)	82 890 (0)
1143			Statens landbruksforvaltning	322 586	322 586 (0)		188 676 (-133 910)		302 586 (-20 000)	322 586 (0)	310 586 (-12 000)
		1	Driftsutgifter	160 708	160 708 (0)		128 708 (-32 000)		140 708 (-20 000)	160 708 (0)	160 708 (0)
		60	Tilskudd til veterinærdekning	101 910	101 910 (0)		0 (-101 910)		101 910 (0)	101 910 (0)	89 910 (-12 000)
1144			Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket	6 097	6 097 (0)		1 097 (-5 000)		6 097 (0)	6 097 (0)	6 097 (0)
		77	Miljørettet prosjektarbeid m.m.	6 097	6 097 (0)		1 097 (-5 000)		6 097 (0)	6 097 (0)	6 097 (0)
1147			Reindriftsforvaltningen	59 100	59 100 (0)		28 230 (-30 870)		59 100 (0)	59 100 (0)	59 100 (0)
		1	Driftsutgifter	39 042	39 042 (0)		18 042 (-21 000)		39 042 (0)	39 042 (0)	39 042 (0)
		71	Omstillingstiltak i Indre Finnmark	9 870	9 870 (0)		0 (-9 870)		9 870 (0)	9 870 (0)	9 870 (0)
1148			Naturskade - erstatninger og sikring	89 038	89 038 (0)		105 038 (+16 000)		105 038 (+16 000)	89 038 (0)	105 038 (+16 000)
		70	Tilskudd til sikringstiltak m.m.	9 038	9 038 (0)		25 038 (+16 000)		25 038 (+16 000)	9 038 (0)	25 038 (+16 000)
1149			Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket	41 945	41 945 (0)		26 945 (-15 000)		41 945 (0)	41 945 (0)	27 945 (-14 000)
		71	Tilskudd til verd­iskapingstiltak i skog­bruket	38 674	38 674 (0)		23 674 (-15 000)		38 674 (0)	38 674 (0)	24 674 (-14 000)
1150			Til gjennomføring av jordbruksa­vtalen m.m.	11 956 856	11 956 856 (0)		4 876 856 (-7 080 000)		10 061 856 (-1 895 000)	11 956 856 (0)	11 956 856 (0)
		50	Fondsavsetninger	910 503	910 503 (0)		310 503 (-600 000)		580 503 (-330 000)	910 503 (0)	910 503 (0)
		70	Markedsregulering	165 600	165 600 (0)		115 600 (-50 000)		145 600 (-20 000)	165 600 (0)	165 600 (0)
		73	Pristilskudd	2 089 900	2 089 900 (0)		489 900 (-1 600 000)		1 739 900 (-350 000)	2 089 900 (0)	2 089 900 (0)
		74	Direkte tilskudd	6 955 469	6 955 469 (0)		2 755 469 (-4 200 000)		5 805 469 (-1 150 000)	6 955 469 (0)	6 955 469 (0)
		77	Utviklingstiltak	194 930	194 930 (0)		64 930 (-130 000)		149 930 (-45 000)	194 930 (0)	194 930 (0)
		78	Velferdsordninger	1 640 454	1 640 454 (0)		1 140 454 (-500 000)		1 640 454 (0)	1 640 454 (0)	1 640 454 (0)
1151			Til gjennomføring av reindriftsavtalen	97 000	97 000 (0)		54 000 (-43 000)		97 000 (0)	97 000 (0)	97 000 (0)
		51	Tilskudd til Utvik­lings- og investeringsfondet	39 800	39 800 (0)		21 800 (-18 000)		39 800 (0)	39 800 (0)	39 800 (0)
		75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd	49 200	49 200 (0)		24 200 (-25 000)		49 200 (0)	49 200 (0)	49 200 (0)
1152			Kompensasjons­tiltak, omstilling i landbruket		0		1 000 000		0	0	0
		70	Kompensasjonsordning, omstilling	0	0 (0)		1 000 000 (+1 000 000)		0 (0)	0 (0)	0 (0)
			Sum utgifter rammeområde 11	14 124 919	14 125 919 (+1 000)		7 860 049 (-6 264 870)		12 215 919 (-1 909 000)	14 124 919 (0)	14 114 919 (-10 000)
Inntekter rammeområde 11 (i hele tusen kroner)
5576			Sektoravgifter under Landbruks- og matdeparte­mentet	718 838		718 838 (0)		668 838 (-50 000)	718 838 (0)	718 838 (0)	718 838 (0)
		70	Avgifter i matforvaltningen	548 838		548 838 (0)		498 838 (-50 000)	548 838 (0)	548 838 (0)	548 838 (0)
			Sum inntekter rammeområde 11	1 009 820		1 009 820 (0)		959 820 (-50 000)	1 009 820 (0)	1 009 820 (0)	1 009 820 (0)
			Sum netto rammeområde 11	13 115 099		13 116 099 (+1 000)		6 900 229 (-6 214 870)	11 206 099 (-1 909 000)	13 115 099 (0)	13 105 099 (-10 000)

4.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 11

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ingen merknader og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2007- 2008). Den enkelte fraksjon slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2007-2008) hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

4.4.1 Kap. 1100 og kap. 4100 Landbruks- og matdepartementet

Det foreslås bevilget kr 122 922 000 på kap. 1100 og kr 16 030 000 på kap. 4100.

Komiteen er opptatt av god dyrevelferd. Komiteen har merket seg at Regjeringen vil utsette iverksettingen av forbudet mot å kastrere hanngris fordi det foreløpig ikke er mulig å fjerne problemene med rånelukt og -smak på kjøtt av ukastrert gris. Komiteen ber Regjeringen så snart som mulig komme tilbake til Stortinget med en vurdering av om forbudet mot kastrering av gris bør iverksettes når det foreligger en godkjent vaksine som kan hindre utvikling av rånelukt.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å fremme ny sak for Stortinget dersom vaksine mot rånelukt blir godkjent i EU, eller når forskningen har nye konkrete resultater å vise til."

Endring av reglene for utenlandsk tilvirkning av landbruksvarer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener det nye regelverket for utenlands bearbeiding er med på å hindre utflytting av foredlingen av norske landbruksvarer. Omfanget av utenlands bearbeiding av melk og kjøtt reguleres nå gjennom årlige kvoter. Det nye regelverket er med på å sikre grunnlaget for en levedyktig næringsmiddelindustri over hele landet. En nasjonal industri er en forutsetning for at norske bønder kan få avsetning for sine varer i nærheten av der de bor. Kvotene for melk og kjøtt gir samtidig meieri- og kjøttindustrien muligheten for å benytte seg av utenlands bearbeiding som et fornuftig supplement til egen virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener Regjeringens innstramning av regelverket om utenlandsk bearbeiding av norske råvarer vil gi uholdbare utslag. Disse medlemmer mener at det er svært uheldig at slike innstramninger gjøres nå kort tid etter siste revisjon. Industrien legger opp sin virksomhet i forhold til gjeldende regleverk. En slik innstramning vil først og fremst gå ut over mindre virksomheter som er i en oppbyggingsfase og rammer forbrukerne som får et dårligere utvalg i butikkhyllene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen åpne for økt import av økologisk mat gjennom lavere tollsatser for disse varene."

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 119 815 000 på post 1.

Post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltningsorgan, kan overførast, kan nyttast under post 50

Det foreslås bevilget kr 2 860 000 på post 45.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til forslaget om å øke bevilgningen til Dyrevernalliansen med 100 000 kroner over kap. 1138 post 70, og vil derfor foreslå at post 45 reduseres med kr 100 000 til kr 2 760 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at landbruksområdet er overadministrert og at deregulering vil gi muligheter for store innsparinger. Disse medlemmer mener Fremskrittspartiets forslag til forenklinger i landbrukspolitikken vil redusere departementets arbeidsoppgaver.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å redusere kap. 1100 post 1 med kr 29 000 000 fra kr 119 815 000 til kr 90 815 000, og kap. 1100 post 45 med kr 1 000 000 fra kr 2 860 000 til kr 1 860 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater.

Disse medlemmer viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S. I (2007-2008) der bevilgningen på kap. 1100 post 1 ble foreslått redusert med 10 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Kristelig Folkeparti syner til behovet for inndekning for å få på plass den viktige vegsikringa i Åknesprosjektet rundt Geirangerfjorden, og føreslår ein reduksjon i løyvinga til driftsutgifter i Landbruks- og matdepartementet.

Denne medlemen føreslår at kap. 1100 post 1 vert redusert med kr 16 000 000 frå kr 119 815 000 til kr 103 815 000.

Denne medlemen viser til behovet for inndekning for å få på plass tilleggsløyvinga på kr 100 000 til Dyrevernalliansen og deira viktige arbeid, og føreslår ein reduksjon i løyvinga til store utstyrskjøp og vedlikehald i Landbruks- og matdepartementet.

Denne medlemen føreslår at kap. 1100 post 45 vert redusert med kr 100 000 frå kr 2 860 000 til kr 2 760 000.

4.4.2 Kap. 1112 og kap. 4112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

Det foreslås bevilget kr 155 897 000 på kap. 1112 og kr 18 278 000 på kap. 4112.

Komiteen finner det generelt tilfredsstillende at det synes som om overvåknings-, påvisnings- og varslingssystemet i forbindelse med sykdom som kan overføres mellom dyr og fra dyr til mennesker, ser ut til å fungere tilfredsstillende. Komiteen tar til etterretning at Regjeringen foreslår å overføre bevilgninger til kunnskapsstøtte fra Mattilsynet til hhv. Veterinærinstituttet og Bioforsk med samlet 6,3 mill. kroner.

Komiteen sier seg videre fornøyd med resultatrapportene fra 2006 både fra Veterinærinstituttet og Bioforsk, men understreker viktigheten av forebyggende tiltak for å hindre utbrudd og spredning av sykdom hos både planter og dyr.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg på denne bakgrunn til forslaget til bevilgning for 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et redusert offentlig engasjement innenfor sektoren for at andre sektorer med større verdiskaping og fremtidsmuligheter skal få høyere prioritert.

Post 51 Kunnskapsutvikling, kunnskaps­formidling og beredskap, BIOFORSK

Det foreslås bevilget kr 58 743 000 på post 51.

Post 52 Støtte til fagsentrene, BIOFORSK

Det foreslås bevilget kr 18 083 000 på post 52.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets tidligere forslag i Innst. S. nr. 8 (2005-2006) om å etablere BIOFORSK som et AS.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningene på kap. 1112 post 51 med kr 13 000 000 fra kr 58 743 000 til kr 45 743 000 og kap. 1112 post 52 med kr 5 000 000 fra kr 18 083 000 til kr 13 083 000.

4.4.3 Kap. 1115 Mattilsynet og kap. 4115 Mattilsynet

Det foreslås bevilget kr 1 086 120 000 på kap. 1115 og kr 125 697 000 på kap. 4115.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er enig med Regjeringen i at det er viktig å få til administrative innsparinger i Mattilsynet, blant annet for å legge til rette for økt veilednings- og tilsynsaktivitet på distriktsnivå. Innenfor de rammene som er satt, må Mattilsynet selv avgjøre hvordan innsparingene skal gjennomføres, men flertallet vil understreke at Mattilsynet må videreføre antallet kontorsteder og dermed også nærheten til brukerne om lag på dagens nivå.

Flertallet støtter arbeidet med å prøve ut en smilefjesordning for å gi opplysninger om hygienisk tilstand mv. til forbrukerne, og flertallet forventer at det på bakgrunn av prøveprosjektet, i løpet av 2008 blir vurdert om og hvordan en slik ordning best kan gjøres landsdekkende.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter arbeidet med å innføre en smilefjesordning for å gi opplysninger om hygienisk tilstand mv. til forbrukerne, og disse medlemmer forventer at denne ordningen er etablert fullt ut i løpet av 2008.

Disse medlemmer deler videre Regjeringens forventninger til at Mattilsynet øker den uttøvende rettlednings- og tilsynsaktiviteten fra dagens nivå, bl.a. ved å redusere bruken av tid til intern administrasjon. For disse medlemmer er det viktig å understreke at en eventuell nedbemanning i Mattilsynet som følge av overbemanning fram til slutten av 2006, ikke må føre til nedlegging av distriktskontor. Det er viktig at det er nærhet til brukerne.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at de samlede bevilgningene til Mattilsynet foreslås redusert betydelig i 2008, noe som i all hovedsak har sammenheng med forslag om at kommunene får ansvar for tilfredsstillende tilgang på dyrehelsepersonell fra 2008 (Ot.prp. nr. 68 (2006-2007)).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at EFTAs overvåkningsorgan ESA i oktober 2007 gjennomførte en inspeksjon for å kontrollere om norske myndigheter overholder EØS-avtalens forpliktelser bl.a. når det gjelder offentlig kontroll av fisk og fiskeprodukter. I den foreløpige oppsummeringen avdekker ESA mange feil og mangler med kontrollsystemet Mattilsynet har ansvar for. Disse medlemmer viser til at også leder for de ansatte i Veterinærforeningen i Mattilsynet mener kontrollen er for dårlig. Disse medlemmer forventer at Regjeringen nå tar problematikken på alvor, og sørger for at kontrollen blir i samsvar med EØS-avtalen. Disse medlemmer viser for øvrig til spørsmål nr. 238 av 16. november 2007 fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg om ESAs kontroll av fisk og fiskeprodukter.

Disse medlemmer viser til at Mattilsynets distriktskontorer har gjennomført stengninger i helgene. Dette har medført store problemer for eksport til utlandet, spesielt for fiskerinæringen. Disse medlemmer ber Regjeringen sørge for at åpningstidene til Mattilsynet tar nødvendig hensyn til næringslivet som eksporterer, spesielt fiskerinæringen som eksporterer matvarer. Disse medlemmer viser for øvrig til spørsmål nr. 1347 4. september 2007 fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg om stengning av Mattilsynet i helgene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg på denne bakgrunn til forslaget til bevilgning for 2008.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 1 052 537 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil fremheve Mattilsynets viktige oppgaver i en tid med mye usikkerhet knyttet til matkvalitet og foreslo på denne bakgrunn å ikke redusere bevilgningen. Disse medlemmer er av den oppfatning at staten i større grad må ta et ansvar for å finansiere tilsynsoppgaver og at næringens gebyrer til finansiering av Mattilsynet må reduseres kraftig i de kommende år. Disse medlemmer etterspør mer konkrete handlinger fra Regjeringens side.

Post 70 Tilskudd til veterinær beredskap

Det foreslås bevilget kr 7 500 000 på post 70.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Ot.prp. nr. 68 (2006-2007) der det foreslås lovendringer i forbindelse med planlagt etablering av kommunalt ansvar for å sørge for tilfredsstillende tilgang på dyrehelsepersonell. Flertallet viser til at Innst. O nr. 18 (2007-2008) støtter dette forslaget, og ønsker at kommunene får ansvar for å sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Flertallet viser til at dette er i tråd med prinsippet om å legge ansvaret for tjenester til lavest mulig effektivt nivå.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener den veterinære vaktordningen fortsatt skal være et statlig juridisk og finansielt ansvar. Disse medlemmer foreslår derfor en videreføring av den gjeldende veterinærordningen men med en styrket bevilgning for å sikre en forsvarlig veterinærvaktordning over hele landet.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 1115 post 70 med kr 101 910 000 fra kr 7 500 000 til kr 109 410 000.

4.4.4 Kap. 1138 og 4138 Støtte til organisasjoner m.m.

Det foreslås bevilget kr 26 190 000 på kap. 1138 og kr 2 300 000 på kap. 4138.

Post 70 Støtte til organisasjonar, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 19 347 000 på post 70.

Komiteen viser til at den støtten som gis over dette kapitlet går til organisasjoner som arbeider med spørsmål som er knyttet til landbruks- og matpolitiske saker. Mange av organisasjonene gjennomfører informasjonstiltak knyttet til sektoren, noe som er viktig for å få frem spørsmål knyttet til landbruket i det brede lag av befolkningen. Flere av organisasjonene arbeider også opp mot barn og ungdom og bidrar derfor til at forståelsen knyttet til landbruks- og matpolitiske spørsmål økes blant denne gruppen. Komiteen viser til at Dyrevernalliansen har bedt om å få øket sitt tilskudd med kr 100 000 til kr 200 000. Komiteen mener at det vil være ønskelig at Dyrevernalliansen får økt tilskuddet, da dyrevernspørsmål er svært viktige. Andre organisasjoner får tilskudd fra flere departementers budsjettområde. Dyrevernalliansen har markert dyrevern på en god og svært aktiv måte, noe som vil bidra til et bedre dyrevern i landet.

Komiteen fremmer derfor på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen øke støtten til Dyre­vernalliansen med kr 100 000."

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, syner til Budsjett-innst. S. I (2007-2008) om å utvide rammeområde 11 Landbruk med 1 mill. kroner for å kunne gje tilskot til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk.

Eit anna fleirtal, medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil på denne bakgrunn gjera framlegg om å auke løyvinga på kap. 1138 post 70 med kr 1 100 000 til kr 20 447 000.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti er oppteken av å støtta opp om det gode arbeidet som vert utført av ulike organisasjonar som arbeider med landbruks- og matpolitiske saker, og føreslår ei generell auke i løyvinga til desse organisasjonane i tillegg til den auken som er føreslått av komiteen på kr 100 000 til Dyrevernalliansen.

Denne medlemen føreslår at kap. 1138 post 70 vert auka med kr 1 100 000 frå kr 19 347 000 til kr 20 447 000.

4.4.5 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

Det foreslås bevilget kr 32 855 000 på kap. 1139.

Komiteen mener det er viktig å ha en god oversikt over miljøgrunnlag og ressurser i landbruket da dette er viktig for å opprettholde et bærekraftig landbruk over generasjoner. Moderne landbruk gir enkelte miljømessige utfordringer som det er viktig å overvåke og få god kunnskap om. Bruk av plantevernmidler og avrenning til vassdrag er utfordringer som det må arbeides videre med for å avgrense de skader som dette kan påføre naturen. Det er også viktig å ta vare på genressurser i landbruket, og komiteen viser til det gode arbeidet som det er redegjort for i budsjettfremlegget.

Komiteen støtter bevilgningsforslaget på kr 32 855 000 til kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer.

4.4.6 Kap. 1141 Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 105 587 000 på kap. 1141.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjør en viktig jobb gjennom forskning, analyse og dokumentasjon for å lage et godt beslutningsgrunnlag for politiske avgjørelser. Flertallet ønsker å videreføre dette arbeidet og slutter seg til forslaget til bevilgning for 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener offentlig støtte til utredninger og analyser i landbruket skal reduseres til fordel for andre sektorer som har betydelige fremtidsmuligheter. Dersom landbruket gjennom sine organisasjoner vil opprettholde dagens aktivitetsnivå vil disse medlemmer hevde at de også må bidra i større grad med finansieringen.

Post 50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse

Det foreslås bevilget kr 22 697 000 på post 50.

Post 52 Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser, skog og landskap

Det foreslås bevilget kr 82 890 000 på post 52.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det må frigjøres ressurser til forsk­ning og kunnskapsformidling innenfor sektorer med et større verdiskapingspotensiale.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1141 post 50 med kr 12 000 000 fra kr 22 697 000 til kr 10 697 000 og kap. 1141 post 52 med kr 15 000 000 fra kr 82 890 000 til kr 67 890 000.

4.4.7 Kap. 1143 og kap. 4143 Statens landbruksforvaltning

Det foreslås bevilget kr 322 586 000 på kap. 1143 og kr 32 644 000 på kap. 4143.

Komiteen viser til at Statens landbruksforvaltning (SLF) er en sentral del i utformingen og utøvelsen av landbrukspolitikken. En viktig oppgave SLF har er å følge opp prisutjevningsordningen for melk og endringene som ble foretatt i 2007. SLF har også ansvar for å følge opp det regnskapsmessige skillet mellom Tine Råvare og Tine Industri for å sikre at alle aktører blir sikret lik pris på råvaren melk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har for øvrig ingen kommentarer og vil legge til grunn forslaget til bevilgning for 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative landbrukspolitikk med en deregulering av sektoren og en nedbygging av støtte- og tilskuddsordninger. Disse medlemmer peker på at dette vil redusere landbruksforvaltningens arbeidsmengde. Regjeringen bør snarest iverksette en betydelig deregulering og avbyråkratisering av landbruket, noe som vil redusere Statens landbruksforvaltnings arbeidsoppgaver betydelig. Landbruket er Norges mest gjennomregulerte næring og behovet for reformer er derfor svært stort.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil redusere byråkratiet i landbruksnæringen, og viser til Høyres prioriteringer i Budsjett-innst. S. I (2007-2008).

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 160 708 000 på post 1.

Post 60 Tilskott til veterinærdekning

Det foreslås bevilget kr 101 910 000 på post 60.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative politikk for veterinærordning og mener at dette er en oppgave staten fullt ut bør ha det juridiske og finansielle ansvaret for. Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag til kommunal veterinærordning vil kunne medføre at svak kommuneøkonomi vil ramme næringsutøvere og dyrevelferden i distriktene. Disse medlemmer er også bekymret for at den viktige fagkunnskapen Mattilsynet besitter på dette området skal forvitre som følge av kommunalisering av veterinærordningen. Disse medlemmer mener derfor at den gjeldende ordning med veterinær vaktordning skal videreføres, og styrket derfor posten under Mattilsynet tilsvarende.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1143 post 1 med kr 32 000 000 fra kr 160 708 000 til kr 128 708 000, og å redusere post 60 med kr 101 910 000 fra kr 101 910 000 til kr 0.

Komiteens medlem fra Venstre støtter en omlegging som gir kommunene ansvaret for kostnadene knyttet til vaktgodtgjøringen for veterinærer som deltar i klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid, men stiller seg avventende til om det er behov for en egen tilskuddspost utover dette til stimuleringstiltak for å sikre generell tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Dette medlem vil avvente den nye ordningen med kommunalt ansvar for klinisk veterinærvakt før det eventuelt bevilges midler til en slik ordning.

Dette medlem viser til Venstres prioriteringer i Budsjett-innst. S. I (2007-2008) der bevilgningen på kap. 1143 post 60 ble foreslått redusert med 12 mill. kroner.

4.4.8 Kap. 1144 Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 6 097 000 på kap. 1144 post 77 Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres.

Flertallet i komiteen, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at målet med bevilgningen er å styrke arbeidet i forbindelse med desentralisering av ansvar og myndighet til kommunene, samt å styrke fylkesmannens funksjon som kompetansesenter innen næringsutvikling, bosetning, arealforvaltning og miljøarbeid. Til budsjettet 2008 foreslås det å opprettholde nivået på 6 097 00 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dette er oppgaver næringsutøverne i større grad må finansiere selv.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1144 post 77 med kr 5 000 000 fra kr 6 097 000 til kr 1 097 000.

4.4.9 Kap. 1147 og kap. 4147 Reindrifts­forvaltningen

Det foreslås bevilget kr 59 100 000 på kap. 1147 og kr 33 000 på kap. 4147.

Komiteen viser til at ressurssituasjonen framleis er kritisk i enkelte områder, og at produksjonen og slaktevektene har vorte reduserte på trass av gode klimatiske vilkår dei siste åra. Av den grunn er det såleis viktig at forvaltninga framleis stimulerar til auka slakting, samt til ein reduksjon av reintalet i enkelte distrikt.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er kjent med at Reindriftsforvaltninga skal leggje til rette for at måla i reindriftspolitikken blir nådd. Ein føresetnad for å nå måla om ei berekraftig reindrift er klare vilkår for næringa. Fleirtalet viser til at Stortinget den 7. juni 2007 vedtok ei ny reindriftslov, som legg grunnlaget for ein heilskapleg reindriftspolitikk. Reindriftsforvaltninga forvaltar reindriftslova og verkemidla under reindriftsavtalen. Fleirtalet har merka seg at Regjeringa har trekt opp seks resultatområde som Reindriftsforvaltninga skal jobbe etter: Ressurs, tilskot og arealforvaltning, reindriftsbasert næringsutvikling, samhandling og informasjon og effektiv internadministrasjon.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 39 042 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en overgang for reindriften til et markedsbasert system som vil redusere reindriftsforvaltningens arbeidsmengde betraktelig.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1147 post 1 med kr 21 000 000 fra kr 39 042 000 til kr 18 042 000.

Post 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark

Det foreslås bevilget kr 9 870 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener omstillingstiltakene i Indre Finnmark snarest bør avvikles, da de er mislykkede.

Disse medlemmer foreslo å redusere kap. 1147 post 71 med kr 9 870 000 fra kr 9 870 000 til kr 0.

4.4.10 Kap. 1148 Naturskadeerstatninger og sikring

Det foreslås bevilget kr 89 038 000 på kap. 1148.

Post 70 Tilskudd til sikringstiltak m.m.

Det er foreslått bevilget kr 9 038 000 på post 70.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at Statens naturskadeordning gir erstatning for naturskader som det ikke er mulig å forsikre seg mot gjennom en alminnelig forsikringsordning. Videre gis det tilskudd til sikringstiltak mot naturskader. Flertallet viser til at klimaendringer kan føre til mer ekstremvær og økt omfang av naturskader.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser for øvrig til at Regjeringen i pressemelding fra Landbruks- og matdepartementet den 30. oktober 2007 og i spørretimen 7. november 2007 har gjort kjent at Regjeringen vil bevilge 10 mill. kroner til drift av et overvåkingssenter for Åknes-/Tafjordprosjektet i 2008, noe som vil bidra til økt trygghet for befolkningen som bor i rasutsatte områder langs Storfjorden. Dette flertallet har med tilfredshet merket seg dette.

Dette flertallet har registrert at posten for tilskudd til sikringstiltak foreslås redusert fra 18 665 000 kroner til 9 038 000 kroner. Dette flertallet legger til grunn at dette skyldes at statens bidrag til investeringer ved Åknes-/Tafjordprosjektet ble avsluttet i 2007. Dette flertallet har ingen merknader til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til Åknesprosjektet i området rundt Geirangerfjorden, og det viktige sikringsarbeidet som ble igangsatt av regjeringen Bondevik II. Disse medlemmer mener Regjeringen bevisst har trenert det videre arbeidet med å få varslingssystemet på plass, og at det derfor umiddelbart må tilføres tilstrekkelige økonomiske midler til en forsvarlig døgnkontinuerlig overvåking. Disse medlemmer mener det er viktig at staten i denne saken har en tett dialog med Stranda og de andre berørte kommunene i området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til egne prioriteringer i Budsjett-innst. S. I (2007-2008).

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti vil på denne bakgrunn foreslå at det vert bevilga 16 mill. kroner til døgnkontinuerleg overvaking.

Post 71 Naturskade, erstatninger

Det er foreslått bevilget kr 80 000 000 på post 71.

Statens naturskadeordning gir erstatning for naturskader som det ikke er mulig å forsikre seg mot gjennom en alminnelig forsikringsordning. Videre gis det tilskudd til sikringstiltak mot naturskader. Komiteen viser til at klimaendringer kan føre til mer ekstremvær og økt omfang av naturskader.

Komiteen registrerer at bevilgningen til naturskadeerstatninger skal dekke innfriing av både nye tilsagn om erstatning og utestående tilsagn fra tidligere år og at Regjeringen på dette grunnlag har foreslått å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til 80 mill. kroner. Komiteen slutter seg til dette.

4.4.11 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 41 945 000 på kap. 1149.

Komiteen viser til at LUF-midlene er lagt inn under jordbruksavtalen og ikke lenger skal bevilges over dette kapitlet, og at det for 2008 kun er midler til verdiskapingstiltak i skogbruket som foreslås bevilges. Komiteen har ingen merknader til dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at det er behov for bedre infrastruktur for å kunne høste på hogstmoden skog, og legger vekt på at de intensjonene som ligger i skogfondordninga på dette området blir fulgt opp. En stor del av de hogstmodne ressursene ligger i kystskogbruket, hvor det ikke er mulig å øke avvirkningen uten omfattende infrastrukturforbedringer. Skogeierne i regionen har lite skogfondsmidler tilgjengelig, og vei- og kaianleggene som kreves for å øke avvirkningen i et vanskelig terreng er avhengig av tilskuddsmidler. Flertallet vil imidlertid peke på nødvendigheten av at miljøhensyn ivaretas når ny infrastruktur skal bygges.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener skogbruket selv må ta et større ansvar for å styrke næringens konkurranseevne. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets generelle næringspolitikk samt harmonisering av regelverket med andre land som bidrag til å utvikle en robust skognæring.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1149 post 71 med kr 15 000 000 fra kr 38 674 000 til kr 23 674 000.

Post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres

Det er foreslått bevilget kr 38 674 000 på post 71.

Komiteen viser til at skogbruket er ei viktig næring i distrikta, og at det er trebasert næringsverksemd i dei aller fleste kommunane i Noreg. Skogen er også viktig i klimasamanheng.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er opptatt av å leggja til rette for verdiskaping i skogbruket, og tilskotta til verdiskapingstiltak i skogbruket er viktige i så måte. Fleirtalet støtter derfor Regjeringa si satsing på det trebaserte innovasjonsprogrammet, og viser til at hovudmålsetjinga for programmet er auka bruk av tre og auka lønnsemd i heile verdikjeda.

Komiteens medlem fra Venstre mener at verdiskapingsprogrammene for mat og skog er viktige for å øke nyskaping og entreprenørskap innenfor disse områdene. Imidlertid er det en erkjennelse at de samlede tilsagn til det trebaserte innovasjonsprogrammet har vært om lag 15 mill. kroner under den bevilgede ramme de siste årene. For inneværende år er det ifølge departementets svar på spørsmål fra Venstre av 1. november 2007 gitt tilsagn om 18,6 mill. kroner innenfor en samlet ramme på om lag 35 mill. kroner. Dette medlem foreslår derfor at bevilgningene til programmet reduseres tilsvarende det forbruket det har vært på de siste årene.

Dette medlem viser til Venstres prioriteringer i Budsjett-innst. S. I (2007-2008) der bevilgningen på kap. 1149 post 71 ble foreslått redusert med 14 mill. kroner.

4.4.12 Kap. 1150 og kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.( jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3)

Det foreslås bevilget kr 11 956 856 000 på kap. 1150 og kr 96 000 000 på kap. 4150.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, har merka seg at ein ved årets budsjettforslag har lagt føringar for jordbruksavtala som partane var samde om, og som har verknad fram til 30. juni 2008.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Sosialistisk Venstreparti, viser til at jordbruksavtala for 2007-2008 fører vidare den kursendringa i landbrukspolitikken som Regjeringa byrja gjennom avtala i 2006, m.a ved å leggje til rette for ei klar nivåheving i inntektene, sikre eit landbruk med ein variert bruksstruktur, oppretthalde eit levande landbruk over heile landet og ha særskilt merksemd på område med svakare utvikling i produksjon og arealbruk.

Styrking av sauenæringa

Komiteen har merka seg at produksjonen av sauekjøt no går ned. Dette har aktualisert seg ytterlegare dei siste månadene, med ein stor avgang i antal sauebruk. Komiteen viser i denne samanhangen til dei konsekvensar dette har på mange områder, mellom anna omsynet til kulturlandskapet. Komiteen ber Regjeringa om å vurdere tiltak som kan halde oppe og styrke sauehaldet, og medverke til å auke produksjonen av sauekjøtt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at årets jordbruksoppgjør innebærer en særskilt prioritering av saueholdet med en økning på over 35 000 kroner per årsverk for sauebrukene, bl.a. gjennom innføring av et nytt driftstilskudd for sau. Avtalepartene la vekt på, bl.a. ut fra prognosene for utviklingen i tilbud og etterspørsel av norsk sau, at det er riktig å øke det maksimale antall tilskuddsberettigede sau per foretak fra 200 til 300 dyr. Samtidig ble rammevilkårene, også for de minste besetningene, forbedret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at på grunn av at norsk saueproduksjon er i tilbakegang, øker importen blant annet fra New Zealand. Sauenæringen er preget av småskalabruk og svak økonomi. En av årsakene er at jordbrukspolitikken gjør det vanskelig å spesialisere seg på sau i Norge. Gjennomsnittsbruket er på om lag 90 vinterforede sau, og det gis ikke tilskudd for mer enn 300 sau. Disse medlemmer ber Regjeringen i de kommende jordbruksforhandlinger om å heve antallsbegrensningen for å motta støtte og se på andre mulige tiltak for å få til et mer profesjonelt sauehold.

Bioenergi/Biogass

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Venstre, har merka seg at Regjeringa i klimameldinga (St.meld. nr. 34 (2006-2007) om Norsk Klimapolitikk) varslar at det skal opprettast eit eige utviklingsprogram over jordbruksavtala for klimatiltak i jordbruket, som mellom anna skal auke kunnskapen om biogassproduksjon. Fleirtalet støttar dette, og viser til at Bioforsk og andre forskingsinstitusjonar samarbeider med produsentar av husdyrgjødsel om slike prosjekt. Fleirtalet ber Regjeringa bidra aktivt til at flest mogeleg utviklingsprosjekt kan realiserast, noko som gjer moglegheiter for økonomisk bidrag til gardsdrifta på ein ressurs som i dag ikkje vert utnytta, og som for mange gardar representerer eit problem.

Fleirtalet har vidare merka seg at Regjeringa legg til grunn at verdiskapinga i skogsektoren kan aukast ytterlegare innafor rammene av norske miljømål, og er tilfreds med at den offensive skogpolitikken som vart innført i 2007, blir vidareført. Fleirtalet legg stor vekt på skogen si positive rolle i klimasamanheng, og viser til at ressurstilgangen frå skog og kulturlandskap representerer eit stort potensial for framtidig norsk produksjon av annan generasjon biodrivstoff. Fleirtalet har merka seg at det på dette området er nødvendig med meir forsking og teknologiutvikling.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med dei høge måla Noreg har sett seg for å redusera klimagassutsleppa her i landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Regjeringen som følge av mangel på melk i det norske markedet har besluttet først å øke gjeldende kvoter med 2 pst. for alle, samt ytterligere 8 pst. for enkeltbruk med inntil 408 000 liter og samdrifter med kvoter inntil 765 000 liter.

Disse medlemmer mener at kvoteøkningen burde gjelde for alle kvoter og viser til at det er mange enkeltprodusenter og samdrifter som rammes av Regjeringens forskjellsbehandling. Disse medlemmer mener at Regjeringen gjennom denne forskjellsbehandlingen undergraver dagens kvotesystem ved at mange produsenter ikke får mulighet til å utnytte sine produksjonsmuligheter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det eksisterende jordbruksavtalesystemet må erstattes av et markedsbasert system og at systemet med markedsreguleringsordninger må erstattes med fri konkurranse. Disse medlemmer vil stimulere til en utvikling som resulterer i at velferdsgodene i landbruket blir like med de som gjelder for andre næringsdrivende, og mener selektive tiltak av hensyn til enkelte sektorer i landbruket fremfor andre gir feil ressursbruk. Disse medlemmer mener avtalesystemets stramme produksjons- og prisreguleringer rammer både den enkelte selvstendige næringsdrivende og forbrukerne.

Disse medlemmer foreslo som en konsekvens av dette å redusere kap. 1150 post 50 med kr 600 000 000 fra kr 873 503 000 til kr 273 503 000, kap.1150 post 70 med kr 50 000 000 fra kr 202 600 000 til kr 152 600 000, kap. 1150 post 73 med kr 1 600 000 000 fra kr 2 089 900 000 til kr 489 900 000, kap. 1150 post 74 med kr 4 200 000 000 fra kr 6 955 469 000 til kr 2 755 469 000, kap. 1150 post 77 med kr 130 000 000 fra kr 194 930 000 til kr 64 930 000 og kap. 1150 post 78 med kr 500 000 000 fra kr 1 640 454 000 til kr 1 140 454 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en fremtidsrettet jordbruksnæring over hele landet. Det kan vi oppnå gjennom omstilling og nytenking. Utfordringene ved at globale handelsforhold er i endring kan brukes til å gjøre norsk jordbruk mer robust.

Disse medlemmer vil at norske bønder i større grad skal være selvstendig næringsdrivende, med muligheter for fremtidsrettet satsing, lønnsom drift og reell eiendomsrett til verdiene på det enkelte bruk. Dagens overregulerte støttesystem koster mye, gir forbrukerne dyr mat av middels kvalitet, lav lønnsomhet for bøndene og likevel rask nedgang i bruk og årsverk. Disse medlemmer vil vise til Dokument nr. 8:79 (2006-2007) om en fremtidsrettet jordbrukspolitikk. Forslaget fremmet av Høyre er et omfattende forslag til en kursendring mot en mer fremtidsrettet jordbrukspolitikk.

Som følge av at sysselsettingen i jordbruket går ned år for år er det viktig å satse på andre virkemidler som gir bosetting i distriktene, som reiseliv og annet næringsliv. Dette gjøres særlig gjennom penger til markedsføring av Norge som turistmål, høyere avskrivningssatser for industrien, satsing på forskning i små og mellomstore bedrifter gjennom blant annet SkatteFUNN, veibygging og satsing på økt kraftproduksjon.

Disse medlemmer mener det er realistisk og nødvendig å gradvis redusere overføringsnivået til jordbruket. Dette må gjøres samtidig som man fjerner reguleringer som i dag legger hindringer på de i næringen som ønsker å satse. Det er også viktig å frigjøre budsjettmidler til andre formål som sikrer økt verdiskaping og vekst i økonomien. En stor del av jordbruksavtalen er rene bygdepolitiske tiltak som ikke spesifikt er øremerket jordbruket. Disse medlemmer foreslo derfor å redusere bevilgningene til Landbrukets utvik­lingsfond med 330 mill. kroner, utviklingstiltak med 45 mill. kroner og markedsregulering med 20 mill. kroner. Reduksjonen i direkte tilskudd og pristilskudd er på samlet 1,5 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det er en realistisk reduksjon i overføringene hvis man ser det i sammenheng med støtten som ytes direkte og indirekte til jordbruket på omlag 19 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til Høyres prioriteringer i Budsjett-innst. S. I (2007-2008) når det gjelder omprioriteringer på kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti viser til at jordbruksavtala for 2007-2008 i store trekk fører vidare den politikken som vart ført under regjeringa Bondevik II, mellom anna når det gjeld å leggja til rette for ei god inntektsutvikling for bøndene, sikra eit landbruk med ein variert bruksstruktur, oppretthalda eit levande landbruk over heile landet og ha særskilt merksemd på svake område når det gjeld produksjon og arealbruk. Denne medlemen stemte difor for årets jordbruksavtale.

Denne medlemen viser til representantframlegget frå stortingsrepresentantane Torbjørn Hansen, Petter Løvik, Gunnar Gundersen og Ivar Kristiansen om ein framtidsretta jordbrukspolitikk (Dokument nr. 8:79 (2006-2007)). Denne medlemen hadde her ein felles merknad med regjeringspartia der ein ba om at Regjeringa i samband med stortingsproposisjonen om Jordbruksavtalen for 2008, kjem med ein analyse av utviklinga i den globale matvaremarknaden og mulege konsekvensar for norsk jordbrukspolitikk.

4.4.13 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen (2007-2008)

Det foreslås bevilget kr 97 000 000 på kap. 1151.

Komiteen har merka seg at for budsjettåret 2007-2008 er det teke høgde for framforhandla reindrifts­avtale 1. juli 2007-30. juni 2008.

Post 51 Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet

Det foreslås bevilget kr 39 800 000 på post 51.

Post 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 49 200 000 på post 75.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets politikk om en overgang til drift på forretningsmessige vilkår uten næringsavtaler og subsidier. Disse medlemmer mener at de etablerte ordningene gjennom avtalesystemet gir en feil ressursbruk.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1151 post 51 med kr 18 000 000 fra kr 39 800 000 til kr 21 800 000 og kap. 1151 post 75 med kr 25 000 000 fra kr 49 200 000 til kr 24 200 000.

4.4.14 Kap. 1152 (ny) Kompensasjonstiltak, omstilling i landbruket

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets politikk med deregulering og bevilgningsreduksjoner vil bety en betydelig omstilling innenfor landbruket. Disse medlemmer vil legge til rette for dem som ønsker å gjøre sin produksjon mer markedsrettet og vil utnytte sine produksjonsmuligheter. Disse medlemmer foreslår å innføre en kompensasjonsordning som skal underlette omstilling i landbruket i en overgangsperiode. Denne ordningen skal fokusere på nyskaping og innovasjon hvor utvikling av nye næringsgrener innen landbruket skal være det sentrale.

Disse medlemmer mener kombinasjonen av en målrettet omstillingsstøtte med en mulighet til å utnytte produksjonskapasiteten på gården vil skape en robust norsk landbruksnæring med et bedre inntektsgrunnlag enn det dagens regulerte økonomi kan tilby.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en økning på kap. 1152 (Ny) post 70 med kr 1 000 000 000 til kr 1 000 000 000.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppheving av lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en avvikling av dagens kvoteordning for melk."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ordning med omsettelige produksjonskvoter for kumelk som ikke begrenses til kommune, fylke eller regionnivå, men gjøres landsomfattende."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven)."

4.4.15 Kap. 1161 Statskog SF - forvaltningsdrift

Det foreslås bevilget kr 22 726 000 på kap. 1161.

Komiteen strekar under den viktige rolla Statskog har i å forvalte staten sine eigendomar på ein miljøvenlig, areal- og ressursmessig tenelig måte for samfunnet. Komiteen er også positiv til at Statskog ønskjer å leggja til rette for friluftsliv på føretakets areal.

Post 75 Oppsyn i statsallmenningar

Det er foreslått løyvd kr 8 023 000 på post 75.

Komiteen peikar på dei viktige oppgåvene fjellstyra har når det gjeld informasjonsarbeid, tilrettelegging, skjøtsel, naturovervaking/registrering og kontroll. Komiteen er nøgd med at budsjettet vert styrkt i 2008,

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti ber Regjeringa vurdera ei ytterligare styrking i dei komande åras budsjett.

4.4.16 Kap. 5576 Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet, jf. også St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås bevilget kr 718 838 000 på kap. 5576.

Post 70 Avgifter i matforvaltinga

Det foreslås bevilget kr 548 838 000 på post 70.

Avgiften ble vedtatt i forbindelse med Budsjett-innst. S. I (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener kostnadene ved driften av Mattilsynets virksomheter og avgiftene må reduseres i et raskere tempo enn hva Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer vil hevde at brukerne (tilsynsobjektene) ikke skal finansiere mer enn det som har nær relevans for virksomheten samt oppfølging av regelbrudd.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 5576 post 70 med kr 50 000 000 fra kr 548 838 000 kroner til kr 498 838 000.

4.4.17 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 11 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 3	A, SV, Sp	KrF
Utgifter rammeområde 11 (i hele tusen kroner)
1100		Landbruks- og matdepartementet	122 922	122 822 (-100)	106 822 (-16 100)
	1	Driftsutgifter	119 815	119 815 (0)	103 815 (-16 000)
	45	Store utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer	2 860	2 760 (-100)	2 760 (-100)
1138		Støtte til organisasjoner m.m.	26 190	27 290 (+1 100)	27 290 (+1 100)
	70	Støtte til organisasjoner	19 347	20 447 (+1 100)	20 447 (+1 100)
1148		Naturskade - erstatninger og sikring	89 038	89 038 (0)	105 038 (+16 000)
	70	Tilskudd til sikringstiltak m.m.	9 038	9 038 (0)	25 038 (+16 000)
		Sum utgifter rammeområde 11	14 124 919	14 125 919 (+1 000)	14 125 919 (+1 000)
Inntekter rammeområde 11 (i hele tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 11	1 009 820	1 009 820 (0)	1 009 820 (0)
		Sum netto rammeområde 11	13 115 099	13 116 099 (+1 000)	13 116 099 (+1 000)

5. Forslag fra mindretall

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

Rammeområde 11

(Landbruk)

I

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Kap.		Post	Formål		Kroner		Kroner
Utgifter
1100			Landbruks- og matdepartementet
		1	Driftsutgifter		103 815 000
		45	Store utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50		2 760 000
		50	Store utstyrskjøp og vedlikehold - forvaltningsorganer med særskilte fullmakter		247 000
1112			Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
		50	Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet		79 071 000
		51	Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Bioforsk		58 743 000
		52	Støtte til fagsentrene, Bioforsk		18 083 000
1115			Mattilsynet
		1	Driftsutgifter		1 052 537 000
		22	Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser		10 000 000
		23	Særskilte prosjekt		15 000 000
		70	Tilskudd til veterinær beredskap		7 500 000
		71	Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning		1 083 000
1138			Støtte til organisasjoner m.m.
		70	Støtte til organisasjoner, kan overføres		20 447 000
		71	Internasjonalt skogpolitisk samarbeid - organisasjoner og prosesser, kan overføres		6 843 000
1139			Genressurser, miljø- og ressursregistreringer
		70	Tilskudd til miljø- og ressurstiltak, kan overføres		15 170 000
		71	Tilskudd til genressursforvaltning, kan overføres		17 685 000
1141			Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket
		50	Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse		22 697 000
		52	Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser, skog og landskap		82 890 000
1143			Statens landbruksforvaltning
		1	Driftsutgifter		160 708 000
		60	Tilskudd til veterinærdekning		101 910 000
		70	Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres		350 000
		72	Erstatninger, overslagsbevilgning		302 000
		73	Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer, overslagsbevilgning		43 688 000
		74	Tilskudd til prosjekt innen planteforedling og oppformering, kan overføres		14 628 000
		75	Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt		1 000 000
1144			Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket
		77	Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres		6 097 000
1147			Reindriftsforvaltningen
		1	Driftsutgifter		39 042 000
		45	Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres		6 508 000
		70	Tilskudd til fjellstuer		680 000
		71	Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres		9 870 000
		82	Radioaktivitetstiltak, kan overføres		3 000 000
1148			Naturskade - erstatninger og sikring
		70	Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres		25 038 000
		71	Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning		80 000 000
1149			Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
		51	Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket		3 271 000
		71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres		38 674 000
1150			Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
		50	Fondsavsetninger		910 503 000
		70	Markedsregulering, kan overføres		165 600 000
		73	Pristilskudd, overslagsbevilgning		2 089 900 000
		74	Direkte tilskudd, kan overføres		6 955 469 000
		77	Utviklingstiltak, kan overføres		194 930 000
		78	Velferdsordninger, kan overføres		1 640 454 000
1151			Til gjennomføring av reindriftsavtalen
		51	Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet		39 800 000
		72	Tilskudd til organisasjonsarbeid		6 200 000
		75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres		49 200 000
		79	Velferdsordninger		1 800 000
1161			Statskog SF - forvaltningsdrift
		70	Tilskudd til forvaltningsdrift		14 703 000
		75	Oppsyn i statsallmenninger		8 023 000
			Totale utgifter				14 125 919 000
Inntekter
4100			Landbruks- og matdepartementet
		1	Refusjoner m.m.		480 000
		40	Salg av eiendom		15 550 000
4112			Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
		30	Husleie, Bioforsk		18 278 000
4115			Mattilsynet
		1	Gebyr m.m.		124 631 000
		2	Driftsinntekter og refusjoner mv.		1 066 000
4138			Støtte til organisasjoner
		1	Refusjoner m.m.		2 300 000
4143			Statens landbruksforvaltning
		1	Driftsinntekter m.m.		32 644 000
4147			Reindriftsforvaltningen
		1	Refusjoner m.m.		33 000
4150			Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
		85	Markedsordningen for korn		96 000 000
5576			Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet
		70	Avgifter i matforvaltningen		548 838 000
		71	Totalisatoravgift		105 000 000
		72	Miljøavgift, plantevernmiddel		65 000 000
			Totale inntekter				1 009 820 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2008 kan:

• 1.

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1100 post 1	kap. 4100 post 1
kap. 1115 post 1	kap. 4115 post 2
kap. 1143 post 1	kap. 4143 post 1
kap. 1147 post 1	kap. 4147 post 1

• 2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrs­kjøp og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2008 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Reindriftsforvaltningen, post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i sammenheng med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2008 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1148		Naturskade – erstatninger og sikring
	70	Tilskudd til sikringstiltak m.m.	2 mill. kroner
	71	Naturskade, erstatninger	39 mill. kroner

V

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2008 kan

• 1. selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 8 mill. kroner.

• 2. avhende eiendommen Bioforsk Njøs direkte til Bjørke Eiendom AS til markedstakst.

• 3. skille ut og avhende tomter til barnehager, skoler og bo- og behandlingssenter ved Kjeller Gård direkte til Skedsmo kommune til markedstakst.

VI

Stortinget ber Regjeringen øke støtten til Dyrevernalliansen med kr 100 000.

Rammeuavhengige forslag

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen fremlegge den bebudede strategien for norsk reiseliv for Stortinget som en stortingsmelding.

Forslag 3

Stortinget ber Regjeringen avvikle distriktskvoteordningen.

Forslag 4

Stortinget ber Regjeringen videreføre ordningen der forskningsavgiften på sjømat i sin helhet forvaltes av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond uten at det legges føringer for hvordan midlene benyttes.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 5

Stortinget ber Regjeringen om å fremme ny sak for Stortinget dersom vaksine mot rånelukt blir godkjent i EU, eller når forskningen har nye konkrete resultater å vise til.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 6

Stortinget ber Regjeringen avstå fra strukturering for fartøy under 15 meter, inntil det er konsekvensutredet hvordan virkningen av dette vil bli for flåtegruppen, eiere og fiskeriavhengige lokalsamfunn.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Venstre:

Forslag 7

Stortinget ber Regjeringen om å oppheve forskrift om utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 8

Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet for 2009.

Forslag 9

Stortinget ber Regjeringen legge Regjeringens strategi for den maritime næringen frem for Stortinget som en stortingsmelding.

Forslag 10

Stortinget ber Regjeringen å vurdere en utvidelse av den etablerte nettolønnsordningen for sjøfolk med "de tre seilskutene" i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008.

Forslag 11

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om lovfesting av den gjeldende nettolønnsordning for sjøfolk.

Forslag 12

Stortinget ber Regjeringen nedsette en styringsgruppe for forenklingsarbeid for næringslivet innen offentlig sektor.

Forslag 13

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en utvidelse av Argentum-modellen i form av flere fond som omfatter venture-fasen.

Forslag 14

Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten av etablering av ett eller flere strukturfond etter en fond-i-fond-løsning som forvaltes profesjonelt og som kan bidra når norske bedrifter har behov for økt kapitalstyrke.

Forslag 15

Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en ny konsesjonsrunde for tildeling av konsesjoner for oppdrett av laksefisk i 2008. En slik tildeling bør skje etter loddtrekking, vederlagsfritt, uten føringer om geografisk plassering og struktur i næringen.

Forslag 16

Stortinget ber Regjeringen øke "Maksimalt Tillatt Biomasse" (MTB) til 980 tonn pr. konsesjon.

Forslag 17

Stortinget ber Regjeringen legge frem en sjøpattedyrmelding.

Forslag 18

Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag om å opprette rekrutteringsordninger som sikrer ungdom en vei inn i fiskerinæringen.

Forslag 19

Stortinget ber Regjeringen åpne for økt import av økologisk mat gjennom lavere tollsatser for disse varene.

Forslag 20

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppheving av lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror.

Forslag 21

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en avvikling av dagens kvoteordning for melk.

Forslag 22

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ordning med omsettelige produksjonskvoter for kumelk som ikke begrenses til kommune, fylke eller regionnivå, men gjøres landsomfattende.

Forslag 23

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold.

Forslag 24

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven).

Forslag fra Høyre og Venstre:

Forslag 25

Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en runde med tildeling av 20 oppdrettskonsjoner for laksefisk i 2008 mot et vederlag på 5 mill. kroner per stykk. Konsesjonene skal fordeles fylkesvis og tildeles etter en runde med prekvalifisering av potensielle kjøpere og loddtrekning.

Forslag fra Høyre:

Forslag 26

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å heve den såkalte turistkvoten for fisk fra 15 kg til 25 kg.

6. Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonene og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

A. Rammeområde 9

(Næring)

I

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Kap.		Post	Formål		Kroner		Kroner
Utgifter
900			Nærings- og handelsdepartementet
		1	Driftsutgifter		151 223 000
		21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		41 500 000
		23	Forenklingstiltak, kan overføres		10 000 000
		70	Tilskudd til internasjonale organisasjoner		24 300 000
		72	Tilskudd til beredskapsordninger		3 000 000
		73	Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan overføres		10 000 000
901			Styret for det industrielle rettsvern
		1	Driftsutgifter		185 000 000
902			Justervesenet
		1	Driftsutgifter		77 600 000
		21	Spesielle driftsutgifter		1 800 000
903			Norsk Akkreditering
		1	Driftsutgifter		21 200 000
904			Brønnøysundregistrene
		1	Driftsutgifter		219 200 000
		22	Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres		77 200 000
905			Norges geologiske undersøkelse
		1	Driftsutgifter		122 400 000
		21	Spesielle driftsutgifter		40 300 000
906			Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard
		1	Driftsutgifter		11 600 000
		30	Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres		10 000 000
907			Sjøfartsdirektoratet
		1	Driftsutgifter		258 000 000
		22	Flytteutgifter, kan overføres		18 500 000
		72	Tilskudd til NOx-tiltak, kan overføres		15 000 000
908			Skipsregistrene
		1	Driftsutgifter		16 400 000
909			Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
		73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning		1 710 000 000
912			Bedriftsrettet informasjonsformidling
		21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		1 500 000
		70	Tilskudd		15 000 000
913			Standardisering
		70	Tilskudd		26 000 000
922			Romvirksomhet
		50	Norsk Romsenter		37 000 000
		70	Kontingent i European Space Agency (ESA)		109 700 000
		71	Internasjonal romvirksomhet		295 600 000
		72	Nasjonale følgemidler, kan overføres		36 600 000
924			Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
		70	Tilskudd, kan overføres		68 500 000
929			Norsk Designråd
		70	Tilskudd		25 000 000
931			Miljøtiltak
		70	Tilskudd, kan overføres		21 000 000
934			Internasjonaliseringstiltak
		21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		15 000 000
		73	Støtte ved kapitalvareeksport		42 200 000
937			Svalbard Reiseliv AS
		71	Tilskudd		2 000 000
938			Omstillingstiltak
		71	Omstillingstilskudd til Sør-Varanger, kan overføres		1 000 000
950			Forvaltning av statlig eierskap
		21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		10 764 000
953			Kings Bay AS
		70	Tilskudd		25 000 000
1550			Konkurransetilsynet
		1	Driftsutgifter		79 209 000
		23	Klagenemnda for offentlige anskaffelser		5 000 000
2421			Innovasjon Norge
		50	Innovasjon - prosjekter, fond		131 000 000
		51	Tapsfond, såkornkapitalfond		10 000 000
		70	Bedriftsutvikling og administrasjon		412 000 000
		71	Nettverk, profilering og reiseliv - programmer, kan overføres		355 000 000
		72	Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres		250 000 000
		78	Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond		3 600 000
		79	Maritim utvikling, kan overføres		25 000 000
			Totale utgifter				5 026 896 000
Inntekter
3900			Nærings- og handelsdepartementet
		2	Ymse inntekter		101 000
3901			Styret for det industrielle rettsvern
		1	Patentavgifter		120 000 000
		2	Varemerkeavgifter		50 000 000
		3	Mønsteravgifter		3 700 000
		4	Forskjellige avgifter		3 500 000
		5	Inntekt av informasjonstjenester		8 700 000
		6	Diverse inntekter		100 000
3902			Justervesenet
		1	Justergebyrer		42 500 000
		3	Kontroll- og godkjenningsgebyr		7 900 000
		4	Oppdragsinntekter		1 800 000
3903			Norsk Akkreditering
		1	Gebyrinntekter og andre inntekter		17 000 000
3904			Brønnøysundregistrene
		1	Gebyrinntekter		410 200 000
		2	Oppdragsinntekter og andre inntekter		17 000 000
		3	Inntekter knyttet til forvaltning av Altinn-løsningen		100 000
3905			Norges geologiske undersøkelse
		1	Oppdragsinntekter		10 400 000
		2	Tilskudd til samfinansieringsprosjekter		29 900 000
3906			Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard
		1	Leie av bergrettigheter og eiendommer		200 000
		2	Behandlingsgebyr, bergrettigheter og konsesjoner		2 000 000
3907			Sjøfartsdirektoratet
		1	Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR		116 800 000
		2	Maritime personellsertifikater		9 700 000
		3	Diverse inntekter		4 100 000
		4	Gebyrer for skip i NIS		35 500 000
3908			Skipsregistrene
		1	Gebyrer NOR		10 400 000
		2	Gebyrer NIS		5 100 000
3939			Støtte til skipsbygging
		52	Tilbakeføring fra fond for en begrenset ordning for støtte ved skipskontrakter		14 000 000
3954			Pensjonsfond for tidligere ansatte ved Sydvaranger ASA
		70	Tilbakeføring av tilskudd til pensjoner for tidligere ansatte		40 000 000
3961			Selskaper under NHDs forvaltning
		70	Garantiprovisjon, Statkraft SF		65 095 000
4550			Konkurransetilsynet
		2	Ymse inntekter		201 000
5325			Innovasjon Norge
		50	Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning		5 000 000
		70	Låne- og garantiprovisjoner		38 300 000
5612			Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S
		80	Renter		22 500 000
			Totale inntekter				1 091 797 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handels­departementet i 2008 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 900 postene 1 og 21	kap. 3900 post 2
kap. 901 post 1	kap. 3901 postene 1, 2 og 6
kap. 902 post 1	kap. 3902 postene 1 og 3
kap. 902 post 21	kap. 3902 post 4
kap. 903 post 1	kap. 3903 post 1
kap. 904 post 1	kap. 3904 post 2
kap. 904 post 22	kap. 3904 post 3
kap. 905 post 21	kap. 3905 postene 1 og 2
kap. 907 postene 1 og 22	kap. 3907 postene 1 og 3

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

IV

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan utgiftsføre utbetalinger knyttet til utførte pålagte miljøtiltak etter virksomheten i Raufoss ASA innenfor gitt garantiramme på 90 mill. kroner uten bevilgning under kap. 960 Raufoss ASA, post 71 Refusjon for miljøtiltak.

V

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handels­departementet i 2008 kan:

• 1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
907		Sjøfartsdirektoratet
	72	Tilskudd til NOx-tiltak, kan overføres	20 mill. kroner
2421		Innovasjon Norge
	72	Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres	100 mill. kroner

• 2. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2008. Fullmakten har som forutsetning at:

• • a. Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2008 kan gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalvarer og skip til de gunstigste rentevilkår og kredittider som OECD (Arrangement on Officially Supported Export Credits) tillater.

  • b. Eksportfinans ASAs innlånspraksis for ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.

VI

Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning i forbindelse med kjøp av utredninger og lignende

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

VII

Garantifullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 220 mill. kroner.

VIII

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan:

• 1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 700 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.

• 2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordning for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

IX

Utlånsfullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på inntil 300 mill. kroner.

X

Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:

• 1. selge andeler i selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper.

• 2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler i nye selskaper.

XI

Fullmakt til bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.

XII

Endring i statlige eierposter

Følgende fullmakter gitt av Stortinget til Nærings- og handelsdepartementet, oppheves:

• 1. fullmakt til å redusere statens eierandel i Cermaq ASA ned mot 34 pst. gjennom salg av aksjer.

• 2. fullmakt til å redusere statens eierandel i Telenor ASA ned mot 51 pst. gjennom salg av aksjer.

B. Rammeområde 10

(Fiskeri)

I

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Utgifter
1000		Fiskeri- og kystdepartementet
	1	Driftsutgifter		96 581 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		8 500 000
	70	Tilskudd diverse formål, kan overføres		500 000
	71	Tilskudd til kystkultur, kan overføres		5 150 000
1001		Deltakelse i internasjonale organisasjoner
	70	Tilskudd, kan overføres		9 215 000
1030		Fiskeridirektoratet
	1	Driftsutgifter		305 000 000
	21	Spesielle driftsutgifter		4 330 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		1 650 000
1050		Diverse fiskeriformål
	71	Sosiale tiltak, kan overføres		2 000 000
	74	Erstatninger, kan overføres		2 140 000
	75	Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres		54 000 000
	76	Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning, kan overføres		22 500 000
	77	Tilskudd til NOx-reduserende tiltak i fiskeflåten, kan overføres		100 000 000
	79	Informasjon ressursforvaltning, kan overføres		1 350 000
2415		Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak
	75	Marint verdiskapingsprogram, kan overføres		75 000 000
		Totale utgifter				687 916 000
Inntekter
4000		Fiskeri- og kystdepartementet
	1	Refusjoner		10 000
	4	Refusjoner eksterne prosjekter		6 000 000
4030		Fiskeridirektoratet
	1	Oppdragsinntekter		10 000
	2	Salg av registre, diverse tjenester		90 000
	4	Fangstinntekter overvåkingsprogrammet		10 000
	5	Gebyr kjøperregistrering		490 000
	6	Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet		750 000
	8	Gebyr havbruk		13 830 000
	9	Innmeldingsgebyr Merkeregisteret		2 200 000
	12	Saksbehandlingsgebyr fiskeflåten		3 200 000
	14	Refusjoner		10 000
	20	Forvaltningssanksjoner i fiskeflåten		10 000
	22	Inntekter ordningen fiskeforsøk og veiledning		4 330 000
4050		Diverse fiskeriformål
	1	Strukturavgift for kapasitetstilpasning i fiskeflåten		11 250 000
5575		Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet
	70	Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur		7 300 000
	71	Kontrollavgift fiskeflåten		22 350 000
	72	Årsavgift havnesikkerhet		14 080 000
	73	Årsavgift Merkeregisteret		9 550 000
		Totale inntekter				95 470 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2008 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1000 post 21	kap. 4000 post 4
kap. 1030 post 21	kap. 4030 post 22
kap. 1050 post 76	kap. 4050 post 1

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2008 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1050		Diverse fiskeriformål
	76	Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning	6 mill. kroner
	77	Tilskudd til NOx-reduserende tiltak i fiskeflåten	100 mill. kroner

IV

Strukturavgift

Stortinget samtykker i at strukturavgiften på førstehåndsomsetning av fisk i 2008 settes til 0,18 pst. av førstehåndsverdi av landet fisk i 1. halvår 2008.

C. Rammeområde 11

(Landbruk)

I

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Utgifter
1100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Driftsutgifter		119 815 000
	45	Store utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50		2 760 000
	50	Store utstyrskjøp og vedlikehold - forvaltningsorganer med særskilte fullmakter		247 000
1112		Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
	50	Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet		79 071 000
	51	Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Bioforsk		58 743 000
	52	Støtte til fagsentrene, Bioforsk		18 083 000
1115		Mattilsynet
	1	Driftsutgifter		1 052 537 000
	22	Reguleringspremie til kommunale og fylkes­kommunale pensjonskasser		10 000 000
	23	Særskilte prosjekt		15 000 000
	70	Tilskudd til veterinær beredskap		7 500 000
	71	Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning		1 083 000
1138		Støtte til organisasjoner m.m.
	70	Støtte til organisasjoner, kan overføres		20 447 000
	71	Internasjonalt skogpolitisk samarbeid - organisasjoner og prosesser, kan overføres		6 843 000
1139		Genressurser, miljø- og ressursregistreringer
	70	Tilskudd til miljø- og ressurstiltak, kan overføres		15 170 000
	71	Tilskudd til genressursforvaltning, kan overføres		17 685 000
1141		Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket
	50	Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse		22 697 000
	52	Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser, skog og landskap		82 890 000
1143		Statens landbruksforvaltning
	1	Driftsutgifter		160 708 000
	60	Tilskudd til veterinærdekning		101 910 000
	70	Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres		350 000
	72	Erstatninger, overslagsbevilgning		302 000
	73	Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer, overslagsbevilgning		43 688 000
	74	Tilskudd til prosjekt innen planteforedling og oppformering, kan overføres		14 628 000
	75	Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt		1 000 000
1144		Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket
	77	Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres		6 097 000
1147		Reindriftsforvaltningen
	1	Driftsutgifter		39 042 000
	45	Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres		6 508 000
	70	Tilskudd til fjellstuer		680 000
	71	Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres		9 870 000
	82	Radioaktivitetstiltak, kan overføres		3 000 000
1148		Naturskade - erstatninger og sikring
	70	Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres		9 038 000
	71	Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning		80 000 000
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	51	Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket		3 271 000
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres		38 674 000
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	50	Fondsavsetninger		910 503 000
	70	Markedsregulering, kan overføres		165 600 000
	73	Pristilskudd, overslagsbevilgning		2 089 900 000
	74	Direkte tilskudd, kan overføres		6 955 469 000
	77	Utviklingstiltak, kan overføres		194 930 000
	78	Velferdsordninger, kan overføres		1 640 454 000
1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen
	51	Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet		39 800 000
	72	Tilskudd til organisasjonsarbeid		6 200 000
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres		49 200 000
	79	Velferdsordninger		1 800 000
1161		Statskog SF - forvaltningsdrift
	70	Tilskudd til forvaltningsdrift		14 703 000
	75	Oppsyn i statsallmenninger		8 023 000
		Totale utgifter				14 125 919 000
Inntekter
4100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Refusjoner m.m.		480 000
	40	Salg av eiendom		15 550 000
4112		Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
	30	Husleie, Bioforsk		18 278 000
4115		Mattilsynet
	1	Gebyr m.m.		124 631 000
	2	Driftsinntekter og refusjoner mv.		1 066 000
4138		Støtte til organisasjoner
	1	Refusjoner m.m.		2 300 000
4143		Statens landbruksforvaltning
	1	Driftsinntekter m.m.		32 644 000
4147		Reindriftsforvaltningen
	1	Refusjoner m.m.		33 000
4150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	85	Markedsordningen for korn		96 000 000
5576		Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet
	70	Avgifter i matforvaltningen		548 838 000
	71	Totalisatoravgift		105 000 000
	72	Miljøavgift, plantevernmiddel		65 000 000
		Totale inntekter				1 009 820 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2008 kan:

• 1.

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1100 post 1	kap. 4100 post 1
kap. 1115 post 1	kap. 4115 post 2
kap. 1143 post 1	kap. 4143 post 1
kap. 1147 post 1	kap. 4147 post 1

• 2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrs­kjøp og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2008 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Reindriftsforvaltningen, post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i sammenheng med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2008 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1148		Naturskade – erstatninger og sikring
	70	Tilskudd til sikringstiltak m.m.	2 mill. kroner
	71	Naturskade, erstatninger	39 mill. kroner

V

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2008 kan

• 1. selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 8 mill. kroner.

• 2. avhende eiendommen Bioforsk Njøs direkte til Bjørke Eiendom AS til markedstakst.

• 3. skille ut og avhende tomter til barnehager, skoler og bo- og behandlingssenter ved Kjeller Gård direkte til Skedsmo kommune til markedstakst.

VI

Stortinget ber Regjeringen øke støtten til Dyrevernalliansen med kr 100 000.