4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Rammeområde 11

(Landbruk)

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2008 kan:

• 1.

• 2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrs­kjøp og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2008 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Reindriftsforvaltningen, post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i sammenheng med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2008 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

V

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2008 kan:

• 1. selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 8 mill. kroner.

• 2. avhende eiendommen Bioforsk Njøs direkte til Bjørke Eiendom AS til markedstakst.

• 3. skille ut og avhende tomter til barnehager, skoler og bo- og behandlingssenter ved Kjeller Gård direkte til Skedsmo kommune til markedstakst.

VI

Avgifter i matforvaltningen (kap. 5576 post 70)

§ 1

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2008 kan:

• a) oppkreve matproduksjonsavgifter begrenset oppad til følgende satser:

• • 1. Avgift på norskprodusert kjøtt med en sats på kr 0,51 pr. kg.

  • 2. Avgift på andre norskproduserte animalia med en sats på 1,99 prosent.

  • 3. Avgift på norskproduserte vegetabilier med en sats på 0,80 pst.

  • 4. Avgift på fisk landet fra EØS-fartøy med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn råstoff.

  • 5. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn.

  • 6. Avgift på fisk tatt om bord på norsk fabrikkfartøy eller omlastet til utenlandsk fartøy med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn.

  • 7. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn fisk til slakting.

  • 8. Avgift på importert fisk og fiskevarer med en sats på kr 14,60 pr. tonn.

  • 9. Avgift på importerte råvarer, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 1,14 pst.

  • 10. Avgift på importerte ferdigvarer og halvfabrikata, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 0,71 pst.

• b) oppkreve avgifter for tilsyn og kontroll med drikkevann (vannverk), kosmetikk, fôr til dyr utenom matproduksjon og planter som ikke er mat.

§ 2

Avgiftene skal dekke kostnader ved tilsyn og kontroll. Avgiftene oppkreves i henhold til lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 21, lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 30 a, lov 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl § 6 a, lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell § 37 a og lov 21. desember 2005 nr. 26 om kosmetikk og kroppspleie­produkter (kosmetikklova) § 18.

4.2 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak 27. november 2007 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 13 116 099 000. Dette er kr 1 000 000 mer enn framlegget fra regjeringen Stoltenberg II i St.prp. nr. 1 (2007-2008) med Tillegg nr. 3 (2007-2008).

4.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter fra de ulike fraksjoner

4.3.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen arbeider for et levende landbruk i hele landet, med inntektsutvikling og sosiale vilkår for utøverne på linje med andre grupper i samfunnet, og et sterkt importvern for innenlandsk landbruksproduksjon. Regjeringens budsjettforslag betyr viktige forbedringer for miljø og klima. Samtidig inneholder det flere forslag som er med på å styrke mulighetene for videre næringsutvikling og levende bygder.

Flertallet konstaterer at jordbruksavtalen for 2007-2008 innebærer et nødvendig inntektsløft for alle produksjoner, distrikter og størrelsesgrupper - med spesiell vekt på de som produserer mat ved hjelp av beite. Et eget driftstilskudd for sau og en god økning av inntektsmulighetene for produksjon av storfekjøtt er god landbrukspolitikk som også innebærer en bedre miljøpolitikk med mer åpent kulturlandskap. Avtalen legger til rette for å øke inntektene med kr 17 000 per årsverk i 2008 sammenliknet med 2007. Dette er viktige steg i den kursendring i landbrukspolitikken som Regjeringen begynte i 2006. Inntektsutviklingen i landbruket må holde tritt med samfunnet ellers, for å sikre fremtidstro og satsingsvilje i næringen.

Avtalens struktur- og distriktsprofil er styrket, samtidig som næringsutøverne er sikret en nødvendig oppgradering av velferdsordningene, ved at det som tidligere var en frivillig kommunal landbruksvikarordning fra neste år blir en nasjonal ordning forvaltet av avløserlagene. Avtalen er rettet inn mot å sikre en variert bruksstruktur, og retter en særlig innsats mot områder med svak utvikling i produksjon og arealbruk. Flertallet er tilfreds med dette.

Flertallet konstaterer at norsk landbruk og næringsmiddelindustri møter økende internasjonal konkurranse på hjemmemarkedet, blant annet som følge av internasjonale handelsavtaler. Særlig viktig for næringen er WTO-forhandlingene i Doha-runden. En ny WTO-avtale må sikre at det i fremtiden blir rom for å utforme en nasjonal landbrukspolitikk som i tillegg til produksjon og handel også tar hensyn til verdier som kulturlandskap, biologisk mangfold og distriktshensyn. Et viktig siktemål er å sikre grunnlaget for en aktiv jordbruksproduksjon i alle deler av landet.

Flertallet ber om at Regjeringen, i forbindelse med stortingsproposisjonen om jordbruksavtalen for 2008, kommer med en analyse av utviklingen i det globale matvaremarkedet, samt en oppsummering av mulige konsekvenser for norsk jordbrukspolitikk.

Flertallet merker seg at Regjeringen foreslår flere endringer i skatte- og avgiftssystemet som vil stimulere til næringsutvikling og bedre miljøtilpassing. Gevinst ved salg av tomt i landbruket skattlegges som kapitalinntekt (28 pst.) inntil kr 150 000 per år. Formålet med endringen er å unngå at det blir lønnsomt å ta fast eiendom ut av næring for å redusere skatten på salgsgevinst. Dette er en viktig endring for å øke bøndenes muligheter for å hente ut tilleggsinntekter og utnytte hele ressursgrunnlaget på sine eiendommer.

Videre økes grunnavgiften på merket diesel med ca. 40 øre per liter til nivået for el-avgiften. Det blir dermed relativt sett mer lønnsomt å bruke biodiesel. Jordbruket blir kompensert for økt avgift på anleggsdiesel og fyringsolje ved at nedre grense i jordbruksfradraget blir økt fra kr 45 000 til kr 54 200. En slik grønnveksling av skatte- og avgiftssystemet gjør det mulig å tilpasse seg miljøet på en måte som virker gunstig økonomisk.

Fyringsolje pålegges en avgiftsøkning tilsvarende ca. 40 øre per liter - for å heve avgiftsnivået opp til el-avgift. Dette stimulerer til å øke innsatsen for å legge om energiforbruket i en mer klimavennlig retning.

Flertallet er også tilfreds med at hestehold med rimelige utsikter til økonomisk overskudd fra nå av skal behandles som næring i skatte- og avgiftsmessig sammenheng. Kriterier og praksis for skattlegging av hestehold vil bli gjennomgått for å sikre at seriøse næringsaktører blir ivaretatt. Næringsutøverne skal gis større forutsigbarhet og likebehandles i forhold til annen næringsvirksomhet.

Landbruket gjennomgår store endringer og står overfor store utfordringer knyttet til fremtidig nasjonal matproduksjon, lønnsomhet og rekruttering til næringen. Vi ser også at landbruket spiller en svært viktig rolle i klima- og miljøarbeidet som nå får stadig større oppmerksomhet. 1/3 av artene på Artsdatabankens Rødliste over truede arter lever i kulturlandskapet og er i en eller annen form avhengig av aktivitet og bruk for å overleve. I andre land er landbruket i ferd med å bli en viktig del av løsningen for å redusere utslippene av klimagasser og øke produksjonen av miljøvennlig energi. Slike muligheter eksisterer også i Norge, det er store uutnyttede ressurser innenfor sektoren. Betydningen av å opprettholde et fortsatt levende kulturlandskap og stoppe den pågående gjengroingen er stadig tydeligere. Kravene til produksjonsmetoder for å ivareta miljø, kvalitet og dyrevelferd blir også større, ikke minst fra forbrukernes side. Norsk landbruk har vært dyktige til omstilling og nytenking for å imøtekomme de krav og behov samfunnet har stilt i forhold til dette så langt. Dette er gjort mulig gjennom dyktige næringsutøvere og aktiv tilrettelegging fra statens side.

Flertallet mener at denne utviklingen må fortsette og at det fremdeles er et stort potensial for å videreutvikle norsk landbruk innenfor et bredt miljøbegrep. Gjennom et aktivt samspill mellom staten og næringen ligger det et stort potensial som bør kunne resultere i et bedre produkt, et bedre miljø og en høyere verdiskaping innenfor sektoren. I en stadig sterkere global konkurranse vil det etter flertallets oppfatning være viktig for norsk landbruk å være internasjonalt ledende på disse områdene.

Flertallet oppfordrer partene i jordbruksoppgjøret 2008 til å forsterke innsatsen i forhold til miljøutfordringen gjennom blant annet:

• – forsterket innsats for opprettholdelse av produksjonpotensiale og kulturlandskap

• – forsterket innsats for å redusere de negative miljøkonsekvensene av all landbruksproduksjon

• – økt stimulans til utvikling, produksjon og bruk av bioenergi.

Flertallet stiller seg bak Regjeringens videreføring av en mer offensiv skogpolitikk. Grunnstammen i virkemiddelbruken er skogfond, tilskuddene til nærings- og miljøtiltak, tilskudd til skogbruksplanlegging, bioenergitiltak og tiltak for å øke bruken av tre. En betydelig andel av den hogstmodne skogen står i dag i kystskogbruket hvor skogbrukseiendommene er små og tilgjengeligheten dårlig. Mange av de aktuelle skogeierne har aldri avvirket i noe større omfang. Flertallet registrerer med tilfredshet at Regjeringen vil styrke arbeidet knyttet til skogbruk i kyststrøk med 5 mill. kroner. Flertallet ber om at innsatsen for utvikling av regionale avvirkningsplaner i kystskogbruket intensiveres, og at en i denne sammenheng legger vekt på bedret tilgjengelighet og fraktkapasitet for skogbruket langs kysten.

Flertallet viser til Regjeringens klimamelding (St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk)), hvor Regjeringen varsler at den vil legge til rette for økt skogplanting og skogkultur. Flertallet slutter opp om en målrettet og koordinert virkemiddelbruk for økt bruk av bioenergi med inntil 14 TWh innen 2020. Avgiftsøkningen på fyringsolje og merket diesel vil også relativt sett styrke konkurranseevnen for biobrensel og biodrivstoff, og slik sett skape nye kommersielle muligheter for skogsektoren.

Flertallet forutsetter at denne ambisiøse bioenergimålsettingen blir balansert med en tilsvarende sterk satsing på skogplanting og skogkultur slik at bioenergisatsingen ikke fører til økt netto utslipp.

Omleggingen av virkemidlene knyttet til økologisk jordbruk er et vesentlig bidrag for å oppfylle målet om at 15 pst. av norsk matproduksjon skal være økologisk innen utgangen av 2015. Flertallet er kjent med at en mer stabil avsetning av økologiske produkter er nødvendig for å øke produksjonen, og finner at økt forbruk av slike produkter i offentlig sektor er et viktig bidrag i denne sammenheng.

Flertallet fastholder premisset Stortinget satte ved etableringen av Mattilsynet i 2004, om at matforvaltningen skulle effektiviseres samtidig som forbrukerne sikres trygg norsk mat. Et økt tilsyn og nærhet til virksomhetene i distriktene er en forutsetning for dette.

Flertallet stiller seg bak Regjeringens forslag om å bevilge 15 mill. kroner til et nasjonalt sporingsprosjekt som skal legge grunnlaget for elektronisk sporing av mat langs hele produksjonskjeden. Målet er å etablere en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matkjeden innen utgangen av 2010. Systemer for sporing er viktige dersom helseskadelige produkter kommer ut i markedet, og vil bidra til at virksomhetene kan trekke disse tilbake på en effektiv måte samt gi klar informasjon til Mattilsynet og forbrukerne.

Flertallet registrerer at Regjeringen foreslår en styrking av skredberedskapen. Dette skjer som et samarbeid mellom flere departementer. Med klimaendringer og økende nedbør må en forvente at ulike typer skred i tiden framover vil kunne skje oftere enn før. Flere departementer samarbeider nå om iverksetting av flere tiltak for å møte en slik utvikling. Blant disse er en intensivert kartlegging av risikoområder hvor det kan være fare for store fjellskred.

Flertallet viser til at Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet går sammen om å opprette en Plattform for alternativ til bruk av forsøksdyr. Plattformen skal være en kunnskapsbase for å redusere, forbedre og erstatte bruken av forsøksdyr i Norge. Det er i dag ikke mulig å unngå enhver bruk av dyr i forsøk. Det er viktig at de dyr som benyttes har så gode kår som mulig, og ikke påføres unødig lidelse. Alternativer bør benyttes der dette lar seg gjøre. Plattformen vil være et viktig bidrag til dette.

4.3.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener landbrukspolitikken må legges opp slik at det utvikles en robust produksjon basert på markedsøkonomiske kriterier som offensivt kan møte ny internasjonal konkurranse i en situasjon der importvernet vil falle. Disse medlemmer er skuffet over at de øvrige partier på Stortinget ikke har tatt et oppgjør med det jordbrukspolitiske styringssystemet som har vært mislykket fordi man ikke har nådd ambisiøse mål knyttet til bosetting, sysselsetting og inntektsnivå. Dagens landbrukspolitikk medfører at det hvert år forsvinner 2000-3000 produksjonsenheter. Totalt antall jordbruksbedrifter har gått ned fra 99 000 til 51 000 i perioden 1989 til 2006. Jordbrukspolitikken har hatt som konsekvens betydelige kostnader i form av offentlige utgifter, høye priser på matvarer og innskrenket næringsfrihet for bøndene.

Disse medlemmer legger i dette budsjettforslaget opp til at landbrukspolitikken ikke lenger skal være en del av distriktspolitikken. Disse medlemmer mener det haster med å innføre en ny landbrukspolitikk gjennom en entreprenørskapsmodell der et sentralt element vil være å styrke den private eiendomsretten og næringsfriheten. Jordbruksnæringen må finne sin plass blant vanlige produksjoner som søker et marked i friest mulig konkurranse.

Konkurranse er etter disse medlemmers oppfatning den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø og derfor må de etablerte ordningene som hindrer dette avvikles, slik som jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver som den finansierer. Disse medlemmer fremmer derfor en rekke forslag for å styrke bondens næringsfrihet og som avskaffer deler av det sosialistiske styringssystemet som lenge har utarmet den norske jordbruksnæringen. Disse medlemmer fremmer forslag om å myke opp rigide produksjons- og markedsreguleringer som begrenser eller hindrer konkurranse. Disse medlemmer mener fri etablering i alle produksjoner må gjenopprettes og vil kun beholde produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet som krav om spredeareal for gjødsel og regler som sikrer et godt dyrevern. I en nedtrappingsfase for støttetiltak og jordbrukssubsidier kan bevilgninger gis over statsbudsjettet, men da helst med midler som bidrar til omstilling og innovasjon. På denne bakgrunn foreslås også en ordning med et milliardbeløp i omstillingstøtte for landbruket.

Disse medlemmer mener Fremskrittspartiets landbrukspolitikk vil legge et godt grunnlag for både små og store matvareprodusenter som ønsker å utnytte de produksjonsmulighetene markedet gir i et tett samspill med norske forbrukere. Disse medlemmer viser til merknader og forslag fremmet i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 77 (2006-2007) Jordbruksoppgjøret 2007, Innst. S. nr. 285 (2006-2007).

4.3.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en fremtidsrettet landbruksnæring over hele landet. Det kan vi oppnå gjennom omstilling og nytenking. Utfordringene ved at globale handelsforhold er i endring kan brukes til å gjøre norsk jordbruk mer robust og konkurransedyktig i forhold til våre naboland. Disse medlemmer mener jordbrukspolitikken må bli mer fremtidsrettet og viser til Dokument nr. 8:79 (2006 -2007) om en fremtidsrettet jordbrukspolitikk fremmet av stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Petter Løvik, Gunnar Gundersen og Ivar Kristiansen. Hovedelementene i forslaget er at norske bønder i større grad skal være selvstendig næringsdrivende med muligheter for fremtidsrettet satsing, lønnsom drift og reell eiendomsrett til verdiene på det enkelte bruk. Dagens overregulerte støttesystem koster mye og gir lav lønnsomhet for bøndene, og likevel rask nedgang i bruk og årsverk. Nedgangen i sysselsettingen i jordbruket gjør at det er viktig å satse på andre virkemidler som stimulerer til bosetting i distriktene. Reiselivsnæringene er i sterk vekst og vil kunne skape ny næring i kjølvannet av strukturrasjonaliseringen i jordbruket. Nytenkning på andre områder har også potensial til å stimulere til ny næring. Virkemidler som stimulerer til dette er blant annet penger til markedsføring av Norge som turistmål, høyere avskrivningssatser for miljøinvesteringer i industrien, satsing på forskning i små og mellomstore bedrifter gjennom blant annet SkatteFUNN, veibygging og satsing på økt kraftproduksjon. Disse medlemmer følger opp det viktige sikringsarbeidet av Åkneset i Møre og Romsdal som ble igangsatt av regjeringen Bondevik II med en bevilgning på 16 mill. kroner til døgnkontinuerlig overvåking.

Disse medlemmer mener det er realistisk og nødvendig å gradvis redusere overføringsnivået til jordbruket. Dette må gjøres samtidig som man fjerner reguleringer som i dag legger hindringer på de i næringen som ønsker å satse. Det er også viktig å frigjøre budsjettmidler til andre formål som sikrer økt verdiskaping og vekst i økonomien. Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningene til landbruksbyråkratiet med 30 mill. kroner.

En stor del av jordbruksavtalen er rene bygdepolitiske tiltak som ikke spesifikt er øremerket jordbruket. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningene til Landbrukets utviklingsfond med 330 mill. kroner. Reduksjonen i de direkte overføringene til jordbruksnæringen er på 1,5 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det er en realistisk reduksjon i overføringene hvis man ser det i sammenheng med støtten som ytes direkte og indirekte til jordbruket på ca. 19 mrd. kroner.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til Høyres merknader og forslag fremmet i forbindelse med St.prp. nr. 77 (2006-2007) Jordbruksoppgjøret 2007, jf. Innst. S. nr. 285 (2006-2007).

4.3.4 Kristelig Folkeparti

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti strekar under at det er avgjerande å ha eit aktivt landbruk i alle delar av landet. Landbruket medverkar til å oppretthalda hovudtrekka i busettingsmønsteret og eit levande kulturlandskap. Difor må me leggja til rette for ein variert bruksstruktur som både tar omsyn til tradisjonelle familiebruk og gjer muligheit for ulike samarbeidsformer.

Denne medlemen viser til at regjeringspartia under valkampen i 2005, som i mange andre saker, lova ein heilt ny kurs i landbrukspolitikken. Det har ikkje skjedd. Regjeringa sin landbrukspolitikk er stort sett ein vidareføring av regjeringa Bondevik II sin politikk. Denne medlemen stør difor hovudtrekka i Regjeringa sin landbrukspolitikk.

Denne medlemen vil gje større valfridom for aktive jordbruksverksemder. Samtidig skal det satsast på alternativ næringsutvikling, slik at dette vil gje grunnlag for ein meir robust og framtidsretta landbruksproduksjon over heile landet.

Denne medlemen har merka seg at Regjeringa sitt hovudgrep for auka inntekt er skattelette i form av auka jordbruksfradrag. Denne medlemen er positiv til å nytta skatt som eit tiltak for å gi auka netto inntekt. Samstundes er det grunn til å minna om at dette tiltaket i stor grad berre kjem til nytte for dei som allereie har næringsinntekt. Unge brukarar som akkurat har overteke garden og som er i ei investeringsfase, har låge inntekter. Dei vil berre i begrensa omfang få nytte av eit auka jordbruksfradrag. Denne medlemen meiner difor at skattelette må nyttast saman med andre tiltak som aukar inntektene i jordbruket.

Det blir stadig klårare at klimautfordringa er alvorlig. FN sitt klimapanel har slått fast at global oppvarming med stor sannsynligheit og i stor grad skuldast menneskeskapte CO2-utslepp. I verste fall kan ein tredjedel av jorda sine dyre- og planteartar verte utrydda, og den globale landbruksproduksjonen kan verte redusert.

Kristeleg Folkeparti vil at Noreg skal vera eit føregangsland i miljøpolitikken. For at kommande generasjonar skal få eit godt bumiljø, reine drikkevasskjelder og gode naturopplevingar, må omsyn til klima og miljø vera avgjerande for korleis me forvaltar jordressursane. Denne medlemen ber difor Regjeringa om forsterka innsats for å leggja til rette for at jordbruksdrift i tilknyting til sterkt forureina vassdrag får vilkår som gjer det mulig å endra delar av drifta i miljøvenleg retning.

Denne medlemen peikar på at den globale matvaremarknaden er prega av auka etterspørsel og stigande priser, mellom anna på grunn av den økonomiske veksten i land som Kina og på grunn av den generelle befolkningsveksten i store delar av verda. Denne medlemen viser til representantframlegget frå stortingsrepresentantane Torbjørn Hansen, Petter Løvik, Gunnar Gundersen og Ivar Kristiansen om ein framtidsretta jordbrukspolitikk (Dokument nr. 8:79 (2006-2007)). Denne medlemen avviste framlegget frå forslagsstillarane om å be Regjeringa leggja fram ei stortingsmelding om landbrukspolitikken. Samstundes hadde denne medlemen ein felles merknad med regjeringspartia der ein ba om at Regjeringa i samband med stortingsproposisjonen om jordbruksavtalen for 2008 kjem med ein analyse av utviklinga i den globale matvaremarknaden og mulige konsekvensar for norsk jordbrukspolitikk.

4.3.5 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre mener at landbruket skal ha en viktig plass også i framtidens Norge. Det er et mål å opprettholde et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur, både av beredskapshensyn og for å sikre trygg mat.

Skal dette lykkes, krever det at moderniseringen av det norske landbruket fortsetter. Dette medlem ser på bonden som en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar. Derfor er det viktig at gründermentaliteten får en viktig plass innenfor landbruket. Ressursgrunnlaget på bygdene må i større grad utnyttes til næringsutvikling og til bosetting også for folk uten direkte tilknytning til primærnæringene. Det må bli mer mangfold i landbruket. Lokale myndigheter må få større anledning til lokal tilpasning og til å se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Landbruket må få mindre øremerking, færre skjemaer, færre og enklere retningslinjer.

I tillegg til å produsere mat og trevirke, må landbruket få en mer sentral rolle i å oppfylle samfunnsmål om livskraftige lokalsamfunn, levende kulturlandskap og natur- og miljøgoder. Dette medlem ønsker overføringer til landbruket på om lag dagens nivå, men med mer produksjonsnøytrale og miljøvennlige tilskuddsordninger.

Dette medlem vil ha en mer aktiv bosettingspolitikk for de landbrukseiendommene som i all hovedsak er et sted å bo. Det bør bli enklere å få kjøpt småbruk for å sikre bosetting og økt mangfold på bygdene. Dette medlem viser i så måte til forslaget fra Lars Sponheim og André N. Skjelstad om oppheving av det generelle forbudet mot å dele landbrukseiendom (Innst. O. nr. 43 (2005-2006)).

Dette medlem vil sikre Norge et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Alle land må sikres retten til en viss nasjonal jordbruksproduksjon bl.a. gjennom tollvern. Det er allikevel åpenbart at WTO-avtalen vil kreve en omstilling av den norske landbrukspolitikken, ikke minst gjelder dette en felles forståelse av at avvikling av eksportsubsidier er nødvendig for å slippe den fattige delen av verden til. Dette medlem foreslår derfor en avvikling av de norske eksportsubsidiene til osteproduksjon gjennom omsetningsavgiften. Rent teknisk gjøres dette ved at kap. 2309 post 1 Ymse utgifter reduseres med 208 mill. kroner mot at tilsvarende reduksjon finner sted i forbindelse med jordbruksoppgjøret våren 2008. Dette medlem foreslo også dette i forbindelse med behandlingen av jordbruksoppgjøret 2007-2008 i Stortinget våren 2007. Dette medlem viser videre til at det nå er produksjonsunderskudd på melk i Norge. Etterspørselsunderskuddet er på om lag 150 millioner liter melk, noe som er identisk med det volum melk som går med til produksjon av ost til eksport som subsidieres med kr 1,39 pr. liter. Det vil derfor på alle måter være bedre at produksjonsunderskuddet dekkes ved å avvikle eksportsubsidiene.

Dette medlem viser videre til at Regjeringen etter at den tiltrådte har kommet med en rekke nye innrømmelser i de pågående WTO-forhandlingene som vil få konsekvenser for norsk landbruk og norsk landbrukspolitikk i årene som kommer. Dette er innrømmelser som er nødvendige for å komme fram til en avtale og som dette medlem støtter. Det er imidlertid på sin plass å minne om at landbruksministerens parti, Senterpartiet, omtalte den forrige regjerings WTO-innrømmelser, som var langt mindre vidtgående enn det dagens regjering er villig til gi, som "en dramatisk siste hilsen fra Venstre og Kristelig Folkeparti til Bygde-Norge".

Det kompliserte regelverket og mange av landbrukets lover er et hinder for utvikling av et mer fleksibelt landbruk der de som har lyst til å satse på næringen får mulighet til å gjøre det. Dette medlem ønsker derfor en full gjennomgang av lov- og regelverk med sikte på en kraftig modernisering.

Dette medlem ønsker å videreføre jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale mellom bøndene og staten. Alle andre tilskudd og ordninger bør overføres til ordinære poster på statsbudsjettet og avgjøres og besluttes i åpne diskusjoner i vårt folkevalgte demokrati og ikke i lukkede forhandlinger innenfor det korporative system.

Dette medlem ønsker en gradvis oppmyking av regelverket innenfor melkeproduksjonen. Enkeltbruk i melkeproduksjonen må få muligheten til å utvikle produksjonen ved å kjøpe eller leie kvote, og maksimalkvoten for enkeltbruk bør økes. Dette medlem ønsker også en fri omsetning av melkekvotene innenfor dagens geografiske rammer. Venstre vil oppheve de geografiske begrensningene for deltakelse i samdrifter og oppheve begrensningene i antall deltakere. Det bør dessuten innføres en mulighet for å leie melkekvoter for å kunne gi brukerne mulighet til å foreta sine egne valg, uten at det fratar framtidige eiere muligheten til å starte eller drive melkeproduksjon.

Dette medlem mener videre at de virkelig store utfordringene for norsk landbrukspolitikk er knyttet til den utviklingen vi nå ser internasjonalt, både i forhold til WTO-forhandlingene, men ikke minst det forhold at vi står overfor en mulig global matkrise, med underskudd på mat og betydelig økte priser på verdensmarkedet. OECD anslår i en rapport at verdens matvarepriser kommer til å stige mellom 20 og 50 pst. det kommende tiåret og at stigende priser på basisvarer som korn og melk kan føre til sosial uro og politiske problemer. Eksemplene er mange: Hveteprisene på verdensmarkedet har steget med 50 pst. på kort tid, og verdens kornlagre rekker bare til 50 dagers forbruk, det er de minste reserver verden har hatt på minst hundre år (bortsett fra under de to verdenskrigene). Melkeprisene i Europa har steget med 86 pst. i år. Prisen på egg forventes å stige med 50-60 pst. i Australia i høst og i Etiopia har kjøttprisene steget med 50 pst. det siste året. I tillegg kommer den kraftige økningen i etterspørsel etter kjøtt (spesielt svin) i Kina og India. Det sier seg selv at når etterspørselen øker i to land som utgjør nesten 40 pst. av jordens befolkning, blir konsekvensene dramatiske. Dette er en utvikling som vil få betydelige konsekvenser også for Norge og norsk landbrukspolitikk.

Dette medlem støtter en omlegging som gir kommunene ansvaret for kostnadene knyttet til vaktgodtgjøringen for veterinærer som deltar i klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid, men stiller seg avventende til om det er behov for en egen tilskuddspost utover dette til stimuleringstiltak for å sikre generell tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Dette medlem vil avvente den nye ordningen med kommunalt ansvar for klinisk veterinærvakt før det eventuelt bevilges midler til en slik ordning.

Dette medlem mener også at verdiskapingsprogrammene for mat og skog er viktige for å øke nyskaping og entreprenørskap innenfor disse områdene. Imidlertid er det en erkjennelse at de samlede tilsagn til det trebaserte innovasjonsprogrammet har vært om lag 15 mill. kroner under den bevilgede ramme de siste årene. For inneværende år er det ifølge departementets svar på spørsmål fra Venstre pr. 1. november 2007 gitt tilsagn om 18,6 mill. kroner innenfor en samlet ramme på om lag 35 mill. kroner. Dette medlem foreslår derfor at bevilgningene til programmet reduseres tilsvarende forbruket det har vært på de siste årene.

Dette medlem støtter Regjeringens forslag til økt grunnavgift på fyringsolje som et ledd i omlegging til et mer miljøvennlig skatte- og avgiftssystem. Dette medlem mener imidlertid at et viktig element i en slik omlegging er å oppheve flest mulig av de unntak eller reduksjoner som finnes i dagens miljøavgifter - ikke å innføre flere. Dette medlem er derfor mot at landbruket skal kompenseres for økningen i avgiften. Da gis det ingen incitamenter til å legge om produksjon og drift i mer miljøvennlig retning. Dette medlem mener imidlertid at også jordbruksfradraget kan pris- og lønnsjusteres, og foreslår derfor en økning i fradraget på kr 45 000 til kr 47 250, eller tilsvarende en økning på 5 pst.

Dette medlem stiller seg videre noe undrende til regjeringspartienes prioriteringer innenfor Landbruks- og matdepartementets budsjett. Samlet har regjeringspartiene aller nådigst fått lov til å bruke 100 mill. kroner mer til ulike gode tiltak enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (2007-2008). Av disse 100 mill. kroner har regjeringspartiene prioritert samlet 5 mill. kroner under de budsjettkapitler som omtales i denne innstilling. Det er nok en gang i form av forslag om å bevilge 1 mill. kroner i støtte til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk (FNR) - en organisasjon hvis hovedmål bl.a. er "nei til fast ulvestamme i Norge". Dette standpunktet er verken forenlig med nasjonale mål eller internasjonale forpliktelser.

Dette er en politisk prioritering dette medlem ikke støtter.

4.3.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 11

Tabellen viser budsjettforslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008), og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

4.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 11

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ingen merknader og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2007- 2008). Den enkelte fraksjon slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2007-2008) hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

4.4.1 Kap. 1100 og kap. 4100 Landbruks- og matdepartementet

Det foreslås bevilget kr 122 922 000 på kap. 1100 og kr 16 030 000 på kap. 4100.

Komiteen er opptatt av god dyrevelferd. Komiteen har merket seg at Regjeringen vil utsette iverksettingen av forbudet mot å kastrere hanngris fordi det foreløpig ikke er mulig å fjerne problemene med rånelukt og -smak på kjøtt av ukastrert gris. Komiteen ber Regjeringen så snart som mulig komme tilbake til Stortinget med en vurdering av om forbudet mot kastrering av gris bør iverksettes når det foreligger en godkjent vaksine som kan hindre utvikling av rånelukt.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å fremme ny sak for Stortinget dersom vaksine mot rånelukt blir godkjent i EU, eller når forskningen har nye konkrete resultater å vise til."

Endring av reglene for utenlandsk tilvirkning av landbruksvarer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener det nye regelverket for utenlands bearbeiding er med på å hindre utflytting av foredlingen av norske landbruksvarer. Omfanget av utenlands bearbeiding av melk og kjøtt reguleres nå gjennom årlige kvoter. Det nye regelverket er med på å sikre grunnlaget for en levedyktig næringsmiddelindustri over hele landet. En nasjonal industri er en forutsetning for at norske bønder kan få avsetning for sine varer i nærheten av der de bor. Kvotene for melk og kjøtt gir samtidig meieri- og kjøttindustrien muligheten for å benytte seg av utenlands bearbeiding som et fornuftig supplement til egen virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener Regjeringens innstramning av regelverket om utenlandsk bearbeiding av norske råvarer vil gi uholdbare utslag. Disse medlemmer mener at det er svært uheldig at slike innstramninger gjøres nå kort tid etter siste revisjon. Industrien legger opp sin virksomhet i forhold til gjeldende regleverk. En slik innstramning vil først og fremst gå ut over mindre virksomheter som er i en oppbyggingsfase og rammer forbrukerne som får et dårligere utvalg i butikkhyllene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen åpne for økt import av økologisk mat gjennom lavere tollsatser for disse varene."

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 119 815 000 på post 1.

Post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltningsorgan, kan overførast, kan nyttast under post 50

Det foreslås bevilget kr 2 860 000 på post 45.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til forslaget om å øke bevilgningen til Dyrevernalliansen med 100 000 kroner over kap. 1138 post 70, og vil derfor foreslå at post 45 reduseres med kr 100 000 til kr 2 760 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at landbruksområdet er overadministrert og at deregulering vil gi muligheter for store innsparinger. Disse medlemmer mener Fremskrittspartiets forslag til forenklinger i landbrukspolitikken vil redusere departementets arbeidsoppgaver.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å redusere kap. 1100 post 1 med kr 29 000 000 fra kr 119 815 000 til kr 90 815 000, og kap. 1100 post 45 med kr 1 000 000 fra kr 2 860 000 til kr 1 860 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater.

Disse medlemmer viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S. I (2007-2008) der bevilgningen på kap. 1100 post 1 ble foreslått redusert med 10 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Kristelig Folkeparti syner til behovet for inndekning for å få på plass den viktige vegsikringa i Åknesprosjektet rundt Geirangerfjorden, og føreslår ein reduksjon i løyvinga til driftsutgifter i Landbruks- og matdepartementet.

Denne medlemen føreslår at kap. 1100 post 1 vert redusert med kr 16 000 000 frå kr 119 815 000 til kr 103 815 000.

Denne medlemen viser til behovet for inndekning for å få på plass tilleggsløyvinga på kr 100 000 til Dyrevernalliansen og deira viktige arbeid, og føreslår ein reduksjon i løyvinga til store utstyrskjøp og vedlikehald i Landbruks- og matdepartementet.

Denne medlemen føreslår at kap. 1100 post 45 vert redusert med kr 100 000 frå kr 2 860 000 til kr 2 760 000.

4.4.2 Kap. 1112 og kap. 4112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

Det foreslås bevilget kr 155 897 000 på kap. 1112 og kr 18 278 000 på kap. 4112.

Komiteen finner det generelt tilfredsstillende at det synes som om overvåknings-, påvisnings- og varslingssystemet i forbindelse med sykdom som kan overføres mellom dyr og fra dyr til mennesker, ser ut til å fungere tilfredsstillende. Komiteen tar til etterretning at Regjeringen foreslår å overføre bevilgninger til kunnskapsstøtte fra Mattilsynet til hhv. Veterinærinstituttet og Bioforsk med samlet 6,3 mill. kroner.

Komiteen sier seg videre fornøyd med resultatrapportene fra 2006 både fra Veterinærinstituttet og Bioforsk, men understreker viktigheten av forebyggende tiltak for å hindre utbrudd og spredning av sykdom hos både planter og dyr.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg på denne bakgrunn til forslaget til bevilgning for 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et redusert offentlig engasjement innenfor sektoren for at andre sektorer med større verdiskaping og fremtidsmuligheter skal få høyere prioritert.

Post 51 Kunnskapsutvikling, kunnskaps­formidling og beredskap, BIOFORSK

Det foreslås bevilget kr 58 743 000 på post 51.

Post 52 Støtte til fagsentrene, BIOFORSK

Det foreslås bevilget kr 18 083 000 på post 52.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets tidligere forslag i Innst. S. nr. 8 (2005-2006) om å etablere BIOFORSK som et AS.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningene på kap. 1112 post 51 med kr 13 000 000 fra kr 58 743 000 til kr 45 743 000 og kap. 1112 post 52 med kr 5 000 000 fra kr 18 083 000 til kr 13 083 000.

4.4.3 Kap. 1115 Mattilsynet og kap. 4115 Mattilsynet

Det foreslås bevilget kr 1 086 120 000 på kap. 1115 og kr 125 697 000 på kap. 4115.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er enig med Regjeringen i at det er viktig å få til administrative innsparinger i Mattilsynet, blant annet for å legge til rette for økt veilednings- og tilsynsaktivitet på distriktsnivå. Innenfor de rammene som er satt, må Mattilsynet selv avgjøre hvordan innsparingene skal gjennomføres, men flertallet vil understreke at Mattilsynet må videreføre antallet kontorsteder og dermed også nærheten til brukerne om lag på dagens nivå.

Flertallet støtter arbeidet med å prøve ut en smilefjesordning for å gi opplysninger om hygienisk tilstand mv. til forbrukerne, og flertallet forventer at det på bakgrunn av prøveprosjektet, i løpet av 2008 blir vurdert om og hvordan en slik ordning best kan gjøres landsdekkende.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter arbeidet med å innføre en smilefjesordning for å gi opplysninger om hygienisk tilstand mv. til forbrukerne, og disse medlemmer forventer at denne ordningen er etablert fullt ut i løpet av 2008.

Disse medlemmer deler videre Regjeringens forventninger til at Mattilsynet øker den uttøvende rettlednings- og tilsynsaktiviteten fra dagens nivå, bl.a. ved å redusere bruken av tid til intern administrasjon. For disse medlemmer er det viktig å understreke at en eventuell nedbemanning i Mattilsynet som følge av overbemanning fram til slutten av 2006, ikke må føre til nedlegging av distriktskontor. Det er viktig at det er nærhet til brukerne.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at de samlede bevilgningene til Mattilsynet foreslås redusert betydelig i 2008, noe som i all hovedsak har sammenheng med forslag om at kommunene får ansvar for tilfredsstillende tilgang på dyrehelsepersonell fra 2008 (Ot.prp. nr. 68 (2006-2007)).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at EFTAs overvåkningsorgan ESA i oktober 2007 gjennomførte en inspeksjon for å kontrollere om norske myndigheter overholder EØS-avtalens forpliktelser bl.a. når det gjelder offentlig kontroll av fisk og fiskeprodukter. I den foreløpige oppsummeringen avdekker ESA mange feil og mangler med kontrollsystemet Mattilsynet har ansvar for. Disse medlemmer viser til at også leder for de ansatte i Veterinærforeningen i Mattilsynet mener kontrollen er for dårlig. Disse medlemmer forventer at Regjeringen nå tar problematikken på alvor, og sørger for at kontrollen blir i samsvar med EØS-avtalen. Disse medlemmer viser for øvrig til spørsmål nr. 238 av 16. november 2007 fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg om ESAs kontroll av fisk og fiskeprodukter.

Disse medlemmer viser til at Mattilsynets distriktskontorer har gjennomført stengninger i helgene. Dette har medført store problemer for eksport til utlandet, spesielt for fiskerinæringen. Disse medlemmer ber Regjeringen sørge for at åpningstidene til Mattilsynet tar nødvendig hensyn til næringslivet som eksporterer, spesielt fiskerinæringen som eksporterer matvarer. Disse medlemmer viser for øvrig til spørsmål nr. 1347 4. september 2007 fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg om stengning av Mattilsynet i helgene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg på denne bakgrunn til forslaget til bevilgning for 2008.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 1 052 537 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil fremheve Mattilsynets viktige oppgaver i en tid med mye usikkerhet knyttet til matkvalitet og foreslo på denne bakgrunn å ikke redusere bevilgningen. Disse medlemmer er av den oppfatning at staten i større grad må ta et ansvar for å finansiere tilsynsoppgaver og at næringens gebyrer til finansiering av Mattilsynet må reduseres kraftig i de kommende år. Disse medlemmer etterspør mer konkrete handlinger fra Regjeringens side.

Post 70 Tilskudd til veterinær beredskap

Det foreslås bevilget kr 7 500 000 på post 70.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Ot.prp. nr. 68 (2006-2007) der det foreslås lovendringer i forbindelse med planlagt etablering av kommunalt ansvar for å sørge for tilfredsstillende tilgang på dyrehelsepersonell. Flertallet viser til at Innst. O nr. 18 (2007-2008) støtter dette forslaget, og ønsker at kommunene får ansvar for å sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Flertallet viser til at dette er i tråd med prinsippet om å legge ansvaret for tjenester til lavest mulig effektivt nivå.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener den veterinære vaktordningen fortsatt skal være et statlig juridisk og finansielt ansvar. Disse medlemmer foreslår derfor en videreføring av den gjeldende veterinærordningen men med en styrket bevilgning for å sikre en forsvarlig veterinærvaktordning over hele landet.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 1115 post 70 med kr 101 910 000 fra kr 7 500 000 til kr 109 410 000.

4.4.4 Kap. 1138 og 4138 Støtte til organisasjoner m.m.

Det foreslås bevilget kr 26 190 000 på kap. 1138 og kr 2 300 000 på kap. 4138.

Post 70 Støtte til organisasjonar, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 19 347 000 på post 70.

Komiteen viser til at den støtten som gis over dette kapitlet går til organisasjoner som arbeider med spørsmål som er knyttet til landbruks- og matpolitiske saker. Mange av organisasjonene gjennomfører informasjonstiltak knyttet til sektoren, noe som er viktig for å få frem spørsmål knyttet til landbruket i det brede lag av befolkningen. Flere av organisasjonene arbeider også opp mot barn og ungdom og bidrar derfor til at forståelsen knyttet til landbruks- og matpolitiske spørsmål økes blant denne gruppen. Komiteen viser til at Dyrevernalliansen har bedt om å få øket sitt tilskudd med kr 100 000 til kr 200 000. Komiteen mener at det vil være ønskelig at Dyrevernalliansen får økt tilskuddet, da dyrevernspørsmål er svært viktige. Andre organisasjoner får tilskudd fra flere departementers budsjettområde. Dyrevernalliansen har markert dyrevern på en god og svært aktiv måte, noe som vil bidra til et bedre dyrevern i landet.

Komiteen fremmer derfor på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen øke støtten til Dyre­vernalliansen med kr 100 000."

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, syner til Budsjett-innst. S. I (2007-2008) om å utvide rammeområde 11 Landbruk med 1 mill. kroner for å kunne gje tilskot til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk.

Eit anna fleirtal, medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil på denne bakgrunn gjera framlegg om å auke løyvinga på kap. 1138 post 70 med kr 1 100 000 til kr 20 447 000.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti er oppteken av å støtta opp om det gode arbeidet som vert utført av ulike organisasjonar som arbeider med landbruks- og matpolitiske saker, og føreslår ei generell auke i løyvinga til desse organisasjonane i tillegg til den auken som er føreslått av komiteen på kr 100 000 til Dyrevernalliansen.

Denne medlemen føreslår at kap. 1138 post 70 vert auka med kr 1 100 000 frå kr 19 347 000 til kr 20 447 000.

4.4.5 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

Det foreslås bevilget kr 32 855 000 på kap. 1139.

Komiteen mener det er viktig å ha en god oversikt over miljøgrunnlag og ressurser i landbruket da dette er viktig for å opprettholde et bærekraftig landbruk over generasjoner. Moderne landbruk gir enkelte miljømessige utfordringer som det er viktig å overvåke og få god kunnskap om. Bruk av plantevernmidler og avrenning til vassdrag er utfordringer som det må arbeides videre med for å avgrense de skader som dette kan påføre naturen. Det er også viktig å ta vare på genressurser i landbruket, og komiteen viser til det gode arbeidet som det er redegjort for i budsjettfremlegget.

Komiteen støtter bevilgningsforslaget på kr 32 855 000 til kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer.

4.4.6 Kap. 1141 Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 105 587 000 på kap. 1141.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjør en viktig jobb gjennom forskning, analyse og dokumentasjon for å lage et godt beslutningsgrunnlag for politiske avgjørelser. Flertallet ønsker å videreføre dette arbeidet og slutter seg til forslaget til bevilgning for 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener offentlig støtte til utredninger og analyser i landbruket skal reduseres til fordel for andre sektorer som har betydelige fremtidsmuligheter. Dersom landbruket gjennom sine organisasjoner vil opprettholde dagens aktivitetsnivå vil disse medlemmer hevde at de også må bidra i større grad med finansieringen.

Post 50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse

Det foreslås bevilget kr 22 697 000 på post 50.

Post 52 Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser, skog og landskap

Det foreslås bevilget kr 82 890 000 på post 52.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det må frigjøres ressurser til forsk­ning og kunnskapsformidling innenfor sektorer med et større verdiskapingspotensiale.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1141 post 50 med kr 12 000 000 fra kr 22 697 000 til kr 10 697 000 og kap. 1141 post 52 med kr 15 000 000 fra kr 82 890 000 til kr 67 890 000.

4.4.7 Kap. 1143 og kap. 4143 Statens landbruksforvaltning

Det foreslås bevilget kr 322 586 000 på kap. 1143 og kr 32 644 000 på kap. 4143.

Komiteen viser til at Statens landbruksforvaltning (SLF) er en sentral del i utformingen og utøvelsen av landbrukspolitikken. En viktig oppgave SLF har er å følge opp prisutjevningsordningen for melk og endringene som ble foretatt i 2007. SLF har også ansvar for å følge opp det regnskapsmessige skillet mellom Tine Råvare og Tine Industri for å sikre at alle aktører blir sikret lik pris på råvaren melk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har for øvrig ingen kommentarer og vil legge til grunn forslaget til bevilgning for 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative landbrukspolitikk med en deregulering av sektoren og en nedbygging av støtte- og tilskuddsordninger. Disse medlemmer peker på at dette vil redusere landbruksforvaltningens arbeidsmengde. Regjeringen bør snarest iverksette en betydelig deregulering og avbyråkratisering av landbruket, noe som vil redusere Statens landbruksforvaltnings arbeidsoppgaver betydelig. Landbruket er Norges mest gjennomregulerte næring og behovet for reformer er derfor svært stort.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil redusere byråkratiet i landbruksnæringen, og viser til Høyres prioriteringer i Budsjett-innst. S. I (2007-2008).

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 160 708 000 på post 1.

Post 60 Tilskott til veterinærdekning

Det foreslås bevilget kr 101 910 000 på post 60.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative politikk for veterinærordning og mener at dette er en oppgave staten fullt ut bør ha det juridiske og finansielle ansvaret for. Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag til kommunal veterinærordning vil kunne medføre at svak kommuneøkonomi vil ramme næringsutøvere og dyrevelferden i distriktene. Disse medlemmer er også bekymret for at den viktige fagkunnskapen Mattilsynet besitter på dette området skal forvitre som følge av kommunalisering av veterinærordningen. Disse medlemmer mener derfor at den gjeldende ordning med veterinær vaktordning skal videreføres, og styrket derfor posten under Mattilsynet tilsvarende.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1143 post 1 med kr 32 000 000 fra kr 160 708 000 til kr 128 708 000, og å redusere post 60 med kr 101 910 000 fra kr 101 910 000 til kr 0.

Komiteens medlem fra Venstre støtter en omlegging som gir kommunene ansvaret for kostnadene knyttet til vaktgodtgjøringen for veterinærer som deltar i klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid, men stiller seg avventende til om det er behov for en egen tilskuddspost utover dette til stimuleringstiltak for å sikre generell tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Dette medlem vil avvente den nye ordningen med kommunalt ansvar for klinisk veterinærvakt før det eventuelt bevilges midler til en slik ordning.

Dette medlem viser til Venstres prioriteringer i Budsjett-innst. S. I (2007-2008) der bevilgningen på kap. 1143 post 60 ble foreslått redusert med 12 mill. kroner.

4.4.8 Kap. 1144 Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 6 097 000 på kap. 1144 post 77 Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres.

Flertallet i komiteen, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at målet med bevilgningen er å styrke arbeidet i forbindelse med desentralisering av ansvar og myndighet til kommunene, samt å styrke fylkesmannens funksjon som kompetansesenter innen næringsutvikling, bosetning, arealforvaltning og miljøarbeid. Til budsjettet 2008 foreslås det å opprettholde nivået på 6 097 00 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dette er oppgaver næringsutøverne i større grad må finansiere selv.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1144 post 77 med kr 5 000 000 fra kr 6 097 000 til kr 1 097 000.

4.4.9 Kap. 1147 og kap. 4147 Reindrifts­forvaltningen

Det foreslås bevilget kr 59 100 000 på kap. 1147 og kr 33 000 på kap. 4147.

Komiteen viser til at ressurssituasjonen framleis er kritisk i enkelte områder, og at produksjonen og slaktevektene har vorte reduserte på trass av gode klimatiske vilkår dei siste åra. Av den grunn er det såleis viktig at forvaltninga framleis stimulerar til auka slakting, samt til ein reduksjon av reintalet i enkelte distrikt.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er kjent med at Reindriftsforvaltninga skal leggje til rette for at måla i reindriftspolitikken blir nådd. Ein føresetnad for å nå måla om ei berekraftig reindrift er klare vilkår for næringa. Fleirtalet viser til at Stortinget den 7. juni 2007 vedtok ei ny reindriftslov, som legg grunnlaget for ein heilskapleg reindriftspolitikk. Reindriftsforvaltninga forvaltar reindriftslova og verkemidla under reindriftsavtalen. Fleirtalet har merka seg at Regjeringa har trekt opp seks resultatområde som Reindriftsforvaltninga skal jobbe etter: Ressurs, tilskot og arealforvaltning, reindriftsbasert næringsutvikling, samhandling og informasjon og effektiv internadministrasjon.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 39 042 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en overgang for reindriften til et markedsbasert system som vil redusere reindriftsforvaltningens arbeidsmengde betraktelig.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1147 post 1 med kr 21 000 000 fra kr 39 042 000 til kr 18 042 000.

Post 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark

Det foreslås bevilget kr 9 870 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener omstillingstiltakene i Indre Finnmark snarest bør avvikles, da de er mislykkede.

Disse medlemmer foreslo å redusere kap. 1147 post 71 med kr 9 870 000 fra kr 9 870 000 til kr 0.

4.4.10 Kap. 1148 Naturskadeerstatninger og sikring

Det foreslås bevilget kr 89 038 000 på kap. 1148.

Post 70 Tilskudd til sikringstiltak m.m.

Det er foreslått bevilget kr 9 038 000 på post 70.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at Statens naturskadeordning gir erstatning for naturskader som det ikke er mulig å forsikre seg mot gjennom en alminnelig forsikringsordning. Videre gis det tilskudd til sikringstiltak mot naturskader. Flertallet viser til at klimaendringer kan føre til mer ekstremvær og økt omfang av naturskader.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser for øvrig til at Regjeringen i pressemelding fra Landbruks- og matdepartementet den 30. oktober 2007 og i spørretimen 7. november 2007 har gjort kjent at Regjeringen vil bevilge 10 mill. kroner til drift av et overvåkingssenter for Åknes-/Tafjordprosjektet i 2008, noe som vil bidra til økt trygghet for befolkningen som bor i rasutsatte områder langs Storfjorden. Dette flertallet har med tilfredshet merket seg dette.

Dette flertallet har registrert at posten for tilskudd til sikringstiltak foreslås redusert fra 18 665 000 kroner til 9 038 000 kroner. Dette flertallet legger til grunn at dette skyldes at statens bidrag til investeringer ved Åknes-/Tafjordprosjektet ble avsluttet i 2007. Dette flertallet har ingen merknader til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til Åknesprosjektet i området rundt Geirangerfjorden, og det viktige sikringsarbeidet som ble igangsatt av regjeringen Bondevik II. Disse medlemmer mener Regjeringen bevisst har trenert det videre arbeidet med å få varslingssystemet på plass, og at det derfor umiddelbart må tilføres tilstrekkelige økonomiske midler til en forsvarlig døgnkontinuerlig overvåking. Disse medlemmer mener det er viktig at staten i denne saken har en tett dialog med Stranda og de andre berørte kommunene i området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til egne prioriteringer i Budsjett-innst. S. I (2007-2008).

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti vil på denne bakgrunn foreslå at det vert bevilga 16 mill. kroner til døgnkontinuerleg overvaking.

Post 71 Naturskade, erstatninger

Det er foreslått bevilget kr 80 000 000 på post 71.

Statens naturskadeordning gir erstatning for naturskader som det ikke er mulig å forsikre seg mot gjennom en alminnelig forsikringsordning. Videre gis det tilskudd til sikringstiltak mot naturskader. Komiteen viser til at klimaendringer kan føre til mer ekstremvær og økt omfang av naturskader.

Komiteen registrerer at bevilgningen til naturskadeerstatninger skal dekke innfriing av både nye tilsagn om erstatning og utestående tilsagn fra tidligere år og at Regjeringen på dette grunnlag har foreslått å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til 80 mill. kroner. Komiteen slutter seg til dette.

4.4.11 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 41 945 000 på kap. 1149.

Komiteen viser til at LUF-midlene er lagt inn under jordbruksavtalen og ikke lenger skal bevilges over dette kapitlet, og at det for 2008 kun er midler til verdiskapingstiltak i skogbruket som foreslås bevilges. Komiteen har ingen merknader til dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at det er behov for bedre infrastruktur for å kunne høste på hogstmoden skog, og legger vekt på at de intensjonene som ligger i skogfondordninga på dette området blir fulgt opp. En stor del av de hogstmodne ressursene ligger i kystskogbruket, hvor det ikke er mulig å øke avvirkningen uten omfattende infrastrukturforbedringer. Skogeierne i regionen har lite skogfondsmidler tilgjengelig, og vei- og kaianleggene som kreves for å øke avvirkningen i et vanskelig terreng er avhengig av tilskuddsmidler. Flertallet vil imidlertid peke på nødvendigheten av at miljøhensyn ivaretas når ny infrastruktur skal bygges.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener skogbruket selv må ta et større ansvar for å styrke næringens konkurranseevne. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets generelle næringspolitikk samt harmonisering av regelverket med andre land som bidrag til å utvikle en robust skognæring.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1149 post 71 med kr 15 000 000 fra kr 38 674 000 til kr 23 674 000.

Post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres

Det er foreslått bevilget kr 38 674 000 på post 71.

Komiteen viser til at skogbruket er ei viktig næring i distrikta, og at det er trebasert næringsverksemd i dei aller fleste kommunane i Noreg. Skogen er også viktig i klimasamanheng.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er opptatt av å leggja til rette for verdiskaping i skogbruket, og tilskotta til verdiskapingstiltak i skogbruket er viktige i så måte. Fleirtalet støtter derfor Regjeringa si satsing på det trebaserte innovasjonsprogrammet, og viser til at hovudmålsetjinga for programmet er auka bruk av tre og auka lønnsemd i heile verdikjeda.

Komiteens medlem fra Venstre mener at verdiskapingsprogrammene for mat og skog er viktige for å øke nyskaping og entreprenørskap innenfor disse områdene. Imidlertid er det en erkjennelse at de samlede tilsagn til det trebaserte innovasjonsprogrammet har vært om lag 15 mill. kroner under den bevilgede ramme de siste årene. For inneværende år er det ifølge departementets svar på spørsmål fra Venstre av 1. november 2007 gitt tilsagn om 18,6 mill. kroner innenfor en samlet ramme på om lag 35 mill. kroner. Dette medlem foreslår derfor at bevilgningene til programmet reduseres tilsvarende det forbruket det har vært på de siste årene.

Dette medlem viser til Venstres prioriteringer i Budsjett-innst. S. I (2007-2008) der bevilgningen på kap. 1149 post 71 ble foreslått redusert med 14 mill. kroner.

4.4.12 Kap. 1150 og kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.( jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3)

Det foreslås bevilget kr 11 956 856 000 på kap. 1150 og kr 96 000 000 på kap. 4150.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, har merka seg at ein ved årets budsjettforslag har lagt føringar for jordbruksavtala som partane var samde om, og som har verknad fram til 30. juni 2008.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Sosialistisk Venstreparti, viser til at jordbruksavtala for 2007-2008 fører vidare den kursendringa i landbrukspolitikken som Regjeringa byrja gjennom avtala i 2006, m.a ved å leggje til rette for ei klar nivåheving i inntektene, sikre eit landbruk med ein variert bruksstruktur, oppretthalde eit levande landbruk over heile landet og ha særskilt merksemd på område med svakare utvikling i produksjon og arealbruk.

Styrking av sauenæringa

Komiteen har merka seg at produksjonen av sauekjøt no går ned. Dette har aktualisert seg ytterlegare dei siste månadene, med ein stor avgang i antal sauebruk. Komiteen viser i denne samanhangen til dei konsekvensar dette har på mange områder, mellom anna omsynet til kulturlandskapet. Komiteen ber Regjeringa om å vurdere tiltak som kan halde oppe og styrke sauehaldet, og medverke til å auke produksjonen av sauekjøtt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at årets jordbruksoppgjør innebærer en særskilt prioritering av saueholdet med en økning på over 35 000 kroner per årsverk for sauebrukene, bl.a. gjennom innføring av et nytt driftstilskudd for sau. Avtalepartene la vekt på, bl.a. ut fra prognosene for utviklingen i tilbud og etterspørsel av norsk sau, at det er riktig å øke det maksimale antall tilskuddsberettigede sau per foretak fra 200 til 300 dyr. Samtidig ble rammevilkårene, også for de minste besetningene, forbedret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at på grunn av at norsk saueproduksjon er i tilbakegang, øker importen blant annet fra New Zealand. Sauenæringen er preget av småskalabruk og svak økonomi. En av årsakene er at jordbrukspolitikken gjør det vanskelig å spesialisere seg på sau i Norge. Gjennomsnittsbruket er på om lag 90 vinterforede sau, og det gis ikke tilskudd for mer enn 300 sau. Disse medlemmer ber Regjeringen i de kommende jordbruksforhandlinger om å heve antallsbegrensningen for å motta støtte og se på andre mulige tiltak for å få til et mer profesjonelt sauehold.

Bioenergi/Biogass

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Venstre, har merka seg at Regjeringa i klimameldinga (St.meld. nr. 34 (2006-2007) om Norsk Klimapolitikk) varslar at det skal opprettast eit eige utviklingsprogram over jordbruksavtala for klimatiltak i jordbruket, som mellom anna skal auke kunnskapen om biogassproduksjon. Fleirtalet støttar dette, og viser til at Bioforsk og andre forskingsinstitusjonar samarbeider med produsentar av husdyrgjødsel om slike prosjekt. Fleirtalet ber Regjeringa bidra aktivt til at flest mogeleg utviklingsprosjekt kan realiserast, noko som gjer moglegheiter for økonomisk bidrag til gardsdrifta på ein ressurs som i dag ikkje vert utnytta, og som for mange gardar representerer eit problem.

Fleirtalet har vidare merka seg at Regjeringa legg til grunn at verdiskapinga i skogsektoren kan aukast ytterlegare innafor rammene av norske miljømål, og er tilfreds med at den offensive skogpolitikken som vart innført i 2007, blir vidareført. Fleirtalet legg stor vekt på skogen si positive rolle i klimasamanheng, og viser til at ressurstilgangen frå skog og kulturlandskap representerer eit stort potensial for framtidig norsk produksjon av annan generasjon biodrivstoff. Fleirtalet har merka seg at det på dette området er nødvendig med meir forsking og teknologiutvikling.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med dei høge måla Noreg har sett seg for å redusera klimagassutsleppa her i landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Regjeringen som følge av mangel på melk i det norske markedet har besluttet først å øke gjeldende kvoter med 2 pst. for alle, samt ytterligere 8 pst. for enkeltbruk med inntil 408 000 liter og samdrifter med kvoter inntil 765 000 liter.

Disse medlemmer mener at kvoteøkningen burde gjelde for alle kvoter og viser til at det er mange enkeltprodusenter og samdrifter som rammes av Regjeringens forskjellsbehandling. Disse medlemmer mener at Regjeringen gjennom denne forskjellsbehandlingen undergraver dagens kvotesystem ved at mange produsenter ikke får mulighet til å utnytte sine produksjonsmuligheter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det eksisterende jordbruksavtalesystemet må erstattes av et markedsbasert system og at systemet med markedsreguleringsordninger må erstattes med fri konkurranse. Disse medlemmer vil stimulere til en utvikling som resulterer i at velferdsgodene i landbruket blir like med de som gjelder for andre næringsdrivende, og mener selektive tiltak av hensyn til enkelte sektorer i landbruket fremfor andre gir feil ressursbruk. Disse medlemmer mener avtalesystemets stramme produksjons- og prisreguleringer rammer både den enkelte selvstendige næringsdrivende og forbrukerne.

Disse medlemmer foreslo som en konsekvens av dette å redusere kap. 1150 post 50 med kr 600 000 000 fra kr 873 503 000 til kr 273 503 000, kap.1150 post 70 med kr 50 000 000 fra kr 202 600 000 til kr 152 600 000, kap. 1150 post 73 med kr 1 600 000 000 fra kr 2 089 900 000 til kr 489 900 000, kap. 1150 post 74 med kr 4 200 000 000 fra kr 6 955 469 000 til kr 2 755 469 000, kap. 1150 post 77 med kr 130 000 000 fra kr 194 930 000 til kr 64 930 000 og kap. 1150 post 78 med kr 500 000 000 fra kr 1 640 454 000 til kr 1 140 454 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en fremtidsrettet jordbruksnæring over hele landet. Det kan vi oppnå gjennom omstilling og nytenking. Utfordringene ved at globale handelsforhold er i endring kan brukes til å gjøre norsk jordbruk mer robust.

Disse medlemmer vil at norske bønder i større grad skal være selvstendig næringsdrivende, med muligheter for fremtidsrettet satsing, lønnsom drift og reell eiendomsrett til verdiene på det enkelte bruk. Dagens overregulerte støttesystem koster mye, gir forbrukerne dyr mat av middels kvalitet, lav lønnsomhet for bøndene og likevel rask nedgang i bruk og årsverk. Disse medlemmer vil vise til Dokument nr. 8:79 (2006-2007) om en fremtidsrettet jordbrukspolitikk. Forslaget fremmet av Høyre er et omfattende forslag til en kursendring mot en mer fremtidsrettet jordbrukspolitikk.

Som følge av at sysselsettingen i jordbruket går ned år for år er det viktig å satse på andre virkemidler som gir bosetting i distriktene, som reiseliv og annet næringsliv. Dette gjøres særlig gjennom penger til markedsføring av Norge som turistmål, høyere avskrivningssatser for industrien, satsing på forskning i små og mellomstore bedrifter gjennom blant annet SkatteFUNN, veibygging og satsing på økt kraftproduksjon.

Disse medlemmer mener det er realistisk og nødvendig å gradvis redusere overføringsnivået til jordbruket. Dette må gjøres samtidig som man fjerner reguleringer som i dag legger hindringer på de i næringen som ønsker å satse. Det er også viktig å frigjøre budsjettmidler til andre formål som sikrer økt verdiskaping og vekst i økonomien. En stor del av jordbruksavtalen er rene bygdepolitiske tiltak som ikke spesifikt er øremerket jordbruket. Disse medlemmer foreslo derfor å redusere bevilgningene til Landbrukets utvik­lingsfond med 330 mill. kroner, utviklingstiltak med 45 mill. kroner og markedsregulering med 20 mill. kroner. Reduksjonen i direkte tilskudd og pristilskudd er på samlet 1,5 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det er en realistisk reduksjon i overføringene hvis man ser det i sammenheng med støtten som ytes direkte og indirekte til jordbruket på omlag 19 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til Høyres prioriteringer i Budsjett-innst. S. I (2007-2008) når det gjelder omprioriteringer på kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti viser til at jordbruksavtala for 2007-2008 i store trekk fører vidare den politikken som vart ført under regjeringa Bondevik II, mellom anna når det gjeld å leggja til rette for ei god inntektsutvikling for bøndene, sikra eit landbruk med ein variert bruksstruktur, oppretthalda eit levande landbruk over heile landet og ha særskilt merksemd på svake område når det gjeld produksjon og arealbruk. Denne medlemen stemte difor for årets jordbruksavtale.

Denne medlemen viser til representantframlegget frå stortingsrepresentantane Torbjørn Hansen, Petter Løvik, Gunnar Gundersen og Ivar Kristiansen om ein framtidsretta jordbrukspolitikk (Dokument nr. 8:79 (2006-2007)). Denne medlemen hadde her ein felles merknad med regjeringspartia der ein ba om at Regjeringa i samband med stortingsproposisjonen om Jordbruksavtalen for 2008, kjem med ein analyse av utviklinga i den globale matvaremarknaden og mulege konsekvensar for norsk jordbrukspolitikk.

4.4.13 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen (2007-2008)

Det foreslås bevilget kr 97 000 000 på kap. 1151.

Komiteen har merka seg at for budsjettåret 2007-2008 er det teke høgde for framforhandla reindrifts­avtale 1. juli 2007-30. juni 2008.

Post 51 Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet

Det foreslås bevilget kr 39 800 000 på post 51.

Post 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 49 200 000 på post 75.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets politikk om en overgang til drift på forretningsmessige vilkår uten næringsavtaler og subsidier. Disse medlemmer mener at de etablerte ordningene gjennom avtalesystemet gir en feil ressursbruk.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1151 post 51 med kr 18 000 000 fra kr 39 800 000 til kr 21 800 000 og kap. 1151 post 75 med kr 25 000 000 fra kr 49 200 000 til kr 24 200 000.

4.4.14 Kap. 1152 (ny) Kompensasjonstiltak, omstilling i landbruket

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets politikk med deregulering og bevilgningsreduksjoner vil bety en betydelig omstilling innenfor landbruket. Disse medlemmer vil legge til rette for dem som ønsker å gjøre sin produksjon mer markedsrettet og vil utnytte sine produksjonsmuligheter. Disse medlemmer foreslår å innføre en kompensasjonsordning som skal underlette omstilling i landbruket i en overgangsperiode. Denne ordningen skal fokusere på nyskaping og innovasjon hvor utvikling av nye næringsgrener innen landbruket skal være det sentrale.

Disse medlemmer mener kombinasjonen av en målrettet omstillingsstøtte med en mulighet til å utnytte produksjonskapasiteten på gården vil skape en robust norsk landbruksnæring med et bedre inntektsgrunnlag enn det dagens regulerte økonomi kan tilby.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en økning på kap. 1152 (Ny) post 70 med kr 1 000 000 000 til kr 1 000 000 000.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppheving av lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en avvikling av dagens kvoteordning for melk."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ordning med omsettelige produksjonskvoter for kumelk som ikke begrenses til kommune, fylke eller regionnivå, men gjøres landsomfattende."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven)."

4.4.15 Kap. 1161 Statskog SF - forvaltningsdrift

Det foreslås bevilget kr 22 726 000 på kap. 1161.

Komiteen strekar under den viktige rolla Statskog har i å forvalte staten sine eigendomar på ein miljøvenlig, areal- og ressursmessig tenelig måte for samfunnet. Komiteen er også positiv til at Statskog ønskjer å leggja til rette for friluftsliv på føretakets areal.

Post 75 Oppsyn i statsallmenningar

Det er foreslått løyvd kr 8 023 000 på post 75.

Komiteen peikar på dei viktige oppgåvene fjellstyra har når det gjeld informasjonsarbeid, tilrettelegging, skjøtsel, naturovervaking/registrering og kontroll. Komiteen er nøgd med at budsjettet vert styrkt i 2008,

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti ber Regjeringa vurdera ei ytterligare styrking i dei komande åras budsjett.

4.4.16 Kap. 5576 Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet, jf. også St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås bevilget kr 718 838 000 på kap. 5576.

Post 70 Avgifter i matforvaltinga

Det foreslås bevilget kr 548 838 000 på post 70.

Avgiften ble vedtatt i forbindelse med Budsjett-innst. S. I (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener kostnadene ved driften av Mattilsynets virksomheter og avgiftene må reduseres i et raskere tempo enn hva Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer vil hevde at brukerne (tilsynsobjektene) ikke skal finansiere mer enn det som har nær relevans for virksomheten samt oppfølging av regelbrudd.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 5576 post 70 med kr 50 000 000 fra kr 548 838 000 kroner til kr 498 838 000.

4.4.17 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 11 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes.