2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Rammeområde 9

(Næring)

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan:

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

IV

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan utgiftsføre utbetalinger knyttet til utførte pålagte miljøtiltak etter virksomheten i Raufoss ASA innenfor gitt garantiramme på 90 mill. kroner uten bevilgning under kap. 960 Raufoss ASA, post 71 Refusjon for miljøtiltak.

V

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan:

• 1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

• 2. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2008. Fullmakten har som forutsetning at:

• • a) Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2008 kan gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalvarer og skip til de gunstigste rentevilkår og kredittider som OECD (Arrangement on Officially Supported Export Credits) tillater.

  • b) Eksportfinans ASAs innlånspraksis for ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.

VI

Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning i forbindelse med kjøp av utredninger og lignende

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

VII

Garantifullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 220 mill. kroner.

VIII

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan:

• 1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 700 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.

• 2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordning for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

IX

Utlånsfullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på inntil 300 mill. kroner.

X

Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:

• 1. selge andeler i selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper.

• 2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler i nye selskaper.

XI

Fullmakt til bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.

XII

Endring i statlige eierposter

Følgende fullmakter gitt av Stortinget til Nærings- og handelsdepartementet, oppheves:

• 1. fullmakt til å redusere statens eierandel i Cermaq ASA ned mot 34 pst. gjennom salg av aksjer.

• 2. fullmakt til å redusere statens eierandel i Telenor ASA ned mot 51 pst. gjennom salg av aksjer.

2.2 Rammevedtak rammeområde 9

Ved Stortingets vedtak av 27. november 2007 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr 3 935 099 000. Dette er likt med framlegget fra regjeringen Stoltenberg II i St.prp. nr. 1 (2007-2008).

2.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

2.3.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Næringsvirksomhet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at målet for Regjeringens næringspolitikk er at vi skal ha størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. Arbeid til alle er hovedmålet i den økonomiske politikken, og dette gir grunnlag for verdiskaping og fordeling.

Flertallet viser til at det etter 2 år med rød-grønn regjering går svært godt i norsk næringsliv. Aldri har flere vært i arbeid her i landet enn nå. Arbeidsledigheten er på sitt laveste nivå på 20 år. Flertallet er glad for at Regjeringen gjennom sitt budsjettforslag legger til rette for at denne gode utviklingen vil kunne fortsette også neste år.

Flertallet legger vekt på at det føres en ansvarlig økonomisk politikk i tråd med handlingsregelen for å sikre en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi, og at næringslivet får stabile, gode og forutsigbare rammebetingelser. Flertallet vektlegger fokus på miljø, klimautfordringer og bærekraftig utvikling i næringspolitikken.

Regjeringen fører en aktiv næringspolitikk, og også i dette forslaget til statsbudsjett er det en offensiv satsing på næringspolitikk. Med dette legges grunnlaget for framtidas arbeidsplasser, noe flertallet slutter seg til. I tråd med Soria Moria-erklæringen satses det på områder hvor Norge har særlige fortrinn, som marin og maritim sektor, reiseliv, miljø og energi. Flertallet støtter arbeidet med å utarbeide nasjonale strategier for disse næringsområdene, og er tilfreds med at dette følges opp med bevilgninger i budsjettet. Flertallet støtter Regjeringens visjon om at Norge skal være en verdensledende maritim nasjon. De norske maritime næringene skal levere de mest nyskapende og miljøvennlige løsningene for framtiden. Flertallet viser til at Regjeringens maritime strategi underbygges ved bevilgninger på til sammen 252 mill. kroner til forsknings-, innovasjons- og kompetansetiltak i den maritime sektor, en økning på 100 mill. kroner fra 2007. Strategien inneholder også mål om at Norge skal være verdensledende på maritim kompetanse og maritim forskning og innovasjon. I tillegg vil Regjeringen arbeide for at norsk nærskipsfart skal bli et mer miljøvennlig og konkurransedyktig alternativ til veitransporten, slik at mer gods kan fraktes med skip.

Flertallet er glad for at nettolønnsordningen for sjøfolk videreføres, og at man nå får på plass en rederiskattordning etter europeisk modell.

Den historisk høye satsingen på reiseliv i budsjettet gir, etter flertallets oppfatning, gode forutsetninger for å lykkes med målsettingen om at Norge skal ta sin del av den internasjonale veksten innen reiseliv. Flertallet viser til at Regjeringen jobber med en reiselivsstrategi i nær dialog med næringen. Denne skal legges fram i løpet av kort tid.

Målet er at Norge skal bli en av de ledende innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder der vi har fortrinn. For å nå dette målet må det satses på innovasjon og nyskaping. Flertallet viser til at selv om ansvaret og drivkraften for innovasjonsprosessene må ligge i den enkelte bedrift, må vi gjennom næringspolitikken legge til rette for innovasjon i næringslivet. Flertallet ønsker derfor en ny og mer offensiv innovasjonspolitikk velkommen, og ser fram til den varslede innovasjonsmeldingen som kommer i 2008.

Innovasjon Norge er vårt fremste virkemiddel for å fremme innovasjon, internasjonalisering og profilering av Norge, og flertallet støtter videreføringen av den kraftige satsingen på Innovasjon Norge i neste års budsjett. Flertallet er tilfreds med at det etableres et nytt statlig investeringsfond med en egenkapital på 2,2 mrd. kroner som skal tilby langsiktig og risikovillig kapital til konkurransedyktige prosjekter.

Flertallet viser til at en sentral del av næringspolitikken er å bidra til omstilling. Når hjørnesteinbedrifter forsvinner, skal storsamfunnet stille opp. Flertallet viser til at Regjeringen om kort tid vil legge fram en omstillingslov som kan forebygge og redusere negative virkninger ved bedriftsnedleggelser.

Næringslivets største konkurransefortrinn er den norske humankapitalen, og vi må bygge videre på dette fortrinnet og sikre næringslivet tilstrekkelig tilgang på arbeidskraft.

Et høyt kunnskapsnivå er en forutsetning for velferd og verdiskaping i samfunnet. Flertallet viser til at forskning og utvikling prioriteres av Regjeringen, gjennom en kraftig økning av bevilgningen til næringsrettet forskning. Målet om å øke den samlede forsk­ningsinnsatsen i Norge til 3 pst. av BNP innen 2010 står fast, hvorav det offentlige skal stå for 1 pst. og næringslivet 2 pst. En sentral utfordring i denne sammenheng er å stimulere til og utløse næringslivets egen forskningsinnsats.

Flertallet støtter Regjeringens målsetting om at selskaper med statlig eierandel skal bidra til økt privat deltakelse i forskning og utvikling i Norge.

Flertallet er opptatt av at staten skal være en aktiv eier, og er tilfreds med at vi har fått på plass en tydelig eierskapspolitikk. De gode tidene i næringslivet bidrar med økte inntekter til fellesskapet gjennom det statlige eierskapet. Flertallet minner om at dette bidrar til å finansiere felles velferdsgoder som barnehager, skoler og eldreomsorg.

Flertallet understreker viktigheten av at Norge fortsatt må utdanne bergingeniører, og viser i den sammenheng til de utfordringene Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU har med å utdanne tilstrekkelig mange bergingeniører til å møte framtidas behov.

Norge skal være et godt land å drive næringsvirksomhet i, og flertallet vektlegger at det arbeides videre med å legge til rette for et godt og fleksibelt virkemiddelapparat som ikke oppfattes som et byråkratisk hinder for næringslivet.

Flertallet mener konkurranse er bra på de områder der markedet fungerer og er til gagn for forbrukerne. Konkurranse er likevel ikke løsningen på alle spørsmål, og konkurranse for konkurransens skyld har liten hensikt. Flertallet mener de grunnleggende velferdsområdene som helse, omsorg, utdanning og grunnleggende infrastruktur i all hovedsak skal bygge på fellesskapsløsninger.

Flertallet viser til at Regjeringen vurderer å gjøre endringer i konkurranseloven § 21. Bakgrunnen for vurderingene er et ønske om å tydeliggjøre håndteringen av foretakssammenslutninger i saker som har prinsipiell eller stor samfunnsmessig verdi. Flertallet er opptatt av at det må være mulig å omgjøre Konkurransetilsynets vedtak dersom andre viktige samfunnshensyn taler for det. Flertallet imøteser Regjeringens anbefalinger i denne forbindelse.

Flertallet er opptatt av innsats mot konkurransekriminalitet som ulovlig prissamarbeid. Slik kriminalitet gir store kostnader for samfunnet, som kunne vært unngått. Flertallet er derfor glad for at Regjeringa ber Konkurransetilsynet øke innsatsen med å avdekke konkurransekriminalitet.

2.3.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets næringspolitikk som bygger på at alle bransjer i utgangspunktet skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse som gir gode samfunnsmessige løsninger. En betydelig reduksjon av skatte- og avgiftstrykket, deregulering og konkurranseutsetting av fellesskapets oppgaver vil ha en dynamisk effekt på norsk økonomi. Disse medlemmer legger i dette næringsbudsjettet opp til en aktiv og målrettet næringspolitikk for å møte utfordringene i en skjerpet global konkurranse, det skal satses målrettet og langsiktig på områder der Norge har særlige forutsetninger, så som biomarin, energi, offshore, maritim og reiselivssektoren. Disse medlemmer legger til grunn en aktiv næringspolitikk med en sterkere satsing på ulike innovasjonsordninger, eksportrettet virksomhet, turistmarkedsføring, forsk­nings- og utviklingskontrakter og fondskonstruksjoner.

Disse medlemmer vil minne om Fremskrittspartiets forslag fremmet i eierskapsmeldingen om å opprette et infrastrukturfond av betydelig størrelse for å sikre en konkurransedyktig infrastruktur. Dette er en forutsetning for at bedrifter skal kunne utvikle seg og skape arbeidsplasser i noen større omfang over hele landet. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av å legge til rette for en virksom konkurranse i markedet gjennom en klar konkurranselovgivning, og at Konkurransetilsynet gis rammevilkår som gjør det mulig å effektivt håndheve regelverket.

Disse medlemmer avviser Regjeringens forslag om å svekke Konkurransetilsynets myndighet gjennom at mulighetene for politisk overprøving styrkes.

Disse medlemmer ser med bekymring på den manglende risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv, og mener Regjeringens innsats på dette området er svak og sterkt rammer muligheten for utvikling av bedrifter fra idé til produksjon. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om en betydelig styrking av Argentum fondsinvesteringer og forslag om opprettelse av nye fond for å styrke risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv. Disse medlemmer stiller seg uforstående til viktigheten av at det offentlige skal spare store beløp investert i utlandet når det er behov for kapital til investeringer i Norge som vil skape grunnlag for videre vekst.

Disse medlemmer mener Fremskrittspartiets budsjett for 2008 vil synliggjøre en politikk hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2008, der det foreslås flere forslag som stimulerer til økt verdiskaping, bl.a. følgende:

I tillegg vises det til en rekke forslag i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2008 på skatte- og avgiftsområdet, som vil bedre rammebetingelsene for næringsdrivende.

2.3.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til rette for vekst, er den beste garantien for å oppnå felles velferd. Næringspolitikken må stimulere til omstilling, og den må tilby konkurransedyktige rammebetingelser med våre naboland. Økt satsing på forskning og utvikling, bedre infrastruktur, styrking av forenklingsarbeidet, gode handelsavtaler og konkurransedyktige skattebetingelser er sentrale elementer for å oppnå økt vekst. I Budsjett-innst. S. I (2007-2008) legger Høyre frem en rekke forslag som vil legge et godt grunnlag for nye arbeidsplasser og fortsatt god vekst i økonomien.

Disse medlemmer viser til at det går bra i norsk økonomi og at næringslivet er inne i en høykonjunktur, men merker seg at dette verken er et resultat av Regjeringens næringspolitikk eller finanspolitikk.

Disse medlemmer opprettholder sin kritikk fra tidligere budsjetter om at Regjeringen ikke ser ut til å ta på alvor det høye presset norsk økonomi er under. Regjeringen legger opp til et ekspansivt budsjettopplegg som vil bidra til økt press på renten. Dette vil øke presset på kronekursen og svekke norske bedrifters konkurransedyktighet. Dollarkursen mot norske kroner er på sitt laveste nivå siden starten av 1980-tallet. Disse medlemmer kan ikke støtte et opplegg som svekker norske arbeidsplasser og som til slutt vil gi seg utslag i svekket velferd for den enkelte. Erfaringene fra perioden 2002/2003 hvor store deler av det konkurranseutsatte næringsliv kom under press som følge av høy rente og høy kronekurs, viser at den økonomiske politikken er avgjørende for næringslivet. Disse medlemmer viser derfor til det samlede opplegget til Høyre i Budsjett-innst. S. I (2007-2008) som innebærer at det brukes 1,6 mrd. kroner mindre fra Statens pensjonsfond - Utland, og at det foretas en omprioritering av penger innenfor budsjettrammen til mindre ekspansive områder. Innenfor den økte rammen gis det også skattelettelser som vil stimulere tilbudssiden.

Disse medlemmer mener at Regjeringen svekker verdiskapingen og arbeidsplassene når den også neste år øker skatten på privat kapital som investeres i norske bedrifter. Forslaget om å fjerne den såkalte aksjerabatten rammer familieeide og privat eide bedrifter. Disse medlemmer vil også peke på at Regjeringen gjør svært lite for å bedre tilgangen på arbeidskraft. Mangelen på arbeidskraft bremser veksten og presser opp bedriftenes kostnader. I sitt alternative budsjett fremmer derfor Høyre en rekke forslag som vil øke arbeidstilbudet både gjennom å gjøre det mer lønnsomt å arbeide, gjennom å hjelpe mennesker som helt eller delvis er trygdet tilbake til arbeidslivet og gjennom å øke muligheten for arbeidsinnvandring.

Forskning

Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer at Regjeringen fortsetter "hvileskjæret" på forsk­ning, og at dette bryter med den brede politiske enigheten om opptrapping av den totale nasjonale forskningsinnsats til 3 pst. av BNP. Forsknings- og utviklingskontrakter i regi av Innovasjon Norge er, sammen med SkatteFUNN-ordningen, viktige bidrag for å øke forskningen i bedriftene. Disse medlemmer ønsker å styrke forsknings- og utviklingskontrakter med 75 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) hvor Høyres medlemmer foreslår å styrke Forskningsfondet med 20 mrd. kroner og å øke forskningsbevilgningene med 709 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at SkatteFUNN-ordningen har vist seg å være en god og ubyråkratisk ordning som bidrar til økt forskning og utvikling på bedriftsnivå, særlig i mindre bedrifter. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S nr. 1 (2007-2008) der Høyre foreslår at Regjeringens endring av timesatser og totale rammer fra inneværende budsjett blir reversert.

Eierskap

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til egne merknader i Innst. S. nr. 163 (2006-2007) (Eierskapsmeldingen) og deler ikke regjeringspartienes virkelighetsoppfatning av regjeringen Stoltenberg IIs forvaltning av det statlige eierskapet. Listen over uheldige enkeltepisoder i forvaltningen av eierskapet de to siste årene er lang og skaper et mønster med uforutsigbare og tilfeldige handlinger som svekker tilliten til staten som eier. Disse medlemmer merker seg at børsdirektøren advarer mot statsrabatt på Oslo Børs. Disse medlemmer opplever holdningen i næringslivet som klart negativ til Regjeringens eierskapspolitikk, det være seg oppkjøp i StatoilHydro, oppkjøp i Aker Holding eller opprettelse av et nytt investeringsfond. Mye tyder på at Regjeringen er i ferd med å undergrave tilliten til staten som eier i næringslivet. Disse medlemmer vil understreke betydningen av stabilitet i utøvelsen av eierskapet og at det er et samlet norsk næringsliv som taper på Regjeringens og regjeringspartienes mange uforutsigbare uttalelser og handlinger. Regjeringen foreslår å opprette et nytt statlig investeringsfond på 2,2 mrd. kroner med formål å gjøre direkte investeringer i norske bedrifter. Disse medlemmer viser til at Regjeringen øker det statlige eierskapet på bekostning av det private eierskapet. I Innst. S. nr. 163 (2006-2007) slår et flertall, bortsett fra Fremskrittspartiet, fast at det samlet sett ikke er mangel på kapital i norsk næringsliv, og disse medlemmer mener det fortsatt er situasjonen på de områdene som det foreslåtte fondet skal dekke. Disse medlemmer etterlyser også en vurdering av kapitalsituasjonen i de ulike såkornfondene og Argentum, og er av den oppfatning at det vil være mer hensiktsmessig å utvide disse ordningene fremfor å etablere et fond for direkteinvesteringer.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot forslaget om å opprette et statlig investeringsfond og prioriterer heller en styrking av Forskningsfondet med totalt 20 mrd. kroner.

Reiseliv

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at reiselivsnæringen er en stor og viktig næring, og bidrar med mange fremtidsrettede arbeidsplasser over hele landet. Reiseliv er en global bransje som er i sterk vekst. For at Norge skal få sin del av veksten, er det viktig at vi er synlige i utlandet. Disse medlemmer ønsker å videreføre veksten ved å øke profileringen av Norge til 245 mill. kroner, som er 30 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag. 5 mill. kroner av økningen skal øremerkes nordområdene. Disse medlemmer viser til at NOx-avgiften rammer turistnæringen fordi cruiseskipene unngår norske havner for å slippe avgiften. Av hensyn til turistnæringen foreslår derfor Høyre å frita cruisenæringen for avgiften første halvår i påvente av at Regjeringen i samarbeid med næringene skal finne en løsning.

Maritimt næringsliv

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at norsk sjøfartsnæring er global og konkurranseutsatt. Norge må ha konkurransedyktige rammebetingelser for å ha en norsk sjøfartsnæring i fremtiden.

Regjeringens forslag til overgangsordning til nytt rederibeskatningssystem der 14 mrd. kroner skal kreves inn, vil svekke investeringskapasiteten til rederiene med et beløp som er flere ganger større enn selve kravet. Særlig er offshorerederier langs norskekysten utsatt. Den reduserte investeringskapasiteten vil få store konsekvenser for en rekke tilknyttede virksomheter. Den maritime klynge i Norge som er beregnet til å sysselsette 100 000 mennesker, blir dermed direkte berørt av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer merker seg at det fra næringen blir hevdet at ingen rederiforetak ville valgt den norske rederiskatteordningen av 1996 dersom man hadde vært klar over at skattefritaket skulle bli opphevet i 2007, samt at mange av foretakene ville ha fått lavere skattebelastning dersom man hadde stått under helt ordinær selskapsbeskatning. Dette bekrefter at den foreslåtte overgangsordning er et grunnleggende tillitsbrudd og illustrerer mangelen på forutsigbarhet i den rød-grønne regjeringens næringspolitikk.

Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008) der det blir avsatt 600 mill. kroner til en forbedret overgangsordning.

Kompetansemodellen er en modell som gir støtte til maritimt utdannet mannskap i nøkkelstillinger som innebærer at alt mannskap i offshoreflåten som er flagget i NOR, er omfattet av modellen. Disse medlemmer vil erstatte dagens nettolønnsordning og refusjonsordning som er mindre treffsikker på å sikre maritim kompetanse, med Kompetansemodellen som krever en bevilgning som er 317 mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag. Det er i all hovedsak ikke maritimt personell på utenlandsfergene, som er utelatt fra Kompetansemodellen i forhold til nettolønnsordningen.

Konkurransepolitikk

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen på politisk og faglig grunnlag har valgt å sette til side Konkurransetilsynets faglige vurderinger om inngrep i enkeltsaker. Regjeringen har satt andre hensyn enn konkurranse og forbrukernes beste først. Disse medlemmer er meget kritiske til Regjeringens overkjøring av Konkurransetilsynet. Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), som er lokalisert sammen med Konkurransetilsynet, behandler klager om brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Disse medlemmer mener at sekretariatet til KOFA må styrkes for å kunne få ned restansene og fylle sine oppgaver med å ilegge gebyrer ved direkte ulovlige anskaffelser. Selv om saksbehandlingstiden har blitt redusert den siste tiden, er målsettingene langt fra nådd, og disse medlemmer mener en permanent høyere bevilgning må til for at KOFA skal være i stand til å fylle sine oppgaver. Et sterkt og selvstendig konkurransetilsyn er viktig for å føre kontroll med konkurranseforholdene i norsk økonomi. Disse medlemmer ønsker å øke bevilgningen til hhv. Konkurransetilsynet og KOFA utover Regjeringens forslag med 5 mill. kroner og 3 mill. kroner.

Omstillingsloven

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringens forslag til omstillingslov er på høring. Responsen på lovforslaget ser ut til å være klart negativt fra de fleste miljøer i næringslivet, hvilket bekrefter at lovforslaget ikke vil være et bidrag til omstilling. Det er heller ikke noe som tyder på at en slik lov vil trygge eksisterende arbeidsplasser eller skape nye. Disse medlemmer vil advare mot symbolpolitiske tiltak som øker byråkratiet og svekker rammebetingelsene til norsk næringsliv.

Ny minerallov

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen varsler at ny minerallov skal fremmes for Stortinget i 2008, og at lovavklaringer og en samlet strategi på dette området kan bidra til høyere verdiskaping på dette området som det gjorde i Sverige da de fikk ny lov for noen år tilbake. Disse medlemmer mener det er viktig at det legges til rette for at industrien får tilgang på riktig kompetanse ved at det utdannes tilstrekkelig med bergingeniører for å møte fremtidens behov.

2.3.4 Kristelig Folkeparti

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti vil visa til at verdiskaping er det grunnleggjande vilkåret for velferd og arbeidsplassar. Me er avhengige av å skapa verdiar i næringslivet for å ha noko å fordela til område som kampen mot fattigdom nasjonalt og internasjonalt, helse og omsorg, skule, miljø og klima. Det å arbeida er også viktig i seg sjølv, både for å bruka evner/anlegg, skaffa inntekter og som sosial arena. Kristeleg Folkeparti vil leggja til rette for auka verdiskaping for å få best mogleg velferd og flest mogleg arbeidsplassar. Denne medlemen meiner at næringslivet må byggjast nedanfrå. Politikarane si viktigaste rolle er å leggja til rette for gode og påreknelege rammevilkår for verdiskaping. På denne måten kan næringslivet gje trygge arbeidsplassar og overskot til fordeling til viktige fellesskapsgodar. Denne medlemen syner til at små og mellomstore bedrifter er ryggraden i norsk næringsliv. Desse bedriftene er avgjerande for å nå viktige mål om full sysselsettjing og busetting i heile landet. Denne medlemen strekar under at mange av dei sentrale rammevilkåra for norsk verdiskaping ligg under andre departement enn Nærings- og handelsdepartementet. Mellom anna er ein velfungerande arbeidsmarknad, ein sterk utdannings- og forskingssektor, eit næringsvennleg skatteregime, verksam konkurranse og god infrastruktur sentrale element i eit verdiskapingsperspektiv. Det er difor viktig at det vert ført ein heilskapleg politikk for verdiskaping i dei ulike departementa for å skape best mulige vilkår for næringslivet samla sett.

Denne medlemen er kritisk til Regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett når det gjeld den manglande prioriteringa av generelle rammevilkår som skatt og kunnskap, til dømes kutta i brukarstyrt forsking som SkatteFUNN og Brukarstyrt Innovasjonsarena. Regjeringa vel i staden å prioritera ulike tilskotsordningar, og gjer inntrykk av ikkje å ha tru på næringslivet sin eigen evne til å skapa verdiar og drive forsking og innovasjon.

Denne medlemen er også kritisk til framlegget om å oppheva tidlegare gitte fullmaktar for å redusera staten sine eigarandelar gjennom sal av aksjar i Cermaq ASA og Telenor ASA. Dei attverande eigarandelane etter nedsal (etter fullmaktene frå 43,5 pst. til 34 pst. i Cermaq ASA og frå 54 pst. til 51 pst. i Telenor (til 34 pst. i Telenor dersom selskapet sine aksjar ved ein industriell fusjon vert nytta som betalingsmiddel)) ville etter denne medlemen sitt syn ha vore tilstrekkelege for å ivareta formålet for det statlige eigarskapet.

Denne medlemen viser til Kristeleg Folkeparti sitt alternative budsjett som tar utgangspunkt i ein grunnleggjande tiltru til at det viktigaste bidraget til verdiskaping og innovasjon kjem frå den einskilde bedrifta sin ståpåvilje og kreativitet. Kristeleg Folkeparti sitt alternative budsjett inneheld fleire framlegg som legg til rette for auka verdiskaping og innovasjon, særlig for små og mellomstore bedrifter. Denne medlemen vil visa til Dokument nr. 8:23 (2007-2008) om betinga fritak for arveavgift ved generasjonsskifte i familieeigde bedrifter, fremma av representantene Jan Tore Sanner, Ingebrigt S. Sørfonn og Lars Sponheim. Framlegget går ut på å utsetja arveavgifta ved generasjonsskifte i 10 år, og nedskriva avgifta i denne perioden dersom neste generasjon driv bedrifta vidare. Den neste generasjonen vil dermed kunne konsentrera seg om å føra vidare verdiskapinga og sysselsettinga i bedrifta i staden for å bruka midlane til å finansiera avgiftskravet frå staten. Dette framlegget er i tråd med dei avgiftsreduksjonane ved generasjonsskifte som har vore gjennomført i mange EU-land.

Denne medlemen vil dessutan framheva Kristeleg Folkeparti sitt framlegg om å styrka bedriftene sitt høve til å avskriva eigenfinansiert forsking mot skatt gjennom SkatteFUNN-ordninga. Kristeleg Folkeparti vil auka rammene for SkatteFUNN med 25 pst. utover det Regjeringa legg opp til, fordi me har tiltru til bedriftene sine eigne prioriteringar. Denne medlemen vil også retta opp i Regjeringa sitt kutt i løyvinga til Brukarstyrt Innovasjonsarena.

Regjeringa har føreslege å krevja skatteauke frå rederia for dei siste 11 åra. Tiltaket har tilbakeverkande kraft og er gjort utan ein skikkeleg dialog med næringa i forkant. Dette har forståeleg nok provosert næringa. Mange ekspertar hevdar også at dette er i strid med Grunnlova. Denne medlemen føreslår at 75 pst. av det Regjeringa vil krevja inn vert eigenkapital som rederia kan nytta til miljøtiltak. Då er det sannsynleg at det kan etablerast eit opplegg som næringa kan akseptera, og som ikkje vil svekka investeringsevna i den viktige skipsfartsnæringa.

Denne medlemen peikar på at NOx-avgifta rammer næringslivet hardt, særleg fiskeri, sjøfart og reiseliv. Avgifta har heller ikkje ført til store utsleppsreduksjonar så langt. Denne medlemen foreslår difor oppretting av eit NOx-fond frå 1. juli 2008 som erstatning for den eksisterande NOx-avgifta. Dette er i tråd med det eit samla næringsliv har bede om. Næringslivet vil betala inn til fondet, som i sin tur kan finansiera tiltak for å nå måla om utsleppskutt.

Denne medlemen vil også trekkje fram at Kristeleg Folkeparti i sitt alternative budsjett gjer sjølvstendig næringsdrivande den same retten som andre til foreldrepengar, fødsels- og adopsjonspengar, sjukepengar, omsorgspengar og pleie- og opplæringspengar. Kristeleg Folkeparti vil reversera Regjeringa sitt framlegg om å auka trygdeavgifta for sjølvstendig næringsdrivande. Dette er viktige tiltak med tanke på å betra vilkåra for sjølvstendig næringsdrivande og leggja til rette for entreprenørskap og nyskaping i norsk økonomi. Denne medlemen vil også streka under at Kristeleg Folkeparti aukar forskingsfondet med 25 mrd. kroner og løyvar 280 mill. kroner meir til høgare utdanning enn det Regjeringa legg opp til, at avskrivingssatsen for maskiner og utstyr vert auka, og at Regjeringa sitt framlegg om auka kraftverksbeskatning vert avvist. Når det gjeld nettolønnsordninga for sjøfolk, inneber Kristeleg Folkeparti sitt opplegg ein overgang til kompetansemodellen. Dette vil sikra sysselsettjing av maritimt utdanna mannskap i NIS- og NOR-registra. Denne medlemen strekar under at det må finnast særskilde løysingar for frakteflåten i denne samanhengen. Vidare føreslår Kristeleg Folkeparti omprioritering når det gjeld Innovasjon Noreg sine nettverks- og profileringsprogram, mellom anna for å finna rom for dei beskrivne skatte- og avgiftstiltaka.

Kristeleg Folkeparti legg konkret fram følgjande satsingar for næringslivet i sitt alternative statsbudsjett for 2008 (beløp i mill. kroner, bokført effekt i 2008):

2.3.5 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre understreker viktigheten av at Norge må ha bedrifter som lykkes i den internasjonale konkurransen for å sikre arbeidsplasser og velferd. Gode vilkår kommer ikke av seg selv - det krever satsing. For å skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende med generelt gode, næringsnøytrale rammevilkår for alle deler av næringslivet. Dette medlem ønsker generelle lettelser i norsk bedriftsbeskatning, og vil samtidig føre en målrettet politikk for å hjelpe frem gründere og kunnskapsbasert næringsliv. Det offentlige støtteapparatet og de offentlige midlene skal rettes inn mot deler av systemet der det private kapitalmarkedet ikke kan fungere. Dette medlem mener det er avgjørende å følge handlingsregelen for bruk av norske oljepenger, fordi uansvarlig offentlig pengebruk gir høy rente og en sterk norsk krone som vil være ødeleggende for norsk konkurranseutsatt næringsliv.

Dette medlem har med undring fulgt debatten internt i Regjeringen og regjeringspartiene om eierskap i næringslivet det siste året. Norske bedrifter har et behov for gode eiere som tilfører økonomiske ressurser, nettverk, markedstilgang og kompetanse. Dette er som regel langt viktigere enn eiernes nasjonalitet. I de fleste tilfeller vil fellesskapets interesser ivaretas bedre ved å bruke lovverk, rammebetingelser og kontrollmyndighet enn gjennom statlig eierskap. Dette medlem stiller seg uforstående til statens bruk av 4,8 mrd. kroner til å kjøpe aksjer i Aker Kværner, noe som er en ren gavepakke til Kjell Inge Røkke som fortsatt beholder like stor kontroll over selskapet som tidligere. Det er også et oppkjøp som gjør at vi får en betydelig maktkonsentrasjon på statens hånd, uten at det har vært en prinsipiell debatt rundt det i det hele tatt. Det synes ikke som dette faktum bekymrer regjering og regjeringspartier i det hele tatt, og i det framlagte budsjettforslaget foreslås statens eiermakt i norsk næringsliv ytterligere styrket gjennom opprettelsen av et nytt statlig investeringsfond på 2,2 mrd. kroner, samtidig som det spredte private eierskapet svekkes gjennom avvikling av den såkalte aksjerabatten og innstramming i 80-prosentregelen. Dette er ikke en politikk dette medlem støtter, og Venstre vil i sitt alternative budsjett og i behandlingen av St.prp. nr. 88 (2006-2007) Om statens eierskap i Aker Holding AS gå imot disse forslagene.

Dette medlem mener det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an, som for eksempel reiseliv, forskning og kompetanseutvikling. I tillegg til generell satsing på forskning, nærmere omtalt under rammeområde 16, foreslår dette medlem derfor å bruke 75 mill. kroner på å gjenopprette bl.a. ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i SkatteFUNN som regjeringen Stoltenberg II fjernet i 2006, og å styrke den næringsrettede forskningen med 75 mill. kroner. I tillegg foreslår dette medlem en stor satsing på markedsføring av norsk reiselivsnæring og foreslår en økning i bevilgningene på 50 mill. kroner eller 14 pst. økning av Regjeringens forslag til budsjett.

Dette medlem mener at mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av "skjemaveldet", og dette medlem ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger. Dette medlem foreslår derfor å bruke 41 mill. kroner for å redusere gebyrene knyttet til Brønnøysund-registrene med 10 pst.

Dette medlem mener at den sjøfartskultur som er utviklet over mange år både innenriks og utenriks, må sikres gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv. Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningen blir så gunstig for én næring at den utkonkurrere andre næringer som driver med lignende aktivitet. Dette medlem mener derfor at nettolønnsordningen for sjøfolk må avvikles fordi den oppfattes som urettferdig for landbasert reiseliv langs kysten og for fiskerinæringen. Spesielt i en situasjon med et meget stramt arbeidsmarked virker det direkte ulogisk at staten skal bruke milliardbeløp på subsidiering gjennom skattefritak for en enkeltnæring. Dette vises i realiteten også igjen i Regjeringens forslag til statsbudsjett, der bevilgningene til nettolønnsordningen foreslås økt med 380 mill. kroner, en økning på nesten 30 pst., begrunnet i en sterk økning i lønnsnivået for mottakerne av ordningen, hvilket jo er et paradoks i seg selv all den tid ordningen ble til for å holde lønnsnivået nede.

Dette medlem viser videre til forslag om bedre sosiale ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende under rammeområde 7, forslag om økt satsing på forskning, bl.a. 80 mill. kroner mer til næringsrettet forskning, under rammeområde 16, og en rekke skatte- og avgiftslettelser for næringslivet, bl.a. økning i avskrivningssatsene, lettelse i arveavgiften, økt fribeløp for aksjekjøp i egen bedrift, halv arbeidsgiveravgift for lærlinger og dobling i beløpsgrensene i SkatteFUNN-ordningen, samt reversering av en rekke næringsfiendtlige skatteskjerpelser foreslått av Regjeringen, nærmere omtalt under rammeområde 22. Alt dette er tiltak som er målrettede for å sikre et moderne og fremtidsrettet næringsliv som kan sikre velferden også i framtiden.

Konkret foreslår Venstre følgende forbedringer for norsk næringsliv i sitt alternative statsbudsjett for 2008 (alle beløp i mill. kroner bokført effekt i 2008):

2.3.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, og Venstre, slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

2.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 9

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ingen merknader og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2007-2008). Den enkelte fraksjon slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2007-2008) hvor ikke annet fremgår av merknadene under de enkelte kapitler.

2.4.1 Kap. 900 og 3900 Nærings- og handels­departementet

Det foreslås bevilget kr 240 023 000 på kap. 900 og kr 101 000 på kap. 3900.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 151 223 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er rom for effektivisering innenfor departementets virkeområde og at departementets priori­terte oppgave skal være å forenkle og redusere den statlige skjemabelastningen for næringslivet.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 900 post 1 med kr 19 000 000 fra kr 151 223 000 til kr 132 223 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater. Disse medlemmer viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008) der bevilgningen på kap. 900 post 1 ble foreslått redusert med 10 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 41 500 000 på post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at arbeid med forenkling og regelverksreduksjon gjør behovet for prosjekter og utredninger mindre og foreslår derfor en redusert bevilgning. Disse medlemmer mener at arbeidet med maritime næringer skal prioriteres innenfor rammen.

Disse medlemmer foreslo derfor å redusere bevilgningene på post 21 med kr 11 000 000 fra kr 41 500 000 til kr 30 500 000.

Post 74 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap

Det foreslås bevilget kr 10 000 000 på post 73.

Komiteen er opptatt av å stimulere til entreprenørskap, og mener det er viktig at det settes fokus på dette allerede i skolen. Ungt Entreprenørskap arbeider aktivt sammen med skoler og utdanningsinstitusjoner for å bidra til at elever og studenter får tilbud om entreprenørskapsutdanning. Målet er at unge skal få lyst til å etablere egen bedrift, samtidig som det bidrar til å øke forståelsen av nyskaping i næringslivet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at Regjeringen de siste årene har økt bevilgningene til Ungt Entreprenørskap, noe flertallet støtter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Ungt Entreprenørskap gjør en viktig innsats i forhold til nyskaping, og at det er et sterkt behov for en økt innsats på dette området.

Disse medlemmer foreslo derfor å øke bevilgningen på kap. 900 post 73 med kr 10 000 000 fra kr 10 000 000 til kr 20 000 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008) og Høyres forslag om å øke bevilgningen til Ungt Entreprenørskap med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Bevilgningen er foreslått øremerket over kap. 552 post 72 nasjonale tiltak for regional utvikling.

2.4.2 Kap. 901 og 3901 Styret for det industrielle rettsvern

Det foreslås bevilget kr 185 000 000 på kap. 901 post 1 og kr 186 000 000 på kap. 3901.

Komiteen viser til at Styret for det industrielle rettsvern har som hovedoppgave å behandle og avgjøre søknader om patent-, varemerke- og designbeskyttelse i Norge.

Komiteen merker seg at Patentstyret har som målsetting å tilby behandling av søknader om industrielle rettigheter med riktig kvalitet og behandlingstid.

Komiteen mener det er viktig at Patentstyret benytter den muligheten som tilslutning til EPO gir, til å redusere saksbehandlingstiden for de ulike søknadene.

Komiteen viser videre til at Patentstyret i tillegg til å være en pådriver for å øke kunnskapen om industrielle rettigheter, også skal ha fokus på å dekke den forventede økning i etterspørsel etter kurs blant både patentfullmektiger og næringslivet for øvrig, som følge av EPO-medlemskapet fra 1. januar 2008.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2006-2007) der ein samla opposisjon ba Regjeringa kome med eit framlegg om endring av tollova for å motverka piratkopiering og import av piratprodukt. Desse medlemene er nøgd med at Regjeringa følgde opp dette i Ot.prp. nr. 62 (2006-2007) og at Stortinget, jf. Innst. O. nr. 80 (2006-2007), vedtok ei slik endring. Dermed kan Tollvesenet nå mellom anna varsla innehavar av immaterielle rettar og halda tilbake produkt som ein mistenker er piratkopiert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Stortingets krav til selvfinansiering ved at utgifter og inntekter skal balansere. Disse medlemmer mener selvfinansiering kan oppnås gjennom å balansere utgifter og inntekter på et lavere nivå med reduserte avgiftssatser for patenter, varemerker og design.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 901 post 1 med kr 20 000 000 fra kr 185 000 000 til kr 165 000 000.

2.4.3 Kap. 902 og 3902 Justervesenet

Det foreslås bevilget kr 79 400 000 på kap. 902 og kr 52 200 000 på kap. 3902.

Komiteen viser til at Justervesenet skal håndheve og forvalte lov om mål og vekt ved å utøve legal myndighet knyttet til kontroll av måleinstrumenters nøyaktighet. Komiteen viser til betydningen av å tilpasse tilsynsaktiviteten til Lov om måleenheter, måling og normaltid, som trer i kraft 1. januar 2008.

Komiteen viser til at Justervesenet skal sikre den nye lovens krav om at det nasjonale behovet for referanser for målenheter skal være dekket, og legger vekt på at etaten skal gjennomføre dette ved å opprettholde og videreutvikle målenormaler, og formidle kalibreringstjenester som gir sporbarhet. Komiteen er videre enig i at kompetanseoverføring, FOU- virksomhet, rådgivning og øvrig kontakt med næringsliv og offentlige myndigheter og internasjonale fagmiljøer, er sentrale oppgaver for Justervesenet i 2008.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 77 600 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. S. nr. 230 (1989-1990) hvor en samlet komité sa seg enig i at virksomheten skulle være selvfinansierende. Disse medlemmer mener at målet om selvfinansiering fortsatt står ved lag og at utgifter og inntekter må komme på samme nivå i løpet av en fireårsperiode.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 902 post 1 med kr 14 000 000 fra kr 77 600 000 til kr 63 600 000.

2.4.4 Kap. 903 og 3903 Norsk Akkreditering

Det foreslås bevilget kr 21 200 000 på kap. 903 og kr 17 000 000 på kap. 3903.

Komiteen har ingen kommentarer og tar Regjeringens gjennomgang av Norsk Akkreditering til orientering.

Kap. 904 og 3904 Brønnøysundregistrene

Det foreslås bevilget kr 296 400 000 på kap. 904 og kr 427 300 000 på kap. 3904.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 219 200 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er rom for besparelser og en mer effektiv drift innenfor registrenes arbeidsområde.

Disse medlemmer mener at Regjeringen sterkere må prioritere arbeidet med endringer i lov- og forskriftsverket slik at nivået på gebyrene i registrene kan innarbeides i tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet for 2009.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 904 post 1 Driftsutgifter med kr 10 000 000 fra kr 219 200 000 til kr 209 200 000.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet for 2009."

Komiteens medlem fra Venstre mener at gebyrene knyttet til Brønnøysundregistrene må reduseres og viser til at Venstre i sitt alternative budsjett fremmer forslag om en reduksjon i 2008 med 10 pst.

Dette medlem viser til Venstres prioriteringer i Budsjett-innst. S. I (2007-2008) der inntektene på kap. 3904 post 1 ble foreslått redusert med 41 mill. kroner.

Post 22 Forvaltning av Altinn-løsninger

Det foreslås bevilget kr 77 200 00 på post 22.

Komiteen viser til at Brønnøysundregisteret har viktige forvaltningsoppgaver på vegne av det offentlige, privatpersoner og næringslivet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens satsing på arbeidet med næringsrettet forenkling og er tilfreds med at tilrettelegging for næringslivet prioriteres høyt. Utvikling av gode og brukervennlige offentlige elektroniske tjenester til næringslivet er et viktig bidrag til kostnadsreduksjoner hos bedriftene. Flertallet har merket seg at Regjeringen på denne bakgrunn foreslår å bevilge 40 mill. kroner til arbeidet med videreutviklingen av Altinn-løsningen over neste års statsbudsjett, og støtter dette. Flertallet støtter også forslaget om å redusere enkelte gebyrer knyttet til Brønnøysundregistrene tilsvarende 50 mill. kroner. Flertallet viser til at dette blant annet vil føre til lavere priser på informasjon fra de ulike registrene, noe både bedrifter og privatpersoner vil tjene på.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av "skjemaveldet", og disse medlemmer ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger.

Disse medlemmer viser til at Computerworld.no melder 29. oktober 2007 at Altinn II utsettes med tre måneder for å få kontroll over økonomien i fase to av Altinn.

Disse medlemmer er opptatt av at det holdes kontroll med kostnadene ved forenklingsarbeidet, men at prosjektet ikke utsettes unødvendig lenge. Disse medlemmer ønsker orientering om forenklingsarbeidet og fase to av Altinn på egnet tidspunkt.

Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget til bevilgning for 2007.

2.4.6 Kap. 905 og 3905 Norges geologiske undersøkelse

Det foreslås bevilget kr 162 700 000 på kap. 905 og kr 40 300 000 på kap. 3905.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 122 400 000 på post 1.

Komiteen viser til at det foreslås til Norges geografiske undersøkelser (NGU) en bevilgning på 122,4 mill. kroner til driftsutgifter for 2008. Av dette er om lag 8 mill. kroner avsatt til MAREANO-programmet og 5 mill. kroner til videreføring av styrket satsing på oversiktskartlegging av risikoområder for skred. Komiteen støtter dette.

Komiteen understreker at hele det norske samfunnet i større grad må forberedes på å leve med klimaendringer. Økt rasfare som følge av økt nedbør og klimaendringer må kartlegges, og hensynet til å redusere konsekvensene av klimaendringer må ligge til grunn i statlig og kommunal planlegging, og det er viktig å utvikle den nødvendige kompetansen til å møte disse utfordringene. NGU vil ha en viktig rolle i dette arbeidet.

Komiteen viser til at NGU gjennom sitt arbeid bidrar med viktig kunnskap på mange områder med utgangspunkt i vår natur- og miljøtilstand, nye georessurser, kyst- og havområder, bergarter, mineralressurser, grus- og pukkforekomster, grunnvarme og grunnvannsressurser. Gjennom sitt arbeid bidrar NGU til økt verdiskaping i mineral- og bergverksindustrien, bedre planlegging og arealforvaltning, bistandsvirksomhet og informasjonsforvaltning.

Komiteen er kjent med at kompetansen i NGU er svært etterspurt og i stigende grad får tilbud om å bistå næringslivet, bl.a. i kartlegging av nye mineraler i takt med at prisene på mineraler stiger.

Komiteen viser til at departementet legger opp til samlede inntekter for NGU på 40 300 000 kroner i 2008. Komiteen slutter seg til dette.

2.4.7 Kap. 906 og 3906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard

Det foreslås bevilget kr 21 600 000 på kap. 906 og kr 2 200 000 på kap. 3906.

Komiteen har merket seg at Bergvesenet med Bergmesteren på Svalbard har ansvar for å ivareta de miljømessige konsekvensene av eksisterende og tidligere gruvedrift på en forsvarlig måte, slik at de enkelte lokalsamfunn som er berørt, ikke blir belastet på en utilbørlig måte. Komiteen støtter Regjeringens forslag om å øke bevilgningene til sikrings - og miljøtiltak med 10 mill. kroner, og merker seg at dette er en betydelig økning i forhold til fjorårets budsjett. Komiteen forutsetter at dette vil bidra til at staten som grunneier, også i de hjemfalte gruveområdene, ivaretar sitt ansvar i henhold til de pålegg som blir gitt hjemlet i forurensningsloven.

Komiteen støtter målsettingen om å arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet, og har i den forbindelse forventninger til at det legges vekt på et aktivt informasjonsarbeid, bl.a. gjennom bruk av nettportalen, www.prospecting.no. Komiteen viser også til at det arbeides med en ny minerallov, som skal bidra til økt verdiskaping i mineralnæringa. Komiteen er videre kjent med de utford­ringer bergnæringa står overfor når det gjelder tilgang til kompetent arbeidskraft, og ber Regjeringa ha et særskilt fokus på denne utfordringa.

2.4.8 Kap. 907 og 3907 Sjøfartsdirektoratet

Det foreslås bevilget kr 291 500 000 på kap. 907 og kr 166 100 000 på kap. 3907.

Komiteen er nøgd med at flyttinga til Haugesund er gjennomført som planlagt innanfor ramma av den særskilde flytteløyvinga og direktoratet sitt ordinære driftsløyve under post 1. Komiteen viser til at framlegget om ei flytteløyving på 18,5 mill. kroner for 2008 skuldast høgare utgifter til opplæring/rekruttering av nye medarbeidarar, kompensasjon til nøkkelpersonell, pendling og vikarar/dublering av personell i sentrale funksjonar. Komiteen legg til grunn at den føreslåtte ekstraløyvinga til flytteutgifter er naudsynt for å sikra at omsynet til liv, helse og miljø i sjøfarten ikkje vert skadelidande som følgje av flyttinga av hovudkontor og opplæring og rekruttering av nye medarbeidarar.

Komiteen føreset at velferdstiltak for sjøfolk vert ført vidare i 2008 på minst same reelle nivå som i 2007.

Post 72 Tilskudd til NOX-tiltak

Det er foreslått bevilget kr 15 000 000 på post 72.

Komiteen viser til at framlegget om løyving på 15 mill. kroner til NOX-reduserande tiltak for skip i NOR-registeret samt framlegg om tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner skuldast NOX-avgifta som vart innført frå 1. januar 2007, og viser samstundes til at Regjeringa sitt framlegg om avgift vart utvida i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) med ein heimel for avgiftsfritak når det er inngått forpliktande miljøavtaler med staten. Rederi som inngår ein slik miljøavtale mot bortfall av avgift, vil ikkje kunne søkje om tilskot til NOX-reduserande tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, imøteser en slik avtale, og slutter seg til Regjeringens opplegg.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre føreset at Regjeringa kjem tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 2008 med ei ny vurdering av det naudsynte omfanget av tilskotsordninga under post 72.

2.4.9 Kap. 908 og 3908 Skipsregistrene

Det foreslås bevilget kr 16 400 000 på kap. 908 og kr 15 500 000 på kap. 3908.

Komiteen har merket seg at både NIS og Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) har hatt en beskjeden vekst i antall tilsluttede skip i 2006.

Komiteen har videre merket seg at skipsregistrene prioriterer god service og kort saksbehandlingstid og at dette er en viktig konkurransefaktor i forhold til andre skipsregistre. Gode kommunikasjonsløsninger med bruk av Internett og brukervennlige elektroniske løsninger er da en forutsetning.

Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) tar mål av seg til å være et attraktivt register både for norske og utenlandske rederier. Komiteen er enig i at det nå legges økt vekt på markedsføringen av NIS for å tiltrekke seg nye skip og økt tonnasje.

2.4.10 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Det foreslås bevilget kr 1 710 000 000 på kap. 909 post 73.

Komiteen understreker at tiltak for sysselsetting av sjøfolk er et viktig virkemiddel for å sikre arbeidsplassene og vekst i de maritime næringene. Komiteen vil peke på nødvendigheten av å sikre og videreutvikle vår maritime kompetanse og rekrutteringen av norske sjøfolk. Rederiene må ha konkurransedyktige rammevilkår i forhold til andre land.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at tilskuddsordningene omfatter bl.a. en refusjonsordning for skip i NOR og NIS der en andel av lønnsutgiftene refunderes rederiene. Det gis tilleggsrefusjon for fartøy som har opplæringsstillinger. Det er opprettet nettolønnsordninger som gjelder for passasjerskip i utenriksfart, skip i petroleumsvirksomhet i NOR, og øvrige skip i NOR. Flertallet viser også til at det er opprettet en nettolønnsordning for sikkerhetsbemanningen på hurtigrute som betjener strekningen Bergen-Kirkenes.

Flertallet er enig i at gode og stabile rammevilkår sikrer arbeidsplasser og vekst i de maritime næringene. Dette er i tråd med Regjeringens satsing. Det er derfor viktig å opprettholde tilskuddsordningene på det nåværende nivå. Ordningene ventes å ville omfatte om lag 10 000 sjøfolk i 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at Regjeringen gjennom sitt forslag til overgangsordning for rederinæringen når det gjelder rederiskatt, viser at Regjeringen ikke tar sine lovnader om gode og stabile rammevilkår for næringslivet på alvor. Disse medlemmer viser til at det har kommet mange advarsler fra det maritime miljøet om uheldige konsekvenser for de maritime næringsklynger og norsk skipsfart som følge av Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å gi norsk skipsfart de samme konkurransebetingelser som våre viktigste konkurrentland og mener det er bra at Regjeringen har fulgt opp Fremskrittspartiets forslag om å gi Hurtigruten konkurransedyktige rammebetingelser gjennom å bli en del av nettolønnsordningen.

Disse medlemmer mener det er behov for ytterligere å utvide dagens nettolønnsordning av konkurransemessige grunner til "de tre seilskutene", da mange av begrunnelsene for ordningen også gjelder disse skipene. Disse medlemmer er også av den oppfatning at det er behov for en lovfesting av nettolønnsordningen på lik linje med hva man har gjort i Sverige og Danmark, for å sikre forutsigbare rammebetingelser for næringen.

Disse medlemmer mener at Regjeringens strategi for den maritime næringen må legges frem for Stortinget som en stortingsmelding.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge Regjeringens strategi for den maritime næringen frem for Stortinget som en stortingsmelding."

"Stortinget ber Regjeringen å vurdere en utvidelse av den etablerte nettolønnsordningen for sjøfolk med "de tre seilskutene" i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om lovfesting av den gjeldende nettolønnsordning for sjøfolk."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at norske sjøfolk er en betydelig ressurs for sine rederier, og at mange tar jobber i maritime bedrifter på land etter flere år på havet. Dette er en viktig kompetanse som styrker tilhørigheten for maritime bedrifter til Norge. Disse medlemmer viser til regjeringen Bondevik IIs kompetansemodell som innebærer en nettolønnsordning for sertifikatpliktige stillinger i NOR og sertifikatpliktig refusjonsberettiget mannskap i NIS. I tillegg innebærer kompetansemodellen at alt mannskap i offshoreflåten som er flagget i NOR, også er omfattet av nettolønnsordningen. Med kompetansemodellen vil store deler av norsk mannskap med maritim kompetanse i NIS komme bedre ut enn med Regjeringens modell som kun omfatter refusjonsordning for denne gruppen. Disse medlemmer understreker at kompetansemodellen også skal gjelde for Hurtigruten.

Disse medlemmer viser til Høyres og Kristelig Folkepartis prioriteringer i Budsjett-innst. S. I (2007-2008) der bevilgningen på kap. 909 post 73 ble foreslått redusert med 317 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre mener at den sjøfartskultur som er utviklet over mange år både innenriks og utenriks, må sikres gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv. Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningene blir så gunstige for en næring at de utkonkurrerer andre næringer som driver med lignende aktivitet. Dette medlem mener derfor at nettolønnsordningen for sjøfolk må avvikles fordi den oppfattes som urettferdig for landbasert reiseliv langs kysten og for fiskerinæringen. Spesielt i en situasjon med et meget stramt arbeidsmarked virker det direkte ulogisk at staten skal bruke milliardbeløp på subsidiering gjennom skattefritak for en enkeltnæring. Dette vises i realiteten også igjen i Regjeringens forslag til statsbudsjett, der bevilgningene til nettolønnsordningen foreslås økt med 380 mill. kroner, en økning på nesten 30 prosent, med begrunnelsen i en sterk økning i lønnsnivået for mottakerne av ordningen, hvilket jo er et paradoks i seg selv all den tid ordningen ble til for å holde lønnsnivået nede.

Dette medlem viser til Venstres prioriteringer i Budsjett-innst. S. I (2007-2008) der bevilgningen på kap. 909 post 73 ble foreslått redusert med 1 405 mill. kroner.

2.4.11 Kap. 912 Bedriftsrettet informasjons­formidling

Det foreslås bevilget kr 16 500 000 på kap. 912.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Nærings- og handelsdepartementets arbeid med å utvikle en nettportal som skal lede til svar på spørsmål om virkemidler innen næringsrettet forskning, næringsliv og internasjonalisering. Portalen skal også ha informasjon om virkemidler innen EU/EØS. Flertallet ser fram til at dette arbeidet blir ferdigstilt i løpet av 2008, og at den, i samsvar med Stortingets føringer, blir lokalisert i Narvik.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 1 500 000 på post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det å lage nok en portal der det private næringslivet skal møte det offentlige elektronisk, vil være unødvendig.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 912 post 21 med kr 1 500 000 fra kr 1 500 000 til kr 0.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen nedsette en styringsgruppe for forenklingsarbeid for næringslivet innen offentlig sektor."

Post 70 Tilskudd

Underpost 70.1 Euro Info Centre

Det foreslås bevilget kr 2 450 000 på underpost 70.1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Euro Info Centre fra 1. januar 2008 blir avløst av et informasjonsnettverk innenfor rammen av EUs handlingsprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) og at Innovasjon Norge blir nasjonal koordinator. Nærheten til Innovasjon Norges informasjonssystemer gjør at dette, etter flertallets oppfatning, blir et godt hjelpemiddel for å gi norske bedrifter, og da spesielt små- og mellomstore bedrifter, informasjon om markedsmuligheter og regelverk i EU/EØS. Flertallet har stor tro på at dette vil bidra til at norske bedrifter får størst mulig utbytte av Norges deltagelse i CIP-programmet.

Underpost 70.2 Narviktelefonene/Bedir

Det foreslås bevilget kr 12 550 000 på underpost 70.2.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er videre tilfreds med de prioriteringer for 2008 som er beskrevet for Narviktelefonene og Bedin.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at målet om selvfinansierende EU-informasjon ennå ikke er nådd. Disse medlemmer mener tjenestene kan utføres av private firmaer eller organisasjoner som selger tjenester i et informasjonsmarked der kundene betaler kostnadene.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 912 post 70 med kr 15 000 000 fra kr 15 000 000 til kr 0.

2.4.12 Kap. 913 Standardisering

Det foreslås bevilget kr 26 000 000 på kap. 913 post 70.

Komiteen viser til at Standard Norge skal ivareta norske næringslivsinteresser i standardiseringsarbeidet, og følge opp norske forpliktelser i henhold til EØS-avtalen.

Komiteen er imponert over den innsats Standard Norge har gjort med å skaffe Norge sterke posisjoner når det gjelder standardiseringsarbeid innenfor flere bransjer, og gjennom dette bidrar til effektivisering og verdiskaping. Komiteen støtter prioriteringene for Standard Norge i 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser på samlingen av de fire standardiseringsorganisasjonene i Standard Norge som et ledd i å få gjennomført en rasjonell utnyttelse av de samlede ressurser i standardiseringsvirksomheten. Disse medlemmer mener en slik samling bør omfatte alt standardiseringsarbeid.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 913 post 70 med kr 6 000 000 fra kr 26 000 000 til kr 20 000 000.

2.4.13 Kap. 921 Statlig investeringsfond

Post 95 Egenkapital (bevilgningen går i finans)

Det foreslås bevilget kr 2 200 000 000 på kap. 921 post 95.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen foreslår å opprette et nytt statlig investeringsfond med egenkapital på 2,2 mrd. kroner til egenkapitalinvesteringer. Det nye investeringsfondet skal organiseres som et datterselskap under Innovasjon Norge. Det nye investeringsfondet skal prioritere de fem satsingsområdene miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor, og ha et spesielt fokus på klima- og miljøprosjekter. Investeringsfokus for fondet skal primært være tidlig vekstfase, med noe fleksibilitet mot ekspansjonsfasen. Flertallet viser til at Regjeringen legger opp til at investeringsselskapet skal utøve aktivt eierskap i investeringsprosjektene. Flertallet legger til grunn at de samme prinsipper for aktivt eierskap gjelder slik de er framlagt i Regjeringens eierskapsmelding tidligere i år.

Flertallet viser til Soria Moria-erklæringen, som slår fast at lokalisering av ny statlig virksomhet skal skje utenfor Oslo, med mindre det foreligger særskilt begrunnelse. Ved valg av lokaliseringssted bør det tillegges vekt at den nye virksomheten skal bidra til å styrke allerede etablerte regionale nærings-, kompetanse- og forvaltningsmiljøer, eller bidra til å bygge opp nye. I det videre arbeidet med å plassere fondet bes Regjeringen derfor å legge spesiell vekt på muligheten for tilknytning og samhandling med allerede sterke miljø innenfor finans, innovasjon, teknologiutvikling, marin kompetanse og investering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er kapitalmangel i Norge for bedrifter i såkorn- og tidlig vekstfase. Disse medlemmer mener det er behov for et offentlig privat samarbeid for å møte denne utfordringen, som også vil bidra til å utløse mer privat risikokapital. Disse medlemmer er skeptiske til det foreslåtte investeringsfondets organisering og innretning, med direkte investeringer underlagt Innovasjon Norge. Disse medlemmer viser til Argentum Fondsinvesteringer AS’ organiseringsmodell etter en fond-i-fond-løsning, som er en mer profesjonell organiseringsform og som viser solide resultater. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til forslag som fremmes under kap. 967 (nytt) om en betydelig styrking av Argentum Fondsinvesteringer for å følge opp investeringsstrategien og forslag som fremmes om utvidelse av Argentum-modellen i form av flere fond knyttet til venture-fasen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Regjeringens forslag om å opprette et statlig investeringsfond på 2,2 mrd. kroner som skal benyttes til direkteinvesteringer i enkeltbedrifter. Fondet skal prioritere sektorer utpekt av Regjeringen. Regjeringens politikk legger opp til en systematisk svekkelse av det private eierskapet gjennom avvikling av den såkalte aksjerabatten og innstramming i 80-prosentregelen. Den norske stat kontrollerer allerede om lag 1/3 av Oslo Børs. Dette fondet vil øke statens dominans også i den delen av næringslivet som ikke er børsnotert i en tid hvor det knapt kan påstås å være kapitalmangel i noen segmenter av norsk næringsliv. Disse medlemmer er mer positive til løsninger der staten bidrar til kapitaltilførsel gjennom såkornfond som kan gi risikoavlastning i tidligfase, eller løsninger som Argentum med fond-i-fond der staten ikke går direkte inn på eiersidene i selskapene. Regjeringen bør vurdere kapitalsituasjonen i Argentum og de landsdekkende såkornfondene med tanke på å øke rammene når de er oppbrukt. En styrking av det private eierskapet for å sikre spredt eierskap i Norge er viktig, og disse medlemmer viser til forslag i Innst. S. nr. 163 (2006-2007) (Eierskapsmeldingen) hvor en samlet opposisjon fremmet forslag om en egen melding for å styrke det private eierskapet.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot forslaget om å opprette et statlig investeringsfond og prioriterer heller en styrking av Forskningsfondet med totalt 20 mrd. kroner.

Disse medlemmer erkjenner at fondet kommer til å bli opprettet uten Høyres støtte, og vil på denne bakgrunn gi innspill til innretning av fondet. Fondet bør investere etter såkornfasen for å bygge bro over til senere venturefinansiering siden kapitaltilgangen fra statlige såkornfond allerede er god. Det er viktig at man unngår overlapping med andre statlige ordninger. Om fondet likevel skal kunne investeres i såkornfasen, bør det skje i samarbeid med allerede eksisterende såkornfond og bygge på de kompetansemiljøene som allerede eksisterer.

Disse medlemmer viser til at spørsmålet om lokalisering av det nye statlige investeringsfondet ikke er omtalt i budsjettet. Disse medlemmer mener at nye statlige arbeidsplasser i større grad må legges utenfor hovedstaden. Ved valg av lokaliseringssted bør det tillegges vekt at fondet skal bidra til å styrke etablerte regionale nærings-, kompetanse- og forvaltningsmiljøer. Etableringen bør således bygge videre på eksisterende miljøer innen finans og de næringer fondet skal investere i.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti viser til Sandmo-utvalet si vurdering av Noreg sin kapitalstyrke som vart lagt fram 21. juni 2004. Utvalet konkluderte med at det generelt ikkje er mangel på kapital i Noreg, men ville samstundes ikkje utelukka at det kan vera kapitalmangel i etablerings- og tidligfasen i bedriftene sitt livsløp. Regjeringa seier i budsjettframlegget at investeringane skal rettast inn mot tidligfase såkornkapital. Samstundes viser Regjeringa til at formålet er å medverke til "å kommersialisere fleire globalt orienterte og konkurransedyktige innovasjonar og prosjekter", dvs. meir modne prosjekter kor det generelt er meir tvilsamt om det er kapitalmangel. Om kapitalen vert investert i slike modne prosjekt, kan resultatet bli at kapitalavkastninga i økonomien generelt vert redusert og at den offentlege kapitalen berre verkar til å fortrengja privat kapital og auka den statlege eigardelen i norsk næringsliv.

Denne medlemen vil difor presisera at det statlege investeringsfondet bør rettast inn mot prosjekt i ein tidleg fase, og ikkje meir modne prosjekt.

Komiteens medlem fra Venstre har med undring fulgt debatten internt i Regjeringen og regjeringspartiene om eierskap i næringslivet det siste året. Norske bedrifter har et behov for gode eiere som tilfører økonomiske ressurser, nettverk, markedstilgang og kompetanse. Dette er som regel langt viktigere enn eiernes nasjonalitet. I de fleste tilfeller vil fellesskapets interesser ivaretas bedre ved å bruke lovverk, rammebetingelser og kontrollmyndighet enn gjennom statlig eierskap. Dette medlem stiller seg uforstående til statens bruk av 4,8 mrd. kroner til å kjøpe aksjer i Aker Kværner, noe som er en ren gavepakke til Kjell Inge Røkke som fortsatt beholder like stor kontroll over selskapet som tidligere. Det er også et oppkjøp som gjør at vi får en betydelig maktkonsentrasjon på statens hånd, uten at det har vært en prinsipiell debatt rundt det i det hele tatt. Det synes ikke som dette faktum bekymrer regjering og regjeringspartier i det hele tatt, og i det framlagte budsjettforslaget foreslås statens eiermakt i norsk næringsliv ytterligere styrket gjennom opprettelsen av et nytt statlig investeringsfond på 2,2 mrd. kroner, samtidig som det spredte private eierskapet svekkes gjennom avvikling av den såkalte aksjerabatten og innstramming i 80-prosentregelen. Dette er ikke en politikk dette medlem støtter, og dette medlem viser til Venstres prioriteringer i Budsjett-innst. S. I (2007-2008) der Venstre gikk imot forslaget om å opprette et nytt statlig investeringsfond.

2.4.14 Kap. 922 Romvirksomhet

Det foreslås bevilget kr 478 900 000 på kap. 922.

Komiteen viser til at det i Regjeringens forslag til statsbudsjett er foreslått å øke bevilgningen til romvirksomhet med 9,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2007, eller tilsvarende en økning på om lag 2 pst.

Komiteen viser også til at romrelaterte varer og tjenester er en betydelig industri i Norge med en omsetning på 6,1 mrd. kroner i 2006. Av dette utgjorde verdien av norskproduserte varer og tjenester 90 pst. Slik sett er romvirksomhet en viktig norsk eksportvare, og eksportandelen er også på ca. 82 pst.

Komiteen viser videre til at formålet med statlige bevilgninger til romvirksomhet er å øke den nasjonale verdiskapingen gjennom teknologisk utvikling og forsk­ning. Bevilgningene skal blant annet medvirke til at norsk industri oppnår sterke internasjonale posisjoner innenfor prioriterte områder som telekommunikasjon, satellittnavigasjon, jordobservasjon og bæreraketter.

Komiteen viser spesielt til satsinga gjennom European Space Agency (ESA), som gir norske forskningsmiljø og teknologibedrifter unike muligheter i samarbeid med spennende partnere i det europeiske romfartsmarkedet. Komiteen viser videre til at økende engasjement i romfartsspørsmål i Europa har ført til inngåelse av en rammeavtale mellom ESA og EU, som kommer alle deltagerland til gode. Videre viser komiteen til betydningen av at det også i fremtiden satses på interparlamentarisk samarbeid med både ESA og EU-land.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen Stoltenberg II har gjennomført et historisk løft når det gjelder satsing på romfart, og sier seg meget fornøyd med dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til følgende merknad i Budsjett-innst. S nr. 8 (2006-2007):

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i Regjeringens forslag til statsbudsjett er foreslått å øke bevilgningen til romvirksomhet med 158,6 mill. kroner i forhold til saldert statsbudsjett for 2006. Denne økningen er imidlertid ikke en spesiell satsing fra Regjeringen knyttet til økte "frie" bevilgninger på området, men knyttet til Norges deltakelse i European Space Agency (ESA) sine romfartsprogrammer, noe et enstemmig Storting ga tilslutning til gjennom behandling av Norges deltakelse i europeiske romfartsprogrammer, Innst. S. nr. 144 (2005-2006)."

Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning for 2008.

2.4.15 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Det foreslås bevilget kr 68 500 000 på kap. 924.

Komiteen mener at internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer er positivt og kan bidra til nyttig erfaring på en rekke områder. Størrelsen på disse bevilgningene er bestemt av inngåtte avtaler, og komiteen tar dette til etterretning.

Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning for 2008.

2.4.16 Kap. 929 Norsk Designråd

Det foreslås bevilget kr 25 000 000 på kap. 929 post 70.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens forslag om at det ikke foreslås økning i bevilgningen til Norsk Designråd og at kravet til egeninntjening økes. Som følge av Nærings- og handelsdepartementets satsingsplan skal Norsk Designråd ha bransjefokus på maritim industri, reiseliv og mat- og treindustrien i tillegg til fokus på internasjonalisering. Flertallet tar dette til orientering.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at satsing på design er et vesentlig bidrag til å skape et mer innovativt næringsliv, og er derfor tilfreds med Regjeringens satsing på dette området. Dette flertallet har merket seg at aktiv utnyttelse av design i norsk næringsliv er et prioritert område for Regjeringen, og understreker at tilskuddene til Norsk Designråd er et viktig bidrag i denne forbindelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at disse tjenestene kan kjøpes i et marked hvor designere tilbyr sine tjenester i konkurranse med hverandre uten offentlig støtte.

Dissemedlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 929 post 70 med kr 25 000 000 fra kr 25 000 000 til kr 0.

2.4.17 Kap. 931 Miljøtiltak

Det foreslås bevilget kr 21 000 000 på kap 931.

Komiteen viser til at innstillingen er en oppfølging av tidligere stortingsvedtak, og at tilskuddet er betinget av en avklaring i EFTAs overvåkningsorgan (ESA) før utbetaling.

2.4.18 Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak

Det foreslås bevilget kr 57 200 000 på kap. 934.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er nøgd med at det også i årets budsjett blir løyvd midlar til å stimulere til næringslivsretta aktivitetar ved utanriksstasjonane gjennom konkrete samarbeidsprosjekt mellom stasjonane, virkemiddelapparatet og næringslivet. Fleirtalet viser elles til merknad under kap. 2421 Innovasjon Norge om at det er viktig med samordning av norske interesser i utlandet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er viktig å fokusere på en koordinering av det næringsrettede arbeidet mellom utenriksstasjonene og Innovasjon Norge. Disse medlemmer viser også til at det er viktig med norsk offentlig representasjon i områder der norske bedrifter har større næringsinteresser.

Disse medlemmer er kjent med at Utenriksdepartementet vil omgjøre våre generalkonsulater i Edinburgh og Minneapolis til honorære stasjoner.

Disse medlemmer mener at dette vil svekke Norges muligheter for å ivareta og fremme norske handelsinteresser i disse landene.

Disse medlemmer vil beholde generalkonsulatene i Minneapolis og Edinburgh for å videreføre viktig nettverksbygging innen næringslivssamarbeid, forsk­ning og utdanningssamarbeid mellom Norge og det store kjerneområdet for norsk innvandring til Amerika.

Disse medlemmer merker seg at både næringsliv, organisasjoner og privatpersoner har argumentert overbevisende for å opprettholde disse, da disse så absolutt har sin berettigelse.

Disse medlemmer går derfor imot denne avgjørelsen, og viser til forslag i budsjettinnstillingen fra utenrikskomiteen.

Disse medlemmer mener at den norske utenrikstjenesten må ha større fokus på å fremme norsk næringslivs interesser i utlandet. I en stadig mer global konkurransesituasjon må vi erkjenne at norske bedrifter agerer i et tøffere marked, noe som krever store ressurser og mye kunnskap. Det vil derfor være av stor betydning at norsk næringsliv får hjelp og assistanse fra utenrikstjenesten.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til merknaden i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2007-2008) der ein samla opposisjon ber Regjeringa revurdera si avgjerd om å omgjera generalkonsulata i Minneapolis og Edinburgh til honorære konsulat, og at dette vert gjort gjennom omprioriteringar innanfor budsjettramma.

Desse medlemene er ikkje samd med Regjeringa sitt framlegg om å leggja ned det norske generalkonsulatet i Minneapolis. Innsparinga ved avviklinga står ikkje i forhold til det tap av goodwill og den svekka nettverksbygginga som ei avvikling vil føra til. Desse medlemene vil behalda generalkonsulatet i Minneapolis for å vidareføra viktig nettverksbygging innan næringsliv, forsking og utdanning mellom Noreg og det store kjerneområdet for norsk innvandring til Amerika.

2.4.19 Kap. 937 Svalbard Reiseliv AS

Det foreslås bevilget kr 2 000 000 på kap. 937 post 71.

Komiteen viser til det viktige arbeidet som Svalbard Reiseliv AS gjør for å samordne reiselivssatsingen på Svalbard, samt ivareta miljøet gjennom et bærekraftig og miljøtilpasset reiselivstilbud.

2.4.20 Kap. 938 Omstillingstiltak

Det foreslås bevilget kr 1 000 000 på kap. 938 post 71.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at bakgrunnen for det statlige omstillingstilskotet til Syd-Varanger var å føre tilbake ein monaleg del av inntektene frå salet av AS Syd-Varanger til lokalsamfunnet. Fleirtalet støtter at ein på denne måten bidrar til å sikre næringsutvikling i kommunen. Fleirtalet har merka seg at omstillingsarbeidet i Sør-Varanger er tidkrevjande, og at det så langt er løyvd 111,5 mill. kroner i omstillingstilskot til kommunen. Fleirtalet støtter Regjeringa sitt framlegg om å løyve 1 million over neste års statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er motstander av særbehandling av enkeltkommuner og har derfor hele tiden gått imot omstillingsmidler til Sør-Varanger kommune.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 938 post 71 med kr 1 000 000 fra kr 1 000 000 til kr 0.

2.4.21 Kap. 967 Investeringsselskap (Nytt)

Post 90 Egenkapitaltilskudd økes med

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å bedre risikokapitaltilgangen til næringslivet i et samarbeid mellom staten og private. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Argentum Fondinvesteringer AS og mener selskapets virksomhet, etter en fond-i-fond-modell innen private equity, fungerer godt. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at Argentum Fondsinvesteringer AS styrkes betydelig. Disse medlemmer understreker at det blir opp til styret i Argentum Fondsinvesteringer AS å organisere virksomheten på en slik måte at forvaltningen blir kostnadseffektiv samtidig som selskapets målsettinger nås. Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag fremmet i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2007-2008).

Disse medlemmer viser til at private equity-delen av risikokapitalmarkedet har behov for kapitaltilgang av betydelig størrelse dersom det skal skapes en nødvendig dynamikk i norsk næringsliv.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en utvidelse av Argentum-modellen i form av flere fond som omfatter venture-fasen."

"Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten av etablering av ett eller flere strukturfond etter en fond-i-fond-løsning som forvaltes profesjonelt og som kan bidra når norske bedrifter har behov for økt kapitalstyrke."

2.4.22 Kap. 3939 Støtte til skipsbygging

Det foreslås bevilget kr 14 000 000 på kap. 3939.

Komiteen har ingen merknader og tar saken til orientering.

2.4.23 Kap. 950 og 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)

Det foreslås bevilget kr 10 764 000 på kap. 950 post 21, og kr 10 000 000 på kap. 3950 post 96. (Kap. 3950 post 96 behandles av finanskomiteen.)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at staten er en stor eier i norsk næringsliv. Statlig eierskap er med på å sikre råderetten over viktige naturressurser, og inntekter til fellesskapet. Det statlige eierskapet bidrar også til nasjonalt eierskap og forankring av selskaper som er viktige for utviklingen av norsk næringsliv. Statlig eierskap kan dessuten bidra til å sikre andre politiske mål. For å bidra til en langsiktig verdiskaping og industriell utvikling er det viktig at staten utfører sitt eierskap på en profesjonell og forutsigbar måte, noe Regjeringen vektlegger.

Flertallet er fornøyd med at Regjeringens eierskapsmelding (St.meld. nr. 13 (2006-2007)) på en god måte klargjør den statlige eierskapspolitikken, og imøteser den videre forvaltningen av et aktivt, statlig eierskap.

Flertallet er glad for at Regjeringen gjennom de vedtatte retningslinjene for godtgjørelser i statlige selskaper har avklart sin holdning til opsjoner, og dermed setter stopp for nye tildelinger av opsjoner i selskaper hvor staten har eierandel.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, er fornøyd med at staten gjennom sitt eierskap i Aker Holding AS har bidratt til å sikre nasjonal forankring og langsiktig eierskap i Aker Kværner. Aker Kværner er en stor og viktig aktør i norsk næringsliv. Det er riktig at staten gjennom sitt eierskap bidrar til at selskapet kan utvikle seg videre i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser også til forslaget om å trekke tilbake eksisterende fullmakter gitt i tidligere stortingsperioder om reduksjon i statens eierandeler i henholdsvis Cermaq ASA og Telenor ASA. Flertallet støtter dette.

Medlemene i komiteen frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til partia sine eigne merknader i Innst. S. nr. 163 (2006-2007) (Eigarskapsmeldinga) og delar ikkje regjeringspartia si oppfatning av regjeringa Stoltenberg II si forvalting av det statlege eigarskapet. Lista over uheldige enkelt­episodar i forvaltinga av eigarskapet dei to siste åra er lang og skapar et mønster med lite føreseielege og tilfeldige handlingar som kan svekka tilliten til staten som eigar. Desse medlemene har også merka seg at børsdirektøren åtvarar mot statsrabatt på Oslo Børs. Desse medlemene opplever haldninga i næringslivet som klårt negativ til Regjeringa sin eigarskapspolitikk, det vere seg oppkjøp i StatoilHydro eller oppkjøp i Aker Holding.

Desse medlemene føreset at staten utfører eigarskapet på ein aktiv og profesjonell måte, og legg dei beste internasjonale standardane for utføring av eigarskap til grunn. Desse medlemene meiner at staten, som andre profesjonelle eigarar, må ha gjennomtenkte prinsipp for avløning av leiarskapet i selskapa staten eig. Desse prinsippa må saman med ramma for avløning kommuniserast offentleg, i tråd med dei beste standardar for eigarskapsstyring.

Desse medlemene syner til at Regjeringa gjekk høgt på banen under valkampen i 2005 og lova ein heilt ny, såkalla aktiv næringspolitikk. Ein kursendring i den statlege eigarskapspolitikken skulle vera eit sentralt element i dette. Kursendringa lét venta på seg. Når eigarskapsmeldinga (St.meld. nr. 13 (2006-2007)) til slutt kom, inneheldt den generelt lite nytt samanlikna med den førre regjeringa sin politikk. Styra skulle framleis ta avgjersler i enkeltsaker, og ansvaret for etikk og samfunnsansvar, likestilling og integrering, vart som tidlegare streka under. Det var heller inga usemje om at omsynet til nasjonal kontroll over naturressursar og hovudkontorfunksjonar var viktig.

Regjeringa gjekk i meldinga inn for at staten skulle stemma imot alle former for opsjonsordningar på generalforsamlingar i selskap med statleg eigarskap. I innstillinga om eigarskapsmeldinga (Innst. S. nr. 163 (2006-2007)) ga opposisjonen uttrykk for ei kritisk haldning til måten mange opsjonsordningar er utforma på i statlege selskap, og at det er naudsynt med klåre føringar for korleis slike ordningar må utformast. Men både regjeringspartia og opposisjonspartia streka under at dei aksepterte incentivbaserte lønssystem, gitt at desse var rettferdig utforma og ikkje framsto som urimeleg gode. Desse medlemene meiner at dersom opsjonsbaserte ordningar skal nyttast, må ei slik ordning omfatta eit mykje breiare segment enn berre det øvste leiarsjiktet. Verdien på opsjonane må knytast til resultat som klårt følgjer av selskapets prestasjonar, ikkje av forhold som skuldast generelle marknadsrørsler. Desse medlemene føreset at utforminga av slike ordningar i statsselskap skal fylgja beste internasjonale praksis for eigarstyring.

Den største usemja i meldinga dreidde seg om omfanget av det stateige eigarskapet. Regjeringspartia ønska å oppretthalda alt statlig eigarskap på dagens nivå, og også å trekka tilbake salsfullmakter gitt av tidlegare storting. Regjeringa har i framlegget til statsbudsjett følgd opp med å oppheva tidlegare gitte fullmaktar for å redusera staten sine eigardelar gjennom sal av aksjar i Cermaq ASA og Telenor ASA. Desse medlemene er imot dette fordi dei attverande eigardelane etter nedsal (etter fullmaktene frå 43,5 pst. til 34 pst. i Cermaq ASA og frå 54 pst. til 51 pst. i Telenor (til 34 pst. i Telenor dersom selskapet sine aksjar ved ein industriell fusjon vert nytta som betalingsmiddel)) er tilstrekkelege for å sikra formålet for statleg eigarskap. Den same grunngjevinga gjeld for desse medlemene sine ønske om å gje fullmakt til nedsal i Yara (fra 36 pst. til 34 pst.) og i Entra eigedom.

Desse medlemene peikar på at Regjeringa har gjort fleire store feilgrep i enkeltsaker i eigarskapspolitikken i løpet av det siste året. Det starta med salet av Banetele AS, den einaste konkurrenten til Telenor for transport av tung data og teletrafikk. Stortinget hadde i førre stortingsperiode vedteke å selja delar av det heil­eigde statlege selskapet til andre eigarar for å bringa inn industriell kompetanse. Regjeringa valde å selja til Breibandsalliansen AS, som er eigd av ulike regionale kraftselskap med stort offentleg eigarskap. Dette var ikkje i tråd med tilrådinga frå styret i Banetele AS, og Breibandsalliansen AS hadde heller ikkje tilbode den høgste prisen for selskapet. Regjeringa sitt sal syntes meir motivert av ideologi og ønsket om statlig eigarskap, enn av kva som var den beste industrielle løysinga for selskapet og det beste med tanke på å sikra konkurranse med Telenor på dette viktige området for næringsliv og samfunn. Desse medlemene stemde difor imot salet til Breibandsalliansen AS.

Desse medlemene viser til at Regjeringa sitt framlegg om statleg kjøp av 30 pst. av aksjane i Aker Holding AS (jf. St.prp. nr. 88 (2006-2007)) er eit alvorleg feiltrinn. I Innst. S. nr. 54 (2007-2008) peikar ein samla opposisjon på fleire kritikkverdige høve. For det første kan kjøpet skapa ein uheldig presedens. Det må ikkje verte slik at kvar gong ein norsk eigar ønskjer å selja seg ut, så skal Regjeringa nytta petroleumsformuen for å sikra norsk eigarskap.

For det andre kan ein stilla spørsmål ved kva vilkår staten har gått inn i Aker Holding AS på. Staten har betalt det same som SAAB og Investor har betalt isolert sett, men SAAB og Investor kan i motsetnad til staten selja seg ut før det har gått 10 år, med garantert avkastning. Desse medlemene kan ikkje sjå at Regjeringa har gitt ei god fagleg grunngjeving for prisen på aksjane eller at det er blitt gjort tilfredsstillande arbeid med å verifisera denne. Ifølgje professor Thore Johnsen ved Noregs Handelshøgskule (NHH) er det grunn til å tru at prisen burde ha vore 15 til 20 pst. lågare enn det Regjeringa legg opp til å betala. Det vil seia at Regjeringa vil betala mellom 600 og 800 mill. kroner for mykje. Det vart ikkje nytta eksterne finansielle rådgjevarar i samband med kjøpet. Sidan staten berre har 30 pst. av aksjane i Aker Holding AS, mens Aker ASA har 60 pst., vil det dessutan vere Aker ASA som vil ha den industrielle kontrollen i Aker Holding AS. Staten og dei svenske eigarane vil berre kunne øva påverknad i saker som vert behandla i generalforsamlinga og gjennom utpeika styremedlem.

For det tredje kan det ut frå ei generell risikovurdering vera uheldig at Regjeringa aukar si eksponering mot petroleumssektoren ytterlegare. Ei for sterk eksponering mot enkeltsektorar gjer fellesverdiane som Regjeringa forvaltar på vegne av framtidige generasjonar, sårbare mot konjunktursvingingar.

For det fjerde er staten frå før ein dominerande aktør på norsk sokkel gjennom eigarskapet i StatoilHydro. Dessutan er staten reguleringsmyndigheit. Når staten går inn som direkte eigar i det største leverandørselskapet på sokkelen, vil dette kunne føre til uheldige bindingar som svekkar staten si viktige rolle som regulator.

Desse medlemene strekar under at dersom Regjeringa får fleirtal for å gjennomføra kjøpet, er det viktig at staten ikkje vert ein sovande partner i haldingselskapet. Regjeringa må aktivt sikra staten sine verdiar og sørgja for at målet med investeringa om ei god, langsiktig forretningsmessig utvikling vert nådd i den utstrekninga det er mulig.

Desse medlemene viser til at Regjeringa også har opptrådt upårekneleg og uprofesjonelt i prosessen rundt utnemninga av styreleiar i Statoil i 2006 og i avsetjinga av Jan Reinås som styreleiar i Norsk Hydro sommaren 2007. Det er viktig for næringslivet at staten opptrer ryddig i aksjemarknaden og at det ikkje blir skapt eit inntrykk av at næringslivet er underlagt politisk styring. Desse medlemene meiner at Regjeringa si utøving av eigarskapspolitikken dei siste to åra ikkje er eit argument for å auka staten sin dominans på Oslo Børs.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 161 (2006-2007) Et aktivt og langsiktig eierskap, og Innst. S. nr. 54 2007-2008) Statens eierskap i Aker Holding.

2.4.24 Kap. 953 Kings Bay AS

Det foreslås bevilget kr 25 000 000 på kap. 953.

Komiteen har ingen merknader og tar saken til orientering.

2.4.25 Kap. 3954 Pensjonsfond for tidligere ansatte ved Sydvaranger ASA

Det foreslås bevilget kr 40 000 000 på kap. 3954.

Komiteen viser til at det ifølgje Storebrand Livsforsikring AS vil stå igjen ca. 40 mill. kroner i overskytande midlar på premiefondet til den frivillige førtidspensjonsordninga for tilsette ved Sydvaranger ASA frå 1997 når denne vert avvikla i 2008, og at dei overskytande midlane vert tilbakeførte til staten. Komiteen viser til Regjeringa sitt framlegg om å løyva 40 mill. kroner under kap. 3954 Sydvaranger ASA, post 70 Tilbakeføring av tilskudd til pensjoner for tidligere ansatte, på statsbudsjettet for 2008. Komiteen støttar dette.

2.4.26 Kap. 1550 og 4550 Konkurransetilsynet

Det foreslås bevilget kr 84 209 000 på kap. 1550 og kr 201 000 på kap. 4550.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringa har styrka KOFA både i 2006 og 2007. Dette har medført at restansene har minsket. Det er nå viktig at KOFA opprettholder de måltall som er satt for gjennomsnittlig saksbehandlingstid.

Flertallet viser til at flyttingen av Konkurransetilsynet til Bergen er gjennomført. Ved utgangen av 2006 var det ingen som hadde gått ut i arbeidsløshet. Alle ansatte fikk tilbud om å flytte med til Bergen. Tilsynet har gjennomført en rekke tiltak med sikte på å lette omstillingsprosessen for dem som valgte å ikke flytte med.

Flertallet viser til at i tillegg til konkurranseloven skal regelverket for offentlige anskaffelser stimulere til konkurranse, og det er en viktig oppgave for Regjeringen å sørge for at dette regelverket blir fulgt opp. Flertallet støtter Regjeringens arbeid med å lage et nytt og bedre innkjøpsregelverk, og understreker i den forbindelse at det er viktig at innkjøpere får tilgang på informasjon og veiledning om regelverket.

Flertallet har merket seg Fremskrittspartiets og Høyres kritikk av Regjeringens konkurransepolitikk, hvor det henvises til tilsidesetting av tilsynets avgjørelser. Flertallet mener det er en viktig del av styringen med konkurransepolitikken at departementet er klageorgan for avgjørelsene til Konkurransetilsynet. Det vises også til at da konkurranseloven i sin tid ble vedtatt, var det et samlet storting som var enig om at det var nødvendig med en politisk sikkerhetsventil der Kongen i statsråd gis anledning til å omgjøre Konkurransetilsynets vedtak.

Flertallet viser til at planene om å øke terskelverdiene kritiseres av Høyre og Fremskrittspartiet for å bl.a. kunne føre til økt korrupsjon. Flertallet vil advare mot lettvintheter i spørsmålet om heving av terskel­verdiene, og peke på at en tilspisset konkurranse ikke er noen garanti for fravær av korrupsjon, snarere tvert imot. En økning av terskelverdiene innenfor de rammene som EØS-avtalen setter, vil i større grad sette lokalsamfunn i stand til å ta egne, åpne avgjørelser om innkjøp og leverandør basert på lokale forhold og tilpasninger, noe flertallet mener er bra.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen varsler i St.prp. nr. 1 (2007-2008) at den vil forenkle politisk overkjøring av faglig begrunnede vedtak fattet i Konkurransetilsynet. Disse medlemmer vil avvise en slik lovendring og mener forbrukerne vil bli den tapende part. Videre varsler Regjeringen at den på bakgrunn av flertallsmerknad i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2005-2006) vil evaluere nasjonale terskelverdier som ble hevet under forrige regjering fra 200 000 opp til 500 000 kroner og konsekvensutrede en heving av terskelverdien opp mot EU-nivå, som er om lag 1,8 mill. kroner.

Løftet i Soria Moria-erklæringen er å heve nasjonale terskelverdier opp mot EU-nivå slik at konklusjonene av evalueringen og konsekvensutredninger synes gitt på forhånd. Disse medlemmer vil advare sterkt mot å heve terskelverdiene utover 500 000 kroner. Økte terskelverdier for offentlige anbud kan føre til en svekkelse av konkurransen om offentlige innkjøp, økt risiko for korrupsjon og kameraderi og forskjellsbehandling av ulike aktører. Disse medlemmer viser til at offentlige innkjøp utgjør 270 mrd. kroner i året. I den senere tid er det blitt avdekket at det i en rekke saker har foregått ulovligheter i forbindelse med offentlige anskaffelser. Det hviler et stort ansvar på dem som står ansvarlig for innkjøpene å gjøre det korrekt og på en best mulig måte for samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at Regjeringen på politisk og faglig grunnlag har valgt å sette til side Konkurransetilsynets faglige vurderinger om inngrep i enkeltsaker. Regjeringen har satt andre hensyn enn konkurranse og forbrukernes beste først. Disse medlemmer er kritiske til Regjeringens overkjøring av Konkurransetilsynets vedtak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at konkurranse og markedsbaserte løsninger er i de fleste tilfeller den mest fornuftige måten å organisere produksjonen av offentlig finansierte velferdsoppgaver på. Konkurranse bidrar etter disse medlemmers oppfatning til å skape kvalitetsmessig gode tjenester. Regjeringens ideologiske motstand mot at velferdsoppgaver kan utføres av private gjennom konkurranseutsetting, er uheldig for produksjonen av velferdstjenester der det kan vises til mange svært gode eksempler med positive resultater på bruk av konkurranse.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008) der Konkurransetilsynet og KOFA foreslås styrket med hhv. 5 mill. kroner og 3 mill. kroner utover Regjeringens opplegg.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti meiner at me generelt treng konkurranse i næringslivet. Konkurranse gjer at dominerande aktørar ikkje får misbruka makta si til å redusera tilbodet og sette høge prisar. Konkurranse gjer at makt og midlar vert overført frå dei store, dominerande selskapa til mindre bedrifter og den vanlege forbrukaren. Konkurranse gir oss eit større tilbod av varer og tenester, lågare prisar, meir innovasjon og verdiskaping og dermed tryggare arbeidsplassar samla sett. Ein aktiv konkurransepolitikk gir oss med andre ord både verdiskaping og fordeling. Difor er det sentralt for Kristeleg Folkeparti at me har eit velfungerande konkurransetilsyn som har mynde til å gripa inn mot konkurransehindrande åtferd.

Denne medlemen er skuffa over at Regjeringa verkar som den ikkje fullt ut har forstått konkurransepolitikken sitt bidrag til verdiskaping og fordeling, i og med at den mellom anna ønskjer å gjera det lettare å overkøyra Konkurransetilsynet sine faglege vurderingar og vil vurdera å heva terskelverdien for offentlege kjøp.

Denne medlemen vil samstundes streka under at konkurranse ikkje alltid er det einaste målet. Sosial- og helsepolitikken og distrikts- og regionalpolitikken er døme på sentrale politikkområde der både noverande og førre regjering har føretatt avvegingar mellom omsyn til konkurranse og omsyn til andre mål, som til dømes folkehelse eller busetjing. Denne medlemen meiner òg at sentrale velferdstenester som omsorgstenester er ueigna som objekt for konkurranseutsetting.

2.4.27 Kap. 2421 og kap. 5325 Innovasjon Norge

(90-poster behandles i finans)

Det foreslås bevilget kr 36 086 600 000 på kap. 2421 og kr 35 143 300 000 på kap. 5325.

Generelle merknader

Komiteen vil peike på at Innovasjon Norge skal vere ei stor og viktig drivkraft for innovasjon, nyskaping og for at Noreg skal vere eit godt land å drive næringsverksemd i. Entreprenørar og små og mellomstore bedrifter utgjer ein viktig del av Innovasjon Norge si målgruppe. I tillegg er det avgjerande viktig å auke profileringa og marknadsføringa av Noreg i utlandet, der Innovasjon Noreg har ei sentral rolle.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har merka seg at Innovasjon Norge skal rette innsatsen mot fokusområde og målgrupper der offentleg innsats kan utløyse auka verdiskaping. Det inneber at Innovasjon Noreg skal ha eit særskilt fokus på kvinnelege etablerarar og på næringar der Noreg har kompetanse og føremon. Fleirtalet er opptatt av at Innovasjon Norge har eit fleksibelt verkemiddelapparat som fangar opp næringslivets behov.

Fleirtalet vil peike på at Noreg har store mulegheiter for nyskaping og auka verdiskaping gjennom eit høgt utdannings- og kompetansenivå. Staten må ha eit breitt engasjement i næringspolitikken for å medverke til nyskaping og eit konkurransedyktig næringsliv. Noreg må føre ein moderne og aktiv politikk for å skape verdiar. Verdiskaping og produksjon er ein føresetnad for å kunne fordele.

Fleirtalet legg vekt på at det skal førast ein økonomisk politikk som sikrar konkurranseevna. Saman med stabile og føreseielege rammevilkår vil dette medverke til innovasjon og nyskaping.

Eit anna fleirtal, medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at Regjeringa vidarefører den sterke næringspolitiske satsinga i 2008. Ikkje minst gjeld dette på området reiseliv, der avsetninga til reiseliv neste år aukar med 15 mill. kroner til totalt 215 mill. kroner. Dette er over ei dobling i høve til nivået i 2005.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har merka seg at det går føre seg eit nært samarbeid mellom statlege institusjonar, næringsliv, partane i arbeidslivet og kommunane i Vestfold. Dette arbeidet er initiert av fylkesmannen i Vestfold. Særskilt interessant er det såkalla "start-prosjektet" som rettar seg mot nyetablerarar. Prosjektet går ut på å hjelpe bedrifter i etableringsfasen i kontakten med offentlege myndigheiter.

Fleirtalet reknar med at Regjeringa følgjer med i dette og andre liknande prosjekter rundt om i landet for å samle og formidle erfaringar til andre fylker og kommunar, eventuelt i form av ein erfaringsbank og i samarbeid med Innovasjon Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at alle Innovasjon Norges virkemidler bør gjøres landsdekkende, og at det ikke skal være snevre distriktspolitiske interesser som avgjør om gode ideer og forretningsmuligheter skal få utviklingsstøtte.

Disse medlemmer merker seg også at Innovasjon Norge forvalter store summer innen næringsutvikling for staten, men at man ikke har noen måleparameter for om de prosjektene som Innovasjon Norge involverer seg i, oppnår de målsettinger som Stortinget forutsetter for sine bevilgninger. Disse medlemmer vurderer om det er behov for en evaluering av Innovasjon Norge, for å få bekreftet om Stortingets intensjoner med Innovasjon Norge blir oppnådd.

Norsk Moteinstitutt

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at Regjeringa har ein målsetnad om å satsa på næringsretta design og kulturbasert næringsutvikling, noko som mellom anna kom til uttrykk i handlingsplanen for kultur og næring som blei lagt fram sommaren 2007. Eit av tiltaka i planen er ein gjennomgang av motedesignfeltet i Noreg, med fokus på behov, struktur og virkemiddel. Fleirtalet er kjent med at det er sett av middel til ein slik gjennomgang i form av ei tilskotsordning frå Kultur- og kyrkjedepartementet til Norsk Form.

Fleirtalet stiller seg positivt til planane om å etab­lere Norsk Moteinstitutt, som skal vere eit nettverk av aktørar innan motebransjen. Norsk Moteinstitutt skal stimulere og posisjonere norsk motedesign i Noreg og i utlandet. Fleirtalet har tru på at motebransjen har eit stort potensial for å kunne bli ei ny næring her i landet, på linje med det me ser i våre naboland Sverige og Danmark, og er kjent med at aktørar i marknaden lenge har uttrykt behov for eit slikt kompetansesenter som kan medvirke til innovasjon og vekst i bransjen.

Internasjonalisering

Komiteen vil peike på at det er viktig med best muleg samordning av norske interesser i utlandet. Komiteen vil derfor be om at Regjeringa ser nærare på forholdet mellom utanrikstenesta og Innovasjon Norge med sikte på ei meir effektiv utnytting av vår samla innsats i utlandet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser også til sine merknader under kap. 934, der disse medlemmer understreker betydningen av et godt samarbeid mellom utenrikstjenesten og Innovasjon Norge ved våre utenriksstasjoner.

Fond

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2006-2007) der komiteen omtala såkornfonda som var i ferd med å bli operative fleire stader i landet. Komiteen vil peike på at det er behov for ei snarleg avklaring for lokaliseringa av såkornfond som enno ikkje er kome på plass.

Post 50 Innovasjon - prosjekter, fond

Det foreslås bevilget kr 131 000 000 på post 50.

Komiteen viser til at Stortinget har gitt sin tilslutning til norsk tiltreding til EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP).

Komiteen stør Regjeringa sitt framlegg om å løyve 80 millionar til deltaking i CIP i 2008, og viser til at gjennom dette programmet blir det lagt til rette for at norske bedrifter får betre tilgang til kapital, marknad og samarbeidsprosjekt i Europa. Komiteen er opptatt av at det blir lagt til rette for at Noreg skal få størst muleg utbytte av deltakinga.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at deltaking i CIP er eit ledd i Regjeringa si satsing på innovasjon og auka konkurranseevne, og er nok eit døme på Regjeringa sin aktive næringspolitikk.

Fleirtalet viser til at programmet òg er eit ledd i Regjeringa si satsing på fornying av offentleg sektor, og at programmet også set fokus på eit inkluderande informasjonssamfunn, auka bruk av fornybar energi og energieffektivisering i Europa.

Post 70 Bedriftsutvikling og administrasjon

Det foreslås bevilget kr 412 000 000 på post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er rom for effektivisering og en bedre prioritering av de administrative kjerneoppgavene tillagt Innovasjon Norge. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer en redusert bevilgning knyttet til administrative utgifter.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 2421 post 70 med kr 40 000 000 fra kr 412 000 000 til kr 372 000 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til økningen på posten med 4 pst. for 2008 knyttet til lønns- og prisregulering. Disse medlemmer viser til at modernisering av offentlig sektor langt på vei har stoppet opp med den rød-grønne regjeringen. Disse medlemmer vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater. Disse medlemmer viser til Høyres prioriteringer i Budsjett-innst. S. I (2007-2008) der bevilgningen på kap. 2421 post 70 ble foreslått redusert med 15 mill. kroner.

Post 71 Nettverk, profilering og reiselivs­programmer, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 355 000 000 på post 71.

Komiteen vil peike på at turisme og reiseliv har store utviklingsmoglegheiter og er ei av verdas raskast veksande næringar. Fleire fylke og regionar har dette som satsingsområde. Komiteen meiner at Noreg kan utvikle ei stor og livskraftig reiselivsnæring ved å mark­nadsføre den unike naturen frå kyst til høgfjell.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at Noreg har store uutnytta potensial i utviklinga av reiselivsnæringa. Behov for reduksjon i klimautslepp gir reiselivsnæringane nye utfordringar. Fleirtalet har merka seg planane om utvikling av eit forskingssenter for bærekraftig reiseliv, lokalisert i Sogndal. Fleirtalet ser at eit slikt forskingsmiljø vil vere viktig for utvikling av eit bærekraftig reiseliv i Noreg.

Fleirtalet viser til at det er behov for å betre kunnskapsgrunnlaget og at Regjeringa derfor har løyvd midlar til finansiering av forsking for å betre kunnskapsgrunnlaget om reiselivspolitikken og at desse midlane nå er lyst ut av Norges Forskingsråd.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merka seg at det totalt er gjort framlegg om ei programløyving på 355 mill. kroner. Løyvinga skal fordelast med 140 mill. kroner til nettverksprogram og profilering samt 215 mill. kroner til reiseliv. Løyvinga til profilering av reiselivsnæringane er i tråd med Soria Moria-erklæringa og meir enn dobla sidan 2005. Dette for å sikre at Noreg får ein monaleg del av veksten i den internasjonale og nasjonale marknaden. Midlane skal mellom anna brukast til profilering av Noreg både i utlandet og innanfor eigne landegrenser.

Dette fleirtalet er tilfreds med at Regjeringa nå legg fram ein nasjonal strategi for reiselivsnæringa. I denne strategien er profilering av Noreg både heime og i utlandet, innovasjon og nyskaping, samarbeid, kvalitetssikring og eit kunnskapsløft for reiselivsnæringane sentrale element.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil videre vise til Innst. S. nr. 120 (2005-2006) hvor en samlet opposisjon ba om å få utarbeidet en stortingsmelding med en samordnet og målrettet strategi for norsk reiselivsnæring. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen fortsatt ikke har kommet ønsket fra en samlet opposisjon i møte.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremlegge den bebudede strategien for norsk reiseliv for Stortinget som en stortingsmelding."

Disse medlemmer viser til at rammevilkårene til reiselivsnæringene påvirkes av mange departementer, og at det skaper mye frustrasjon i næringen når koordineringsansvaret i Nærings- og handelsdepartementet ikke følges godt nok opp.

Markedsføring i utlandet er krevende og dyrt. Derfor er det viktig at innsatsen konsentreres og at staten bidrar i arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at bevilgningen som er foreslått øremerket til dette formålet er for liten, og at det er behov for en større økning enn det Regjeringen legger opp til i sitt opplegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener reiselivsnæringen har utviklingsmuligheter og et vekstpotensial i Norge. Disse medlemmer mener økt profilering og markedsføring av Norge som merkevare vil bidra til å vinne markedsandeler internasjonalt. Disse medlemmer mener økt offentlig satsing på internasjonal markedsføring av Norge som turistland vil legge grunnlaget for økt verdiskaping i reiselivsnæringen.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt utenlandsbudsjett for 2008 setter av 700 mill. kroner for å markedsføre Norge, bl.a. som vinterdestinasjon.

Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 120 (2005-2006) Om utarbeidelse av en reiselivsmelding.

Disse medlemmer viser til at Innovasjon Møbel har hatt stor betydning for å bidra til endringsprosesser i møbelindustrien.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 2421 post 71 med kr 25 000 000 fra kr 355 000 000 til kr 380 000 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt av at Norge som reisemål profileres sterkere overfor utenlandske turister. Regjeringen Bondevik II foreslo og fikk vedtatt i St.prp. nr. 1 (2005-2006) å øke profileringen av Norge som reisemål med 72,5 mill. kroner til 172,5 mill. kroner. Dette var en oppfølging av Handlingsplan for reiselivsnæringene som nærings- og handelsminister Børge Brende la frem sommeren 2005. Reiselivsnæringene bidrar til viktige arbeidsplasser i hele landet, og disse medlemmer mener det er viktig å bidra til profilering av Norge som reisemål. Disse medlemmer viser til Torbjørn Hansens interpellasjon til nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen i Stortinget den 13. november 2007 om hvordan legge til rette for økt verdiskaping og flere helårs arbeidsplasser i reiselivsnæringen.

Disse medlemmer viser derfor til Budsjett.-innst. S. I (2007-2008) hvor Høyre foreslo å øremerke 245 mill. kroner til profilering av Norge som reisemål. Det er 30 mill. kroner høyere enn det Regjeringen legger opp til. 5 mill. kroner av satsingen på 30 mill. kroner skal øremerkes til markedsføring av Nord-Norge. Det vil innebære en dobling i forhold til Regjeringens reiselivssatsing for nordområdene.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti syner til Kristeleg Folkepartis budsjettframlegg, der ein liten del av skatte- og avgiftsreduksjonen overfor næringslivet vart finansiert med å redusera Regjeringa sitt framlegg til auke i nettverks - og profileringsprogramma med 15 mill. kroner.

Denne medlemen gjorde på denne bakgrunnen framlegg om å redusera løyvinga på kap. 2421 post 71 med 15 mill. kroner til kr 340 000 000.

Komiteens medlem fra Venstre mener det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an, som for eksempel reiseliv, forskning og kompetanseutvikling. I tillegg til generell satsing på forskning foreslår dette medlem en stor satsing på markedsføring av norsk reiselivsnæring og viser til Venstres alternative budsjett, der det ble foreslått en økning i bevilgningene på 50 mill. kroner eller 14 pst. økning av Regjeringens forslag til reiselivssatsing.

Dette medlem viser til Venstres prioriteringer i Budsjett-innst. S. I (2007-2008) der bevilgningen på kap. 2421 post 71 ble foreslått økt med 50 mill. kroner.

Fellesgodefinansiering

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at kostnader med fellesgode i reiselivsdestinasjonane er ei utfordring for distrikta. Fleirtalet er kjent med at det er søkt om å få prøve ut modell for fellesgodefinansiering i utvalte reiselivsområde for å finne ei felles og rettferdig løysing på denne utfordringa.

Fleirtalet vil sjå det som naturleg at spørsmål om fellesgodefinansiering blir omtala i nasjonal strategi for reiselivsnæringa.

Post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 250 000 000 på post 72.

Komiteen vil peike på at FoU-kontraktar er eit viktig virkemiddel for innovasjon og nyskaping i norsk næringsliv. Mange av kontraktane er mellom norske leverandørbedrifter og internasjonale kundebedrifter. Komiteen er opptatt av å auka bruken av offentlege forskings- og utviklingskontraktar.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er nøgd med at Regjeringa i budsjettet fylgjer opp satsinga på OFU- og IFU-kontrakter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen i sin justering av regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag for 2006 reduserte IFU/OFU-kontrakter med 15 mill. kroner. Videre har Høyre og Venstre i sine alternative statsbudsjetter økt den næringsrettede forsk­ningen i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer er kritiske til Regjeringens hvileskjær på forskningsområdet og er bekymret for langtidseffektene ved at Norge kan sakke ytterligere akterut i forhold til land vi ellers sammenligner oss med.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til ordningen med industrielle forsk­nings- og utviklingskontrakter som har vært et viktig bidrag til utvikling av konkurransedyktige produkter med eksportpotensial og mener dette er en modell som må videreutvikles.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 2421 post 72 med kr 25 000 000 fra kr 250 000 000 til kr 275 000 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008) foreslår Høyre og Venstre å øke den næringsrettede forskningen med 75 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008), der Kristeleg Folkeparti føreslår å auka den næringsretta forskinga med 26,4 mill. kroner utover Regjeringa sitt framlegg.

2.4.28 Kap. 2426 SIVA

Komiteen har merka seg at SIVA er eit prioritert satsingsområde i ei brei utvikling av norsk innovasjonsevne og verdiskaping over heile landet. Komiteen stør framlegget om å styrkje satsinga på innovasjonsaktivitet i SIVA i 2008, gjennom eit auka engasjement i Nordvest-Russland for å fremje norsk- russisk næringslivssamarbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at SIVA gjør en betydelig innsats for å fremme innovasjon og næringsutvikling gjennom etablering av næringshager. Disse medlemmer viser også til SIVAs arbeid med å etablere arenaer der næringslivet sammen kan dra nytte av synergier som oppstår ved samlokalisering.

Disse medlemmer vil allikevel understreke at man forutsetter at SIVAs aktiviteter på sikt bør være selvfinansierende.

2.4.29 Kap. 5612 Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Det foreslås bevilget kr 22 500 000 på kap. 5612.

Komiteen tar til etterretning at det i juni 2007 ble inngått avtale mellom staten og Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS om et ansvarlig lån på 250 mill. kroner til 9 pst. rente, og som forfaller når forsikringssaken etter brannen i Svea Nord er endelig avgjort. Renteinntektene for 2008 anslås til å utgjøre 22,5 mill. kroner.

2.4.30 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt. Under rammeområde 9 er det ikke forslag til bevilgninger på kap.- og postnivå som avviker fra Regjeringens forslag.