4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Finansdepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over kapitler og poster under rammeområde 21

4.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 21

Komiteen viser til Stortingets vedtak 27. november 2007 der netto utgiftsramme for rammeområde 21 er fastsatt til 23 030 133 000 kroner, jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine respektive alternative budsjettforslag for 2008, jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008). Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor det er foreslått en rekke bevilgningskutt til drift og administrasjon innenfor rammeområde 21 Finansadministrasjon. Dette som resultat av innsparinger, effektivisering og systemomlegging. Et eksempel på en effektivisering og systemomlegging er innføring av et system med såkalt snudd avregning ved næringsdrivendes import av varer, og hvor systemet slik det er i dag medfører en enorm ressurssløsing. Dette er nærmere omtalt nedenfor. Endringen innebærer et forslag til kutt i bevilgningene til toll- og avgiftsetaten, men kuttet skal på ingen måte gå utover arbeidet mot organisert smugling ved grensen. Dette arbeidet vil tvert imot disse medlemmer styrke. Endringen vil dessuten gjøre svindel av merverdiavgift vanskeligere.

Disse medlemmer mener også Norges komplekse og omfattende skatte- og avgiftssystem bidrar til en stadig økende arbeidsbyrde for skatte- og avgiftsmyndighetene. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til skatte- og avgiftslettelsesforslag fremmet av disse medlemmer i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008) og Innst. O. nr. 1. (2007-2008), som å heve grensen for oppgaveplikt, gjeninnføre sjablongmessig fradrag for mennesker med store sykdomsutgifter og fjerning av toll på varer fra U-land (OECD-listen).

Kjøp av CO2-kvoter er dessuten trukket ut av budsjettet som innenlands utgift og ført på disse medlemmers foreslåtte utenlandsbudsjett, jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008) kapittel 2.1.2.

Disse medlemmer finner det underlig at til tross for at det iverksettes en rekke omorganiseringer og effektiviseringstiltak innenfor flere områder, er disse ikke beregnet å føre til besparelser. Disse medlemmer mener at et delmål med ethvert effektiviseringstiltak må være å redusere statens kostnader, og forutsetter at reelle besparelser oppnås.

Disse medlemmer viser til sitt forslag til alternativt budsjett for 2008 der disse medlemmer foreslo en budsjettramme på 21 844 713 000 kroner under ramme 21 Finansadministrasjon, noe som innebærer en reduksjon på 1 185 420 000 kroner.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag til bevilgninger på rammeområde 21.

4.3 Kap. 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600)

4.3.1 Sammendrag

4.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1, 21 og 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen under dette kapittelet varsler mulig kildeskatt på pensjonene til norske pensjonister i utlandet. Dette innebærer at beskatningen skal skje til det landet hvor pensjonen kommer fra. Per i dag beskattes pensjonistene der de har skattemessig bopel. Disse medlemmer vil sterkt advare mot en slik skatteendring, som i mange tilfeller vil medføre en betydelig skatteskjerpelse overfor en gruppe som i mange tilfeller blant annet har utflyttet av helsemessige årsaker for å få en bedre alderdom under varmere himmelstrøk.

4.4 Kap. 1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602)

4.4.1 Sammendrag

4.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 foran.

Disse medlemmer viser til at i forbindelse med saken knyttet til Terra Securities høsten 2007 ble det avdekket at Kredittilsynets siste kontroll av selskapet ble foretatt i 2001. Disse medlemmer vil ikke på nåværende tidspunkt konkludere om hva som kunne vært gjort annerledes i nevnte sak, siden saken ikke kan anses ferdig, men disse medlemmer ber Regjeringen om at man i forbindelse med Kredittmeldingen 2007, som legges frem for Stortinget våren 2008, omtaler særskilt Kredittilsynets kontrollvirksomhet og tilsynets oppfølging av de store aktørene på finansmarkedet, herunder vurdere om dagens oppfølging fra Kredittilsynet er tilfredsstillende.

4.5 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)

4.5.1 Sammendrag

4.5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1 og 45.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet minner om at Riksrevisjonens virksomhetskontroll i 2004 viste betydelige svakheter i toll- og avgiftsetatens evne til å gjennomføre forutsatte risikoanalyser med sikte på en effektiv kontroll. Sammenslåing av tolldistrikter har ifølge rapporten heller ikke gitt forespeilte resultater.

Disse medlemmer påpeker at heller ikke forslaget til driftsbudsjett for 2008 reflekterer de forventede driftsbesparelsene.

Disse medlemmer registrerer at Norges komplekse og omfattende avgiftssystem bidrar til en stadig økende arbeidsbyrde for Toll- og avgiftsetaten.

Disse medlemmer mener imidlertid at løsningen på denne utfordringen ikke ligger i å øke bevilgningene til etaten, men heller å gjennomgå toll- og avgiftsreglene med sikte på forenklinger for brukerne, økt bruk av elektroniske løsninger, samtidig som etatens rutiner for risikoanalyse fullt ut implementeres. Sistnevnte er et forhold hvor ansvaret i første rekke ligger hos etatens ledelse.

Disse medlemmer ønsker også å fjerne innførselsmerverdiavgiften og innføre et system med snudd avregning. Dette kan spare staten for over 100 mill. kroner, og samfunnet for minst 330 mill kroner årlig, slik KPMGs rapport av 2005 viste. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008).

Disse medlemmer mener Finansdepartementet bør følge opp at kontrollrutiner og risikoanalyser i fremtiden medfører effektiv ressursutnyttelse.

Disse medlemmer viser videre til at et betydelig antall tollsatser er fjernet eller trappes ned med hensyn på avvikling, og forutsetter at dette vil medføre mindre arbeid for tollvesenet. Disse medlemmer viser også til forslag om lavere avgifter på vin og brennevin, sammen med fjerning av toll på varer fra u-land i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2008. Disse grepene forutsettes å redusere insentivene til smugling av slike varer og redusere arbeidsmengden for tollvesenet.

Disse medlemmer ønsker på den annen side at narkotika- og grensekontroll prioriteres med sikte på å bekjempe organisert kriminalitet, samt forebygge virkningene av at slike varer tilflyter det norske illegale markedet. Foreslåtte kutt skal ikke ramme dette området.

4.6 Kap. 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618)

4.6.1 Sammendrag

4.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1, 21, 22 og 45.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til reorganiseringen av skatteetaten, og mener man i større grad burde se på ressursbesparende tiltak i en slik omstillingsprosess. Disse medlemmer forutsetter i sitt alternative budsjett en bedre fokus på dette, samt analytisk skatterevisjon og veiledende atferd.

Disse medlemmer mener Regjeringen i forbindelse med reorganisering av skatteetaten bør vurdere om de kommunale skatteoppkreverne bør overta også innkrevingen av merverdiavgift. Dette kan gi høyere løsningsgrad, bedre kundebehandling og redusert ressursbruk. Årsaken til at samlet ressursbruk vil gå ned, er at de merverdiavgiftspliktige virksomheter allerede er "kunder" hos skatteoppkreverne.

Disse medlemmer viser også til disse medlemmers representantforslag om bedring av skatteyters stilling i tvistesaker og bedring av situasjonen for mennesker med gjeldsproblemer (Dokument nr. 8:16 (2007-2008)).

Disse medlemmer viser også til at besparelsen hos de statlige skattekontorene ved at merverdiavgiftsinnkrevingen i sin helhet blir overført til kommunene, vil være vesentlig større enn de marginale merkostnader som de kommunale skatteoppkreverne vil oppleve når antall skattarter de har ansvaret for øker fra 5 til 6.

Disse medlemmer mener at det som også taler for en vurdering av dette spørsmålet, er at overføring av merverdiavgiftsinnkrevingen til kommunene kan være nødvendig også av rettssikkerhetsgrunner. Allerede ved Stortingets behandling av skattebetalingsordningen (Ot.prp. nr. 17 fra 1951) ble det knesatt et rettssikkerhetsprinsipp om at fastsetting - og innkreving av skatt ikke skal skje på samme hånd. Dette er senere bekreftet bl.a. ved Stortingets behandling av organisering av ligningsetaten på 1960-tallet og i forbindelse med NOU 1993:1 Reorganisering av skatteetaten, se Innst. S. nr. 25 (1994-1995).

Fastsetting av merverdiavgift og innkreving av merverdiavgift har hittil blitt gjort i to forskjellige statlige etater - henholdsvis ved fylkesskattekontorene og ved skattefogdkontorene. I den nye organisasjonsmodellen for skatteetaten foreslås fastsetting og innkreving av merverdiavgift lagt til samme skattekontor. Dette mener disse medlemmer rettssikkerhetsmessig ikke er i samsvar med prinsippene om avstand og arbeidsdeling. Ved å flytte innkrevingen av merverdiavgift fra skatteetaten til de kommunale skatteopp­krevere fjerner man risikoen for svekket rettssikkerhet.

4.7 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

4.7.1 Sammendrag

4.7.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1, 21 og 45.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

4.8 Kap. 1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

4.8.1 Sammendrag

4.8.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

4.9 Kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631)

4.9.1 Sammendrag

4.9.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1 og 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært kritisk til den stadig økende rollen som er tiltenkt Senter for statlig økonomistyring (SSØ). Disse medlemmer stiller seg tvilende til om hvorvidt SSØ er et nyttig verktøy for å oppnå mer effektiv ressursstyring og bedre regnskapsføring i statlige virksomheter. Disse medlemmer minner blant annet om at antall bemerkninger fra Riksrevisjonen ikke er blitt redusert i senterets levetid, noe som gir en indikasjon på senterets egnethet og effektivitet. Disse medlemmer finner også SSØs virksomhet å være i konkurranse med privat økonomisk rådgivning, og finner det oppsiktsvekkende at senteret kun benyttes selektivt til tross for at tjenestene i mange tilfeller tilbys uten kostnader for brukeren. Disse medlemmer registrerer også at SSØ har et høyt antall ansatte og at disse er lokalisert i et stort geografisk område. Disse medlemmer stiller seg tvilende til om hvorvidt en slik geografisk spredning er hensiktsmessig og effektiv.

4.10 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

4.10.1 Sammendrag

4.10.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 61 og 72.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at EFTAs overvåkningsorgan ESA har kommet til at kompensasjonsordningen er i strid med statsstøtteregelverket, og at norske myndigheter i løpet av sommeren må informere ESA om hvilke tiltak som iverksettes for å rette seg etter vedtaket. I den forbindelse vil disse medlemmer vise til Dokument nr. 8:84 (2006-2007) representantforslag om å utrede konsekvensene av å la kommunale virksomheter omfattes av det ordinære merverdiavgiftsregelverket. Dokumentet er for øvrig en oppfølging av tilsvarende forslag fremmet i Innst. S. nr. 200 (2005-2006) Kommuneproposisjonen for 2007.

4.11 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)

4.11.1 Sammendrag

4.11.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

4.12 Kap. 1637 EU-opplysning

4.12.1 Sammendrag

4.12.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener organisasjoner som Nei til EU og Europabevegelsen bør finne finansiering for sin virksomhet utenom statsbudsjettet. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere bevilgningen i forhold til Regjeringens forslag.

4.13 Kap. 1638 Kjøp av klimakvoter

4.13.1 Sammendrag

4.13.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener kjøp av CO2-kvoter ikke har innvirkning på norsk innenlandsøkonomi, og slike erverv kan tas over et utenlandsbudsjett utenom statsbudsjettets system.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått at bevilgning til kjøp av CO2-kvoter ble foreslått redusert med 250 mill. kroner mot en tilsvarende økning av fullmakten til å kjøpe klimagasskvoter ut over gitt bevilgning, jf. forslag til vedtak IV.2 i proposisjonen. Dette medlem viser til at Regjeringen selv i budsjettforslaget opplyser at bare en mindre del av kvotene som kjøpes i 2008 vil bli betalt samme år, og at bevilgningsbehovet derfor er gitt på et usikkert grunnlag.

Komiteens medlem fra Venstre mener handel med utslippskvoter er et viktig bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen nå innebærer, skal tas nasjonalt.

Dette medlem viser til at det fortsatt ikke er kjøpt en eneste CO2-kvote på tross av at Regjeringen har satt av 105 mill. kroner til dette på inneværende års budsjett.

I påvente av en endelig etablering av et tilfredsstillende kvotehandelsystem, og ikke minst de pågående forhandlingene i Stortinget om Regjerings utilstrekkelige forslag til klimamelding, foreslo dette medlem i Venstres alternative statsbudsjett, jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008) avsnitt 3.2.21.2.5, i første omgang å halvere bevilgningene til kjøp av CO2-kvoter i 2008, men vil vurdere helheten i hele klimapolitikken, også den andel midler som skal avsettes til kjøp av CO2-kvoter i forbindelse med RNB 2008. Dette medlem viser også til at det foreslås overskridelsesfullmakt på inntil 3 600 mill. kroner til kjøp av klimakvoter, jf. vedtak III under Rammeområde 21 i denne innstillingen.

4.14 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m.

4.14.1 Sammendrag

4.14.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1 og 89.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

4.15 Kap. 4600 Finansdepartementet (jf. kap. 1600)

4.15.1 Sammendrag

4.15.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 2 og 85.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

4.16 Kap. 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602)

4.16.1 Sammendrag

Fra 2007 føres Kredittilsynets inntekter fra tilsynsenhetene under kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet, post 70 Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene.

4.16.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

4.17 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)

4.17.1 Sammendrag

4.17.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1,2,3 og 11.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

4.18 Kap. 4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618)

4.18.1 Sammendrag

4.18.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1, 2, 5 og 7.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Vens­tre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

4.19 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)

4.19.1 Sammendrag

4.19.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1, 2 og 85.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

4.20 Kap. 4631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631)

4.20.1 Sammendrag

4.20.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

4.21 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)

4.21.1 Sammendrag

4.21.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 2, 85, 86, 87 og 88.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

4.22 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. 2445-2490)

4.22.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Gul bok

Statens forretningsdrift vil i 2008 bestå av virksomheten under forvaltningsbedriftene Statsbygg, Garanti-Instituttet for eksportkreditt (GIEK), Statens kartverk, Statens Pensjonskasse og NVE Anlegg.

Det samlede avskrivningsbeløpet for den statlige forretningsdriften føres under kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningene beregnes på grunnlag av bokført kapital pr. 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Ved salg av eiendommer i Statsbygg avskrives også bokført verdi av eiendommene. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger i 2008 beløper seg til 450,2 mill. kroner.

4.22.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

4.23 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)

4.23.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Gul bok

Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegningen er bedriftenes brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. Rentesatsen for netto investeringsbidrag det enkelte år tilsvarer gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital i forretningsdriften foreslås bevilget med 54,6 mill. kroner i 2008.

4.23.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

4.24 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

4.24.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Gul bok

4.24.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under postene 80, 81, 82, 83 og 84.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ønsker å innføre et system med snudd avregning, og at dette vil spare samfunnet for betydelige beløp årlig. Innføringen av et slikt system vil imidlertid føre til et rentetap for staten ettersom næringsdrivende per i dag må innbetale en beregnet merverdiavgift på importerte varer, for deretter å få dette godskrevet på merverdiavgiftsoppgjøret senere. Rentefordelen som staten har av systemet på de næringsdrivendes bekostning slik det er i dag, har Finansdepartementet beregnet til 190 mill. kroner. Disse medlemmer har i tråd med dette i sitt alternative budsjett foreslått å redusere post 80 med 190 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008).