Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips

Innstilling frå finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2007

Dette dokument

Tilhører sak

Revidert nasjonalbudsjett 2007
Gå til saker

Alt om

Statsbudsjettet
Gå til alle temaer

Innhold

Til Stortinget

Regjeringen legger med St.meld. nr. 2 (2006-2007) frem meldingen om Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Espen Torsteinsbø Hansen, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen og leiaren Reidar Sandal, frå Framstegspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, frå Høgre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, frå Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, frå Kristeleg Folkeparti, Hans Olav Syversen, frå Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og frå Venstre, Lars Sponheim, viser til forretningsordenen § 19 sjuende ledd som lyder:

"Eventuell kongelig samleproposisjon om endringer i statsbudsjettet legges fram senest den 15. mai i budsjettåret, sammen med stortingsmelding om Revidert nasjonalbudsjett. Finanskomiteen avgir innstilling om disse (Budsjett-innst. S. II) senest annen fredag i juni."

Komiteen viser til at Regjeringa har lagt fram forslag om tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2007 i St.prp. nr. 69 (2006-2007), og forslag til endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv. i Ot.prp. nr. 61 (2006-2007), jf. Innst. S. nr. 230 (2006-2007) og Innst. O. nr. 80 (2006-2007), som blir avgitt saman med denne innstillinga. Forslag til vedtak sette fram i denne innstillinga er samla under kapittel 13 Tilråding frå komiteen eller kapittel 12 Forslag frå mindretal.

Komiteen har avgitt innstillinga på bakgrunn av førebels utgåve av St.meld. nr. 2 (2006-2007).

Regjeringen vil føre en politikk som bygger på rettferdighet og fellesskap. Med utgangspunkt i den nordiske modellen vil Regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene og bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet innenfor rammer som sikrer at kommende generasjoners muligheter til å dekke sine behov ikke undergraves. Dette krever en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et bærekraftig pensjonssystem og en sterk offentlig sektor.

Etter konjunkturomslaget i 2003 har norsk økonomi nå vokst sterkt i nærmere fire år. Lave renter, kraftig oppgang i oljeinvesteringene og et markert oppsving i fastlandsinvesteringene har gitt betydelige etterspørselsimpulser. Sysselsettingen har tatt seg kraftig opp, og arbeidsledigheten er på sitt laveste nivå på nærmere 20 år. Med utgangspunkt i oppdatert informasjon om den økonomiske utviklingen er anslaget for veksten i fastlandsøkonomien i inneværende år økt, samtidig som anslaget for arbeidsledigheten er betydelig redusert.

Til tross for relativt omfattende arbeidsinnvandring, særlig fra nye EØS-land, preges norsk økonomi i økende grad av kapasitetsproblemer og knapphet på arbeidskraft, og lønnsveksten er på vei opp. I en slik situasjon må den økonomiske politikken bidra til at kostnadsnivået holder seg innenfor rammer som konkurranseutsatte bedrifter kan leve med over tid. Regjeringen legger derfor stor vekt på å holde bruken av oljeinntekter på et nivå som understøtter en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi. I tråd med dette foreslår Regjeringen å redusere det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet med 3,2 mrd. kroner, fra 71,0 mrd. kroner i saldert budsjett til 67,8 mrd. kroner nå. Bruken av oljeinntekter i 2007 vil dermed være om lag 3,5 mrd. kroner lavere enn forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland. En slik mer forsiktig bruk av oljeinntekter i en høykonjunktur er i overensstemmelse med handlingsregelen for budsjettpolitikken, og må også ses i sammenheng med at det strukturelle underskuddet økte til et nivå langt over fondsavkastningen gjennom lavkonjunkturen tidligere i dette tiåret.

Innenfor den foreslåtte rammen har Regjeringen funnet rom for bevilgningsøkninger til enkelte prioriterte formål. Det foreslås en ny ordning med gratis frukt og grønnsaker på skoler med ungdomstrinn. Det foreslås også økte midler til forsøk i grunnopplæring som skal omfatte utvidet skoledag, økt fysisk aktivitet, leksehjelp og skolemat, samtidig som rådgivningstjenesten på ungdomstrinnet styrkes. Regjeringen prioriterer flere miljøtiltak, herunder forslag om økte bevilgninger til kollektivtransport, jernbaneinvesteringer, nye gang- og sykkelveger og flere tiltak på Miljøverndepartementets budsjett. Regjeringen foreslår også økte bevilgninger til rassikring i tunneler og til tiltak i distriktene, herunder midler til omstilling i kommunene Vanylven, Meråker og Gamvik, samt en vesentlig opptrapping av innsatsen for bredbåndsutbygging i hele landet. Bevilgningene til politiet foreslås økt.

Komiteen tek omtalen til orientering og viser til dei respektive merknader i Innst. S. nr. 230 (2006-2007) og Innst. O. nr. 80 (2006-2007).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker at revidert budsjett først og fremst er en mulighet for Regjeringen til å korrigere kursen i forhold til det vedtatte statsbudsjettet når det gjelder situasjonen i - og utsiktene for - norsk økonomi. Dernest en mulighet til å foreta nødvendige politiske prioriteringer på områder der dette er nødvendig. Disse medlemmer mener at Regjeringen verken har gjort det ene eller andre. Forslaget til revidert budsjett er nærmest blottet for politiske prioriteringer, samtidig bidrar det ikke nok til å dempe presset i økonomien og få de gode tidene til å vare. Selv om det er tydelig at Regjeringen har sett varsellampene og farene for en rødgrønn rentegalopp, burde det vært brukt noe mindre penger fra pensjonsfondet enn det Regjeringen legger opp til, det burde vært iverksatt flere tiltak for å øke tilgangen på arbeidskraft og det burde vært stimulanser til sparing heller enn forbruk. På ingen av disse områdene velger Regjeringen å korrigere kursen, det betyr som Norges Bank påpekte etter siste rentemøte onsdag 30. mai 2007 at Revidert nasjonalbudsjett er en faktor som bidrar til å øke presset i økonomien, og som dermed kan få betydning for renteutviklingen fremover. Visesentralbanksjef Jarle Bergo sa bl.a. at "budsjettet for 2007 nå er mer ekspansivt enn han hadde regnet med".

Disse medlemmer viser til at det er få ting som er mer usosialt og som skaper større forskjeller mellom fattig og rik som en høy rente, og at det først og fremst er Regjeringens ansvar å føre en politikk som sikrer en lavest mulig rente og dermed minst mulig press på kronekursen.

Disse medlemmers hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, en rettferdig fordeling og en bærekraftig utvikling innenfor økonomisk ansvarlige rammer. Disse medlemmer understreker imidlertid at et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene. Den økonomiske politikken må derfor legge vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet i både offentlig og privat sektor. Dette synes det som om Regjeringen helt har glemt. Det faktum at en satsing på norsk næringsliv må være en hovedpilar i den økonomiske politikken er helt borte i Regjeringens analyser av den økonomiske politikken. Dette føyer seg inn i et større bilde av en regjering som er lite opptatt av næringslivet og som i løpet av sin virketid har fremmet en rekke direkte næringsfiendtlige forslag - spesielt overfor de små bedriftene og selvstendig næringsdrivende.

Disse medlemmer viser til at landet fortsatt nyter godt av den forrige regjeringens bevisste økonomiske politikk. Denne politikken er den rette for å bringe landet videre, og for disse medlemmer er det viktig å legge vekt på gode rammevilkår for norsk næringsliv gjennom videreføring og gjennomføring av skattereformen, satsing på innovasjon og forskning, en god skole og utdanningspolitikk og en aktiv miljøpolitikk hvor næringsutvikling og miljøvennlig adferd gjensidig er avhengig av hverandre og blir et konkurransefortrinn for Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet betrakter revidert budsjett som en teknisk revisjon, som skal ta høyde for nye oppståtte forhold i forhold til regjeringen Stoltenberg IIs vedtatte budsjett for 2007. Disse medlemmer må akseptere at flertallet på Stortinget stemte ned Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2007, og at revidert budsjett ikke er arenaen for omkamper. Disse medlemmer vil derfor i forbindelse med budsjettet for 2008, som skal behandles høsten 2007, komme tilbake til våre helhetlige forslag og løsninger.

Endringene i revidert budsjett reflekterer dermed ikke Fremskrittspartiets helhetlige budsjettpolitikk. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett for 2007 der disse medlemmer hadde en annen profil enn Regjeringen, med store kutt i offentlig sektor, vridning over på offentlige investeringer fremfor offentlig forbruk, samt offentlige anskaffelser fra utlandet som forutsettes ikke å ha innvirkning på norsk innenlands økonomi. Disse medlemmer viser til at denne budsjettprofilen ble lagt inn i Statistisk sentralbyrås makroøkonomiske modell MODAG, der utslaget viste lavere inflasjon, noe som indikerte at Norges Bank kunne sette ned renten med 0,6 prosentpoeng.

Disse medlemmer viser til at det er vekstevnen som avgjør velferdsutviklingen i Norge og at det derfor er avgjørende å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringen må føre en langt mer aktiv næringspolitikk og en offensiv og vekstskapende økonomisk politikk. Disse medlemmer mener dette fokus er tilnærmet fraværende i Regjeringens fremlegg til revidert statsbudsjett. Målene som Regjeringen trekker opp for den økonomiske politikken setter i liten grad fokus på verdiskaping.

Grunnlaget for norsk verdiskaping er den produksjonen som skjer i private bedrifter. Disse medlemmer vil hevde at tilbudssidepolitikk vil legge forholdene bedre til rette for privat næringsvirksomhet, ved å øke tilbudet av arbeidskraft, dempe lønnsøkninger, senke avgifter, legge om skattesystemet og redusere skattetrykket, samt øke investeringer i forskning, samferdsel og annen offentlig tjenesteyting som kommer næringslivet til gode. Etter disse medlemmers oppfatning er det også behov for stabile, langsiktige og internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser for næringslivet. En reduksjon i landbrukssubsidiene og annen næringsstøtte vil også legge forholdene bedre til rette for lønnsom privat næringsdrift. Privat næringsvirksomhet er hemmet av en rekke lover og reguleringer som legger en sterk demper på nyskaping, omstillinger og effektiv drift. Lov- og forskriftsjungelen må ryddes opp i, slik at hverdagen for bedrifter og entreprenører kan bli enklere.

Norske myndigheter har alt for lenge vegret seg i forhold til å definere og utnytte landets komparative fortrinn, med andre ord hvor vi som nasjon har bedre forutsetninger for å lykkes enn våre konkurrentland.

Etter disse medlemmers oppfatning er handlingsregelen lite egnet som finansielt styringsverktøy. Handlingsregelen representerer tvert imot en kollektiv politisk ansvarsfraskrivelse mht. Norges økonomiske og finansielle utvikling. Det er langt viktigere å holde fokus på vekstevnen i BNP og tiltak som kan bidra til større effektivitet og produktivitet over tid. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen velger å forholde seg passiv til disse forholdene. Så lenge dette vedvarer, er det disse medlemmers oppfatning at man ikke er i stand til å bruke finanspolitikken til verken å fremme vekst eller verdiskaping, hvilket er helt grunnleggende for norsk økonomi.

Disse medlemmer understreker behovet for større strukturelle reformer som vil bidra til å effektivisere og rasjonalisere offentlig sektor og økonomiens virkemåte.

Disse medlemmer har sett seg lei på den unyanserte finanspolitiske debatten som oppstår som en konsekvens av at økte utgifter på et område skal dekkes inn krone for krone på et annet område, uavhengig av hvordan kronen brukes og hvordan den både isolert og samlet sett påvirker utviklingen i norsk økonomi. Budsjettbalansen, den såkalte stramheten i budsjettet og ikke minst handlingsregelen, har for det politiske flertallet nå blitt viktigere enn de reelle utfordringer og problemer som eksisterer i flere deler av samfunnet.

Etter disse medlemmers oppfatning evner ikke den politiske debatten å skille mellom hva pengene brukes til over statsbudsjettet. Disse medlemmer understreker at en krone ikke er lik enhver annen krone i budsjettsammenheng. En krone brukt til investeringer har ikke samme effekt som en krone brukt til drift, og en krone brukt i en del av økonomien med ledig kapasitet har ikke samme effekt som en krone brukt i en del av økonomien med sprengt kapasitet. Videre har en krone brukt i utlandet ikke samme effekt som en krone brukt i Norge. Det er umulig å forstå hvordan man i et av verdens rikeste land har omfattende problemer både i helsevesen, eldreomsorg, skolevesen, manglende ressurser til politi og forsvar samt manglende ressurser til veiinvesteringer.

Disse medlemmer vil understreke at mange av problemene i norsk økonomi er myndighetsskapte, noe som tilsier at større systemendringer er påkrevd.

Offentlig sektor har over tid vokst seg stor og ineffektiv. Et omfattende byråkrati fører til rigide systemer, og store mengder lover og forskrifter setter i mange sammenhenger sterke begrensninger på en naturlig utvikling. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke har større fokus på å effektivisere offentlig sektor. Det er nødvendig med en finanspolitikk som er innrettet slik at konkurranseevnen for vårt fremtidige næringsliv ikke svekkes, og slik at skatte- og avgiftsnivået ikke er høyere enn i andre land det er naturlig å sammenligne oss med.

Disse medlemmer erkjenner samtidig at dette er en budsjettrevisjon, og ikke er en omkamp om større politiske prioriteringer. I motsatt fall vil dette føre til svært uforutsigbare forhold for alle dem som forventer at politikken ligger fast i hvert fall ett år av gangen. Disse medlemmer har derfor begrenset seg til å fremme forslag på de områder vi finner det høyst påkrevd.

Komiteens medlem fra Venstre viser videre til Venstres omprioriteringer i statsbudsjettet 2007 slik det framgår i Innst. S. nr. 230 (2006-2007) og Innst. O. nr. 80 (2006-2007).

Innenfor en økonomisk ramme som er strammere enn det Regjeringen legger opp til, og dermed minsker press på rente og kronekurs, har dette medlem funnet rom for omprioriteringer på om lag 1,5 mrd. kroner. Dette medlem prioriterer først og fremst en sterkere satsing på forskning, en rekke tiltak for en bedre klima- og miljøpolitikk og en framtidsrettet næringspolitikk hvor bl.a. Regjeringens eget løfte om å gi gründere og selvstendig næringsdrivende bedre sosiale rettigheter blir oppfylt. På alle disse områdene har Regjeringen etter dette medlems syn sviktet og innført kollektive hvileskjær. Dette medlem foreslår også en rekke forslag som vil bidra til en effektiv fattigdomsbekjempelse bl.a. forsøk med borgerlønn, gratis tannhelse for enkeltgrupper, økt satsing på rusomsorg og flere tiltaksplasser for mennesker med spesielle behov.

Dette medlem foreslår også en omlegging av skatter og avgifter i en mer miljøvennlig retning innenfor en størrelsesorden på om lag 400 mill. kroner, og varsler samtidig at dette medlem vil legge opp til en betydelig omlegging fra rød til grønn skatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2008.

Oppdaterte tall fra Statistisk sentralbyrå viser at aktiviteten i fastlandsøkonomien vokste med rundt 4 1/2 pst. pr. år gjennom perioden 2004-2006. Dette er langt over det historiske gjennomsnittet og betydelig bedre enn utviklingen i USA, Japan og de fleste av de "gamle" EU-landene (EU15). Veksten i eksporten av tradisjonelle varer har økt gjennom konjunkturoppgangen og investeringene i fastlandsøkonomien er kommet opp på et høyt nivå. Ordrereservene er store både i industrien og i bygg og anlegg, og kapasitetsutnyttelsen er høy.

Økt økonomisk integrasjon har bidratt til sterk oppgang i verdensøkonomien de siste årene, med vekstrater på over 5 pst. årlig. Det ventes at veksten vil holde seg nær dette nivået i inneværende og neste år. Veksten er særlig sterk i Kina, India og enkelte andre framvoksende økonomier, men også Sverige, euroområdet og Japan har vekstrater godt over trend. I USA trekkes veksten i inneværende år ned av fallende boliginvesteringer, etter flere år med kraftig oppgang. For handelspartnerne sett under ett ventes det nå en vekst på rundt 3 1/4 pst. i 2007, om lag 1/2 prosentpoeng mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2007. Inflasjonen hos våre viktigste handelspartnere ventes å holde seg nær 2 pst.

Den sterke veksten i verdensøkonomien har bidratt til økt etterspørsel etter viktige norske eksportprodukter som metaller og råolje, og til oppgang i prisene. Prisen på råolje steg fra vel 200 kroner pr. fat i 2003 til rundt 450 kroner pr. fat i fjor sommer, men har deretter falt noe tilbake. I denne meldingen er det lagt til grunn en oljepris på 370 kroner pr. fat for inneværende år, og deretter en gradvis nedgang mot et langsiktig nivå på 220 2007-kroner pr. fat i 2015.

Anslagene for utviklingen i internasjonal økonomi er usikre. Ikke bare i USA, men også i flere andre OECD-land, kan tilpasninger i boligmarkedet bidra til å bremse den økonomiske veksten framover. Samtidig synes finansmarkedene å være mer sårbare enn tidligere som følge av høy verdistigning og lav risikoprising i aksjemarkedene. Markerte justeringer i aksjekursene vil kunne få negative ringvirkninger for den realøkonomiske utviklingen, særlig i framvoksende økonomier. I tillegg innebærer store ubalanser i handelen mellom USA og enkelte andre store land en viss fare for betydelige endringer i valutakurser, som kan slå ut i lavere økonomisk aktivitet. På den positive siden kan strukturendringer i euroområdet ha bidratt til at økonomien er blitt mer fleksibel, og både i Europa og Asia er det potensiale for høyere forbruksvekst enn man hittil har sett.

Noe svakere utvikling i etterspørselen fra Norges handelspartnere i år enn i fjor trekker i retning av litt lavere vekst i den tradisjonelle vareeksporten. På den annen side er anslagene for oljeinvesteringene justert opp. Samtidig øker husholdningenes inntekter markert, og dette bidrar til å holde forbruksveksten oppe. Samlet sett anslås BNP for Fastlands-Norge nå å vokse med 3,7 pst. i 2007. Dette er nærmere ett prosentpoeng mer enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2007, men samtidig nesten ett prosentpoeng lavere enn veksten for fjoråret.

Inneværende år ligger an til å bli det fjerde året på rad med vekst langt over trendvekst. Den høye aktiviteten gjør at arbeidsmarkedet strammes ytterligere til. Fra sommeren 2005 har sysselsettingen økt raskt og arbeidsledigheten har etter hvert gått markert ned. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var det 2,4 millioner sysselsatte i Norge i 1. kvartal i år, om lag 20 000 flere enn i 4. kvartal i fjor og 125 000 flere enn i første halvår 2005. Samtidig var AKU-ledigheten kommet ned på et nivå tilsvarende 2,7 pst. av arbeidsstyrken, det laveste nivået på nærmere 20 år. For 2007 sett under ett anslås det en vekst i samlet sysselsetting på 50 000 personer, 20 000 flere personer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2007. Som gjennomsnitt for året anslås AKU-ledigheten til 2,5 pst. av arbeidsstyrken, 3/4 prosentpoeng lavere enn anslått i fjor høst.

Et strammere arbeidsmarked har bidratt til at årslønnsveksten gradvis har tatt seg opp, fra 3,3 pst. i 2005 til 4,1 pst. i 2006. Årslønnsveksten i 2007 anslås nå til 4 3/4 pst, 1/4 prosentpoeng mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2007. Anslaget er basert på de resultatene som foreligger så langt i årets lønnsoppgjør. Det forutsetter en lønnsglidning gjennom året om lag som i fjor, og at grupper som ikke er omfattet av de sentrale oppgjørene, viser moderasjon. Lønnsveksten hos våre viktigste handelspartnere anslås til 3 pst. i 2007.

Produktivitetsveksten har vært relativ høy i Norge de siste 10 årene, og den sterke veksten i verdensøkonomien har bidratt til at prisene på våre tradisjonelle eksportprodukter har økt med rundt 25 pst. i denne perioden. Norske lønnskostnader er imidlertid høye sammenliknet med nivået hos våre handelspartnere. Lønnsomheten i næringslivet kan derfor raskt komme under press dersom prisene på norske eksportprodukter skulle falle vesentlig tilbake eller kronen styrke seg igjen. Erfaringene fra 2002 og 2003 viser at en slik utvikling kan få svært negative følger for produksjon og sysselsetting.

Sammen med nedgang i prisene på mange importerte konsumvarer har den høye produktivitetsveksten bidratt til å holde prisstigningen nede. Målt ved konsumprisindeksen (KPI) har prisveksten vært om lag 1 3/4 pst. pr. år de siste fire årene, mens prisene justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) økte med vel 3/4 pst. pr. år i samme periode. Tiltakende lønnsvekst og utsikter til noe høyere vekst i importprisene trekker i retning av noe sterkere underliggende prisvekst framover, og veksten i KPI-JAE anslås i denne meldingen å gå opp fra 0,8 pst. i fjor til 1 1/2 pst. i inneværende år. Som følge av fall i energiprisene fra 2006 til 2007 anslås veksten i KPI å avta fra 2,3 pst. i fjor til 3/4 pst. i år.

På bakgrunn av den sterke veksten i norsk økonomi har Norges Bank økt rentenivået med til sammen 2 1/4 pst. gjennom de siste to årene, til 4 pst. Prisstigningen ligger fortsatt under inflasjonsmålet på 2,5 pst., men ventes å stige gjennom de neste årene. I Pengepolitisk rapport 1/2007 signaliserte Norges Bank at renten vil øke ytterligere, til om lag 5 pst. ved utgangen av 2007 og videre til vel 5 1/4 pst. ved utgangen av 2008. I denne meldingen er det lagt til grunn at rentene vil ut­vikle seg i tråd med markedsaktørenes forventninger slik disse kommer til uttrykk i terminrentene, som er om lag på linje med Norges Banks rentebane. Markedsaktørene forventer at renten i tiden framover vil øke litt raskere i Norge enn hos våre handelspartnere. Tidligere erfaringer kan tilsi at en betydelig renteforskjell kan slå ut i en markert styrking av kronen, slik vi så i 2002 og 2003. Renteforskjellen var imidlertid klart større den gang enn den ventes å bli de neste to årene.

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til de respektive merknader under pkt. 2.2 og kap. 11.

Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en plan for jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Varierende innbetalinger fra oljevirksomheten overføres i sin helhet til utenlandsdelen av Pensjonsfondet, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen. På denne måten skjermes statsbudsjettet og fastlandsøkonomien fra svingninger i oljeprisen.

En stabil utvikling i økonomien er vesentlig for å sikre lav arbeidsledighet og en god utnyttelse av våre samlede ressurser. Ved å legge til rette for en jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet kan handlingsregelen bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Hensynet til stabilitet ivaretas også ved at det i perioder med svak økonomisk utvikling kan brukes noe mer enn 4 pst. av fondskapitalen for å stimulere den økonomiske virksomheten. Tilsvarende er det fornuftig å bruke mindre i tider med høy kapasitetsutnyttelse og presstendenser i økonomien. I dagens situasjon, der høye oljepriser gir rask oppgang i fondskapitalen og veksten i norsk økonomi er sterk, er det i tråd med handlingsregelen om bruken av petroleumsinntekter i noen år øker langsommere enn forventet fondsavkastning.

Allerede i dag bruker vi betydelige oljeinntekter over statsbudsjettet, og disse inntektene gir et viktig bidrag til finansiering av offentlige utgifter. Handlingsregelen innebærer at bruken av oljeinntekter vil kunne øke framover. Budsjettpolitikken må likevel balansere ønskene om å løse nye oppgaver i dag mot behovet for at vi også i framtiden skal kunne håndtere de forpliktelsene som vi allerede har påtatt oss, uten å måtte redusere utgiftene til andre velferdsoppgaver. Noen år fram i tid vil aldringen av befolkningen gi en rask økning i utgiftene til pensjoner, helse og omsorg. De oljeinntektene vi sparer i dag, gjør det lettere å møte denne utgiftsveksten. Det spiller i denne sammenheng ingen rolle at fondet ikke er øremerket pensjoner. Jo større fondet er, desto større er avkastningen, og desto større andel av statens øvrige inntekter vil kunne brukes til å finansiere prioriterte oppgaver utenom pensjoner. Budsjettpolitikken må legge et godt grunnlag for at oljeinntektene kan komme alle generasjoner til gode, også de som lever etter at petroleumsreservene er uttømt.

Når oljeprisen er høy, vil innbetalingene til fondet være store og kapitalen øke raskt. Dette gir grunnlag for påfølgende varig høyere overføringer til statsbudsjettet. En utvikling i oljeprisen i tråd med det som legges til grunn i denne meldingen, vil dermed gjøre det lettere å møte budsjettutfordringene knyttet til en aldrende befolkning. En rask opptrapping av bruken av oljeinntekter for å styrke velferden nå, vil redusere reservene og dermed svekke denne muligheten. Samtidig kan det bli krevende å videreføre høyere standard og dekningsgrad på velferdstjenester når antall yrkesaktive etter hvert avtar i forhold til antall eldre. Dersom bruken av petroleumsinntekter kan holdes lavere enn forventet fondsavkastning i noen år framover, vil det både dempe presset i norsk økonomi og bidra til å redusere behovet for vanskelige omdisponeringer når veksten i aldersrelaterte utgifter for alvor setter inn. Dermed styrkes også den langsiktige bærekraften i budsjettpolitikken.

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at man siden innføringen av den såkalte handlingsregelen våren 2001 har hatt pågående debatt om dette er en fornuftig regel. Disse medlemmer har hele tiden har vært imot handlingsregelen, og mener at forslagene til statsbudsjett de siste årene er en erkjennelse av at regelen kan avvikles. Siden den ble innført våren 2001 har handlingsregelen vært trikset med en rekke ganger, avhengig av regjeringens behov for å løse ulike budsjettutfordringer. Siden 2001 har det vært brukt over 100 mrd. kroner mer enn handlingsregelen skulle tilsi. Disse medlemmer ønsker å erstatte handlingsregelen med retningslinjer for vekst i statens utgifter.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2007 også valgte å bruke mer penger enn det handlingsregelen skulle tilsi. I revidert statsbudsjett for inneværende år anslår Regjeringen at man for første gang vil komme under handlingsregelens 4 pst. bruk av oljepenger. Dette skyldes primært en langt bedre inntektsvekst til staten.

Disse medlemmer mener Regjeringen med sine fremlegg og retorikk er mer opptatt av at man skal klare å følge denne regelen, fremfor å se på hva som er fornuftig bruk av oljepenger i økonomien.

Hovedproblemet med handlingsregelen er at den sterkt begrenser det finanspolitiske handlingsrommet. En av handlingsregelens viktigste svakheter er at den ikke forholder seg til hvor, når eller hvordan oljeinntektene brukes, og at den ikke skiller mellom oljepenger brukt til skatte- og avgiftslettelser, offentlige realinvesteringer eller offentlig forbruk.

Svært mye av den økonomiske debatten i Norge dreier seg om hvordan vi som nasjon skal forholde oss til oljeinntektene. Disse medlemmer vil påpeke det åpenbare ved at oljeinntektene i bunn og grunn er inntekter på lik linje med alle andre inntekter fra norsk produksjon. Det særegne med oljeinntektene er den høye avkastningen, relativt til ressursinnsatsen i form av arbeidskraft og investert kapital. I tillegg tilfaller det aller meste av oljeinntektene staten direkte som grunneier og skatteoppkrever og indirekte via statlig eide oljeselskap.

Disse medlemmer mener at en ansvarlig og langsiktig forvaltning av oljeformuen må fokusere på å maksimere økonomisk vekst, og at oljeinntektene i større grad dermed kan konverteres til real- og humankapital fremfor finanskapital. Det hjelper svært lite for kommende generasjoner at de arver vår oljeformue i form av et oljefond, hvis de samtidig avspises med mye mindre real- og humankapital. Infrastruktur i form av bredbånd eller veier er eksempler på slik fremtidsrettet investering.

Ved bruk av oljeinntekter er det derfor viktig å skille mellom forbruk og investering, samt innkjøp fra utlandet som ikke skaper press i norsk innenlandsøkonomi, og andre innkjøp.

Disse medlemmer vil redusere det statlige forbruket. Disse medlemmer vil også senke skatter og avgifter og øke offentlige realinvesteringer.

Disse medlemmer viser til at i den situasjonen landet nå befinner seg i ville det være fornuftig å bruke mer midler til investeringer på områder hvor det er ledig kapasitet, for eksempel innenfor anleggsbransjen. Bransjen selv opplyser om ledig kapasitet, og ved å bevilge mer midler til dette formålet ville man utnytte den ledige kapasiteten som finnes i markedet, uten å skape press i økonomien. I tillegg ville man med fornuftige investeringer på veisektoren sørge for bedre effektivitet for næringslivet og innbyggere, og redusert omfang av skader. Dette vil være positivt for økonomien.

I en situasjon med stadig færre arbeidsledige, og man på mange sektorer har behov for tilgang på arbeidskraft, ville det være fornuftig å investere i økt og raskere pasientbehandling. Dette ville medføre at arbeidsføre mennesker som venter på en operasjon kunne få denne utført raskt ved enten offentlig eller private institusjoner, eventuelt i utlandet. Dermed hadde man fått innsparinger på offentlige velferdsordninger, samtidig som man hadde fått denne arbeidskraften raskere tilbake i jobb. Dette vil virke pressdempende på økonomien.

Disse medlemmer viser til at stadig flere fag­økonomer er uenige i stortingsflertallets ensidige fokus på handlingsregelen. Disse medlemmer viser også til at flere stortingsrepresentanter for regjeringspartiene og andre lokale og regionale folkevalgte representanter fra de samme partiene tar avstand fra handlingsregelen som styringsverktøy.

I Nasjonalbudsjettet 2007 ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2007 anslått til 71,0 mill. kroner og økningen i bruken av oljeinntekter fra 2006 til 2007 til 5,9 mrd. 2007-kroner. Målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien tilsvarte dette en økning på 0,3 prosentpoeng. Det ble anslått at forslaget til budsjett for 2007 ville gi en stimulans til økt innenlandsk etterspørsel i samme størrelsesorden. Anslagene for bruken av oljeinntekter i 2007 ble ikke endret i tilleggs-proposisjonen eller ved salderingen av budsjettet for 2007.

Statsregnskapet for 2006, som nylig ble lagt fram, viser både høyere inntekter og lavere utgifter i 2006 enn lagt til grunn i fjor høst, og anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2006 er redusert med rundt 6,4 mrd. kroner siden nysaldert budsjett. De nye tallene for 2006 innebærer at underskuddet er om lag på linje med forventet fondsavkastning på 4 pst., etter flere år der bruken av oljeinntekter har ligget til dels betydelig over 4-prosentbanen. Kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland ved utgangen av 2006 utgjorde 1 783 mrd. kroner, om lag 27 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2007. Forventet fondsavkastning for 2007, anslått til 4 pst. av fondskapitalen ved utgangen av 2006, utgjør dermed 71,3 mrd. kroner.

Regnskapstallene for 2006 tilsier sammen med ny informasjon om utviklingen i inneværende år at anslagene for skatter og avgifter mv. fra Fastlands-Norge kan bli 2,5 mrd. kroner høyere i 2007 enn anslått i saldert budsjett, etter justering for det beregnede bidraget fra konjunkturutviklingen. I tillegg er anslagene for øvrige inntekter justert opp med om lag 2,1 mrd. kroner, mens anslaget for utgiftene under regelstyrte ordninger mv. netto er redusert med om lag 1,2 mrd. kroner.

Norsk økonomi har nå vokst sterkt i fire år, og konjunkturoppgangen ventes å fortsette. Sysselsettingen er kommet opp på et meget høyt nivå, og arbeidsledigheten har ikke vært lavere på 20 år. Tiltakende mangel på arbeidskraft gir fare for at lønnsveksten kan komme opp på et nivå som ikke er bærekraftig over tid. I denne situasjonen har Regjeringen valgt å benytte en betydelig del av det økte handlingsrommet som følger av nye anslag for inntekter og regelstyrte utgifter til å bringe det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet under 4-prosentbanen for bruk av oljeinntekter. I tråd med dette foreslår Regjeringen endringer i budsjettet som bidrar til å redusere det strukturelle underskuddet med 3,2 mrd. kroner, fra 71,0 mrd. kroner i saldert budsjett til 67,8 mrd. kroner nå. Bruken av oljeinntekter i 2007 vil dermed være om lag 3,5 mrd. kroner lavere enn forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland anslått til 71,3 mrd. kroner.

Revisjonen av 2007-budsjettet innebærer at bruken av oljepenger kommer ned på et nivå tilsvarende 3,8 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland. Det ligger dermed an til at 2007 blir det første året etter innføringen av handlingsregelen der bruken av oljeinntekter blir lavere enn 4-prosentbanen. En slik mer forsiktig bruk av oljeinntekter i en høykonjunktur er i overensstemmelse med handlingsregelen for budsjettpolitikken, og må også ses i sammenheng med at det strukturelle underskuddet økte til et nivå langt over fondsavkastningen gjennom lavkonjunkturen tidlig i dette tiåret.

Regjeringens forslag gir følgende hovedtall for budsjettet:

  • – Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 67,8 mrd. kroner, som er 3,5 mrd. kroner under forventet fondsavkastning på 71,3 mrd. kroner. Målt som andel av kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland ved inngangen til året utgjør dette 3,8 pst.

  • – Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet utgjør 4,3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Fordi anslaget for underskuddet i 2006 er betydelig redusert, tilsvarer dette en økning på 0,6 prosentpoeng fra året før.

  • – En reell økning i statsbudsjettets underliggende utgifter på 3 3/4 pst. regnet fra regnskap for 2006. Dette er 3/4 prosentpoeng mer enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2007, noe som bl.a. må ses i sammenheng med at utgiftene i 2006 ble lavere enn anslått.

  • – Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2007 anslås til 38,8 mrd. kroner, som dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond - Utland.

  • – Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til vel 301 mrd. kroner i 2007.

  • – Netto avsetning til Statens pensjonsfond - Utland, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til knapt 263 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på kapitalen i Pensjonsfondet, slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond kan anslås til om lag 338 mrd. kroner.

  • – Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2007 anslås til 2 273 mrd. kroner, hvorav kapitalen i utenlandsdelen utgjør 2 160 mrd. kroner. Til sammenlikning anslås verdien av allerede opparbeidede rettigheter til alderspensjon fra folketrygden til nærmere 4 200 mrd. kroner ved utgangen av 2007.

  • – Nivået på kommunesektorens inntekter i 2007 er reelt oppjustert med 1,3 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett. Budsjettforslaget innebærer etter dette en reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra 2006 til 2007 på knapt 1,3 mrd. kroner, eller om lag 0,5 pst., regnet fra regnskapet for 2006. For 2006 anslås nå veksten i kommunenes samlede inntekter til 12,8 mrd. kroner, tilsvarende 5,6 pst.

Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken i kapittel 3 i meldingen. Budsjettets utgifter og inntekter er omtalt i St.prp. nr. 69 (2006-2007).

Komiteen tek omtalen til orientering og viser til dei respektive merknader i Innst. S. nr. 230 (2006-2007).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at til tross for at disse medlemmer gjennom flere år har fremhevet behovet for en annen forvaltning av vår betydelige petroleumsformue, har disse medlemmer også, gjennom sine alternative statsbudsjetter tilført Statens pensjonsfond enorme verdier. Etter disse medlemmers oppfatning er det ikke kun gjennom å forvalte en finansformue at Norge øker sin formue. Formuesforvaltning dreier seg også om å kunne konvertere finanskapital til realkapital. Disse medlemmer mener også det vil være fornuftig å i større grad legge til rette for at norske forvaltermiljøer kan ta del i forvaltningen av Statens pensjonsfond - Utland, og viser til tidligere forslag fremmet av Fremskrittspartiet, samt forslag om dette fra Fremskrittspartiet i Stortingets behandling av St.meld. nr. 24 (2006-2007).

Disse medlemmer viser til at Regjeringen prioriterer enkelte tilfeldige tiltak. Felles for de foreslåtte tiltakene er at dette er meget beskjedne påplussinger. Regjeringens forslag som presenteres som økt satsing har det fellestrekk at de økte påplussingene stort sett er utgifter man uansett må dekke inn.

Etter disse medlemmers syn må det en langt sterkere satsing til på en rekke områder for at man skal påstå at man prioriterer økte påplussinger og investeringer.

Disse medlemmer er svært bekymret over økonomien i helseforetakene, men registrerer at Regjeringen ikke deler denne bekymring. Regjeringens foreslåtte ekstrabevilgning på 800 mill. kroner står ikke i forhold til helseforetakenes meldinger om underskudd. Og den foreslåtte ekstrabevilgning er for lengst oppbrukt. Regjeringens politikk vil innebære langt dårligere pasientbehandling og lengre ventelister, og disse medlemmer etterlyser handlingskraft fra Regjeringens side for å rette opp problemene.

Disse medlemmer støtter forslag om økte budsjettmidler til politiet, men savner en betydelig større innsats for å bedre situasjonen. Regjeringens økte bevilgninger vil kun i liten grad forbedre politiets situasjon.

På veisektoren vil de økte bevilgningene ikke medføre at man kan hente inn vedlikeholdsetterslepet, og disse medlemmer savner konkrete forslag om å få fortgang i utbyggingen av nye prosjekter.

Skatte- og avgiftsreglene bør som hovedregel ligge fast gjennom året. Regjeringen fremmer derfor kun forslag til enkelte mindre endringer i skatte- og avgiftsreg­lene i forbindelse med revisjonen av 2007-budsjettet.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2007 ble oppgave- og betalingsfristen for tredje termin merverdiavgift utsatt fra 10. august til 20. august. Det foreslås å utsette denne fristen med ytterligere 11 dager, fra 20. august til 31. august. Regjeringen foreslår en støtteordning for E85-biler gjennom et fradrag i engangsavgiften på 10 000 kroner pr. bil med virkning fra 1. juli 2007. Arbeidet med å tilpasse eksisterende gebyrer og avgifter til Finansdepartementets nye retningslinjer fortsetter, og det foreslås å redusere gebyret for pass til barn med 150 kroner fra 420 til 270 kroner med virkning senest fra 29. juni 2007. Det foreslås også en økning i enkelte sektoravgifter, herunder forslag knyttet til finansiering av tiltak mot pengespillproblemer og økt sektoravgift for å finansiere utgiftsøkning på Kredittilsynets virkeområde. Samlet gir skatte- og avgiftsopplegget et inntektstap for staten på vel 41 mill. kroner påløpt og bokført i 2007.

Regjeringen gir i denne meldingen også en omtale av enkelte skatte- og avgiftssaker som det vil bli arbeidet videre med fram mot 2008-budsjettet. Regjeringen legger fram sin strategi for økt bruk av biodrivstoff. Et forslag til forskriftsendringer som stiller krav om at biodrivstoff skal utgjøre minimum 2 volumprosent av drivstoff omsatt for veitrafikkformål i 2008 og 5 volumprosent i 2009, vil bli sendt på høring. Regjeringen vil arbeide videre med en nasjonal målsetning om 7 volumprosent biodrivstoff fra 2010 i tråd med Soria Moria-erklæringen. Et forslag om omlegging fra dagens omregistreringsavgift til merverdiavgift ved omsetning av brukte kjøretøyer har vært på høring. Departementet går nå gjennom høringsuttalelsene og arbeider videre med eventuelle endringer fram mot budsjettet for 2008.

NOx-avgiften trådte i kraft 1. januar 2007. I forbindelse med Stortingets behandling av budsjettet for 2007 ble det etablert et avgiftsfritak for avgiftspliktige virksomheter som inngår avtale med staten om konkrete mål om utslippsreduksjoner av NOx. En slik avtale må ha samme effekt som avgiften over tid, og må oppfylle de strenge kravene i EØS-avtalens regelverk om offentlig støtte. Miljøverndepartementet drøfter nå en mulig NOx-avtale med næringsorganisasjonene, som Regjeringen vil ta stilling til senere.

Skatte- og avgiftsspørsmål er nærmere omtalt i kapittel 3.8 i meldingen.

Komiteen tek omtalen til orientering og viser til dei respektive merknader i Innst. O. nr. 80 (2006-2007) og Innst. S. nr. 230 (2006-2007).

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til strategien frå Regjeringa for auka bruk av biodrivstoff. Auka bruk av biodrivstoff gjennom låginnblanding i fossile drivstoff, høginnblanding og reine biodrivstoff vil redusere utsleppa av klimagassar frå det enkelte køyretøyet. Fleirtalet vil peike på at sjølv om gjennomsnittleg utslepp pr. køyretøykilometer er blitt redusert dei siste åra, har auka trafikkmengde ført til at totale utslepp frå transportsektoren har auka vesentleg.

Fleirtalet vil dessutan peike på at produksjonsmåten med tilhøyrande bruk av fossil energi og transportdistansen er avgjerande for kor mykje CO2-utslepp blir redusert ved bruk av biodrivstoff. Det er grunn til å merke seg at produksjon av biodrivstoff kan medverke positivt til landbruksproduksjon i utviklingsland. Samtidig kan det også ha negative verknader på mattryggleik og miljøkomponentar som skogareal, biologisk mangfald og vassressursar. Dessutan kan det ha negative sosiale effektar. Fleirtalet er tilfreds med at desse problemstillingane vil bli nærmare vurderte i samband med høyringa om forskriftsendringar for omsetningsnivå av biodrivstoff.

Fleirtalet er opptekne av utviklinga av andregenerasjons biodrivstoff der det m.a. blir brukt trevirke. Her har Noreg eit stort potensial for produksjon. Fleirtalet er derfor tilfreds med at Regjeringa har varsla ei vurdering av rammevilkåra for dette drivstoffet.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, vil peike på at saka om NOx-avgift blei behandla i samband med statsbudsjettet for 2007 og viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007). Fleirtalet viser vidare til dei vedtaka som blei gjorde i samband med denne saka og vil peike på nokre av hovudpunkta.

Fleirtalet er kjent med at Gøteborgprotokollen av 1999 forpliktar Noreg til å redusere dei årlege utsleppa av nitrogenoksidar (NOx) til 156 000 tonn i 2010. Under Stortinget si behandling blei det etablert eit unntak frå avgiftsplikta for dei føretaka som sluttar seg til miljøavtalar med staten om konkrete, tidfesta utsleppsreduksjonar.

Fleirtalet vil peike på at det her er tale om ein heimel som opnar for å inngå slike miljøavtalar på eit seinare tidspunkt.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, vil vidare poengtere at det blei vedteke omfattande kompensasjonar til enkelte næringar som blir påverka av NOx-avgifta, for eksempel opptil 100 prosent statleg finansiering av NOx-reduserande tiltak i fiskerinæringa (NOx-RED til fiskeflåten) og NOx-RED-ordninga for skipsfart med statleg investeringsstøtte opptil 30 prosent av meirkostnadene ved tiltaket for å redusere NOx-utslepp (40 prosent for små og mellomstore bedrifter).

Fleirtalet viser òg til at det blei innført ei overgangsordning med avgiftsrefusjon for avgiftspliktige verksemder som har inngått avtale med ein verkstad eller liknande innan 1. juli 2007 om tidspunkt for installasjon av reinseutstyr.

Fleirtalet vil understreke at desse avgjerdene framleis ligg fast. Fleirtalet tek elles omtalen i St.meld. nr. 2 (2006-2007) til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å få til et langt lavere og enklere skatte- og avgiftssystem enn vi har i dag. Disse medlemmer mener at en reduksjon og forenkling av skatte- og avgiftssystemet bedre vil legge til rette for økt verdiskaping og trygge arbeidsplasser i Norge, noe som igjen vil være det beste grunnlaget for å sikre en god velferd. Disse medlemmer viser også til at Norge både har et høyt skattenivå og et svært høyt avgiftsnivå. Dette gjør at den totale skatte- og avgiftsbelastning i Norge er blant de høyeste i verden. Disse medlemmer viser til at Skattebetalerforeningen i Norge har regnet ut at en gjennomsnittlig skattyter i 2006 måtte jobbe til 22. juli for å få nok til å betale årets skatter og avgifter. Dette betyr at en skattyter i Norge arbeider mer for staten enn for seg selv og sin familie. Disse medlemmer mener at et slikt høyt skatte- og avgiftstrykk som vi har i Norge i dag er helt uakseptabelt. Disse medlemmer mener det må være et minimum at en gjennomsnittlig skattyter må få lov til å beholde mer enn halvparten av det han selv tjener, og disse medlemmer vil fremover arbeide for en slik skatte- og avgiftsutvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader i Innst. S. nr. 230 (2006-2007) pkt. 2.7.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil understreke at skatte- og avgiftspolitikken er et sentralt virkemiddel for å fremme næringslivets verdiskaping. Dessverre ser den sittende regjering helt bort fra dette og har brukt sine første snaue to år til å fremme en rekke "målrettede" og på sikt skadelige skatteskjerpelser overfor næringslivet. Det gjelder både innstramminger i formuesverdsetting av aksjer, det gjelder reversering av lettelser i arveavgift for familieeide bedrifter og økte avskrivingssatser som ble fremmet av regjeringen Bondevik IIs siste budsjett, og det gjelder ikke minst stadige innstramminger i den svært vellykkede SkatteFUNN-ordningen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter de forslag til endringer i skatte- og avgiftsopplegget som Regjeringen har foreslått. Utover dette fremmer dette medlem et forslag til et samlet skatte- og avgiftsopplegg som medfører en svak bokført skatte- og avgiftsskjerpelse sammenlignet med Regjeringens forslag, men samtidig en påløpt skatte- og avgiftslettelse. Innenfor dette opplegget foreslår dette medlem et opplegg med sterkere vekt på avgifter på helseskadelige produkter og på utslipp av klimagasser i transportsektoren. Dette vil, vurdert på påløpt basis, bli mer enn kompensert gjennom skatte- og avgiftsreduksjoner for næringslivet, og på sparing og miljøvennlig adferd. Større skatte- og avgiftslettelser i dette medlems forslag, er videreføring av tidligere regelverk for individuell pensjonssparing, utsettelse og nedskriving av arveavgift i familieeide bedrifter ved generasjonsskifte, forbedringer i SkatteFUNN-ordningen, og sterkere avgiftsreduksjoner enn hva Regjeringen foreslår ved kjøp av E-85-biler.

Dette medlem viser for øvrig til usikkerheten rundt provenyberegningene av avgiftsreduksjoner ved kjøp av E-85-biler, som er beskrevet i merknad fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. S. nr. 230 (2006-207) pkt. 2.4.

Komiteens medlem fra Venstre understreker innledningsvis at dette medlem støtter samtlige av Regjeringens forslag til endringer i skatte- og avgiftsopplegget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007 med unntak av å gi veksthusnæringen fritak for CO2-avgift på gass til oppvarming. Dette medlem er generelt skeptisk til fritak og reduksjoner i miljøavgifter - ikke minst hva gjelder avgift på klimagassutslipp. Dette medlem er videre skuffet over at Regjeringen ikke har brukt denne anledning til å signalisere en sterkere vilje til å legge om skatter og avgifter i en miljøvennlig retning. Når Regjeringen har "låst seg" til skatte- og avgiftsnivået fra 2004, er et skatteskifte fra rød til grønn skatt både fornuftig og logisk. Bare det enkle grep å oppheve fritak og reduksjoner for enkeltgrupper og enkeltnæringer fra miljøavgifter vil kunne frigjøre mange milliarder kroner som kan brukes til målrettet skatte- og avgiftslette for borgere og næringsliv for å stimulere til utvikling av ny og morderne miljøvennlig teknologi og miljøvennlig adferd. Dette er en retning dette medlem ønsker, og som vises igjen i mange av de forslag som fremmes fra Venstre i Innst. O. nr. 80 (2006-2007) og i Innst. S. nr. 230 (2006-2007).

Dette medlem foreslår bl.a. å gi rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende, økte beløpsgrenser i SkatteFUNN-ordningen, økte avskrivningssatser, skattefritak for forskningsinstitutter, skattefritak for arbeidsgiverbetalte sykdomsutgifter og gjeninnføring av ordningen for IPA og individuell livrente. I tillegg foreslår dette medlem å øke bunnfradraget i arveavgiften til 500 000 kroner og å utvide avgiftsavskrivelse for arveavgift til 10 år i forbindelse med familieeide bedrifter og å innføre halv arbeidsgiveravgift for nye lærlinger fra 1. juli 2007. I tillegg vil dette medlem øke støtten til kjøp av E85-biler gjennom fradrag i engangsavgiften med 10 000 kroner utover Regjeringens forslag.

Dette er et ledd i en omlegging fra rød til grønn skatt. Derfor foreslår dette medlem samtidig en økning i CO2-avgiften og grunnavgiften for fyringsolje, utvidelse av NOx-avgift til å gjelde også for maskiner, bygg og anlegg og en økning i tobakksavgiften.

Regjeringen vil styrke de sentrale velferdstjenestene gjennom gode fellesskapsløsninger. Kommunesektoren har det overordnede ansvaret for mange av disse oppgavene, og skal levere tjenester av høy kvalitet som er tilpasset innbyggernes behov. Regjeringen har derfor styrket kommuneøkonomien betydelig. Inntektsveksten i 2006 var den høyeste på 20 år. Ifølge oppdaterte regnskapstall økte sektorens samlede inntekter reelt med 12,8 mrd. kroner fra 2005 til 2006, tilsvarende 5,6 pst. Realveksten i frie inntekter var 10,3 mrd. kroner, tilsvarende 6,3 pst. Den sterke inntektsveksten må ses i sammenheng både med en kraftig satsing på kommunesektoren i budsjettopplegget for 2006 og en betydelig sterkere skattevekst gjennom 2006 enn lagt til grunn da budsjettet for 2006 ble lagt fram.

Regjeringens forslag til kommuneramme i tilleggsnummeret til budsjettet for 2007 innebar en vekst i de samlede inntektene på 0,9 mrd. kroner. Etter dette er anslaget for det reelle inntektsnivået i 2007 økt med 1,3 mrd. kroner, blant annet som følge av økte skatter og høyere overføringer. Siden også inntektene i 2006 ble høyere enn lagt til grunn i tilleggsnummeret, er økningen i vekstanslaget for kommunenes samlede inntekter mindre. Inntektsveksten anslås nå til knapt 1,3 mrd. kroner, tilsvarende 0,5 pst. De frie inntektene anslås å bli redusert med 2,0 mrd. kroner fra 2006 til 2007, tilsvarende 1,1 pst.

Den relativt lave veksten i kommunenes inntekter i 2007 må ses i sammenheng med at kommunesektorens skatteinntekter i 2006 ble vesentlig høyere enn opprinnelig lagt til grunn. For 2006 og 2007 sett under ett anslås veksten i samlede inntekter nå til 14,5 mrd. 2007-kroner, mens veksten i frie inntekter anslås til 8,7 mrd. 2007-kroner.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen.

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 231 (2006-2007) om kommuneproposisjonen.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet på sikt ønsker å avvikle rammefinansieringssystemet, gjennom en kombinasjon av fri kommunal beskatningsrett og statlig stykkprisfinansiering av grunnleggende velferdstjenester basert på prinsippene om valgfrihet og at pengene fra det offentlige skal følge brukeren. Disse medlemmer vil videre understreke at gjennom stykkprisfinansieringen vil kommunenes rammefinansiering dekke færre oppgaver, og øke forutsigbarheten.

Disse medlemmer ønsker å gi kommunene økte incentiver til vekst, og er skuffet over at Regjeringen svekket kommunenes incentiver til vekst i statsbudsjettet for 2007 gjennom at kommunalt skattøre ble redusert fra 13,3 pst. til 12,25 pst., fylkeskommunalt skatt­øre redusert fra 2,9 til 2,7 pst., og fellesskatten økt med 1,25 pst. slik at skatt på alminnelig inntekt fortsatt var 28 pst. I tillegg ble kommunenes direkte andel av selskapsskatten redusert fra 4,25 til 3,5 pst. slik at næringsflinke kommuner ble tappet for 1,3 mrd. kroner. Effekten av Regjeringens politikk, der kommunene får stadig mer som overføringer og stadig mindre som direkte skatteinntekter, er at incentivene til vekst reduseres. Når Regjeringen til høsten ønsker å fastsette skattøren slik at det reelle nivået på skatteinntektene holdes uendret i forhold til anslått nivå for 2007 i Revidert nasjonalbudsjett 2007, kan det bety ytterligere svekkede incentiver til vekst for kommunesektoren.

Disse medlemmer vil forøvrig vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2007 der Fremskrittspartiet økte kommunenes økonomiske handlingsrom gjennom å øke overføringene til fylker og kommuner med 1,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, hvorav 894 mill. kroner til å dekke kommunenes kostnader knyttet til ressurskrevende brukere. Disse medlemmer vil påpeke at behovet for Fremskrittspartiets halvannen kommunemilliard ikke hadde vært til stede hvis Fremskrittspartiets kommunepolitikk hadde blitt gjennomført. Å innføre Fremskrittspartiets politikk med differensiert stykkpris og lokal beskatningsrett vil dessverre ta lenger tid enn ett budsjettår, og derfor forholder disse medlemmer seg til dagens inntektssystem frem til vi har fått mulighet til å gjennomføre vår primære politikk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader i Innst. S. nr. 231 (2006-2007) om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres merknader i Innst. S. nr. 231 (2006-2007) om kommuneproposisjonen.

Dette medlem vil gi Regjeringen honnør for å ha prioritert å styrke kommuneøkonomien. Utfordringen er imidlertid at de økte bevilgningene faktisk kommer borgerne til gode og ikke blir spist opp av lønnsoppgjør og økt kommunalt byråkrati. Vi ser, og har sett en stadig tiltagende tendens til at enkeltstatsråder pålegger kommuner vel mye ansvar for uløste oppgaver, gjennom begrunnelsen om at kommuneøkonomien er styrket. Dette medlem har imidlertid stor tro på at landets lokalpolitikere er i stand til å prioritere det beste for de borgerne de er valgt til å representere.

Dette medlem vil imidlertid samtidig understreke at det fortsatt er et betydelig effektiviseringspotensial innenfor kommunal sektor. 1 pst. effektvisering innenfor kommunal sektor vil frigjøre over 1 mrd. kroner, hvilket tilsier at det fortsatt er et stort uutnyttet potensial her.

Dette medlem understreker også den økonomiske politikkens generelle betydning for kommune­økonomien. Vi ser at også kommunen nå nyter godt av den nærings- og skattepolitikk som har vært ført de siste årene, med et oppjustert anslag på samlede skatteinntekter på om lag 900 mill. kroner for 2007. Samtidig er kommunen, på samme måte som borgerne, sårbare for renteøkninger. Det er derfor en utfordring for Regjeringen å balansere hensynet til kommuneøkonomien opp mot hensynet til en generell ansvarlig økonomisk politikk.

Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien et nominelt ankerfeste gjennom lav og stabil inflasjon. I samsvar med dette skal Norges Banks rentesetting rettes inn mot en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 1/2 pst. Forskriften etablerer et fleksibelt inflasjonsmål for pengepolitikken. På kort og mellomlang sikt skal hensynet til lav og stabil inflasjon veies opp mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. I utøvelsen av pengepolitikken skal Norges Bank være framoverskuende og ta tilbørlig hensyn til usikkerheten knyttet til makroøkonomiske anslag og vurderinger. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil utvikling i norsk økonomi.

Det er nå svært god vekst i norsk økonomi, og arbeidsmarkedet strammes til, jf. kapittel 2. I denne situasjonen er den lave prisveksten ikke et tegn på svak økonomisk utvikling, men avspeiler sterkere konkurranse i innenlandske sektorer og prisfall på importerte konsumvarer. Ved utgangen av 2006 var Norges Banks styringsrente 3 1/2 pst. Så langt i år har Norges Bank økt renten videre til 4 pst., etter renteøkninger på 1/4 prosentpoeng på rentemøtene i januar og mars. Styringsrenten er dermed hevet med i alt 2 1/4 prosent­poeng siden sommeren 2005. Norges Banks rentepro­gnose indikerer en styringsrente på om lag 5 pst. ved utgangen av 2007 og vel 5 1/4 pst. ved utgangen av 2008. Terminrentene fra slutten av april, som er lagt til grunn i denne meldingen, er om lag i tråd med Norges Banks renteprognose det nærmeste året.

Det vises til avsnitt 3.5 i meldingen for nærmere omtale av pengepolitikken.

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at handlingsrommet til Norges Bank ved utøvelse av pengepolitikken er negativt korrelert med ekspansiviteten i lønnsoppgjørene og i finanspolitikken. Det er Regjeringen som er ansvarlig for å fastsette rammen for en ansvarlig finanspolitikk. Høyere rente i Norge enn hos våre handelspartnere slår normalt ut i en sterk krone, noe som svekker konkurransekraften til norske arbeidsplasser og bedrifter. Av hensyn til konkurranseutsatt sektor er det derfor viktig at ekspansiviteten i finanspolitikken er tilpasset dagens økonomiske situasjon og derved ikke bidrar til å legge press på renten og kronekursen. Disse medlemmer er bekymret for utviklingen for rente- og kronekurs og peker på et merkbart taktskifte i retorikken fra Norges Bank og det faktum at det har vært 9 rentehevinger siden Regjeringen tiltrådte. Denne bekymring underbygges av det faktum at Norges Bank etter siste rentemøte torsdag 30. mai 2007 hevdet at Revidert nasjonalbudsjett er en faktor som bidrar til å øke presset i økonomien, og som dermed kan få betydning for renteutviklingen fremover. Visesentralbanksjef Jarle Bergo sa bl.a. at "budsjettet for 2007 nå er mer ekspansivt enn han hadde regnet med".

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i 2001 fikk flertall for å innføre inflasjonsmål for pengepolitikken. Inneværende års anslåtte prisstigning er så lav at det isolert sett ikke skulle tilsi en heving av renten slik Norges Bank har foretatt. Disse medlemmer konstaterer at det ikke er samsvar med renteforskriftens bestemmelser og den praksis som følges av Norges Bank, og mener at Norges Bank må bringe sin praksis i samsvar med regelverket.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre strammer inn med 722 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2007, og fremmer forslag som vil øke arbeidstilbudet og stimulere sparing.

Komiteens medlem fra Venstre viser videre til at Venstre både i sitt alternative statsbudsjett for 2006 og 2007 la opp til et redusert press på renten gjennom mindre oljepengebruk enn det Regjeringen gjør og gjorde. Denne politikken videreføres i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 hvor Venstre foreslår å bruke 250 mill. kroner mindre enn Regjeringen.

Dette medlem viser for øvrig til merknader som beskriver Venstres hovedtrekk i forbindelse med budsjettrevisjonen, pkt. 2.2.

Et hovedmål for Regjeringen er å legge til rette for full sysselsetting og et inkluderende arbeidsliv. Sysselsettingspolitikken må bidra til å opprettholde og helst øke arbeidskraftpotensialet, ved å legge til rette for at arbeidssøkere raskt kommer i arbeid og motvirke utstøting fra arbeidslivet. Dette er viktig både på kort sikt, der norsk økonomi nå preges av mangel på arbeidskraft, og i lys av utfordringene knyttet til en aldrende befolkning.

Det norske arbeidsmarkedet kjennetegnes ved høy yrkesdeltakelse, lav ledighet og relativt jevn inntektsfordeling. Et omfattende sikkerhetsnett og stort offentlig tjenestetilbud knyttet til barnehager, utdanning og helse legger til rette for et velfungerende arbeidsmarked og høy kvinnelig yrkesaktivitet. Samtidig er sykefraværet høyt, og avgangen fra arbeidslivet til ulike trygdeordninger har økt sterkt, særlig de siste ti årene.

Sykefraværsutvalget ledet av statsminister Stoltenberg presenterte høsten 2006 en rekke nye tiltak som skal bidra til nedgang i sykefraværet, jf. Ot.prp. nr. 6 (2006-2007). Tiltakene sikter blant annet mot å styrke arbeidsgivers oppfølging av sykemeldte. I tillegg innføres det en ordning for kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester for å bringe personer som mottar sykepenger raskere tilbake til arbeidslivet. De nye tiltakene må ses i sammenheng med det arbeidet som gjøres gjennom IA-avtalen.

Pensjonsreformen styrker sammenhengen mellom inntekt og pensjon, og legger til rette for at folk skal velge å arbeide mer og lenger. Virkningen på den samlede arbeidsinnsatsen er imidlertid også svært avhengig av at uførepensjonen og AFP-ordningen understøtter målene i den nye fleksible folketrygden. Uføreutvalget avgir etter planen sin innstilling 16. mai i år, og Regjeringen vil kort tid etter sende den på høring. Regjeringen vil invitere partene i arbeidslivet til et samarbeid om utarbeidelsen av en ny og tilpasset AFP-ordning.

Regjeringen foreslår å opprettholde nivået på 11 800 plasser under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene i 2007. Det relativt høye nivået på tiltaksplasser i forhold til antall ledige gjør det mulig med forsterket innsats for å få flere i jobb. Regjeringen vil også utnytte de gode forholdene i arbeidsmarkedet til å få flest mulig yrkeshemmede over i arbeid, slik at varig utstøting unngås. Det foreslås derfor å holde fast ved det planlagte nivået på 28 000 plasser under de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede i 2007. For å bidra til å beholde personer i arbeid og få flere uføretrygdede inn i arbeidslivet setter Regjeringen i gang en forsøksordning med tidsubestemt lønnstilskudd.

Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentral del av Regjeringens økonomiske politikk. Dette samarbeidet har bidratt til at vi i de siste 30 årene har hatt lavere arbeidsledighet enn de fleste andre OECD-landene. Den norske lønnsforhandlingsmodellen bygger på at lønnsveksten må tilpasses det konkurranseutsatt sektor over tid kan leve med.

Flere år med høy lønnsvekst har bidratt til å trekke kostnadsnivået i Norge opp. Målt i felles valuta lå lønnskostnadene i industrien i fjor om lag 22 pst. høyere i Norge enn hos våre handelspartnere. Anslagene i denne meldingen innebærer at kostnadsgapet i forhold til handelspartnerne kan fortsette å øke i inneværende år, noe som vil gjøre mange konkurranseutsatte virksomheter mer sårbare.

Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt i avsnittene 3.6 og 3.7 i meldingen.

Regjeringens arbeid med en ny individuell pensjonsordning (IPA) i tråd med pensjonsforliket i Stortinget av 21. mars 2007 er omtalt i avsnitt 3.9 i meldingen.

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at sparingen i norske husholdninger reduseres til tross for økt kjøpekraft hos de fleste. Andre halvår i 2006 var spareraten negativ. Disse medlemmer viser videre til at den private sparingen er lav i Norge sammenlignet med andre europeiske land. Disse medlemmer mener det er viktig å stimulere sparing generelt og pensjonssparing spesielt. Disse medlemmer mener det er grunnleggende positivt at folk gjennom sparing tar ansvar for eget liv og fremtid, og på den måten sikrer seg en frihet til å foreta egne valg. I en økonomisk høykonjunktur, som vi nå er inne i, kan privat sparing med skattefordel bidra til å dempe det private forbruket, og dermed være et bidrag til å dempe presset på renten.

Disse medlemmer reagerte derfor sterkt da regjeringen Stoltenberg II fjernet den skattestimulerte private pensjonssparingen gjennom IPA, individuell og kollektiv livrente. For de mange som hadde slike ordninger ble vedtaket oppfattet som et avtalebrudd fra statens side, og usikkerheten rundt ordningene kan ha bidratt til redusert sparing det siste året.

Disse medlemmer viser til at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre gjennom avtalen med regjeringspartiene om reform av folketrygden, fikk gjennomslag for en gjeninnføring av en skattestimulert individuell pensjonssparing med virkning fra 2008 med årlig sparebeløp på inntil 15 000 kroner. Disse medlemmer mener at skattestimulerte sparebeløp bør settes til 40 000 kroner, og viser til at pensjonsavtalen av 21. mars 2007 stiller disse partier fritt til å fremme forslag i tråd med dette. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre står også fritt til å foreslå en videreføring av individuell og kollektiv livrente. Disse medlemmer mener at også Regjeringen i lys av behovet for å stimulere sparing bør vurdere dette på nytt.

Disse medlemmer viser til de føringer som ligger i forliket når det gjelder utforming av den nye ordningen med individuell pensjonssparing med skattefordel. Disse medlemmer viser til de innspill som har kommet, bla fra Finansnæringens Hovedorganisasjon, om å sikre en symmetri i beskatningen, dvs. fradrag som alminnelig inntekt (28 pst.) og beskatning ved utbetaling som alminnelig inntekt (28 pst.). Disse medlemmer vil be Regjeringen vurdere dette, og komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering i forbindelse med den detaljerte utformingen av ordningen.

Disse medlemmer viser til at sparingen i den nye pensjonsspareordningen kan starte i 2008, men at ordningens regelverk først kommer på plass i oktober 2008. Flere høringsinstanser har uttrykket bekymring over at regelverket for ordningen først er på plass i oktober 2008. Det kan skape usikkerhet om ordningen. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen vurdere om det er mulig å få til en nedkorting av behandlingstiden slik at regelverket kan komme plass på et tidligere tidspunkt i 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at arbeid er et vesentlig grunnlag for trivsel og velstand og at lønnsomme bedrifter er en forutsetning for sikre arbeidsplasser og en fremtidsrettet økonomisk utvikling. Stabile og konkurransedyktige rammebetingelser er derfor en vesentlig forutsetning for å sikre befolkningen og arbeidstakerne gode levekår innenfor verdige rammer.

Disse medlemmer viser til den positive utviklingen på arbeidsmarkedet de siste årene, nedgangen i ledigheten, innsatsen rettet mot redusert sykefravær og redusert tilgang på uføretrygdede. Dagens situasjon er, til en viss grad, preget av mangel på kvalifisert arbeidskraft som delvis skyldes dårlig utnyttelse av ressursene. Mange arbeidstakere som mer eller mindre ufrivillig arbeider i deltidsstilinger, lønnssituasjonen for kvalifisert arbeidskraft innen helsevesenet som fører til at svært mange velger andre yrker og det store omfanget av personer på forskjellige uføreytelser bidrar til å svekke arbeidsstyrken. Særlig når det gjelder de mer enn 325 000 uføretrygdede i Norge, mener disse medlemmer forholdene må legges til rette for at flere, når helsetilstanden tilsier det, får anledning til å vende tilbake til en aktiv arbeidstakersituasjon.

Også innenfor andre sektorer som landbruk og offentlig virksomhet vil omstilling kunne bidra til å frigjøre arbeidskraft som kan benyttes i sektorer med mangel på arbeidskraft slik disse medlemmer ser det.

For å bidra til å opprettholde og videreutvikle norsk næringsliv, skape nye arbeidsplasser og et godt arbeidsmiljø må forholdene for næringsdrivende, gründere og små og mellomstore bedrifter være forutsigbare, langsiktige og tilrettelegges på en slik måte gjennom lovgivning og regelverk at incentivene til å starte og drive bedrifter styrkes. Disse medlemmer anser det som helt sentralt at skattepolitikken og kravene til arbeidsmiljø må tilpasses moderne og fremtidsrettede forhold slik at det blir mulig å skape gode forhold for både arbeidsgivere og arbeidstakere i et moderne velferdssamfunn.

Disse medlemmer mener et mest mulig homogent samfunn er best egnet til å unngå konflikter, motsetninger og sosiale problemer og har ikke tro på at økt innvandring, for å løse kapasitetsproblemer i arbeidsmarkedet, er noen gunstig løsning for samfunnet som helhet.

Disse medlemmer viser til representantforslag i Dokument nr. 8:34 (2006-2007) hvor disse medlemmer foreslår en ny individuell pensjonssparing med skattefradrag (IPS) inntil 1 G og gjeninnføring av regelverket som gjaldt før 1. januar 2007, når det gjelder livrente.

Disse medlemmer viser til at dagens IPA-grense på 40 000 kroner har stått uforandret siden 1998. G-beløpet er i perioden 1. mai 1997 til 1. mai 2006 økt fra 42 000 til 62 892 kroner. Rammen for sparing i IPA har altså falt fra nesten 1 G til 64 pst. av G. Disse medlemmer mener det er viktig at det skattefrie beløpet er knyttet til G, slik at det justeres regelmessig. Det skattefrie beløpet bør ikke være knyttet til andel av lønn. Innenfor rammen bør folk kunne velge hvor mye de vil bruke til pensjonssparing.

Disse medlemmer vil påpeke at det må være frihet til å skru sparingen av og på fra år til år (som IPA). Dette er pensjonssparing, der pengene er låst til det tidspunkt man kan starte med å ta ut pensjon fra folketrygden. Det bør videre være mulig å starte utbetalingene tidligere hvis man blir ufør. Ved dødsfallsutbetaling bør mottaker kunne reinvestere midlene i en IPS for senere utbetaling og beskatning ved pensjonsalder. Særlig bør dette gjelde ved utbetaling av engangsbeløp.

Disse medlemmer viser også til at disse medlemmer gjennom representantforslaget ønsker å gjeninnføre livrente. Livrente dekker et annet behov enn det IPA gjorde. Livrenten er egnet for personer som ønsker å spare større beløp langsiktig, men ikke nødvendigvis helt til pensjonsalderen. Det kan for eksempel være umyndige, hvis man mottar et større engangsbeløp (ved arv, personskadeoppgjør osv.), hvis man ønsker å spare til førtidspensjon, eller hvis man i en fase i livet tjener ekstra godt, men regner med å trappe ned og ønsker å legge av penger til pensjon.

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i Innst. S. nr. 230 (2006-2007) under pkt. 17.13.1, samt lovforslag i Innst. O. nr. 80 (2006-2007).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at veksten i norsk økonomi er betydelig oppjustert etter at saldert budsjett ble lagt frem i fjor høst. Forventet vekst i Fastlands-Norge i 2007 er oppjustert fra 2,9 til 3,7 pst. Prognosen for gjennomsnittlig arbeidsledighet er nedjustert fra 3,25 til 2,5 pst. Videre blir lønnsveksten også noe høyere enn antatt i saldert budsjett. Det er positivt med god vekst i økonomien. Det skaper grunnlag for velferd og utvikling. Utfordringen ligger i å få de gode tidene til å vare.

Disse medlemmer viser til at grunnlaget for de gode tidene ble lagt i forrige periode ved at regjeringen Bondevik II førte en næringsvennlig og ansvarlig økonomisk politikk med satsing på forskning og vekstfremmende skattelettelser. Hovedutfordringen fremover er økende mangel på arbeidskraft i store deler av Bedrifts-Norge og deler av offentlig sektor. Norges Bank spår en arbeidsledighet helt ned i 2 pst. og en lønnsvekst på over 5 pst. i 2007. Mangelen på arbeidskraft kan etter hvert bremse veksten i økonomien.

Kampen om arbeidskraften vil øke. Bedriftene vil konkurrere seg imellom, men det vil også bli økt konkurranse mellom privat og offentlig sektor. Konkurranse om arbeidskraften vil føre til økt lønnsvekst, som igjen vil kunne gi økende rente og kronekurs. Norske bedrifter vil da få dårligere konkurransevilkår enn andre land og Norge vil få mindre inntekter til velferd. Et høyt lønnsnivå vil ramme kommuneøkonomien og de offentlige velferdstjenestene. Det vil bli vanskeligere for sykehjemmene, barnehagene, skolene og sykehusene å få tak i kompetansen de trenger for å gi gode tjenester til gamle og unge. For å sikre god vekst i økonomien, og for å dempe presset på renten, er det nødvendig å øke tilbudet av kompetent arbeidskraft.

Disse medlemmer mener at Regjeringen er handlingslammet i arbeidet med å øke tilbudet av arbeidskraft. I kombinasjon med et ekspansivt revidert nasjonalbudsjett bidrar Regjeringens politikk til økte kostnader for bedriftene og høyere rente.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med en rekke tiltak for å øke tilbudet av arbeidskraft. Vi må få flere fra trygd til arbeid - det er i dag godt over 700 000 i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidsmarkedet. Det må bli mer lønnsomt å arbeide, f.eks. ved å senke skatten på lavere og alminnelige inntekter og ved å fjerne avkortingen i pensjon for personer mellom 67 og 70 år. Det er nødvendig å få ny fart på moderniseringen av offentlig sektor slik at det blant annet kan frigjøres mer arbeidskraft til tjenester innen helse- og omsorgssektoren. Vi er også avhengig av å tiltrekke oss kompetanse fra andre land.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2007 (St.meld. nr. 2 (2006-2007)) innrømmer den økende mangel på arbeidskraft og trygdeutfordringen, men er påfallende passiv i sine svar:

"Til tross for relativt omfattende arbeidsinnvandring, særlig fra nye EØS-land, preges norsk økonomi i økende grad av kapasitetsproblemer og knapphet på arbeidskraft, og lønnsveksten er på vei opp." (side 3 i Revidert nasjonalbudsjett 2007)

og videre:

"Samtidig er sykefraværet høyt, og avgangen fra arbeidslivet til ulike trygdeordninger har økt sterkt, særlig de siste ti årene." (side 9 i Revidert nasjonalbudsjett 2007).

I 2006 bidro arbeidstakere fra andre land med helt nødvendig arbeidskraft i bl.a. bygge- og verftsnæringene og innen flere servicebransjer. Uten denne ekstra tilgjengelige arbeidskraften, ville veksten i norsk økonomi ha bremset opp. De fleste av de som jobber i disse næringene, kommer fra EU-landene.

Disse medlemmer viser til at Høyre har fremmet en rekke forslag for å øke tilbudet av arbeidskraft. For å øke tilgangen på utenlandsk arbeidskraft, mener disse medlemmer at overgangsreglene som gjelder for arbeidstakere fra de nye EU-landene, inkludert for arbeidstakere fra de siste EU-nykommerne Bulgaria og Romania, bør oppheves. I tillegg er det behov for flere tiltak som mer målrettet vil tiltrekke spesiell kompetanse til Norge som næringslivet og spesielt helsesektoren trenger fremover.

Det er ingen selvfølge at den kompetente arbeidskraften søker seg til Norge. Vi betaler relativt lave lønninger for akademikere, spesialister og forskere. Det er viktig å markedsføre Norge for utenlandsk arbeidskraft. Disse medlemmer mener det bør vurderes å benytte både skatteincentiver og andre virkemidler for å øke innvandring av kvalifisert arbeidskraft både fra EU-land, men også fra resten av verden. I dag er det slik at Norge taper denne konkurransen i forhold til land som Canada og Storbritannia. I Norge har vi en spesialistkvote for å kunne rekruttere kompetanse fra ikke-EU-land. Denne kvoten er på 5 000 personer. Det er et tankekors at en frem til oktober 2006 kun har rekruttert 1 542 spesialister. En viktig forutsetning for rekruttering av arbeidskraft i utlandet, er å overkomme språkbarrierene. Disse medlemmer mener det må settes i gang flere norskkurs i utlandet. Etter disse medlemmers vurdering er dette en enkel endring som vil gjøre rekruttering av arbeidskraft lettere. Disse medlemmer vil innføre en mulighet for utenlandske studenter til å kunne arbeide i Norge rett etter endte studier. For at denne arbeidskraften skal være relevant for bedriftene, bør mulig arbeidsperiode være opptil 5 år. En slik kompetanse og erfaring vil også være verdifullt for hjemlandet etter endt periode.

Disse medlemmer mener at bedrifter bør kunne forhåndsgodkjennes slik at faglærte/spesialister kan påbegynne arbeidet sitt der, mens UDI saksbehandler søknaden. Det bør innføres et "fast track"-system for forhåndsgodkjente bedrifter.

I dagens forskrift er det regulert hvem som kvalifiseres som spesialist for å falle innenfor ordningen. Disse medlemmer mener at det i større grad bør overlates til arbeidsgiverne/bedriften selv å bedømme hvorvidt en arbeidstaker har den rette kompetansen. Det vil fjerne byråkrati og frigjøre ressurser til behandling av mer kompliserte saker.

Disse medlemmer viser til at både bedriftene og helse- og omsorgssektoren i 2007 vil oppleve en økende mangel på arbeidskraft. Det er et viktig prinsipp at det må lønne seg å jobbe. Derfor foreslo Høyre i sitt alternative budsjett lavere skatt på lave og midlere inntekter. Dette ville ha bidratt til å øke tilbudet av arbeidskraft.

Disse medlemmer mener det er uheldig at mange pensjonister og folk med lave inntekter nesten ikke får noe igjen for økt arbeidsinnsats. Disse medlemmer vil at langt flere skal få muligheten til å klare seg på egen inntekt. En mer inkluderende satsing på bl.a. eldre og innvandrere, kan utløse en stor reserve av arbeidskraft som bedriftene og samfunnet trenger. Aktivitet må lønne seg mer enn passivitet.

Norge trenger seniorenes arbeidskraft. De besitter en kompetanse som bedriftene og offentlig sektor har behov for. Mange ønsker å arbeide utover ordinær pensjonsalder, men lar det være fordi de får en kraftig avkorting i pensjonen. Høyre ønsker derfor at pensjonister mellom 67 og 70 år kan beholde pensjonen uavkortet, uansett hvor mye de velger å arbeide ved siden av, og fremmer forslag om det.

Disse medlemmer mener det er behov for flere tiltak som mer målrettet vil tiltrekke spesiell kompetanse som næringslivet, men også helsesektoren, har behov for fremover. Videre må mange ulike virkemidler tas i bruk for å inkludere flere i dagens arbeidsmarked. Disse medlemmer viser til at Høyre har fremmet en serie konkrete forslag i tråd med dette både i sitt alternative opplegg for statsbudsjettet for 2007 og i denne innstillingen, men at Regjeringen ikke viser vilje til å iverksette nødvendige tiltak. Disse medlemmer foreslår å stramme inn AFP-ordningen (avtalefestet pensjon) for 62- og 63-åringene. Målet er å få flere 62- og 63-åringer til å stå lengre i arbeid, slik pensjonsreformen også legger opp til. Endringene vil ikke berøre de som allerede har gått av med AFP.

Disse medlemmer peker på at arbeid er det viktigste bidrag til den enkeltes mulighet til å leve et selvstendig liv og samtidig til å trygge velferden i samfunnet. Disse medlemmer peker videre på at mange mennesker i arbeidsfør alder i dag står utenfor arbeidslivet. Dette utenforskapet fører med seg store kostnader, for samfunnet som helhet og for de menneskene som står på sidelinjen og ikke får bidra til sin egen velferd gjennom arbeid. Disse medlemmer vil derfor prioritere tiltak som skal gi mennesker i utenforskapet en ny sjanse til arbeid.

Disse medlemmer viser til at mange unge mennesker i dag opplever inngangen til arbeidsmarkedet som vanskelig. Det er et svakhetstegn ved samfunnet når mange unge mennesker må leve på sosialstøtte fordi de ikke gis en sjanse til arbeid. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til fattigdomsrettede arbeidsmarkedstiltak, som skal bidra til at mennesker i fattigdom får et skreddersydd opplegg for tilbakeføring til arbeid. Disse medlemmer ønsker å gi yrkeshemmede en ny sjanse til arbeid gjennom å opprette 1 000 nye tiltaksplasser for yrkeshemmede. For å bedre muligheten for unge mennesker til å gå i lære, foreslår disse medlemmer å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra 1. juli 2007.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti gleder seg i likhet med alle andre folkevalgte, over den rekordsterke sysselsettingsveksten de senere årene. Deltagelse i arbeidsmarkedet er den viktigste, men ikke eneste, strategien for å motvirke fattigdom og fremme inkludering i samfunnet. Samtidig vil dette medlem vise til vurderinger blant annet fra sentralbanksjefen i forbindelse med høringen om Kredittmeldingen, om at en slik situasjon med stramt arbeidsmarked og lav arbeidsledighet ikke vil være mulig å ha over tid.

Etter dette medlems oppfatning har Regjeringen med dagens arbeidsmarkedssituasjon særlig gunstige muligheter til å kunne gi effektiv bistand til mange som står utenfor det ordinære arbeidslivet. Dette medlem mener at Regjeringen burde satse enda sterkere på en aktiv attføringspolitikk, redusere køene av personer som venter på å komme i gang med målrettede attføringstiltak, og øke antallet plasser i slike tiltak.

Komiteens medlem fra Venstre er redd for at Regjeringen undervurderer behovet for arbeidskraft i framtiden. Mange bransjer og sektorer har allerede i dag problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, med det resultat at lønnsveksten stiger mer enn det Regjeringen baserer sine prognoser på. Dessuten går politikken Regjeringen fører i feil retning når det gjelder å stimulere til arbeid: Det blir vanskeligere med midlertidige ansettelser og overtidsjobbing, dagens AFP-ordning som gjør at det er svært lønnsomt å gå tidlig i pensjon er videreført til 2010, overgangsordningene for arbeidsinnvandring for nye EØS-borgere videreføres og private høyskoler som utdanner arbeids­tagere det er stor etterspørsel etter - bl.a. innenfor omsorgssektoren - mister støtte og står i fare for å nedlegges. Dessuten stimuleres arbeidslivet i svært liten grad gjennom skattepolitikken. Dette medlem ønsker å gå i motsatt retning gjennom å åpne for økt arbeidsinnvandring til Norge, oppheve eksisterende overgangsordninger og gå imot nye ordninger for nye EU-land og å gi næringslivet bedre rammevilkår bl.a. gjennom de endringene i arbeidsmiljøloven som den forrige regjering foreslo og gjennom en aktiv og målrettet skattepolitikk som stimulerer til arbeid og miljøvennlig adferd.

Dette medlem mener at arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Et av Norges konkurransefortrinn er "rimelig" arbeidskraft med høy utdannelse. Dette må vi utnytte, og derfor må vi legge til rette for at flesteparten av de nye bedriftene som etableres må være innenfor kompetansebasert høyteknologi - gjerne innenfor miljøteknologi.

Dette medlem frykter imidlertid at den ekspansive økonomiske politikken - særlig innenfor offentlig sektor - som Regjeringen nå legger opp til, vil medføre svært kostbare lønnsoppgjøre og dermed ytterligere press på rente- og kronekurs.

Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verdenssamfunnet står overfor. Regjeringen legger stor vekt på at Norge skal være et foregangsland i klimapolitikken. Før sommeren legger Regjeringen fram tre dokumenter som omhandler norsk klimapolitikk og arbeidet med bærekraftig utvikling. Det vil bli lagt fram en stortingsmelding om Regjeringens mål i klimapolitikken og det videre arbeid med å nå disse målene. Videre vil det bli lagt fram en odelstingsproposisjon med forslag til endring av klimakvoteloven for 2008-2012. Det legges opp til at kvotesystemet skal omfatte betydelige deler av norsk næringsliv. I tillegg vil Regjeringens strategi for bærekraftig utvikling sendes på offentlig høring, med sikte på framleggelse i Nasjonalbudsjettet 2008.

Norge har, som EU, satt som mål at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke skal øke med mer enn 2ºC fra førindustrielt nivå. Skal dette målet nås, må de globale utslippene av klimagasser trolig reduseres med 50-80 pst. fra dagens nivå fram til 2050. Det vil kreve en ambisiøs internasjonal avtale, og industrilandene må være forberedt på å ta et vesentlig ansvar for globale utslippsreduksjoner. Norge vil arbeide aktivt for å få i stand en slik avtale.

Regjeringen har gått inn for at Norge skal ta ansvar for å redusere de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 pst. av egne utslipp innen 2020. Videre har Regjeringen signalisert at Norge innen 2012 skal overoppfylle sin forpliktelse under Kyoto-protokollen med 10 pst. Norge vil også ta ansvar for å redusere de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 100 pst. av egne utslipp innen 2050. Det vil gjøre Norge karbonøytralt.

Regjeringens klimapolitikk er nærmere omtalt i avsnitt 3.10 i meldingen.

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener klimautfordringen er den viktigste miljøutfordring vi nå står overfor. Rapportene fra FNs klimapanel dokumenterer klart den globale oppvarming, og at den er påvirket av menneskets aktivitet gjennom økt utslipp av klimagasser. Den globale oppvarming vil derfor være tydelig i årene framover. Rapportene viser samtidig at det er mulig å gjøre noe for å stoppe økningen i temperaturen i dette århundre. Både FNs klimapanel, den britiske Stern-rapporten og det norske lavutslippsutvalget konkluderer med at det er mulig å redusere klimautslippene med 2/3 innen år 2050, og at dette er mest lønnsomt jo tidligere vi starter på reduksjonene.

Å møte klimautfordringen krever flere tiltak både nasjonalt og globalt. Skal klimapolitikken være virk­ningsfull, krever den bred politisk forankring om forpliktende og langsiktige strategier. Disse medlemmer varsler derfor at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er rede til å medvirke til et bredt klimaforlik i norsk politikk.

Disse medlemmer viser til at klimaendringen er global. Det må derfor arbeides for en ny internasjonal klimaavtale for perioden etter 2012 som inkluderer også de landene som i dag ikke har undertegnet Kyoto-protokollen. Avtalen må legge opp til ytterligere radikale kutt i de globale klimautslipp.

Disse medlemmer mener det er både riktig og ønskelig å utvikle et velfungerende marked for handel med CO2-kvoter. Dette kan gi investeringer i områder som har store klimautslipp og føre til kostnadseffektive utslippsreduksjoner. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at Regjeringen har fremmet forslag om en ny klimakvotelov som nå ligger til behandling i Stortinget.

Disse medlemmer mener det også må foretas reduksjoner i de norske utslippene av CO2. Dette er nødvendig for å få utviklingsland og andre til å bli med i en felles forpliktende avtale om utslippsreduksjoner. I tillegg vil investeringer i norske utslippsreduksjoner kunne fremme norsk teknologiutvikling og ny næringsvirksomhet for et globalt marked.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har besluttet å sende ut på høring en forskriftsendring med forslag om innblanding og omsetningspåbud av biodrivstoff. Disse medlemmer hilser slike forslag velkommen, og viser til merknader og forslag i Innst. S. nr. 134 (2006-2007).

Disse medlemmer vil minne om at vi står overfor en temperaturøkning i vår del av verden de neste ti-årene. Denne oppvarmingen vil påvirke naturen på en måte som kan være vanskelig å forutse. Derfor trenger vi økt kunnskap om klimaendringene og en gjennomtenkning av strategier for klimatilpasning og avbøtende tiltak. Disse medlemmer mener derfor klimatilpasning og avbøtende tiltak må ha en sentral plass i samfunnsplanleggingen framover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge har forpliktelser til å redusere sine utslipp av CO2 gjennom Kyoto-protokollen. Norge kan kun overstige sitt utslippsnivå fra 1990 med 1 pst. Per i dag ligger vi ca. 8 pst. over.

Disse medlemmer viser til vårens overbudsdebatt rundt fremtidige utslippskutt. Debatten har vært tilnærmet lik den som ble ført av de andre partier i 1989 om samme tema. Disse medlemmer minner om at måltallene fra samtlige partier ble brutt.

Disse medlemmer mener det er langt viktigere å ha fokus på hvilke tiltak Norge kan gjennomføre når man skal innfri sine forpliktelser. Disse medlemmer legger tung vekt på at man skal bruke fellesskapets ressurser der de gir størst langsiktig nytte, uavhengig av bransjer og geografisk plassering. Disse medlemmer er skeptiske til Regjeringens pekefingerpolitikk, hvor man baserer seg på forbud, restriksjoner og høyere avgifter for å innfri sine mål. Disse medlemmer vil understreke at norsk næringsliv og industri i stor grad allerede bruker beste tilgjengelige teknologi, og at strenge særnorske utslippskrav vil påføre næringslivet betydelige kostnader med marginale miljøeffekter. Verken Norge eller miljøet er tjent med at disse flagger ut til land uten tilsvarende strenge miljøkrav.

Disse medlemmer viser for øvrig til Stortingets behandling av Regjeringens varslede saker om temaet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener en del tiltak kan iverksettes ganske omgående.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen opprette et fond for kjøp av klimakvoter. Fondets retningslinjer legges fram i statsbudsjettet for 2008."

Dette medlem vil advare mot et for sterkt fokus på kortsiktig krav om kostnadseffektivitet da dette kan hindre investeringer i gode løsninger for klimabalansen og norsk næringsliv på lang sikt.

Dette medlem mener det norske lavutslippsutvalget har pekt på flere gode strategier for å redusere de norske klimautslippene. Dette medlem mener utvalgets anbefalinger er et godt utgangspunkt for et bredt politisk forlik om klimapolitikken i Norge. Et forlik må også inneholde forpliktende målsettinger for utslippsreduksjoner globalt og angi mål for hvor store reduksjoner Norge skal ta nasjonalt.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre en klimaavgift på flyreiser fra 1. januar 2008. Pengene fra klimaavgiften øremerkes til grønn bistand i fattige land."

Dette medlem har merket seg at et viktig tiltak i Lavutslippsutvalgets strategi er elektrifisering av norsk oljevirksomhet på sokkelen. Oljeindustrien står for betydelige CO2-utslipp, og de planlagte gasskraftverkene vil øke disse hvis de ikke bygges med CO2-håndtering. Dette medlem mener det derfor må arbeides systematisk for å klargjøre grunnlaget for en elektrifisering av norsk sokkel, og hvilke forutsetninger som må være til stede for å iverksette tiltaket. Dette medlem mener Regjeringen har et ansvar for at dette arbeidet blir gjort. Dette medlem mener videre at et slikt tiltak vil kunne gi et betydelig bidrag til å redusere de norske klimautslippene. Dette medlem forutsetter at Regjeringen vurderer dette spørsmålet når den legger fram de varslede sektorvise handlingsplaner for reduserte klimautslipp senere denne måneden.

Dette medlem viser til at også landbruket står for ikke uvesentlige klimautslipp. Dette medlem vil i denne sammenheng vise til Kristelig Folkepartis forslag om et energifond for landbruket etter modell av skogfondet. Dette kan være med å gi bønder egenkapital for å investere i biogassanlegg som utnytter både gass og varme fra gjødsel. På denne måten kan gårder bli selvforsynt med varme og elektrisk kraft. Dette medlem har med interesse merket seg at landbrukets organisasjoner hadde dette som krav i landbruksforhandlingene i 2007.

Dette medlem mener det videre er ønskelig å starte en snarlig sanering av oljekjeler til oppvarming i boliger og offentlige bygg. Dette medlem mener det er nødvendig å vurdere en "vrakpantordning" for innlevering av oljekjeler fra private hjem. Dette medlem forutsetter at Regjeringen vurderer dette spørsmålet i de sektorvise handlingsplanene.

Komiteens medlem fra Venstre mener at klimaendringene er vår generasjons største utfordring. Ikke bare i Norge, men overalt på jorda. Framtidsutsiktene er ikke lyse, dersom vi ikke handler og viser politisk mot. Dette medlem understreker at i klimapolitikken står vi overfor et klart verdivalg. Vi kan velge å handle og vise solidaritet med de menneskene som vil rammes hardest av klimaendringene. Da trengs det konkrete mål og vilje til å ta i bruk de tiltak som er nødvendige for å nå målene. Det er Venstres vei. Den andre muligheten er å se hvilke tiltak det kan bli enighet om mellom Regjeringen og LO og i dialog med sektorene som berøres av mulige klimakutt. Så kan man se hvor langt, eller rettere sagt kort, det rekker. Det er foreløpig Regjeringens vei. Den varslede stortingsmelding om sektorvise klimaplaner, som skal vise Regjeringens ambisjoner og planer for tiltak her hjemme, er stadig utsatt på grunn av intern uenighet i Regjeringen. Og selv om det i St.meld. nr. 2 (2006-2007) nok en gang varsles at denne er på vei, er det ingenting som tyder på at den foreligger når finanskomiteen avgir denne innstillingen og andre dokumenter knyttet til behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem viser videre til at Regjeringens forslag til revidert budsjett innebærer en kraftig svekkelse av den samlede satsingen på miljøområdet. Bevilgningene til CO2-håndtering kuttes med 520 mill. kroner. Dette medlem frykter nå ytterligere utsettelser av CO2-rensingen på Kårstø, hvor et sterkt forurensende gasskraftverk vil stå klart nå i høst. I Soria Moria-erklæringen lovet Regjeringen at gasskraftverket på Kårstø skulle renses innen 2009. Siden den gang er dette blitt utsatt til 2011/2012. Det hefter stor usikkerhet rundt beslutningen om rensing. Nedjusteringen av satsingen på CO2-håndtering i revidert budsjett innebærer at trykket for å få på plass rensing på Kårstø reduseres og at fokus flyttes over til Mongstad-prosjektet. Et kutt på en halv milliard til CO2-håndtering harmonerer dårlig med statsministerens ambisjoner om en "månelanding" i miljøpolitikken. Bevilgningen som det nå kuttes i, har stått høyt på Stoltenbergs skryteliste. Også resten av budsjettet har en forbløffende svak miljøprofil. Ikke minst sett i lys av den siste tids bevissthet om at vi må ta klimatrusselen på alvor.

Dette medlem er glad for at Regjeringen nå retter opp igjen kuttet i bevilgningene til kollektivtrafikk i storbyene, men er skuffet over at det ikke ble noen ytterligere satsing slik Venstre har foreslått. Det er også positivt at det settets måltall for Regjeringens ambisjoner innen biodrivstoff. Dette er et område hvor regjeringspartiene tidligere har stemt mot tilsvarende forslag i Stortinget.

Dette medlem viser videre til at Venstres forslag til endringer og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2007 slik de framgår i Innst. S. nr. 230 (2006-2007) vil innebære at miljøområdet vil bli styrket med over 300 mill. kroner, bl.a. foreslår dette medlem at satsingen på klima- og miljøforskning økes med 110 mill. kroner (fordelt på postene 285.52, 1301.70 og 1830.50), at det opprettes en egen budsjettpost på 100 mill. kroner som gir tilskudd til "klimakommuner" og at det bevilges 50 mill. kroner til investeringsstøtte til pilotanlegg på fornybar energi. I tillegg foreslår dette medlem en økt satsing på kollektivtransport i byene på 50 mill. kroner.

Dette medlem er skuffet over at Regjeringen ikke har brukt RNB til å signalisere en sterkere vilje til å legge om skatter og avgifter i en miljøvennlig retning. Når Regjeringen har "låst seg" til skatte- og avgiftsnivået fra 2004, er et skatteskifte fra rød til grønn skatt både fornuftig og logisk. Bare det enkle grep å oppheve fritak og reduksjoner for enkeltgrupper og enkeltnæringer fra miljøavgifter vil kunne frigjøre mange milliarder kroner som kan brukes til målrettet skatte- og avgiftslette for borgere og næringsliv for å stimulere til utvikling av ny og morderne miljøvennlig teknologi og miljøvennlig adferd. Dette er en retning dette medlem ønsker, og som vises igjen i mange av de forslag som fremmes fra Venstre i denne innstillingen og i Innst. S. nr. 230 (2006-2007) og Innst. O. nr. 80 (2006-2007).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at dette er en revisjon av budsjettet for 2007. Disse medlemmer har derfor primært foretatt justeringer fremfor å fremme omfattende forslag som naturlig hører hjemme i ordinær budsjettbehandling. I tillegg har disse medlemmer fremlagt enkelte forslag i forbindelse med revisjonen som anses som påkrevd og nødvendige.

Disse medlemmer vil i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. S. nr. 230 (2006-2007) fremsette følgende budsjettendringer:

FORSLAG TIL REVIDERT BUDSJETT 2007 FRP - HOVEDOVERSIKT

Endringer ifht. Regjeringen:

2007

ØKTE FORESLÅTTE OFFENTLIGE BEVILGNINGER

ØKT OFFENTLIG FORBRUK I BUDSJETTRAMMENE

2 957

REDUSERTE OFFENTLIGE INNTEKTER

603

Økt offentlig finansieringsbehov (økt anvendelse av oljepenger):

3 560

OVERFØRING TIL STATENS PETROLEUMSFOND REGJERINGEN (oljefondet)

338 300

OVERFØRING TIL STATENS PETROLEUMSFOND FRP ALT. REVIDERT 2007 (oljefondet)

334 740

REDUSERTE / ØKTE OFFENTLIGE UTGIFTER

 

FORNYELSE OG ADMINISTRASJONRamme 1

Fengsel Halden, Indre Salten

15

Annet

-57

-42

BARN/LIKESTILLING Ramme 2

0

KULTUR Ramme 3

0

UTENRIKS Ramme 4

0

JUSTIS Ramme 5

Kriminalomsorgen

20

Driftsutgifter politiet

114

Oslopolitiet

30

Annet

62

 

226

KOMMUNAL/INTEGRERING/MANGFOLD Ramme 6

Statlige mottak

50

Annet

-5

 

45

RAMMETILSKUDD KOMMUNER Ramme 19

Øremerket millliard til varm, valgfri og verdig eldreomsorg som skinner

1 000

Innbyggertilskudd

-2

ARBEID/SOSIAL Ramme 7, 15

Kjøp av private helsetjenester

602

Overført til kjøp av private helsetjenester

-147

 

455

FORSVAR Ramme 8

Forsvarsbygg og nybygg

-690

Nyanskaffelser av materiell

690

 

0

NÆRING Ramme 9, 10, 11

0

ENERGI/MILJØ Ramme 12, 13

Annet

-66

KONTROLL Ramme 14

0

HELSE Ramme 16

Rusmiddeltiltak, forebyggende arbeid

200

Regionale helseforetak

700

Psykisk helse

100

Overført til kjøp av private helsetjenester under ramme 15

-395

Atorvastatin

40

 

645

KUNNSKAP Ramme 17

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

32

Annet

1

 

33

TRANSPORT Ramme 18

Kystverket

30

Trafikktilsyn, drift, vedlikeh. riksveier

85

Rassikring

50

Riksveiinvesteringer

350

Kjøp av riksveifergetjenester

33

Jernbane

120

 

668

FINANS Ramme 20-22

-6

SUM ØKNING OFFENTLIGE UTGIFTER

2 957

REDUSERTE OFFENTLIGE INNTEKTER

 

Ikke innføre CO2-avgift på gass

0

Støtte til E85-biler 50.000 kr

180

Fjerne NOx-avgift fra 1. juli

134

Individuell pensjonssparing (IPA), årlig sparebeløp opp til 1G

310

 

624

SUM SKATTE-/AVGIFTSLETTELSER Ramme 23

 

624

UTBYTTE Ramme 24

-21

SUM REDUSERTE OFFENTLIGE INNTEKTER

 

603

POSTER UTEN RESULTATVIRKNING ("UNDER STREKEN")

 

 

Kommunalbanken, aksjekapital

-59

SUM

-59

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i denne innstilling, samt i Innst. S. nr. 230 (2006-2007) og Innst. O. nr. 80 (2006-2007).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2007 pekte på faren for overoppheting i økonomien, og at Regjeringens forslag til budsjett ville bidra til å øke presset på renten. Derfor foreslo Høyre å bruke noe mindre av pengene fra pensjonsfondet i 2007. Disse medlemmer viser videre til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslo en omfattende strategi for å øke arbeidstilbudet, fremmet vekststimulerende skatteletter og forslag som vil stimulere til sparing. Samlet ville en slik strategi ha bidratt til å dempe presset på renten. Innenfor disse rammene prioriterte Høyre blant annet investeringer i kunnskap og forskning og i infrastruktur i tillegg til helse/rehabilitering.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen for 2007 legger opp til det mest ekspansive budsjett i inneværende høykonjunktur. I kombinasjon med Regjeringens passive holdning til tiltak som kan øke arbeidstilbudet, og fjerningen av skattestimulerte spare-ordninger, vil Regjeringens økonomiske politikk bidra til økt rente. Regjeringen overlater i praksis til Norges Bank å dempe presset i økonomien gjennom renteøkninger. Siden regjeringen Stoltenberg II overtok har renten steget 9 ganger, og det er varslet enda høyere rente ut over 2007. På Norges Banks pressekonferanse etter rentemøtet 30. mai bekreftet visesentralbanksjef Jarle Bergo på spørsmål om Revidert budsjett sin virkning på renten at: "det for inneværende år vil være et noe mer ekspansivt element inn i økonomien enn vi tidligere hadde antatt."

Disse medlemmer viser til at rommet for omprioriteringer midt i året er begrenset. Disse medlemmer har allikevel fått til endringer som viser en annen retning enn Regjeringens politikk:

  • – Et økonomisk opplegg som er bedre tilpasset den økonomiske situasjonen.

    • – Høyre strammer inn med om lag 722 mill. kroner i forhold til Regjeringen. I kombinasjon med offensive tiltak som kan øke tilbudet av arbeidskraft og sparestimulerende tiltak vil Høyres alternativ dempe rentepresset. Høyre foreslår å gjeninnføre pensjonssparing med skattefradrag, individuell livrente og utvider ordningen med boligsparing for ungdom.

  • – Høyre satser på kunnskap i skolen.

    • – Høyre øker timetallet i barneskolen og på ungdomstrinnet med en uketime i matematikk. I tillegg øker Høyre bevilgningene til leksehjelp, til basisbevilgningene til universitets- og høyskolesektoren, til antall forskningsstipendiater og til forskning. Høyre øker bevilgningene til kunnskap og forskning med om lag 400 mill. kroner.

  • – Høyre satser på kvalitet i omsorgen.

    • – Høyre mener det er behov for et kvalitetsløft i omsorgstjenesten for å sikre et mer verdig omsorgstilbud til unge og eldre som trenger bistand for å mestre hverdagen. Høyre øker bevilgningene til kvalifiseringstiltak for ufaglærte omsorgsarbeidere. Høyre mener at den neste store helsepolitiske satsingen må være innenfor habilitering og rehabilitering og øker derfor bevilgningene til dette. Videre vil Høyre øke bevilgningene for å styrke tilbudet til behandlings- og omsorgstilbudet for rusavhengige. Høyre øker bevilgningene til omsorg og rehabilitering med 250 mill. kroner.

  • – Høyre satser på trygge og trivelige lokalsamfunn.

    • – Høyre mener det er behov for mer synlig politi i gatene, og foreslår derfor økte bevilgninger slik at ledige stillinger kan besettes. Høyre øker også bevilgningene til kultur, frivillige organisasjoner og miljø.

  • – Høyre satser på miljø.

    • – Høyre fremmer forslag som vil styrke miljøsatsingen med 160 mill. kroner. Høyre foreslår en kraftig styrking av klimaforskningen og innfører en ordning med støtte til kommuner som sammen med lokalt næringsliv bidrar til å redusere lokale utslipp. I tillegg foreslår Høyre lavere engangsavgift på miljøvennlige flexifuel-biler.

Høyres prioriteringer og inndekninger er som følger (alle beløp i mill. kroner):

Prioritering

Proveny Inndekning

Økning

Kommentar

SUM prioritering

2 911

2 189

722

 

Innstramming i forhold til Regjeringens forslag

SKATTER OG AVGIFTER

Sparestimulerende tiltak

Individuell livrente

40

Påløpt 100 mill.

IPA - Individuell pensjonssparing

156

Påløpt 390 mill.

BSU, øke sparebeløp til 20 000 og tak til 200 000, halvårseffekt

40

Påløpt 80 mill.

Flexifuel-biler , kr 30 000 i redusert engangsavgift

90

Nox-avgiften fritak for avgift for fiskebåter og cruise

110

Arveavgift, reduksjoner. Øke bunnfradrag til 750 000

120

Gjeninnføre skattefradrag Behandlingsutgifter mv.

20

Halv arbeidsgiveravgift nye lærlinger fra 1. juli

33

Fjerne sjokoladeavgift fra 1. desember

0

Økt fiskerfradrag til 150 000 fra 1. juli

30

UTGIFTER

Arbeidsliv

1 000 nye tiltaksplasser for yrkeshemmede. Ordinære tiltak reduseres tilsvarende

11

Fattigdomspakke på 75 mill. fordelt under:

Lavterskel tilbud/ Inn på tunet/Grønn omsorg

15

Styrking av barn- og ungdomstiltak i store byene

15

"Snu i døra" - tiltak for å gi unge sosialhjelpsmottakere arbeidstrening

15

Prosjekt: Samarbeid mellom kommune og frivillige org. for å hjelpe barn fra ressurssvake hjem

15

Varig bolig fremfor hospits

15

Ikke avkorting i pensjon 67-70-åringer

90

IKT-satsing for mer effektiv behandling av arbeidstillatelser

5

Tilskudd bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle behov

1

Helse

Økt satsing på rehabilitering, inkl. for rusavhengige

148

Kvalitet i omsorgen, økt mulighet for fagbrev

50

Prosjekt - samarbeid primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten for å gi et bedre tilbud til syke eldre

50

Senter for Livsmestring i Jølster

2

Sommerleir for CP-rammede barn

0,4

Kunnskap og forskning

Leksehjelp

50

Flere undervisningstimer. 1 ekstra uketime i matematikk på barnetrinnet

52,5

1 ekstra uketime med matematikk på ungdomstrinnet

52,5

Bevilges over kommunalbudsjettet

Stipendiater - forskning. 100 flere enn Regjeringen

30

Høyere utdanning, økt basisbevilgning

140

NAROM økes med 1,75 mill.

1,75

Flere stipendiater innenfor verneverdige håndverksfag

1,5

Basiskompetanse - Ny sjanse

20

Kapital tilskudd friskoler

15

Freshman år i USA

3,2

Student barnehage

15

Økte bevilgninger til:

25

- sommerskole

- samiske læremidler

- husleiekompensasjon Høyskolen i Buskerud

- startbevilgning odontologbygget i Bergen

- rådgivning

- fysisk fostring

Prestestillinger

10

Miljø

Økt forskning - fremme klima-teknologi

30

Forskningsprogram RENERGI 20, Climit 10

Tilskudd til klima-kommuner

25

Miljøtiltak Hobøl-Vansjø vassdraget

3

Riksantikvar, vern av kulturminner

10

Naturforvaltning, tilskudd til nasjonalparksentre

2

Samferdsel

Veibevilgning

100

Nye krysningsspor, jernbane

50

Oljevern beredskap

30

E18, RV23. Trafikksikkerhet

20

Energi

Petroleumsforskning

3

Justis

Økt bevilgning til politiet, 300 ubesatte stillinger

100

Av dette 45 mill. kroner til Oslo-politiet

Økte bevilgninger til bl.a:

25

Støttesenter for fornærmede

Oppfølging vekterbransjen

Prosjekt "psykebil"

Regionale Barnas Hus

Politistasjon på nett

Videreføring av SAFT mv.

Midler til leting etter savnede på sjøen

2

Næring

Reiseliv

25

Hvorav 5 mill. kroner ­øremerket Nord-Norge

Næringsrettet forskning

75

Reversere rød-grønt kutt i Forskningsrådet

10

Kultur / Familie

Økt likebehandling private og offentlige barnehager

70

Diverse kulturtiltak

31

Forskning barnevern

5

Satsing på kvalitetstiltak i barnehagene

50

Utenriks

Fjerne tollsatser for lavinntektsland

25

Demokratibygging i Hvite-Russland

10

INNDEKNING

Ikke forsøk med 6-timers dag

20

Kompetansemodell - skipsfart

113

Skjønnsmidler (forsøk barnepass kvinnelige politikere)

15

Økt barnehagepris med 300 kroner

325

Salg av eiendom

175

Økt utbytte i statsselskaper

335

Økt matmoms, 1 prosentpoeng

230

Fagforenings fradrag som under regjeringen Bondevik II

260

5 ventedager på dagpenger

12

Innstramning i AFP-ordningen for 62-63-åringer

43

Strengere regler for familiegjenforening

50

Kutt i rammetilskudd fylkeskommune

125

Pressestøtte

60

Landbruk

672

Lavere vekst i offentlig administrasjon

150

Går imot etatsetablering av Statskonsult AS

25,6

Kutt Studieforbundet

50

Tvangsforretningsgebyr økes og midler går til fattigdomspakke på 75 mill. samlet

50

Ikke statlig støtte til frukt i skolen

87

Benyttes til 1 ekstra skoletime og leksehjelp

Legemidler, trinnprismodell

75

Kutt i bistand, Latin-Amerika

10

Mot økning i Hvite- Russland

Prosjektstøtte i skolen

23

 

 

Kutt i ventelønn - nye tilfeller

5

Samlet inndekning

2911

 

 

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at norsk økonomi er inne i en svært sterk konjunktursituasjon. Knapt på noe tidspunkt tidligere har en regjering fått så sterk drahjelp fra økonomien ved en budsjettframleggelse. Dette medlem viser til at anslaget på utgifter til de regelstyrte ordningene i Folketrygden er redusert med over 2 mrd. kroner i Revidert nasjonalbudsjett. Anslaget på strukturelle skatte- og avgiftsinntekter øker med over 2,5 mrd. kroner. Anslaget på utbytteinntekter fra statlige eierposter i ulike selskaper øker med 1,3 mrd. kroner, uten at selve utbytteprosenten er endret. Til sammen har dette gitt Regjeringen et økt handlingsrom på nærmere 5 mrd. kroner i denne budsjettrevisjonen ene og alene som følge av endrede anslag på regelbestemte inntekter og utgifter.

Dette medlem konstaterer videre at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet justeres ned med 3,2 mrd. kroner i Revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem vil legge til grunn en marginalt bedre balanse i Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag enn i Regjeringens forslag, men påpeker samtidig at dersom en skal unngå enda raskere rentestigning i tiden framover enn hva både Regjeringen og markedsaktører har lagt til grunn tidligere, må Regjeringen legge fram et statsbudsjett for 2008 hvor det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet stiger mindre enn hva handlingsregelen for bruk av oljepenger isolert tilsier. Dette medlem legger også til grunn om lag samme ramme for skatte og avgiftsinntekter som Regjeringen, men ønsker blant annet å stimulere sterkere til privat sparing gjennom skatteopplegget enn hva Regjeringen legger opp til.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett inneholder en langt sterkere satsing på å bringe personer over fra attføring og andre trygdeordninger til arbeid enn hva Regjeringen legger opp til i sin budsjettrevisjon.

Dette medlem ønsker også en mer offensiv og forpliktende satsing på omsorgstjenester, både i regi av det offentlige og i regi av frivillige. Konkrete forslag fremmet av KrF i forbindelse med omsorgsmeldingen følges opp med bevilgningsforslag i denne innstillingen.

Dette medlem vil ha en mer offensiv og allsidig familiepolitikk enn hva Regjeringen står for. Det er på tide at signaler fra regjeringshold om å bedre trygdeordningene for selvstendig næringsdrivende i forbindelse med svangerskap og fødsel følges opp med konkret handling. Dette medlem fremmer derfor på nytt forslag om å likestille arbeidstakeres og selvstendig næringsdrivendes rettigheter, med budsjettvirkning i inneværende budsjettår. Dette medlem vil også reversere kutt som regjeringspartiene tidligere har foretatt på tilskudd til studentbarnehager. Dette medlem mener også at en ytterligere styrking av politiets ressurser er viktig i en samlet politikk for trygge oppvekstvilkår.

Dette medlem viser til at det er på høy tid å få fortgang også i innenlandske miljøtiltak. Gjennom det alternative skatte- og avgiftsopplegget som dette medlem fremmer, vil miljøskadelige utslipp bli dyrere, samtidig som innkjøp av biler med gunstige miljøegenskaper blir billigere. Tilskuddsordninger innenfor fornybar energi styrkes, og forskning på miljø og klima får bedre vilkår gjennom dette medlems budsjettforslag.

Dette medlem mener at frivillig sektor må styrkes, og foreslår derfor både økte bevilgninger til folkehøyskoleformål, til private, ideelle høyskoleformål og til frivillighetsformål i kultursektoren.

Dette medlem legger fram følgende omprioriteringsforslag i forhold til Regjeringen i denne budsjettinnstillingen:

Kapittel/post

Postbenevnelse

Departe- ment

Beskrivelse

Økte utgifter/

reduserte inntekter (mill. kr)

Reduserte utgifter/

økte inntekter (mill. kr)

1. Satsinger

225,7

Tilskudd til bedrifter

KD

Lærlinger med spesielle behov

5

231,21

Barnehager - spesielle drifts­utgifter

KD

Kompetanseheving

3

253,7

Tilskudd til folkehøyskoler

KD

Ny folkehøyskole Dvergsnestangen

4

270,74

Tilskudd til velferdsarbeid

KD

Studentbarnehager

5

275,7

Basisfinansiering private høyskoler

KD

Kompensere 3 private høyskoler for elevtallvekst

1,5

275,7

Basisfinansiering private høyskoler

KD

Gjenopprette kutt fra 2006

1

315,72

Tilskudd til frivillighets­sentraler

KKD

Frifond - barn og unge

5

320,74

Tilskudd til tiltak under Norsk Kulturråd

KKD

Kirkens kulturmelding

0,5

334,78

Ymse tiltak, film og medie­formål

KKD

Støtte til "BarneVakten"

0,5

440,01

Politi- og lensmannsetaten

JD

Styrke driftsbudsjettet til politiet i hele landet

15

441,01

Oslo politidistrikt

JD

Styrke driftsbudsjettet til Oslo-politiet

10

605,01

Arbeids- og velferdsetaten

AID

administrative ressurser nytt regelverk

10

605,01

Arbeids- og velferdsetaten

AID

administrative ressurser flere plasser

10

634,71

Spesielle arbeidsmarkedstiltak

AID

1000 flere plasser i 2. halvår

60

herav: 1 million til sikring av arbeidstreningstilbud i regi av Kirkens Sosialtjeneste i Bergen, Steinkjer og Hamar

701,5

Forskning

HOD

Eldreforskning Norges forskningsråd

3

720,1

ShDir - driftsutgifter

HOD

Opprettelse av utmerkelsen Årets omsorgskommune

2

726,21

Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige

HOD

Tilskudd til sommerleir for CP-rammede barn

0,5

732,7

Tilskudd til helseforetakene

HOD

Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

25

herav: 2 millioner til Senter for Livsmestring i Jølster

761,6

Tilskudd til omsorgstjenester

HOD

Stimuleringstilskudd eldresenter

10

761,63

Tilskudd til rusmiddeltiltak

HOD

Rusarbeid i kommunene

15

761,63

Tilskudd til rusmiddeltiltak

HOD

Tilskudd til Klar Kristian­sand og Virkelig Tromsø

0,7

761,67

Tilskudd til særskilte utviklingstiltak

HOD

Omsorg ved livets slutt

8,5

761,7

Frivillig rusmiddelfore­byggende arbeid

HOD

Lavterskel terapi prostituerte i Oslo, Bergen,

2,5

761,7

Frivillig rusmiddelfore­byggende arbeid

HOD

Lavterskel prostituerte (PRO-senteret, Kirkens Bymisjons senter Nadheim mv.)

2

761,7

Frivillig rusmiddelfore­byggende arbeid

HOD

"Det nytter" tiltak for rusavhengige

1

761,71

Tilskudd til frivillig arbeid

HOD

Livsglede for eldre, ­kulturtiltak

2

842,7

Tilskudd til Kirkens familievern

BLD

Forebyggende familievern

5

920,5

Tilskudd Norges forskningsråd

NHD

Reversere kutt i RNB

10

1062,6

Tilskudd til fiskerihavne-anlegg

FKD

Havner

10

1301,5

Samferdselsforskning

SD

Styrke forskning alternativ drivstoff og miljøvennlig transport

5

1320,31

Statens Vegvesen - rassikring

SD

Rassikring

50

1410,21

Miljøvernforskning og overvåkning

MD

Økt bestandregistrering rovdyr

3,5

1427,21

Dir. for naturforvaltning

MD

Starte handlingsplaner for truede arter - 3 planer

4,5

1429,21

Riksantikvaren

MD

Utarbeidelse av kommunale kulturminneplaner

3

1825,5

Omlegging av energibruk og energiproduksjon

OED

Økt tilsagnsfullmakt energifondet til fornybar energi

1830,5

Forskning

OED

Styrke CLIMIT forskning

15

2530,7

Foreldrepenger

BLD

Foreldrepenger v fødsel og adopsjon, selvs. næringsdriv. Fra 1.11

20

2530,7

Foreldrepenger

BLD

Selvstendig opptj.rett fedre - fra.1.7.07

0

2530,7

Foreldrepenger

BLD

Utvidet pappapermisjon 1 uke fra 1.7

0

2650,71

Sykepenger

AID

Sykepenger under svangerskap, selvst.næringsdrivende fra 1.11

3

2650,72

Sykepenger

AID

Omsorgspenger fra 1.dag, selvs. nærings­drivende fra 1.11

35

2650,72

Sykepenger

AID

Pleie og opplæringspenger, selvs. nærings­driv. Fra 1.11

1

2. Innsparinger

220,01

Utdanningsdirektoratet

KD

Driftskutt

0,5

226,21

Kvalitetsutvikling i grunn­skolen

KD

Kutte i forsøk med ­utvidet skoledag

4,5

320,79

Til disposisjon - kulturformål

KKD

Innstramming

4

635,01

Ventelønn

AID

Avvikle ventelønn for nye tilfeller fra 1.7

5

1320,23

Statens Vegvesen, trafikktilsyn med mer

SD

Omprioritering til ­rassikring

50

1580,33

Bygg utenfor husleieordningen

FAD

Ytterligere fase­forskyving

50

1810,21

Oljedirektoratet - driftsutgifter

OED

Redusert leteaktivitet petroleum i nord­områdene

13

2309,01

Ymse utgifter

FIN

Mindre økning i bevilgning

100

2309,01

Ymse utgifter

FIN

Generell innsparings­fullmakt dept. drift

40

2445,33

Statsbygg

FAD

Ytterligere fase­forskyving

70

2541,7

Dagpenger

AID

Redusert dagpengeplikt ved permittering til 32 uker

17

2751,7

Legemidler

HOD

Redusere apotekavanse 1 %

31,5

3. Skatte-, avgifts- og tollendringer

5501,72

Skatt på formue og inntekt

Gjeninnføre IPA regelverk fra 2005

156

5501,72

Skatt på formue og inntekt

Økt gavefradrag til 15000 kroner

15

5511,7

Toll

Fjerne toll på alle varer fra 14 nye utviklingsland

1

5531,7

Avgift på tobakk

Økt avgift på sigarer, sigaretter og røyketobakk til 200 kr pr. 100 stk/100 gram fra 1.7

115

5531,7

Avgift på tobakk

Økt avgift på snus og skrå til 75 kr pr. 100 gram fra 1.7

27,5

5536,71

Engangsavgift på motor­vogner

Økt avgiftsrabatt v. kjøp av flexifuelbiler til 30 000 kr

90

5536,77

Dieselavgift

Økt dieselavgift, 15 øre fra 1.7

115

5543,7

CO-2 avgift på mineralske produkter

Økt CO2-avgift på mineralske produkter, 5 % fra 1.7

69

Utsette/nedskrive ­arveavgift i 10 år

0

Øke beløpsgrenser skattefunn 25 %

0

Sum reduserte inntekter/økte utgifter

630

Sum økte inntekter/ reduserte utgifter

712

Dette medlem viser for øvrig til Innst. S. nr. 230 (2006-2007) for nærmere omtale.

Dette medlem viser videre til Venstres omprioriteringer i statsbudsjettet 2007 slik det framgår i Innst. S. nr. 230 (2006-2007) og Innst. O. nr. 80 (2006-2007).

Innenfor en økonomisk ramme som er strammere enn det Regjeringen legger opp til, og dermed minsker press på rente og kronekurs, har dette medlem funnet rom for omprioriteringer på om lag 1,5 mrd. kroner. Dette medlem prioriterer først og fremst en sterkere satsing på forskning, en rekke tiltak for en bedre klima- og miljøpolitikk og en framtidsrettet næringspolitikk hvor bl.a. Regjeringens eget løfte om å gi gründere og selvstendig næringsdrivende bedre sosiale rettigheter, blir oppfylt. På alle disse områdene har Regjeringen etter dette medlems syn sviktet og innført kollektive hvileskjær. Dette medlem foreslår også en rekke forslag som vil bidra til en effektiv fattigdomsbekjempelse bl.a. forsøk med borgerlønn, gratis tannhelse for enkeltgrupper, økt satsing på rusomsorg og flere tiltaksplasser for mennesker med spesielle behov.

Dette medlem foreslår også en omlegging av skatter og avgifter i en mer miljøvennlig retning innenfor en størrelsesorden på om lag 400 millioner kroner. Omprioriteringene fordeler seg på kap. og post som følger:

Kap. og postOmrådeBokført mill. kroner

PÅPLUSNINGER

226.22 (ny)Rekruttering av lærere50,0
226.22 (ny)Kompetanseår, lærere25,0
206.05Samiske lærebøker3,0
224.70Spesielle håndverksfag1,5
225.78Rådgiving i ungdomsskolen4,0
231.21Pedagogisk kompetanse i barnehager5,0
270.40Studentbarnehager15,0
271.50Basisfinansiering UH-sektoren (reversering av kutt)90,0
272.50Basisfinansiering UH-sektoren (reversering av kutt)4,3
275.50Basisfinansiering UH-sektoren (reversering av kutt)42,7
285.52Forskning (rekruttering)75,0
285.52Forskning (miljø og klima)50,0
2410.75Freshman-år USA og Asia5,3
2445.30Odontoligbygg UiB5,0
2445.32Oppstartsbevilgning universitetsmuseer10,0
2445.32Oppstartsbevilgning, patologibygg, høyskolen i Oslo3,0

Sum skole utdanning og forskning

388,8

320.74Flerkulturelle institusjoner5,0
320.78Hauge-Tveitt1,0
320.82Nobels fredssenter2,0
324.71Rogaland Barneteater1,0
324.71Ibsen Teater1,0
325.01ABM-sektoren10,0
326.70Ibsenpris3,0
326.78Bibliotek6,0
326.78Tilskuddsordning for små distriktsbokhandlere2,0

Sum kultur

31,0

440.01Politiet (mer synlig politi)10,0
441.01Oslo-politiet10,0

Sum politi, kriminalitetsbekjemping

20,0

164.73Økt bistand Hviterussland10,0
651.60Økt integreringstilskudd10,0
651.61Opplæring i norsk og samfunnskunnskap5,0
651.60Flere kvoteflyktninger (500 flere)31,0
651.61Flere kvoteflyktninger (500 flere)2,5
690.75Flere kvoteflyktninger (500 flere)1,5
3651.01Flere kvoteflyktninger (500 flere)-15,0
690.01Utlendingsdirektoratet (økt saksbehadlingskapasitet10,0

Sum bistand, flyktninger og integrering

55,0
605.01Flere spesielle tiltaksplasser (ASVO og VTA-bedrifter)3,0
634.71Flere spesielle tiltaksplasser (ASVO og VTA-bedrifter)18,0
605.22 (ny)Borgerlønn60,0
621.21Boligtiltak for hospits-beboere15,0
621.63Tiltak for bostedsløse12,0
719.21Vaktmestertjeneste for eldre hjemmeboende25,0
719.21Styrking av helsesøstertjenesten10,0
726.21Tiltak for bedre rusomsorg20,0
727.21Forsøk med gratis tannhelse50,0
732.70Rehabilitering50,0
852.70Økt adopsjonsstøtte til 1G8,5
2530.70Generell rett til pappapermisjon uavhengig av mors inntekt0,0
2530.70Utvidet fedrekvote (pappaperm) med en uke fra 1.7.0,0
2620.70Økt stønad til enslig mor eller far10,0
2650.72Økt støtte til omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom70,0

Sum sosial, helse og familie

351,5

1062.30Økt oljevernberedskap10,0
1301.50Forskning miljøvennlig transport10,0
1320.31Rassikring25,0
1320.32Trafikksikkerhetstiltak (midtdelere)25,0
1330.60Incentivordning for kollektivtransport i byer50,0
1410.70Zeppelin-instituttet (klimaforskning)4,0
1427.33Barskogvern10,0
1427.74Friluftstiltak10,0
1429.72Kulturminnevern10,0
1441.39Opprydning av gift i fjorder, vassdrag mv10,0
1441.72 (ny)Tilskudd til klimakommuner100,0
1825.70 (ny)Investeringsstøtte til pilotanlegg på fornybar energi50,0
1830.50Forskning (fornybar energi)50,0

Sum miljø, klima, energi og miljøvennlig samferdsel

364,0

920.71

Næringsrettet forskning60,0
2421.71Reiseliv10,0
2530.70Bedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende59,0
2530.73Bedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende2,0
2650.71Bedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende9,5
2650.72Bedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende108,0
3904.01Reduksjon i Brønnøysundregistrene (20% reduksjon fra 1.7)48,0

Sum næringsliv og småbedrifter eksl. skatter og avgifter

296,5

286.95

Forskningsfondet

15 000,0

SUM ALLE PÅPLUSNINGER (eksl. fond)

1 506,8

SKATTER OG AVGIFTER

5501.72Rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende0,0
5501.72Økte avskrivingssatser 0,0
5501.72 Skattefritak for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter -20,0
5501.72Gjeninnføring av individuell livrente-40,0
5501.72Gjeninnføring av IPA-156,0
5501.72Økte beløpsgrenser i SkatteFunn-ordningen med 25%0,0
5501.72Skattefritak for forskningsinstitutter0,0
5506.70Økt bunnfradrag i arveavgiften (500.000,-)-81,0
5506.70Utvidet avskrivelse av arveavgift til 10 år0,0
5511.70Fjerning av tollsatser for alle lavinntektsland-25,0
5536.71Økt støtte til E85-biler (20.000,-)-90,0
5700.72Halv arbeidsgiveravgift for nye lærlinger fra 1.7.-33,0

Sum skatte- og avgiftslettelser

-445,0

5531.70Økt tobakksavgift115,0
5542.70Økt grunnavgift på fyringsolje (10 øre pr.liter)62,0
5543.70Økt CO2-avgift på alle mineralske produkter (10 øre)213,0
5543.70Ikke fritak for CO2-avgift for gass i veksthusnæringen0,0
5549.70NOx-avgift på maskiner, bygg og anlegg27,0

Sum avgiftsskjerpelser

417,0

SUM SKATTE- OG AVGIFTSLETTELSE

28,0

INNDEKNING OG ØKTE INNTEKTER

153.78Bistand , Latin-Amerika10,0
226.21Forsøk med utvidet skoletid23,0
231.60Økt maks.pris i barnehager (2.500,- fra 1.8.)184,0
335.71Tak i pressestøtten på 30 mill. pr. avis19,3
571.60Frukt og grønt i skolen62,0
621.21Kvalifiseringsprogrammet i NAV3,0
621.62Kvalifiseringsprogrammet i NAV50,0
605.01Færre ordinære tiltaksplasser12,5
634.70Færre ordinære tiltaksplasser135,0
635.01Avvikle ventelønnsordningen i staten5,0
3635.01Avvikle ventelønnsordningen i staten5,0
909.73Unnta offshore-fartøy fra nettolønnsordningen356,0
909.73Ikke utvidelse av nettolønnsordningen fra 1.730,0
1500.21Ikke forsøk med 6-timersdag20,0
1508.50Faseforskyvning av Høykom-bevilgninger25,0
1523.01Ikke endre Statskonsult AS33,6
4523.02Ikke endre Statskonsult AS-8,0
1638.01Ikke kjøp av CO2-kvoter i 20076,0
1638.21Ikke kjøp av CO2-kvoter i 2007105,0
1710.47Faseforskyvning, nybygg mv. Forsvaret70,0
1810.21Leteboring i sårbare områder i nord13,0
2309.01Ostehøvelkutt i departementene136,9
2445.34Faseforskyvning, Statsbygg50,0
2541.70Innstramming i permitteringsordningen50,0
2751.70Redusert apotekavanse31,5
2751.70Trinprissendring, legemidler75,0
2751.70Økt egenandel, blåresept110,0
2751.72Økt egenandel, blåresept15,0
2752.70Økt egenandel, blåresept-100,0

Sum inndekning

1 527,8

5445.30Salg av eiendom, Statsbygg100,0
5618.85Økt utbytte, Posten Norge35,0
5656.85Økt utbytte, Argentum122,0

Sum økte inntekter

257,0

SUM INNDEKNING OG ØKTE INNTEKTER

1 784,8

Totalt mindrebruk av pensjonsfondet

250,0

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

Stortinget ber Regjeringen opprette et fond for kjøp av klimakvoter. Fondets retningslinjer legges fram i statsbudsjettet for 2008.

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen innføre en klimaavgift på flyreiser fra 1. januar 2008. Pengene fra klimaavgiften øremerkes til grønn bistand i fattige land.

Komiteen viser til St.meld. nr. 2 (2006-2007) og til det som står ovanfor, og rår Stortinget til å gjere slikt

vedtak:

St.meld. nr. 2 (2006-2007) - Revidert nasjonalbudsjett 2007 - blir å leggje ved protokollen.

Oslo, i finanskomiteen, den 8. juni 2007

Reidar Sandal

leiar og ordførar

Første kapittel