8. Pengepolitikken
Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien et nominelt ankerfeste gjennom lav og stabil inflasjon. I samsvar med dette skal Norges Banks rentesetting rettes inn mot en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 1/2 pst. Forskriften etablerer et fleksibelt inflasjonsmål for pengepolitikken. På kort og mellomlang sikt skal hensynet til lav og stabil inflasjon veies opp mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. I utøvelsen av pengepolitikken skal Norges Bank være framoverskuende og ta tilbørlig hensyn til usikkerheten knyttet til makroøkonomiske anslag og vurderinger. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil utvikling i norsk økonomi.
Det er nå svært god vekst i norsk økonomi, og arbeidsmarkedet strammes til, jf. kapittel 2. I denne situasjonen er den lave prisveksten ikke et tegn på svak økonomisk utvikling, men avspeiler sterkere konkurranse i innenlandske sektorer og prisfall på importerte konsumvarer. Ved utgangen av 2006 var Norges Banks styringsrente 3 1/2 pst. Så langt i år har Norges Bank økt renten videre til 4 pst., etter renteøkninger på 1/4 prosentpoeng på rentemøtene i januar og mars. Styringsrenten er dermed hevet med i alt 2 1/4 prosentpoeng siden sommeren 2005. Norges Banks renteprognose indikerer en styringsrente på om lag 5 pst. ved utgangen av 2007 og vel 5 1/4 pst. ved utgangen av 2008. Terminrentene fra slutten av april, som er lagt til grunn i denne meldingen, er om lag i tråd med Norges Banks renteprognose det nærmeste året.
Det vises til avsnitt 3.5 i meldingen for nærmere omtale av pengepolitikken.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at handlingsrommet til Norges Bank ved utøvelse av pengepolitikken er negativt korrelert med ekspansiviteten i lønnsoppgjørene og i finanspolitikken. Det er Regjeringen som er ansvarlig for å fastsette rammen for en ansvarlig finanspolitikk. Høyere rente i Norge enn hos våre handelspartnere slår normalt ut i en sterk krone, noe som svekker konkurransekraften til norske arbeidsplasser og bedrifter. Av hensyn til konkurranseutsatt sektor er det derfor viktig at ekspansiviteten i finanspolitikken er tilpasset dagens økonomiske situasjon og derved ikke bidrar til å legge press på renten og kronekursen. Disse medlemmer er bekymret for utviklingen for rente- og kronekurs og peker på et merkbart taktskifte i retorikken fra Norges Bank og det faktum at det har vært 9 rentehevinger siden Regjeringen tiltrådte. Denne bekymring underbygges av det faktum at Norges Bank etter siste rentemøte torsdag 30. mai 2007 hevdet at Revidert nasjonalbudsjett er en faktor som bidrar til å øke presset i økonomien, og som dermed kan få betydning for renteutviklingen fremover. Visesentralbanksjef Jarle Bergo sa bl.a. at "budsjettet for 2007 nå er mer ekspansivt enn han hadde regnet med".
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i 2001 fikk flertall for å innføre inflasjonsmål for pengepolitikken. Inneværende års anslåtte prisstigning er så lav at det isolert sett ikke skulle tilsi en heving av renten slik Norges Bank har foretatt. Disse medlemmer konstaterer at det ikke er samsvar med renteforskriftens bestemmelser og den praksis som følges av Norges Bank, og mener at Norges Bank må bringe sin praksis i samsvar med regelverket.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre strammer inn med 722 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2007, og fremmer forslag som vil øke arbeidstilbudet og stimulere sparing.
Komiteens medlem fra Venstre viser videre til at Venstre både i sitt alternative statsbudsjett for 2006 og 2007 la opp til et redusert press på renten gjennom mindre oljepengebruk enn det Regjeringen gjør og gjorde. Denne politikken videreføres i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 hvor Venstre foreslår å bruke 250 mill. kroner mindre enn Regjeringen.
Dette medlem viser for øvrig til merknader som beskriver Venstres hovedtrekk i forbindelse med budsjettrevisjonen, pkt. 2.2.