6. Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget
Skatte- og avgiftsreglene bør som hovedregel ligge fast gjennom året. Regjeringen fremmer derfor kun forslag til enkelte mindre endringer i skatte- og avgiftsreglene i forbindelse med revisjonen av 2007-budsjettet.
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2007 ble oppgave- og betalingsfristen for tredje termin merverdiavgift utsatt fra 10. august til 20. august. Det foreslås å utsette denne fristen med ytterligere 11 dager, fra 20. august til 31. august. Regjeringen foreslår en støtteordning for E85-biler gjennom et fradrag i engangsavgiften på 10 000 kroner pr. bil med virkning fra 1. juli 2007. Arbeidet med å tilpasse eksisterende gebyrer og avgifter til Finansdepartementets nye retningslinjer fortsetter, og det foreslås å redusere gebyret for pass til barn med 150 kroner fra 420 til 270 kroner med virkning senest fra 29. juni 2007. Det foreslås også en økning i enkelte sektoravgifter, herunder forslag knyttet til finansiering av tiltak mot pengespillproblemer og økt sektoravgift for å finansiere utgiftsøkning på Kredittilsynets virkeområde. Samlet gir skatte- og avgiftsopplegget et inntektstap for staten på vel 41 mill. kroner påløpt og bokført i 2007.
Regjeringen gir i denne meldingen også en omtale av enkelte skatte- og avgiftssaker som det vil bli arbeidet videre med fram mot 2008-budsjettet. Regjeringen legger fram sin strategi for økt bruk av biodrivstoff. Et forslag til forskriftsendringer som stiller krav om at biodrivstoff skal utgjøre minimum 2 volumprosent av drivstoff omsatt for veitrafikkformål i 2008 og 5 volumprosent i 2009, vil bli sendt på høring. Regjeringen vil arbeide videre med en nasjonal målsetning om 7 volumprosent biodrivstoff fra 2010 i tråd med Soria Moria-erklæringen. Et forslag om omlegging fra dagens omregistreringsavgift til merverdiavgift ved omsetning av brukte kjøretøyer har vært på høring. Departementet går nå gjennom høringsuttalelsene og arbeider videre med eventuelle endringer fram mot budsjettet for 2008.
NOx-avgiften trådte i kraft 1. januar 2007. I forbindelse med Stortingets behandling av budsjettet for 2007 ble det etablert et avgiftsfritak for avgiftspliktige virksomheter som inngår avtale med staten om konkrete mål om utslippsreduksjoner av NOx. En slik avtale må ha samme effekt som avgiften over tid, og må oppfylle de strenge kravene i EØS-avtalens regelverk om offentlig støtte. Miljøverndepartementet drøfter nå en mulig NOx-avtale med næringsorganisasjonene, som Regjeringen vil ta stilling til senere.
Skatte- og avgiftsspørsmål er nærmere omtalt i kapittel 3.8 i meldingen.
Komiteen tek omtalen til orientering og viser til dei respektive merknader i Innst. O. nr. 80 (2006-2007) og Innst. S. nr. 230 (2006-2007).
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til strategien frå Regjeringa for auka bruk av biodrivstoff. Auka bruk av biodrivstoff gjennom låginnblanding i fossile drivstoff, høginnblanding og reine biodrivstoff vil redusere utsleppa av klimagassar frå det enkelte køyretøyet. Fleirtalet vil peike på at sjølv om gjennomsnittleg utslepp pr. køyretøykilometer er blitt redusert dei siste åra, har auka trafikkmengde ført til at totale utslepp frå transportsektoren har auka vesentleg.
Fleirtalet vil dessutan peike på at produksjonsmåten med tilhøyrande bruk av fossil energi og transportdistansen er avgjerande for kor mykje CO2-utslepp blir redusert ved bruk av biodrivstoff. Det er grunn til å merke seg at produksjon av biodrivstoff kan medverke positivt til landbruksproduksjon i utviklingsland. Samtidig kan det også ha negative verknader på mattryggleik og miljøkomponentar som skogareal, biologisk mangfald og vassressursar. Dessutan kan det ha negative sosiale effektar. Fleirtalet er tilfreds med at desse problemstillingane vil bli nærmare vurderte i samband med høyringa om forskriftsendringar for omsetningsnivå av biodrivstoff.
Fleirtalet er opptekne av utviklinga av andregenerasjons biodrivstoff der det m.a. blir brukt trevirke. Her har Noreg eit stort potensial for produksjon. Fleirtalet er derfor tilfreds med at Regjeringa har varsla ei vurdering av rammevilkåra for dette drivstoffet.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, vil peike på at saka om NOx-avgift blei behandla i samband med statsbudsjettet for 2007 og viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007). Fleirtalet viser vidare til dei vedtaka som blei gjorde i samband med denne saka og vil peike på nokre av hovudpunkta.
Fleirtalet er kjent med at Gøteborgprotokollen av 1999 forpliktar Noreg til å redusere dei årlege utsleppa av nitrogenoksidar (NOx) til 156 000 tonn i 2010. Under Stortinget si behandling blei det etablert eit unntak frå avgiftsplikta for dei føretaka som sluttar seg til miljøavtalar med staten om konkrete, tidfesta utsleppsreduksjonar.
Fleirtalet vil peike på at det her er tale om ein heimel som opnar for å inngå slike miljøavtalar på eit seinare tidspunkt.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, vil vidare poengtere at det blei vedteke omfattande kompensasjonar til enkelte næringar som blir påverka av NOx-avgifta, for eksempel opptil 100 prosent statleg finansiering av NOx-reduserande tiltak i fiskerinæringa (NOx-RED til fiskeflåten) og NOx-RED-ordninga for skipsfart med statleg investeringsstøtte opptil 30 prosent av meirkostnadene ved tiltaket for å redusere NOx-utslepp (40 prosent for små og mellomstore bedrifter).
Fleirtalet viser òg til at det blei innført ei overgangsordning med avgiftsrefusjon for avgiftspliktige verksemder som har inngått avtale med ein verkstad eller liknande innan 1. juli 2007 om tidspunkt for installasjon av reinseutstyr.
Fleirtalet vil understreke at desse avgjerdene framleis ligg fast. Fleirtalet tek elles omtalen i St.meld. nr. 2 (2006-2007) til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å få til et langt lavere og enklere skatte- og avgiftssystem enn vi har i dag. Disse medlemmer mener at en reduksjon og forenkling av skatte- og avgiftssystemet bedre vil legge til rette for økt verdiskaping og trygge arbeidsplasser i Norge, noe som igjen vil være det beste grunnlaget for å sikre en god velferd. Disse medlemmer viser også til at Norge både har et høyt skattenivå og et svært høyt avgiftsnivå. Dette gjør at den totale skatte- og avgiftsbelastning i Norge er blant de høyeste i verden. Disse medlemmer viser til at Skattebetalerforeningen i Norge har regnet ut at en gjennomsnittlig skattyter i 2006 måtte jobbe til 22. juli for å få nok til å betale årets skatter og avgifter. Dette betyr at en skattyter i Norge arbeider mer for staten enn for seg selv og sin familie. Disse medlemmer mener at et slikt høyt skatte- og avgiftstrykk som vi har i Norge i dag er helt uakseptabelt. Disse medlemmer mener det må være et minimum at en gjennomsnittlig skattyter må få lov til å beholde mer enn halvparten av det han selv tjener, og disse medlemmer vil fremover arbeide for en slik skatte- og avgiftsutvikling.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader i Innst. S. nr. 230 (2006-2007) pkt. 2.7.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil understreke at skatte- og avgiftspolitikken er et sentralt virkemiddel for å fremme næringslivets verdiskaping. Dessverre ser den sittende regjering helt bort fra dette og har brukt sine første snaue to år til å fremme en rekke "målrettede" og på sikt skadelige skatteskjerpelser overfor næringslivet. Det gjelder både innstramminger i formuesverdsetting av aksjer, det gjelder reversering av lettelser i arveavgift for familieeide bedrifter og økte avskrivingssatser som ble fremmet av regjeringen Bondevik IIs siste budsjett, og det gjelder ikke minst stadige innstramminger i den svært vellykkede SkatteFUNN-ordningen.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter de forslag til endringer i skatte- og avgiftsopplegget som Regjeringen har foreslått. Utover dette fremmer dette medlem et forslag til et samlet skatte- og avgiftsopplegg som medfører en svak bokført skatte- og avgiftsskjerpelse sammenlignet med Regjeringens forslag, men samtidig en påløpt skatte- og avgiftslettelse. Innenfor dette opplegget foreslår dette medlem et opplegg med sterkere vekt på avgifter på helseskadelige produkter og på utslipp av klimagasser i transportsektoren. Dette vil, vurdert på påløpt basis, bli mer enn kompensert gjennom skatte- og avgiftsreduksjoner for næringslivet, og på sparing og miljøvennlig adferd. Større skatte- og avgiftslettelser i dette medlems forslag, er videreføring av tidligere regelverk for individuell pensjonssparing, utsettelse og nedskriving av arveavgift i familieeide bedrifter ved generasjonsskifte, forbedringer i SkatteFUNN-ordningen, og sterkere avgiftsreduksjoner enn hva Regjeringen foreslår ved kjøp av E-85-biler.
Dette medlem viser for øvrig til usikkerheten rundt provenyberegningene av avgiftsreduksjoner ved kjøp av E-85-biler, som er beskrevet i merknad fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. S. nr. 230 (2006-207) pkt. 2.4.
Komiteens medlem fra Venstre understreker innledningsvis at dette medlem støtter samtlige av Regjeringens forslag til endringer i skatte- og avgiftsopplegget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007 med unntak av å gi veksthusnæringen fritak for CO2-avgift på gass til oppvarming. Dette medlem er generelt skeptisk til fritak og reduksjoner i miljøavgifter - ikke minst hva gjelder avgift på klimagassutslipp. Dette medlem er videre skuffet over at Regjeringen ikke har brukt denne anledning til å signalisere en sterkere vilje til å legge om skatter og avgifter i en miljøvennlig retning. Når Regjeringen har "låst seg" til skatte- og avgiftsnivået fra 2004, er et skatteskifte fra rød til grønn skatt både fornuftig og logisk. Bare det enkle grep å oppheve fritak og reduksjoner for enkeltgrupper og enkeltnæringer fra miljøavgifter vil kunne frigjøre mange milliarder kroner som kan brukes til målrettet skatte- og avgiftslette for borgere og næringsliv for å stimulere til utvikling av ny og morderne miljøvennlig teknologi og miljøvennlig adferd. Dette er en retning dette medlem ønsker, og som vises igjen i mange av de forslag som fremmes fra Venstre i Innst. O. nr. 80 (2006-2007) og i Innst. S. nr. 230 (2006-2007).
Dette medlem foreslår bl.a. å gi rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende, økte beløpsgrenser i SkatteFUNN-ordningen, økte avskrivningssatser, skattefritak for forskningsinstitutter, skattefritak for arbeidsgiverbetalte sykdomsutgifter og gjeninnføring av ordningen for IPA og individuell livrente. I tillegg foreslår dette medlem å øke bunnfradraget i arveavgiften til 500 000 kroner og å utvide avgiftsavskrivelse for arveavgift til 10 år i forbindelse med familieeide bedrifter og å innføre halv arbeidsgiveravgift for nye lærlinger fra 1. juli 2007. I tillegg vil dette medlem øke støtten til kjøp av E85-biler gjennom fradrag i engangsavgiften med 10 000 kroner utover Regjeringens forslag.
Dette er et ledd i en omlegging fra rød til grønn skatt. Derfor foreslår dette medlem samtidig en økning i CO2-avgiften og grunnavgiften for fyringsolje, utvidelse av NOx-avgift til å gjelde også for maskiner, bygg og anlegg og en økning i tobakksavgiften.