10. Regjeringens klimapolitikk
Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verdenssamfunnet står overfor. Regjeringen legger stor vekt på at Norge skal være et foregangsland i klimapolitikken. Før sommeren legger Regjeringen fram tre dokumenter som omhandler norsk klimapolitikk og arbeidet med bærekraftig utvikling. Det vil bli lagt fram en stortingsmelding om Regjeringens mål i klimapolitikken og det videre arbeid med å nå disse målene. Videre vil det bli lagt fram en odelstingsproposisjon med forslag til endring av klimakvoteloven for 2008-2012. Det legges opp til at kvotesystemet skal omfatte betydelige deler av norsk næringsliv. I tillegg vil Regjeringens strategi for bærekraftig utvikling sendes på offentlig høring, med sikte på framleggelse i Nasjonalbudsjettet 2008.
Norge har, som EU, satt som mål at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke skal øke med mer enn 2ºC fra førindustrielt nivå. Skal dette målet nås, må de globale utslippene av klimagasser trolig reduseres med 50-80 pst. fra dagens nivå fram til 2050. Det vil kreve en ambisiøs internasjonal avtale, og industrilandene må være forberedt på å ta et vesentlig ansvar for globale utslippsreduksjoner. Norge vil arbeide aktivt for å få i stand en slik avtale.
Regjeringen har gått inn for at Norge skal ta ansvar for å redusere de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 pst. av egne utslipp innen 2020. Videre har Regjeringen signalisert at Norge innen 2012 skal overoppfylle sin forpliktelse under Kyoto-protokollen med 10 pst. Norge vil også ta ansvar for å redusere de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 100 pst. av egne utslipp innen 2050. Det vil gjøre Norge karbonøytralt.
Regjeringens klimapolitikk er nærmere omtalt i avsnitt 3.10 i meldingen.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener klimautfordringen er den viktigste miljøutfordring vi nå står overfor. Rapportene fra FNs klimapanel dokumenterer klart den globale oppvarming, og at den er påvirket av menneskets aktivitet gjennom økt utslipp av klimagasser. Den globale oppvarming vil derfor være tydelig i årene framover. Rapportene viser samtidig at det er mulig å gjøre noe for å stoppe økningen i temperaturen i dette århundre. Både FNs klimapanel, den britiske Stern-rapporten og det norske lavutslippsutvalget konkluderer med at det er mulig å redusere klimautslippene med 2/3 innen år 2050, og at dette er mest lønnsomt jo tidligere vi starter på reduksjonene.
Å møte klimautfordringen krever flere tiltak både nasjonalt og globalt. Skal klimapolitikken være virkningsfull, krever den bred politisk forankring om forpliktende og langsiktige strategier. Disse medlemmer varsler derfor at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er rede til å medvirke til et bredt klimaforlik i norsk politikk.
Disse medlemmer viser til at klimaendringen er global. Det må derfor arbeides for en ny internasjonal klimaavtale for perioden etter 2012 som inkluderer også de landene som i dag ikke har undertegnet Kyoto-protokollen. Avtalen må legge opp til ytterligere radikale kutt i de globale klimautslipp.
Disse medlemmer mener det er både riktig og ønskelig å utvikle et velfungerende marked for handel med CO2-kvoter. Dette kan gi investeringer i områder som har store klimautslipp og føre til kostnadseffektive utslippsreduksjoner. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at Regjeringen har fremmet forslag om en ny klimakvotelov som nå ligger til behandling i Stortinget.
Disse medlemmer mener det også må foretas reduksjoner i de norske utslippene av CO2. Dette er nødvendig for å få utviklingsland og andre til å bli med i en felles forpliktende avtale om utslippsreduksjoner. I tillegg vil investeringer i norske utslippsreduksjoner kunne fremme norsk teknologiutvikling og ny næringsvirksomhet for et globalt marked.
Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har besluttet å sende ut på høring en forskriftsendring med forslag om innblanding og omsetningspåbud av biodrivstoff. Disse medlemmer hilser slike forslag velkommen, og viser til merknader og forslag i Innst. S. nr. 134 (2006-2007).
Disse medlemmer vil minne om at vi står overfor en temperaturøkning i vår del av verden de neste ti-årene. Denne oppvarmingen vil påvirke naturen på en måte som kan være vanskelig å forutse. Derfor trenger vi økt kunnskap om klimaendringene og en gjennomtenkning av strategier for klimatilpasning og avbøtende tiltak. Disse medlemmer mener derfor klimatilpasning og avbøtende tiltak må ha en sentral plass i samfunnsplanleggingen framover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge har forpliktelser til å redusere sine utslipp av CO2 gjennom Kyoto-protokollen. Norge kan kun overstige sitt utslippsnivå fra 1990 med 1 pst. Per i dag ligger vi ca. 8 pst. over.
Disse medlemmer viser til vårens overbudsdebatt rundt fremtidige utslippskutt. Debatten har vært tilnærmet lik den som ble ført av de andre partier i 1989 om samme tema. Disse medlemmer minner om at måltallene fra samtlige partier ble brutt.
Disse medlemmer mener det er langt viktigere å ha fokus på hvilke tiltak Norge kan gjennomføre når man skal innfri sine forpliktelser. Disse medlemmer legger tung vekt på at man skal bruke fellesskapets ressurser der de gir størst langsiktig nytte, uavhengig av bransjer og geografisk plassering. Disse medlemmer er skeptiske til Regjeringens pekefingerpolitikk, hvor man baserer seg på forbud, restriksjoner og høyere avgifter for å innfri sine mål. Disse medlemmer vil understreke at norsk næringsliv og industri i stor grad allerede bruker beste tilgjengelige teknologi, og at strenge særnorske utslippskrav vil påføre næringslivet betydelige kostnader med marginale miljøeffekter. Verken Norge eller miljøet er tjent med at disse flagger ut til land uten tilsvarende strenge miljøkrav.
Disse medlemmer viser for øvrig til Stortingets behandling av Regjeringens varslede saker om temaet.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener en del tiltak kan iverksettes ganske omgående.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprette et fond for kjøp av klimakvoter. Fondets retningslinjer legges fram i statsbudsjettet for 2008."
Dette medlem vil advare mot et for sterkt fokus på kortsiktig krav om kostnadseffektivitet da dette kan hindre investeringer i gode løsninger for klimabalansen og norsk næringsliv på lang sikt.
Dette medlem mener det norske lavutslippsutvalget har pekt på flere gode strategier for å redusere de norske klimautslippene. Dette medlem mener utvalgets anbefalinger er et godt utgangspunkt for et bredt politisk forlik om klimapolitikken i Norge. Et forlik må også inneholde forpliktende målsettinger for utslippsreduksjoner globalt og angi mål for hvor store reduksjoner Norge skal ta nasjonalt.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre en klimaavgift på flyreiser fra 1. januar 2008. Pengene fra klimaavgiften øremerkes til grønn bistand i fattige land."
Dette medlem har merket seg at et viktig tiltak i Lavutslippsutvalgets strategi er elektrifisering av norsk oljevirksomhet på sokkelen. Oljeindustrien står for betydelige CO2-utslipp, og de planlagte gasskraftverkene vil øke disse hvis de ikke bygges med CO2-håndtering. Dette medlem mener det derfor må arbeides systematisk for å klargjøre grunnlaget for en elektrifisering av norsk sokkel, og hvilke forutsetninger som må være til stede for å iverksette tiltaket. Dette medlem mener Regjeringen har et ansvar for at dette arbeidet blir gjort. Dette medlem mener videre at et slikt tiltak vil kunne gi et betydelig bidrag til å redusere de norske klimautslippene. Dette medlem forutsetter at Regjeringen vurderer dette spørsmålet når den legger fram de varslede sektorvise handlingsplaner for reduserte klimautslipp senere denne måneden.
Dette medlem viser til at også landbruket står for ikke uvesentlige klimautslipp. Dette medlem vil i denne sammenheng vise til Kristelig Folkepartis forslag om et energifond for landbruket etter modell av skogfondet. Dette kan være med å gi bønder egenkapital for å investere i biogassanlegg som utnytter både gass og varme fra gjødsel. På denne måten kan gårder bli selvforsynt med varme og elektrisk kraft. Dette medlem har med interesse merket seg at landbrukets organisasjoner hadde dette som krav i landbruksforhandlingene i 2007.
Dette medlem mener det videre er ønskelig å starte en snarlig sanering av oljekjeler til oppvarming i boliger og offentlige bygg. Dette medlem mener det er nødvendig å vurdere en "vrakpantordning" for innlevering av oljekjeler fra private hjem. Dette medlem forutsetter at Regjeringen vurderer dette spørsmålet i de sektorvise handlingsplanene.
Komiteens medlem fra Venstre mener at klimaendringene er vår generasjons største utfordring. Ikke bare i Norge, men overalt på jorda. Framtidsutsiktene er ikke lyse, dersom vi ikke handler og viser politisk mot. Dette medlem understreker at i klimapolitikken står vi overfor et klart verdivalg. Vi kan velge å handle og vise solidaritet med de menneskene som vil rammes hardest av klimaendringene. Da trengs det konkrete mål og vilje til å ta i bruk de tiltak som er nødvendige for å nå målene. Det er Venstres vei. Den andre muligheten er å se hvilke tiltak det kan bli enighet om mellom Regjeringen og LO og i dialog med sektorene som berøres av mulige klimakutt. Så kan man se hvor langt, eller rettere sagt kort, det rekker. Det er foreløpig Regjeringens vei. Den varslede stortingsmelding om sektorvise klimaplaner, som skal vise Regjeringens ambisjoner og planer for tiltak her hjemme, er stadig utsatt på grunn av intern uenighet i Regjeringen. Og selv om det i St.meld. nr. 2 (2006-2007) nok en gang varsles at denne er på vei, er det ingenting som tyder på at den foreligger når finanskomiteen avgir denne innstillingen og andre dokumenter knyttet til behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett.
Dette medlem viser videre til at Regjeringens forslag til revidert budsjett innebærer en kraftig svekkelse av den samlede satsingen på miljøområdet. Bevilgningene til CO2-håndtering kuttes med 520 mill. kroner. Dette medlem frykter nå ytterligere utsettelser av CO2-rensingen på Kårstø, hvor et sterkt forurensende gasskraftverk vil stå klart nå i høst. I Soria Moria-erklæringen lovet Regjeringen at gasskraftverket på Kårstø skulle renses innen 2009. Siden den gang er dette blitt utsatt til 2011/2012. Det hefter stor usikkerhet rundt beslutningen om rensing. Nedjusteringen av satsingen på CO2-håndtering i revidert budsjett innebærer at trykket for å få på plass rensing på Kårstø reduseres og at fokus flyttes over til Mongstad-prosjektet. Et kutt på en halv milliard til CO2-håndtering harmonerer dårlig med statsministerens ambisjoner om en "månelanding" i miljøpolitikken. Bevilgningen som det nå kuttes i, har stått høyt på Stoltenbergs skryteliste. Også resten av budsjettet har en forbløffende svak miljøprofil. Ikke minst sett i lys av den siste tids bevissthet om at vi må ta klimatrusselen på alvor.
Dette medlem er glad for at Regjeringen nå retter opp igjen kuttet i bevilgningene til kollektivtrafikk i storbyene, men er skuffet over at det ikke ble noen ytterligere satsing slik Venstre har foreslått. Det er også positivt at det settets måltall for Regjeringens ambisjoner innen biodrivstoff. Dette er et område hvor regjeringspartiene tidligere har stemt mot tilsvarende forslag i Stortinget.
Dette medlem viser videre til at Venstres forslag til endringer og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2007 slik de framgår i Innst. S. nr. 230 (2006-2007) vil innebære at miljøområdet vil bli styrket med over 300 mill. kroner, bl.a. foreslår dette medlem at satsingen på klima- og miljøforskning økes med 110 mill. kroner (fordelt på postene 285.52, 1301.70 og 1830.50), at det opprettes en egen budsjettpost på 100 mill. kroner som gir tilskudd til "klimakommuner" og at det bevilges 50 mill. kroner til investeringsstøtte til pilotanlegg på fornybar energi. I tillegg foreslår dette medlem en økt satsing på kollektivtransport i byene på 50 mill. kroner.
Dette medlem er skuffet over at Regjeringen ikke har brukt RNB til å signalisere en sterkere vilje til å legge om skatter og avgifter i en miljøvennlig retning. Når Regjeringen har "låst seg" til skatte- og avgiftsnivået fra 2004, er et skatteskifte fra rød til grønn skatt både fornuftig og logisk. Bare det enkle grep å oppheve fritak og reduksjoner for enkeltgrupper og enkeltnæringer fra miljøavgifter vil kunne frigjøre mange milliarder kroner som kan brukes til målrettet skatte- og avgiftslette for borgere og næringsliv for å stimulere til utvikling av ny og morderne miljøvennlig teknologi og miljøvennlig adferd. Dette er en retning dette medlem ønsker, og som vises igjen i mange av de forslag som fremmes fra Venstre i denne innstillingen og i Innst. S. nr. 230 (2006-2007) og Innst. O. nr. 80 (2006-2007).